"Utbytting" av fattige land

[тurbonєℓℓo]

Hva er svindel?

At en selger lurer kunden.

[1245112654122755325882462]

Hvem bestemmer hva som er svindel og ikke når det ligger en kontrakt til stede som innbefatter avtalen?

 

Er det kunden eller leverandør som bestemmer hva som er gode eller dårlige vilkår?

 

Hvem skal avgjøre hvorvidt noe er gode eller dårlige vilkår og vil dårlige vilkår automatisk bli svindel?

[тurbonєℓℓo]

Hvem bestemmer hva som er svindel og ikke når det ligger en kontrakt til stede som innbefatter avtalen?

Retten. Kunden går til retten. Der vurderes det, og dømmes det.

 

Er det kunden eller leverandør som bestemmer hva som er gode eller dårlige vilkår?

Hvis kunden går med på dårlige vilkår, så er det ikke svindel. Dersom kunden blir lurt/svindlet, så er det en annen sak.

 

Hvem skal avgjøre hvorvidt noe er gode eller dårlige vilkår og vil dårlige vilkår automatisk bli svindel?

Det blir foretatt en vurdering av rettsapparatet etter at svindelen er anmeldt.

[1245112654122755325882462]

Men kunden har jo signert en kontrakt? Skal retten straffe selgeren for at kunden signerte? Blir ikke det veldig rart?

 

Dersom kunden går med på dårlige vilkår og signerer en kontrakt vil det som skjer utenfor kontrakten bli ord mot ord. Hvordan skal man kunne bevise svindelen dersom det foreligger en kontrakt?

 

Så skjevfordelingen av kunnskap om produkter, priser og markedspolitikse innvirkninger skal man legge alt over på ett system som er basert på tillitt? Selv idag med ett ufattelig omfattende vern florerer det av saker der slike avtaler går over stokk og stein. Uten dette vernet vil det neppe bli bedre.

[тurbonєℓℓo]

Men kunden har jo signert en kontrakt? Skal retten straffe selgeren for at kunden signerte? Blir ikke det veldig rart?

Det kommer helt an på. Dersom det er åpenbart at kjøperen forstod avtalen, osv. Så er det ikke svindel. Dersom det var for liten skrift, og forvansket med vilje osv, så vil retten vurdere det som svindel. Om det ikke er svindel, så er det ikke svindel Priim...

 

Nå støtter jo du et system som hovedsakelig bare er svindel over hele fjøla.

Politikerne holder svært ofte ikke det de lover, og gir oss dårligere produkt enn hva de lover, osv. Dette er svindel, men da pengene har blitt tatt fra folk med makt (gjennom systematisert og organisert tyveri) så blir det ikke kalt svindel, og heller ikke tyveri.

Man får heller ikke muligheten til å inngå noen kontrakt selv, man blir tvunget til å gå med på dårlige avtaler med dem du støtter.

 

Dersom kunden går med på dårlige vilkår og signerer en kontrakt vil det som skjer utenfor kontrakten bli ord mot ord. Hvordan skal man kunne bevise svindelen dersom det foreligger en kontrakt?

Hvis det ikke er noen svindel, så er det ingen svindel. Da blir heller ingen dømt.

 

Vernet finnes uansett i omdømme og i frivillig sertifisering. Takket være moderne kommunikasjonsløsninger burde det være enkelt for en forbruker/kunde å finne ut av selger.

I USA og andre land har hatt foreninger som BBB og tilsvarende.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Better_Business_Bureau

 

Så skjevfordelingen av kunnskap om produkter, priser og markedspolitikse innvirkninger skal man legge alt over på ett system som er basert på tillitt?

Det vil ikke være noen skjevfordeling av kunnskap om produkter, priser etc.

Man vil jo ha det i dag når det gjelder det offentlige systemet da. Svært få som vet hvor mye skolene koster dem og liknende.

