Verdensdagen for selvmordsforebygging

[dag1234]

I dag er det Verdensdagen for selvmordsforebygging.

 

Rundt 600 mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år, betydelig flere enn antall trafikkdrepte. I tillegg er det mange flere som gjør forsøk på selvmord eller har tanker om dette. De fleste mennesker har tilknytning til andre, både familiært og gjennom skole eller jobb. Selvmordsproblematikk er derfor noe mange av oss blir berørte av, både i privatliv og i arbeidsliv.

En oversikt antyder at personer med bipolar lidelse har 20 til 30 ganger større risiko for å ta sitt eget liv – men forskere er langt fra enige i tallene.

Her er en artikkel om hva vi kan se etter for å vurdere selvmord hos andre.

http://www.psychologytoday.com/blog/compassion-matters/201309/how-can-you-stop-suicide

Men listen er ikke fullstendig, og jeg synes at i tillegg til disse punktene er pågående rusing, somatisk sykdom, nylig utskriving fra psykiatrisk sykehus og ikke minst tidligere selvmordsforsøk alltid å viktig kartlegge.

[Kakeshoma]

Selvmyrdet er velmyrdet som det heter..

[ærligøs]

Jeg er klar over at mange selvmord er tragiske. Likevel synes jeg vi bør huske på at selvmord er en positiv mulighet til å selv å bestemme seg for å avslutte livet. Det er da ikke noe problem i seg selv at folk tar livet av seg? Dette er da veldig positivt! Men det er tragisk når det virker så unødvendig. Jeg synes det er ekstra tragisk når folk i tenårene tar livet sitt på grunn av kjærlighetssorg, eller andre forhold som i et lengre perspektiv ville synes bagatellmessig.

Jeg er i det minste glad for at jeg har muligheten til å avslutte livet selv, dersom jeg skulle velge dette. Det som er dumt, er at vi ikke får noe informasjon om hvordan vi bør gjøre dette. Det er jo dobbelt tragisk dersom noen velger å ta livet sitt på måter som går ut over uskyldige. Jeg tenker for eksempel på å ta livet av seg i trafikken ved å krasje med vilje i en annen bil/lastebil.

Vi må gjerne forebygge selvmord, men vi burde da også informere om at dette er en positiv mulighet vi kan velge når en "lystkalkyle" over det framtidige livet havner på den negative siden. I tillegg burde vi alle få opplæring i hvordan vi kan begå selvmord på en optimal måte uten å ramme andre utover den åpenbare sorgen de nærmeste vil føle.

Vi må skille mellom en stakkars person med bipolar lidelse som begår selvmord på en måte som ikke innbærer et rasjonelt valg, og på den annen siden en ensom gammel mann uten familie som ikke ønsker noen ekstra år med ensomhet og smerter.

[Vox_populi]

Det er jo dobbelt tragisk dersom noen velger å ta livet sitt på måter som går ut over uskyldige. Jeg tenker fgjordeor eksempel på å ta livet av seg i trafikken ved å krasje med vilje i en annen bil/lastebil.

Jeg er helt enig i det du skriver. Utgangspunktet er at enhver har rett til å "bestemme over sin egen kropp", som det het i sin tid. Men det som savnes er informasjon om hvordan dette kan gjøres på en smertefri og renslig måte som også skåner de som må rydde opp etterpå. Hverken bil eller skytevåpen er ideelle slik sett.

Utenfra sett kan mange selvmord synes unødvendige, men det er umulig fullt ut å sette seg inn i andres situasjon. Vi kan ikke annet gjøre enn å vise vedkommende den siste respekt: akseptere at slik ble hans valg, og for oss andre går livet videre (en stund).

[Kakofoni]

Hvordan skal vi forsikre oss om at selvmordet blir tatt på "rasjonelt" vis. Hva er forskjellen på et rasjonelt og irrasjonelt selvmord? Er det snakk om en hard, kvalitativ forskjell, eller er det en gradvis, kvantitativ forskjell? Hvordan skal man undervise i selvmordsmetoder og samtidig unngå at mennesker begår "irrasjonelt selvmord"?

[Emancipate]

Transgender study looks at 'exceptionally high' suicide-attempt rate

High Suicide Risk, Prejudice Plague Transgender People

A staggering 41 percent of transgender people in the United States have attempted to commit suicide, according to a new survey. About 19 percent of transgender people report being refused medical care because of their gender-nonconforming status, and a shocking 2 percent have been violently assaulted in a doctor's office.

These statistics are just some of the sobering findings from a survey of more than 7,000 transgender people conducted by the National Center for Transgender Equality and the National Gay and Lesbian Task Force, released in October 2010.

[Vox_populi]

Hva er forskjellen på et rasjonelt og irrasjonelt selvmord?

Du må nesten svare selv - det var du som introduserte begrepene.

 

Det er ikke det minste vanskelig å begå selvmord, så de som kommer fram til at det er løsningen for dem, de gjennomfører det. Ved lettere tilgjengelig informasjon vil flere kunne velge en gunstigere metode.

 

Å motarbeide selvmord hos andre er en tvilsom geskjeft. Da ser en på seg selv som en liten Vårherre som sitter med fasiten: nei, du har det bra nok, du skal ta noen år til i denne jammerdal. Den vet best hvor skoen trykker som har den på, tror nå jeg, da.

[tom waits for alice]

 

Hva er forskjellen på et rasjonelt og irrasjonelt selvmord?

Du må nesten svare selv - det var du som introduserte begrepene.

