Dama skal flytte inn, hvor mye i leie?

[bIsk0p]

Forøvrig:

 

Et lån er et lån. Man skiller ikke mellom renter og avdrag i forhold til innbetalinger. Betaler hun ned på lånet skal hun også ha rett på en andel i leiligheten tilsvarende det hun har betalt inn i % og en tilsvarende andel i den potensielle gevinsten/tapet ved salget av leiligheten. Hvis hun skal betale på lånet, bør dette stadfestes på forhånd i en samboerkontrakt hvor andelen er tydelig definert. Alt annet vil være et kynisk sjansespill der eier "snylter" på samboeren i form av innbetalinger som ikke kommer henne tilgode og hvor eier risikerer å tape i retten dersom hun fremmer krav på andel i leiligheten og kan dokumentere innbetalingene.

 

Er enig i dette. Men hun betaler leie for å bo der, hva TS bruker pengene på, er opp til han selv. Som sagt er han ikke avhengig av disse pengene, så egentlig er dette ØL-penger

 

Men faktumet er at TS ikke kan styre hvor hennes penger går, så hun er med på å betale ned lånet selv om det ikke er ønsket til TS..

[BareGjest]

Husk også å kalle det noe annet enn "husleie". Dersom det er husleie er du egentlig skattepliktig på det (fikk opplyst dette av en jurist).

 

Husker ikke helt hvordan dette var, men dersom du skiller ut en del av din enebolig og leier denne ut så er det skattefritt. Men leier du ut et rom inne i din egen bopel så skal du skatte av husleien. Tror ikke loven skiller mellom samboer og "student-kompis".

[Feh]

 

Forøvrig:

 

Et lån er et lån. Man skiller ikke mellom renter og avdrag i forhold til innbetalinger. Betaler hun ned på lånet skal hun også ha rett på en andel i leiligheten tilsvarende det hun har betalt inn i % og en tilsvarende andel i den potensielle gevinsten/tapet ved salget av leiligheten. Hvis hun skal betale på lånet, bør dette stadfestes på forhånd i en samboerkontrakt hvor andelen er tydelig definert. Alt annet vil være et kynisk sjansespill der eier "snylter" på samboeren i form av innbetalinger som ikke kommer henne tilgode og hvor eier risikerer å tape i retten dersom hun fremmer krav på andel i leiligheten og kan dokumentere innbetalingene.

 

Er enig i dette. Men hun betaler leie for å bo der, hva TS bruker pengene på, er opp til han selv. Som sagt er han ikke avhengig av disse pengene, så egentlig er dette ØL-penger

 

Men faktumet er at TS ikke kan styre hvor hennes penger går, så hun er med på å betale ned lånet selv om det ikke er ønsket til TS..

 

 

Ved oppretting av samboerkontrakt vil det være definert at hennes innskudd går med til nedbetaling av lån og innkjøp i bolig, ikke husleie. Hva TS velger å gjøre med pengene er selvsagt helt opp til han selv.

 

Vil anbefale å ta kontakt med advokat når det eventuelt blir aktuelt at hun skal hjelpe til med nedbetalingen. Jeg tror det vanligste er at den nye parten tar opp sitt eget lån og kjøper seg inn i boligen hvorpå de fordeler resten av låten 50/50, men det er mange måter å løse det på. Fyldig artikkel om temaet her: http://www.dinepenger.no/bruke/slik-kjoeper-du-deg-inn-i-samboerens-bolig/20348093

[Zepticon]

Et lån er et lån. Man skiller ikke mellom renter og avdrag i forhold til innbetalinger. Betaler hun ned på lånet skal hun også ha rett på en andel i leiligheten tilsvarende det hun har betalt inn i % og en tilsvarende andel i den potensielle gevinsten/tapet ved salget av leiligheten.

Hun betaler LEIE. Om TS vil bruke hennes leie til å betale end sitt lån, har hun egentlig ingenting med.

 

Å dra inn lån i et forhold der den ene flytter inn hos den andre er etter min mening å dra det alt for langt. Skal jeg kreve andel i huset jeg har leid hos fordi min leie er brukt til å betale huseiers lån?

 

[hermosa]

Heisann, jeg kommer til å kjøpe meg leilighet til ca 2 mill. Dama sliter litt økonomisk som student nå fordi hun også har en egen leilighet som hun betaler 6k i leie på.