 

Selv idag med ett ufattelig omfattende vern florerer det av saker der slike avtaler går over stokk og stein. Uten dette vernet vil det neppe bli bedre.

Det vil nok eksistere et mye bedre vern i et fritt samfunn, og folk vil være mer kritiske enn i dag, da man ikke har noen stat som skaper en falsk trygghetsfølelse etc.

[1245112654122755325882462]

Ok, så konklusjonen er følgende, det er svindel når det er svindel men det er ikke svindel når det ikke er svindel.

 

Hvordan forventer du at noen skal kunne forholde seg til noe sånt?

[krikkert]

 

Men kunden har jo signert en kontrakt? Skal retten straffe selgeren for at kunden signerte? Blir ikke det veldig rart?

Det kommer helt an på. Dersom det er åpenbart at kjøperen forstod avtalen, osv. Så er det ikke svindel. Dersom det var for liten skrift, og forvansket med vilje osv, så vil retten vurdere det som svindel. Om det ikke er svindel, så er det ikke svindel Priim..

 

Vil retten vurdere det som svindel hvis "det var for liten skrift og forvansket med vilje"? Det var nytt for meg, domstolene har opprettholdt prinsippet om at det er den som signerer sitt ansvar å sørge for at han forstår hva han signerer senest i Borgarting lagmannsretts avgjørelse 1. september (LB-2013-207603). Forutsatt selvsagt at han kan lese det, men domstolene har tradisjonelt sett vært tilbakeholdne med å statuere ugyldighet så lenge skriften kan leses med det blotte øye - det er først etter at vi fikk avtaleloven § 36 om revisjon av urimelige avtaler at domstolene har gått inn på de veier.

 

Tiltroen din til domstolene er søt, men i det samfunnet du ønsker deg er ikke domstolene alene noen effektiv svindlerbeskyttelse.

[1245112654122755325882462]

I ett liberalistisk samfunn tror jeg de med tilsvarende utdanning som deg Krikkert hadde fått nok å henge fingrene i.

[тurbonєℓℓo]

 

 

Men kunden har jo signert en kontrakt? Skal retten straffe selgeren for at kunden signerte? Blir ikke det veldig rart?

Det kommer helt an på. Dersom det er åpenbart at kjøperen forstod avtalen, osv. Så er det ikke svindel. Dersom det var for liten skrift, og forvansket med vilje osv, så vil retten vurdere det som svindel. Om det ikke er svindel, så er det ikke svindel Priim..

 

Vil retten vurdere det som svindel hvis "det var for liten skrift og forvansket med vilje"? Det var nytt for meg, domstolene har opprettholdt prinsippet om at det er den som signerer sitt ansvar å sørge for at han forstår hva han signerer senest i Borgarting lagmannsretts avgjørelse 1. september (LB-2013-207603). Forutsatt selvsagt at han kan lese det, men domstolene har tradisjonelt sett vært tilbakeholdne med å statuere ugyldighet så lenge skriften kan leses med det blotte øye - det er først etter at vi fikk avtaleloven § 36 om revisjon av urimelige avtaler at domstolene har gått inn på de veier.

 

Tiltroen din til domstolene er søt, men i det samfunnet du ønsker deg er ikke domstolene alene noen effektiv svindlerbeskyttelse.

 

Man kan ha paragraf 36 i et liberalistisk samfunn...

Det vil forøvrig oppstå selskaper som vil kunne gi trygghet til sine kunder også her, så man unngår å bli svindlet. Denne organisasjonen kan lese igjennom kontrakten for folk, og opplyse om ting som kjøpere ellers kanskje ikke ville lagt merke til, og så videre.

Det finnes alltids metoder. Samfunnet er bare fritt, det er det eneste. Folk får akkurat det samfunnet de selv ønsker seg.

[Sheasy]

Skjevhet i styrke- eller kunnskapsforhold og de facto ufrivillig regress eksisterer heller ikke i denne varianten av liberalisme, tydeligvis.

Wait, what?