 

Nei, det var ærligøs:

 

Vi må skille mellom en stakkars person med bipolar lidelse som begår selvmord på en måte som ikke innbærer et rasjonelt valg, og på den annen siden en ensom gammel mann uten familie som ikke ønsker noen ekstra år med ensomhet og smerter.

 

Min utheving.

 

Geir

[dag1234]

Selvmord pga psykisk sykdom er ikke det samme som å avslutte livet etter en rasjonell overlegning.

Ved psykisk sykdom er selvmord en fatal følge av sykdom, og ikke uttrykk for et fritt valg.

[ærligøs]

Hvordan skal vi forsikre oss om at selvmordet blir tatt på "rasjonelt" vis. Hva er forskjellen på et rasjonelt og irrasjonelt selvmord? Er det snakk om en hard, kvalitativ forskjell, eller er det en gradvis, kvantitativ forskjell? Hvordan skal man undervise i selvmordsmetoder og samtidig unngå at mennesker begår "irrasjonelt selvmord"?

 

Det var vanskelige spørsmål. Muligens er de retoriske og skal bare understreke det håpløse i forsøket på å skille mellom selvmord som vi skal respektere, og selvmord som vi bør forhindre?

 

Kanskje kunne vi ha som utgangspunkt at vi i praksis bør forhindre alle selvmord? En rasjonell person skulle jo kunne klare å ta livet av seg uten at dette forsøket blir oppdaget av andre? Står det en person og vaier på toppen av en bru, kan vi gripe inn.

 

Men vi bør ikke gripe inn for eksempel når nordmenn reiser til Sveits for å få dødshjelp. Å legge disse i jern på Gardermoen er vel heller ikke noe som blir gjort (håper jeg).

[tom waits for alice]

Selvmord pga psykisk sykdom er ikke det samme som å avslutte livet etter en rasjonell overlegning.

Ved psykisk sykdom er selvmord en fatal følge av sykdom, og ikke uttrykk for et fritt valg.

 

Tja. Å begå selvmord på grunn av en psykisk sykdom kan vel være et rasjonelt valg. Så lenge man er "klar" i gjerningsøyeblikket.

 

Geir

[dag1234]

 

Selvmord pga psykisk sykdom er ikke det samme som å avslutte livet etter en rasjonell overlegning.

Ved psykisk sykdom er selvmord en fatal følge av sykdom, og ikke uttrykk for et fritt valg.

 

Tja. Å begå selvmord på grunn av en psykisk sykdom kan vel være et rasjonelt valg. Så lenge man er "klar" i gjerningsøyeblikket.

 

Geir

 

 

Jojo, men hvis selvmordet er å forstås som utslag av en psykisk sykdom, regnes det ikke som rasjonelt. Men selvsagt kan man bli frisk av sin sykdom, og så ta sitt liv fordi en f eks ikke vil bli syk igjen. Det er en annen sak og kan være et rasjonelt valg.

[dag1234]

Trist på en dag som denne:
På verdensdagen for selvmordsforebygging skriver NRK at nær halvparten av døgnplassene i psykisk helsevern er borte ila. de sise 15 årene.

[Emancipate]

Dette at sengeplasser stadig legges ned har jeg indirekte nevnt i en bisetning før. https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1566605&p=21397051

 

En annen ting er at alt dette med forebygge og lavterskeltilbud kan gå på bekostning av de som virkelig har store problemer og trenger å legges inn.

Rett før dette var det nemlig også avisoppslag om nedlegging av sengeplasser.

 

Det utartet jo endel, da.

[dag1234]

Det er mange som mener det har gått for langt i nedbyggingen, og at det ikke lengre er tilstrekkelig med plasser for de som trenger lang tids oppfølging.

Nedbyggingen skjedde som en reaksjon på de store sentralinstitusjonene der pasientene ble alt for lenge, og hvor mange ble kronifiserte.

Men det går som kjent an å gå i grøften på begge sider v veien.

[Kakofoni]

Tja. Å begå selvmord på grunn av en psykisk sykdom kan vel være et rasjonelt valg. Så lenge man er "klar" i gjerningsøyeblikket.

 

Geir

Tror du er inne på noe der. En psykisk lidelse burde vi nok ikke anse som en slags "demon" som fratar oss vår beslutningsevne totalt, selv om vår beslutningsevne kan bli begrenset. Men hvis vi ser bort fra en rekke vrangforestillinger, så innebærer jo psykisk sykdom en god del intens lidelse. Det er lett å forstå selvmord som en desperat beslutning i en grusom situasjon.

 

Jeg forestiller meg en analogi jeg har hørt før, nemlig å hoppe fra et brennende hus. I desperasjon og intens frykt for å bli slukt av flammene, hopper man gjerne flere etasjer ned, fordi frykten for dette er mindre enn frykten for flammene. Her har man da altså at selvmordet er et forferdelig valg, men blir av forskjellige grunner sett på som det beste utfallet. Sånn sett er det rasjonelt, men det er en del faktorer som gjør det noe mer komplisert. For det første er frykten lammende for din evne til å tenke rasjonelt, dvs. å kunne tenke langsiktig og med fokus på å tilfredsstille din beste interesse. Du kan nemlig gå for å få brannen slukket, noe som innebærer mer lidelse i et kortsiktig perspektiv, men i et lengre perspektiv kan du både slippe å bli slukt av flammene, og hoppe fra balkongen. En analogi vil kanskje aldri illustrere poenget helt perfekt, men det hjelper i hvert fall meg å tenke på det sånn.

Endret 11. september 2014 av Kakofoni