 

Har ikke snakket med henne om det men tenkte at det mest gunstige var at hun flyttet inn hos meg når jeg får nye leiligheten.

 

Det Jeg lurer lurer litt på er hvor mye jeg skal ta betalt. Jeg er i full jobb og har ca 25-30000 utbetalt i måneden. Hun har ca 10 000.jeg blir jo 100% eier av leiligheten, men tenker at det blir mest rettferdig om hun betaler litt.. Er ikke ute etter å tjene noe penger på henne, så tenkte kanskje 2-3k i måneden? Bor i et dyrt strøk, så leie vil fort koste en 7-8 tusen for en 2roms.

 

Hva er planen hva hun skal gjøre med sin egen leilighet? Skal hun selge den? Leie den ut? Du kan ikke forvente at hun samtidig som hun betaler 6000 i månedsleie for sin egen leilighet også skal betale 3000 for å bo hos deg. Med 10000 utbetalt sitter hun igjen med 1000 kr.

[Tmz]

Hun skal jo selvfølgelig si opp den

[Misantropen]

Avdrag på lån er omtrent som å spare penger i banken, mens renter er en utgift på lånet. Hvis du ikke vil at hun skal ha noen andel i leiligheten din så ikke la henne betale mer enn rentene.

[Feh]

Nå må dere slutte å spre svada i denne tråden.

 

En innbetaling på et lån, er nettop det. Man skiller ikke mellom innbetalinger på renter og fradrag, det er én samlet faktura. Hvis hun betaler hans "renter", uten å formelt ta over en andel av hans lån vil det karakteriseres som en økonomisk gevinst for hans del. I ettertid, ved brudd eller salg, kan hun derfor fremme krav på andel tilsvarende det hun har betalt inn dersom hun kan dokumentere dette. Dette er riktignok avhengig av størrelsesorden på innbetalingene, men dersom de er en betydelig andel vil hun mest sansynlig vinne frem.

 

Det finnes kun to ryddige måter å gjøre dette på:

 

1. Dele fellesutgifter og øvrige regninger på tv/strøm etc. og holde selve lånet utenfor (TS betaler alt selv).

2. Skrive samboerkontrakt hvor hun overtar ansvaret for en andel av lånet.

 

I sistnevnte tilfelle fordrer det også at hun tar del i utgiftene for vedlikehold/oppussing og uforutsette ting.

 

Alt annet blir spekulativt og TS kan risikere å måtte kompensere/kjøpe henne ut av boligen ved eventuelt brudd eller salg. Det flere foreslår her er som jeg har nevnt før er ekstremt kynisk. I mine øyne er det ikke greit å utnytte samboerens økonomi til egen vinning.

Endret 9. september 2014 av Feh

[bIsk0p]

Nå må dere slutte å spre svada i denne tråden.

 

En innbetaling på et lån, er nettop det. Man skiller ikke mellom innbetalinger på renter og fradrag, det er én samlet faktura. Hvis hun betaler hans "renter", uten å formelt ta over en andel av hans lån vil det karakteriseres som en økonomisk gevinst for hans del. I ettertid, ved brudd eller salg, kan hun derfor fremme krav på andel tilsvarende det hun har betalt inn dersom hun kan dokumentere dette. Dette er riktignok avhengig av størrelsesorden på innbetalingene, men dersom de er en betydelig andel vil hun mest sansynlig vinne frem.

 

Det finnes kun to ryddige måter å gjøre dette på:

 

1. Dele fellesutgifter og øvrige regninger på tv/strøm etc. og holde selve lånet utenfor (TS betaler alt selv).

2. Skrive samboerkontrakt hvor hun overtar ansvaret for en andel av lånet.

 

I sistnevnte tilfelle fordrer det også at hun tar del i utgiftene for vedlikehold/oppussing og uforutsette ting.

 

Alt annet blir spekulativt og TS kan risikere å måtte kompensere/kjøpe henne ut av boligen ved eventuelt brudd eller salg. Det flere foreslår her er som jeg har nevnt før er ekstremt kynisk. I mine øyne er det ikke greit å utnytte samboerens økonomi til egen vinning.

 

Du glemmer vel en ren leiekontrakt som alternativ...

 

Samboerkontrakten anser jeg som uaktuelt, da de ikke vil binde seg såpass med tanke på et evt brudd.