 

Det er helt greit å være kritisk når flere liberalister samles i samme tråd, men her ser jeg ikke helt innvendingen din.

 

Skjevhet i kunnskapsforhold/asymmetrisk informasjon vil helt klart kunne påvirke hvem som faktisk tjener på handelen, eller hvem som tjener mest. Det vil dog ikke påvirke hva/at man forventer å tjene på handelen. At man kan ta feil, ha uflaks eller bli lurt er en annen sak. Om man forventer å tape på det vil man så klart si nei, uavhengig av hvor stort informasjonsovertak den andre parten måtte ha.

 

Angående skjevhet i styrke kommer det an på hva du mener. Hvis det er fysisk styrke, og inkluderer vold, trusler etc., vil det ikke være en frivillig handel og dermed irrelevant.

 

Hvis det er forhandlingsstyrke vil igjen handelen fortsatt bare gjennomføres hvis begge parter "ser seg tjent med det" (jeg inkluderer altså forventninger her). Det kan være brutalt/skjevt/kaldt/osv. ("Hei, jeg ser du holder på å dø av tørst, du kan få dette glasset i bytte mot huset ditt og en runde i sengehalmen"), men det er mulig å takke nei hvis alternativet er bedre.

[krikkert]

Man kan ha paragraf 36 i et liberalistisk samfunn...

Det vil forøvrig oppstå selskaper som vil kunne gi trygghet til sine kunder også her, så man unngår å bli svindlet. Denne organisasjonen kan lese igjennom kontrakten for folk, og opplyse om ting som kjøpere ellers kanskje ikke ville lagt merke til, og så videre.

Det finnes alltids metoder. Samfunnet er bare fritt, det er det eneste. Folk får akkurat det samfunnet de selv ønsker seg.

 

Et liberalistisk samfunn er uforenlig med fremveksten av de holdninger som fører til avtaleloven § 36.

 

Det vil oppstå selskaper hvis det er økonomisk lønnsomt for disse selskapene å oppstå. Det forutsetter at det er noen som er villig til å betale for disse tjenestene, og at personene som er i stand til å tilby dem ikke kan oppnå bedre betalt ved å jobbe med noe annet. Eller trodde du disse selskapene ville gjøre dette for luft og kjærlighet?

 

 

Skjevhet i kunnskapsforhold/asymmetrisk informasjon vil helt klart kunne påvirke hvem som faktisk tjener på handelen, eller hvem som tjener mest. Det vil dog ikke påvirke hva/at man forventer å tjene på handelen. At man kan ta feil, ha uflaks eller bli lurt er en annen sak. Om man forventer å tape på det vil man så klart si nei, uavhengig av hvor stort informasjonsovertak den andre parten måtte ha.

 

Angående skjevhet i styrke kommer det an på hva du mener. Hvis det er fysisk styrke, og inkluderer vold, trusler etc., vil det ikke være en frivillig handel og dermed irrelevant.

 

Hvis det er forhandlingsstyrke vil igjen handelen fortsatt bare gjennomføres hvis begge parter "ser seg tjent med det" (jeg inkluderer altså forventninger her). Det kan være brutalt/skjevt/kaldt/osv. ("Hei, jeg ser du holder på å dø av tørst, du kan få dette glasset i bytte mot huset ditt og en runde i sengehalmen"), men det er mulig å takke nei hvis alternativet er bedre.

 

Skjevhet i kunnskapsforhold tar hovedsakelig sikte på situasjoner der den ene parten ikke har økonomisk overskudd/profitt som motivasjon (som for eksempel i forbrukerkjøp) og følgelig ikke den samme motivasjonen for å innhente kunnskap, og der begrunnelsen din følgelig svikter.

