Dama skal flytte inn, hvor mye i leie?

[hermosa]

Min erfaring er at jenter roter mer en de rydder hehe

 

Merkelig nok er min oppfatning av dette stikk motsatt av din, med noen få unntak. Menn blir på uforklarlig måte så hjelpeløse, eller skal jeg si giddesløse, når de får en dame i hus .

[Feh]

Vi er alle ulike, men min tidligere samboer var som en orkan av støv og rot som aldri ble gjort noe med før jeg tok tak i det selv. Min beste kompis på en annen side har dame som vasker, støvsuger og rydder leiligheten deres hver eneste fredag.

 

Skal forøvrig melde meg ut av tidligere diskusjon. Vet hvertfall med meg selv hvordan jeg skal gjøre det den dagen jeg får meg ny samboer og min måte er visst ulik hva øvrigheten mener så da kan det være det samme.

[bIsk0p]

 

Hun skal jo selvfølgelig si opp den

 

Selvfølgelig? Med forbehold om at det er noe jeg ikke har fått med meg, har du ikke skrevet noe om det.

 

 

I det scenarioet at denne dama flytter inn med TS, så sier hun opp leiligheten hun leier nå. Poenget forsvinner hvis hun skal betale for to leiligheter...

[T.F.T]

Jeg syntes vel et beløp nærmere 6 000 i husleie er mer rimelig enn 3 000.

 

Som jeg har skrevet tidligere i bla. denne tråden:

 

Jeg tilhører siden som mener husleie er helt naturlig, men noen av mine meningsfeller glemmer at utgifter til bolig er mer enn bare renter og vedlikehold.

 

For hvis den ene parten eier boligen gjeldsfritt, hva blir da riktig husleie? Har man ingen boligutgifter når man eier en bolig gjeldsfritt? Selvsagt har man det.

 

Alternativkostnaden er kostnaden ved å ikke bruke en ressurs på den mest effektive måte. Eksempel: Når man eier en leilighet (lån eller ei) som på leiemarkedet ville gått for 12 000 kr i måneden, konsumerer man bolig for 12 k i måneden. Man konsumerer forrentningen. Man går glipp av en inntekt, fordi en selv bor i leiligheten fremfor å leie den ut.

Rimelig leie kan dermed være 6 000 kroner, uavhengig av om eier har lån eller ei.

 

Det er selvsagt andre ting enn alternativkostnaden som spiller inn når man skal fastsette husleie.

 

 

Bor i et dyrt strøk, så leie vil fort koste en 7-8 tusen for en 2roms.

7-8 tusen høres lite ut for en 2-roms hvis strøket faktisk er dyrt.

Endret 10. september 2014 av T.F.T

[Feh]

Må være det dummeste jeg har hørt på flere uker.

 

Det du i prinsippet sier til din fremtidige samboer er at: Desverre, men siden jeg er stuck her med deg, og ikke bor i en pakkeske/et annet sted, så taper jeg penger fordi jeg ikke leier ut boligen min. Derfor vil jeg at du skal dekke halvparten av hva det ville kostet deg å bo et annet sted, sånn at jeg kan ta penger fra deg som jeg kan investere i hva jeg vil, mens du ikke sikker igjen med en jævla dritt.

 

Jeg kan gå med på at husleie kan/vil være det eneste alternativet i en begrenset periode, men det aller vanligste er at man kjøper sammen, leier sammen, eller at innflyttende samboer kjøper ut en del av boligen eller overtar andel av lånet. Dette er også relativt problemfritt såfremt han har skrevet en kontrakt, og begge kommer fornuftig ut av det ved brudd.

Endret 10. september 2014 av Feh

[blured]

Jeg vil si at det kommer veldig an på hvor lenge man har vært sammen, tror det først er etter et par år som kjærester at jeg ville begynt å blande henne inn i mitt boliglån. Men det er kanskje også først etter å ha vært sammen med en person såpass lenge at jeg ville vurdert å flytte inn med henne også, altså slipper jeg litt den problemstillingen...

 

En i vennegjengen fikk mulighet til å flytte inn med kjæresten sin (som eide en leiligheten sammen med sine foreldre (de bodde ikke der)). Der fikk han muligheten til å betale så lite som 4000,- i mnd (versus 5500,- for en liten usentral hybel), men han fikk med dette ikke mulighet til å kjøpe seg inn. Selv om han ville spart penger på dette, så valgte han å fortsette å bo på hybelen. Den ene årsaken var at det føltes litt feil å støtte kjæresten sin uten at han fikk nok igjen for det, men først og fremst pga den følelsen av å kun være leieboer i sin kjærestes leilighet. Et forhold bør være likeverdig, men ved å leie av sin kjæreste så opplevde han at det ville oppstå en slags forskyvning i denne likeverdigheten.

 

Antakelig vil jeg havne i en tilsvarende situasjon om noen år. Min kjæreste antar jeg vil ha 6-8x så mye i egenkapital som meg når vi er ferdig utdannet, og ville lett ha klart å betjene et større boliglån alene. Men med mindre vi faktisk kjøper noe sammen (det er f.eks. mulig at hennes foreldre vil holde meg utenfor pga hennes egenkapital), så ville jeg aldri i verden fortsatt å bo sammen med henne.

[Feh]

Godt poeng blured, og det er egentlig akkurat slik jeg tenker (avsnitt 2). Det virker vanvittig fremmedgjørende å be sin utkårede bo som en student når man er sammen. Nå eier jeg min egen leilighet, men jeg hadde ikke spurt min fremtidige kjæreste om hun ville bli samboeren min med mindre det var såpass stabilt at jeg visste det ville fungere, og hun ville da også fått muligheten til å bli en del av totalen. Nå er riktignok leiligheten jeg bor i nå mer en investering enn en bolig for lang fremtid, så det idéelle ville vært å solgt den og kjøpt noe sammen siden jeg vil sitte igjen med EK nok til å få et felles lån.

[darkness|]

Dette er en av grunnene til at jeg foretrekker å kjøpe noe nytt sammen, fremfor å bli boende i en av partenes tidligere bolig.