[Zepticon]

Nå må dere slutte å spre svada i denne tråden.

 

En innbetaling på et lån, er nettop det. Man skiller ikke mellom innbetalinger på renter og fradrag, det er én samlet faktura. Hvis hun betaler hans "renter", uten å formelt ta over en andel av hans lån vil det karakteriseres som en økonomisk gevinst for hans del. I ettertid, ved brudd eller salg, kan hun derfor fremme krav på andel tilsvarende det hun har betalt inn dersom hun kan dokumentere dette. Dette er riktignok avhengig av størrelsesorden på innbetalingene, men dersom de er en betydelig andel vil hun mest sansynlig vinne frem.

 

Det er du som sprer svada her, ingen andre.

Slik du legger det frem, så virker det som om alle som oppretter et leieforhold med noen, skal ha rett til å bli kjøpt ut etter endt leieforhold.

 

Betyr dette at jeg kan sende krav om andel til alle mine tidligere huseiere? Jeg har jo tross alt betalt på deres lån?

 

 

Det finnes kun to ryddige måter å gjøre dette på:

 

1. Dele fellesutgifter og øvrige regninger på tv/strøm etc. og holde selve lånet utenfor (TS betaler alt selv).

2. Skrive samboerkontrakt hvor hun overtar ansvaret for en andel av lånet.

 

I sistnevnte tilfelle fordrer det også at hun tar del i utgiftene for vedlikehold/oppussing og uforutsette ting.

Hun har to valg i denne saken:

1 - Kjøpe seg inn i leiligheten

2 - Inngå et leieforhold med samboeren

I den situasjonen jeg tror de er i, så er alternativ 2 mest hensiktsmessig.

I dette tilfellet betaler hun en gitt sum (3000kr) i LEIE. Hva disse pengene brukes til er knekkende likegylidg, og hun har ingen rettigheter til noen verdier etter endt leieforhold. Om han bryker dem til å betjene lån, hva så?

 

 

Hvis hun betaler hans "renter", uten å formelt ta over en andel av hans lån vil det karakteriseres som en økonomisk gevinst for hans del.

........

 

Alt annet blir spekulativt og TS kan risikere å måtte kompensere/kjøpe henne ut av boligen ved eventuelt brudd eller salg. Det flere foreslår her er som jeg har nevnt før er ekstremt kynisk. I mine øyne er det ikke greit å utnytte samboerens økonomi til egen vinning.

 

Det som slår meg, og som alle du og flere ser ut til å glemme helt, er boutgiftene hun sparer på dette!

 

Dette gir en økonomisk gevinst for BEGGE. Hun leier billig hos han, og har en økonomisk gevinst på 3000kr i forhold til leiemarkedet. Dette er penger hun står fritt til å investere som hun vil. Hun kan sette i banken, investere dem i aksjer, etc

 

De pengene han tjener på dette, 3000kr, kan han også investere som han vil. Om han velger å investere i egen bolig, er hans eget valg. Det kan godt være at han taper penger, siden for eksempel en investering i aksjer kan gi større avkastning enn boligen, slik at hun tjener mye mer på å frigjøre 3000kr i økonomien.

[Feh]

Den økonomiske gevinsten hennes er i beste fall spekulativ. Hva om.. Hvis om.. har ingen betydning i denne saken. For alt vi vet kan alternativet hennes være å bo gratis hjemme mens hun sparer hele summen på 6000 kr i EK frem til hun kunne kjøpt seg noe eget. Hans gevinst derimot er reell og målbar. Hva han bruker de på spiller ingen rolle, og hvor mye han kunne tjent ved å investere de forskjellig har ingen betydning for saken. Han kunne investert dem i lottokuponger og blitt millionær for alt jeg bryr meg. Etter din tankegang ville jo dette da medført et astronomisk tap for hennes del, mens faktum er at dette er fullstendig irrelevant.

 

Du har helt rett i at hun kan betale leie uten å skulle være betinget til noen andel i leiligheten. Poenget mitt er at dette er en svært kynisk måte å dele bolig på når den andre parten er din kjæreste og samboer. Det er ugunstig for henne, men særdeles gunstig for han. Med denne formen vil hun stå på bar bakke ved et eventuelt brudd, mens han har fått en økonomisk fordel fra leieinntektene. Det er derfor jeg oppfordret til å holde lånet utenfor dette samboerskapet i starten, slik at de får tid til å se om dette fungerer før de eventuelt begynner å diskutere om eller hvordan hun skal ta del i utigftene ved å eie boligen.