 

Skjevhet i styrke sikter hovedsakelig på partenes relative posisjoner, styrke kan her betegnes som evnen til å oppnå at ens egne interesser vinner frem der motpartens interesser står i kontrast til ens egne. Skjevt styrkeforhold kan for eksempel følge av mono- eller oligopolsituasjon (nei, jeg anerkjenner ikke det vanlige liberalistmantraet om at monopoler magisk vil forsvinne i en liberalistverden), men også som en følge av skjevhet i markedssituasjonen og egen ytelses betydning kontra motpartens (tenk resultatet som måltidet egg og bacon, og se så om grisen og høna opplever sitt bidrag til bonden som likt).

[тurbonєℓℓo]

 

Man kan ha paragraf 36 i et liberalistisk samfunn...

Det vil forøvrig oppstå selskaper som vil kunne gi trygghet til sine kunder også her, så man unngår å bli svindlet. Denne organisasjonen kan lese igjennom kontrakten for folk, og opplyse om ting som kjøpere ellers kanskje ikke ville lagt merke til, og så videre.

Det finnes alltids metoder. Samfunnet er bare fritt, det er det eneste. Folk får akkurat det samfunnet de selv ønsker seg.

Et liberalistisk samfunn er uforenlig med fremveksten av de holdninger som fører til avtaleloven § 36.

 

Det vil oppstå selskaper hvis det er økonomisk lønnsomt for disse selskapene å oppstå. Det forutsetter at det er noen som er villig til å betale for disse tjenestene, og at personene som er i stand til å tilby dem ikke kan oppnå bedre betalt ved å jobbe med noe annet. Eller trodde du disse selskapene ville gjøre dette for luft og kjærlighet?

 

Hvis problemet er så omfattende og stort som det du og priim vil ha det til, så vil det utvilsomt danne seg organisasjoner som ivaretar folks interesser også her, og som da selvsagt ikke lever på luft og kjærlighet, men som blir finansiert gjennom medlemskap.

 

La oss nå si da, at jeg er redd for å bli lurt hver gang jeg signerer en kontrakt, osv.

Da kan jeg for eksempel sende kontrakten på epost til Avtale-trygghet AS (F.eks.) å få dem til å gå over kontrakten før jeg inngår den, og se om det er ting der av relevans for meg.

De kan hindre svindel i å forekomme. De kan fungere som et slags forsikringsselskap, eller det kan være en del av et forsikringselskap også, som da ivaretar mitt ønske om trygge handler, hvor jeg har noen til å hjelpe meg.

[1245112654122755325882462]

Hva om avtale-trygghet AS snyter deg da? For å ikke snakke om hvor mange slike avtaler dem måtte ha behandlet som idag er pålagt firmaene og bare overholde. Det hadde blitt dyrt og behandlingstiden hadde mest sannsynlig blitt deretter også.

 

Problemet er stort allerede idag. Selv med omfattende vern.

Endret 11. september 2014 av Priim

[Sheasy]

 

Skjevhet i kunnskapsforhold/asymmetrisk informasjon vil helt klart kunne påvirke hvem som faktisk tjener på handelen, eller hvem som tjener mest. Det vil dog ikke påvirke hva/at man forventer å tjene på handelen. At man kan ta feil, ha uflaks eller bli lurt er en annen sak. Om man forventer å tape på det vil man så klart si nei, uavhengig av hvor stort informasjonsovertak den andre parten måtte ha.

 

Angående skjevhet i styrke kommer det an på hva du mener. Hvis det er fysisk styrke, og inkluderer vold, trusler etc., vil det ikke være en frivillig handel og dermed irrelevant.

 

Hvis det er forhandlingsstyrke vil igjen handelen fortsatt bare gjennomføres hvis begge parter "ser seg tjent med det" (jeg inkluderer altså forventninger her). Det kan være brutalt/skjevt/kaldt/osv. ("Hei, jeg ser du holder på å dø av tørst, du kan få dette glasset i bytte mot huset ditt og en runde i sengehalmen"), men det er mulig å takke nei hvis alternativet er bedre.

Skjevhet i kunnskapsforhold tar hovedsakelig sikte på situasjoner der den ene parten ikke har økonomisk overskudd/profitt som motivasjon (som for eksempel i forbrukerkjøp) og følgelig ikke den samme motivasjonen for å innhente kunnskap, og der begrunnelsen din følgelig svikter.

 

Skjevhet i styrke sikter hovedsakelig på partenes relative posisjoner, styrke kan her betegnes som evnen til å oppnå at ens egne interesser vinner frem der motpartens interesser står i kontrast til ens egne. Skjevt styrkeforhold kan for eksempel følge av mono- eller oligopolsituasjon (nei, jeg anerkjenner ikke det vanlige liberalistmantraet om at monopoler magisk vil forsvinne i en liberalistverden), men også som en følge av skjevhet i markedssituasjonen og egen ytelses betydning kontra motpartens (tenk resultatet som måltidet egg og bacon, og se så om grisen og høna opplever sitt bidrag til bonden som likt).

 

Hva mener du med økonomisk overskudd? Hvis du snakker om penger er det rimelig lite interessant. Penger er et verdimål, min motivasjon som forbruker er å bytte penger mot ressurser som gir meg mest mulig nytte. Jeg kjøper ikke en sykkel for 3000 kr hvis jeg kan få den for 2000 kr, i det siste tilfellet har jeg samme sykkel og i tillegg den kjøpekraften 1000 kr gir meg. Tilsvarende kjøper jeg ikke sykkelen til 2000 kr hvis jeg mener pengene kan gi meg høyere nytte andre steder.

 

Hvis jeg forventer at sykkelen gir meg nytte tilsvarende 2300 kr vil jeg kjøpe sykkelen. Om jeg tar feil, enten fordi sykkelen ikke var like god som selgeren overbeviste meg om, eller fordi jeg finner ut at sykling rett og slett er dritt, så endrer ikke det forventningen jeg hadde om at sykkelen ville gi meg nytte høyere enn prislappen (det vil altså si høyere enn hva 2000 kr kunne gitt meg ellers).

 

Hvis min forventning derimot var at sykkelen ville gi meg nytte verdt 1800 kr ville jeg latt være å kjøpe sykkelen, fordi jeg kan gjøre det bedre ved å bruke pengene på noe annet. Se et helt klassisk diagram med en tilbuds- og etterspørselskurve, og en linje som illustrerer prisen. Arealet over prislinjen og under etterspørselskurven viser forskjellen på hva kjøpere var villige til å betale og hva de faktisk måtte betale. Det er overskuddet.

 

Monopol, oligopol eller generell markedsmakt vil ikke forandre på dette. Markedsmakt utnyttes ved å redusere output til fordel for en høyere pris. Dette resulterer i at enkelte som er villig til å betale mer enn marginalkostnad ikke får muligheten. Dette gjør at produsentoverskuddet øker og konsumentoverskuddet blir lavere (både fordi produsentene tar en større del av overskuddet, og fordi den høye prisen fører til et dødvektstap). Produsentene utnytter helt klart sin styrke, og dette går ut over samfunnet. Jeg er helt enig.

 

Det det ikke gjør er å fremprovosere handler der en av partene 'ikke ser seg tjent med det'. Alle kjøpere i en monopolsituasjon er villige til å betale en pris tilsvarende eller høyere enn prislappen, fordi alle kjøperne i en monopolsituasjon verdsetter varen tilsvarende eller høyere enn prislappen. Det er færre kjøpere, og kjøpernes totale overskudd er mindre, men ingen kjøper varen uten en forventning om at den er minst verdt prisen.

Endret 11. september 2014 av Sheasy

[1245112654122755325882462]

Snakk om å bagatelisere

[Feynman]

Svarte både ja og nei. De største og mest fundamentale problemene i fattige land må nok løses innad i landet det gjelder. Med dette tenker jeg på garanti for grunnleggende rettigheter, bekjempelse av korrupsjon, utdanning, fungerende rettssystemer, fungerende markeder, osv.

 

Men rike vestlige land gjør ikke situasjonen noe bedre. Bistand gitt som penger har bidratt til økt korrupsjon. Store multinasjonale selskaper som stort sett er basert i rike land utnytter de mulighetene de har, inkludert at landet de opererer i er i en vanskelig situasjon. Og på det politiske planet er det import- og eksportrestriksjoner som først og fremst tjener nasjonale interesser. Som eksempel har Norge et strengt importvern på landbruksprodukter, samtidig som vi presser utviklingsland til å åpne grensene (i tillegg til at en del overskuddsproduksjon dumpes i andre lands markeder.)

[тurbonєℓℓo]

Hva om avtale-trygghet AS snyter deg da?

De lever av godt omdømme. Stoler ikke folk på dette selskapet, så vil de bli utkonkurrert.

Man kan forøvrig saksøke de som snyter en.

 

For å ikke snakke om hvor mange slike avtaler dem måtte ha behandlet som idag er pålagt firmaene og bare overholde.

Nei. Overtid vil disse ha en database over de fleste kontrakter. Noen er standardiserte.

Elkjøp bruker sin, osv, så da vet selskapet om dette fra før av, og kan opplyse om det.

Forøvrig vil alle leve av godt omdømme osv, så folk vil holde seg til de som de vet de kan stole på. Men de må selv ta ansvar for det de gjør, og hva de skriver under på.

 

Hva er det du snakker om når du snakker om "pålagt" denne setningen din gir jo liten mening.

"For å ikke snakke om hvor mange slike avtaler dem måtte ha behandlet som i dag er pålagt?"

Pålagt hva da? Som i dag hva da?

 

Det hadde blitt dyrt og behandlingstiden hadde mest sannsynlig blitt deretter også.

Nei, overhodet ikke. Det ville vært mange som konkurrerte om dette tilbudet.

Man kan også ha sertifiseringsfirmaer som man da kan lytte til, som man da kan klikke seg inn på, for å finne ut om en gitt selger er til å stole på eller ikke. Man har sånne tjenester allerede på Ebay. Mange nettsider hvor forbrukerne kan kommentere service og så videre. Om et selskap ett eller annet sted har rare kontrakter, så vil det komme på TV i form av nyheter og liknende. Man kan ikke drive uærlig spesielt lenge i et fritt marked.

 

 

Problemet er stort allerede idag. Selv med omfattende vern.

Problemet er det omfattende statlige vernet som da er ineffektivt og som fungerer dårligere enn hva det private selv ville bidratt med.

 

 

Du og andre sosialdemokrater er forøvrig ganske gode på å lage dere "Lifeboat Ethics". Lage scenarioer som i deres hode er uløselige i et fritt samfunn.

 

http://mises.org/rothbard/ethics/twenty.asp

 

http://www.garretthardinsociety.org/articles/art_lifeboat_ethics_case_against_helping_poor.html

 

 

 

nei, jeg anerkjenner ikke det vanlige liberalistmantraet om at monopoler magisk vil forsvinne i en liberalistverden

Vil det i et fritt samfunn bli monopoler som kan styre prisene?

 

Nei, garantert ikke. Et monopol er ifølge ordnett.no et selskap som staten har gitt en "enerett til å utøve en bestemt økonomisk virksomhet". En slik rett vil ingen selskaper kunne få i et fritt samfunn da dette er i strid med rettighetene til de andre borgerne. Det er borgernes rett å tilby varer og tjenester på markedet. Kun i et samfunn hvor staten krenker individers rettigheter kan man ha monopoler – i dag har vi f.eks. Vinmonopolet og Posten, som begge er statlige monopoler som staten har bestemt at det er forbudt å konkurrere med.

 

Hvis det er slik at et selskap har klart å utkonkurrere alle andre innen samme bransje, så er ikke dette et monopol. For at et selskap skal ha monopol må de ha enerett, gitt av staten, og staten i et fritt samfunn vil ikke gi noen en slik rett.

Endret 11. september 2014 av turbonello

[1245112654122755325882462]

Slike tjenester finnes idag. Vi bruker dem daglig i bedriftssammenheng sammenheng, dem er allerede konkuranseutsatte. Men dem er fortsatt dyre, vanvittig dyre.

 

Ha database på kontrakter er vanskelig siden de mange fleste av disse har individuelle forbehold.

 

Når jeg snakker om ting som firamene idag er pålagt å ha er det blant annet ovenfor privatkunder en viss angrerett, reklamasjonsrett med mer.

[тurbonєℓℓo]

Slike tjenester finnes idag. Vi bruker dem daglig i bedriftssammenheng sammenheng, dem er allerede konkuranseutsatte. Men dem er fortsatt dyre, vanvittig dyre.

Det er ikke dyrt å få en annen person til å se over en kontrakt.

Et eller flere store firmaer med ansatte kan jobbe med å ta i mot Epost.

Så leser de disse kontraktene de får. Disse vil følgelig jobbe på en mest effektiv måte i konkurranse med andre slike typer firmaer. Men stort sett er det ikke nødvendig med slike.

Folk trenger bare inngå kontrakter med folk de vet de kan stole på og som har gått rykte på seg, eller som er sertifisert av organisasjoner de stoler på.

 

Ha database på kontrakter er vanskelig siden de mange fleste av disse har individuelle forbehold.

De fleste firmaer har standardiserte kontrakter.

Storebrand har sin standard kontrakt som folk kan inngå, og så videre.

Nå er det ikke svindel uten at det har forekommet kontraktsbrudd heller.

Når det var noe tull med den kontrakten som Netflix hadde, så kom dette i media med en gang også. Så det er veldig mange krefter der ute som vil sørge for sikkerhet, og da bedre enn noen stat noensinne vil gjøre. Staten har rettsystemet, og det kan brukes om det har foregått svindel, altså kontraktsbrudd.

 

Når jeg snakker om ting som firamene idag er pålagt å ha er det blant annet ovenfor privatkunder en viss angrerett, reklamasjonsrett med mer.

Svindel forutsetter jo at kontrakten brytes - hvis selger følger kontrakten så er det per definisjon ikke svindel.

 

Greia idag er at man har et veldig sterkt forbrukervern, som mer eller mindre fungerer som en subsidie fra bevisste forbrukere til ubevisste - siden man har rett til å bytte alle varer innen x-dager, vil dette føre til en merkostnad på hvert enkelt produkt, som da vil gå utover alle de som ikke har noe behov for å bytte noe de har kjøpt. Men nå vil det jo være lønnsomt for Elkjøp og alle andre butikker å reklamere med at man kan bytte innen x-dager osv, da dette vil øke salget, og evt. gi dem bedre omdømme, om da dette er noe markedet/forbrukerne ønsker.

 

 

Samme gjelder lovpålagte garantier, osv.

Endret 11. september 2014 av turbonello

[1245112654122755325882462]

Har forsikringsbransjen (Storebrand) standardkontrakter? LOL.

 

Vi betaler sjeldent under 10.000 kroner for en kontraktsgjennomgang. Ett skrekkeksempel er jo nå der en kontraktsgjennomgang snart har rundet 300.000 med alle revisjonene. Men nei, det var selvfølgelig ikke nødvendig. Selskapet hadde bare tapt 1.8 milliarder dersom vi ikke hadde gjort det. Folk må inngå kontrakter for å sikre seg selv, det gjelder både for firmaet og for privatpersonen. Alt av vern du idag som privatforbruker har forsvinner tross alt.

 

Det er litt nusselig at du har så stor tilltro til ett system du aldri selv har hatt behov for, ergo aldri før har brukt. Men tingen er at kontrakter er tross alt mange firmaer som tjener seg søkkrike på å gjennomgå og revidere. Det finnes allerede sterk konkuranse på området, siden de fleste advokatkontor tilbyr tjenesten.