 

Hva som er mest økonomisk lønnsom for TS driter jeg i, det jeg kommer med her tar hensyn til begge parter. Måten dere andre legger det frem på går på hvordan TS alene skal komme best mulig ut av et eventuelt brudd. Slike boforhold der den ene partneren leier hos den andre er grunnlag for så uendelig mye dritt, derfor prøver jeg å anbefale løsninger som er ryddige og som slipper å potensielt ende i rettsmekling eller lignende.

 

 

Du glemmer vel en ren leiekontrakt som alternativ...

 

Samboerkontrakten anser jeg som uaktuelt, da de ikke vil binde seg såpass med tanke på et evt brudd.

 

Leiekontrakt er selvsagt et alternativ, og burde være på plass ved alternativ 1 i mitt forrige innlegg, under samme betingelser.

 

En samboerkontrakt er ikke mer bindene enn man gjør den til selv. Det er kun et dokument som sikrer deg juridisk dersom det oppstår uenighet.

[Spoki0]

Den økonomiske gevinsten hennes er i beste fall spekulativ. Hva om.. Hvis om.. har ingen betydning i denne saken. For alt vi vet kan alternativet hennes være å bo gratis hjemme mens hun sparer hele summen på 6000 kr i EK frem til hun kunne kjøpt seg noe eget. Hans gevinst derimot er reell og målbar.

 

Føler det er litt selvmotsigende her.

Hvis om hva om har ikke noe å si. Men hva om hun kan bo hjemme gratis?

Selv om det var aktuelt, er det fremdeles hennes valg å ikke gjøre det. Du kan ha økonomisk gevinst selv om du ikke gjør de optimale valgene.

 

Når ett av de aktuelle valgene er å gå fra 6000kr i leie, til 3000kr i leie for større og bedre leilighet, er det ganske naturlig å regne dette som en 'gevinst' i og med at det er en halvering av en stor utgift.

 

På den andre siden kan du jo argumentere for at hans 3000kr i leieinntekt ikke er så konkret gevinst når leiligheten med innbo naturlig nok vil påføres mer slitasje ved at en ekstra person bor der. Altså en økning i utgifter.

Endret 9. september 2014 av Spoki0

[Tmz]

Det er jo målbart, hun må jo bo et sted og hos foreldrene hennes er ikke et alternativ. Noe leie under 6k er veldig urealistisk med mindre man kjenner noen som leier ut og vil være snille. En tilsvarende leilighet som jeg kjøper ville nok kostet mellom 8-10k i leie, så 3k er gunstig for henne også. Samtidig sparer hun på matutgifter også. Forholdet er såpass ferskt at jeg ikke vil inngå noen økonomiske forpliktelser akkurat nå, men jeg er åpen for det etterhvert.

[Zepticon]

Den økonomiske gevinsten hennes er i beste fall spekulativ. Hva om.. Hvis om.. har ingen betydning i denne saken. For alt vi vet kan alternativet hennes være å bo gratis hjemme mens hun sparer hele summen på 6000 kr i EK frem til hun kunne kjøpt seg noe eget. Hans gevinst derimot er reell og målbar. Hva han bruker de på spiller ingen rolle, og hvor mye han kunne tjent ved å investere de forskjellig har ingen betydning for saken. Han kunne investert dem i lottokuponger og blitt millionær for alt jeg bryr meg. Etter din tankegang ville jo dette da medført et astronomisk tap for hennes del, mens faktum er at dette er fullstendig irrelevant.

 

Det er den jo overhode ikke. Hun tjener faktisk 3000kr på å inngå denne avtalen. Det er 3000kr rett inn på konto. Og den er overhode ikke spekulativ. Avkastningene på disse 3000kr derimot er spekulativ.

 

Hun betaler nå 6000kr i måneden for å ha tak over hodet. Alle disse pengene er å anse som tapt siden de går til en huseier.

Om dette reduseres til 3000kr, så har hun da tjent 3000kr på å inngå denne nye avtalen med kjæresten.

 

Dette er en absolutt reell og målbar fordel for henne, da hun kan sette disse 3000kr rett inn på sparekontoen, og elelrs leve akkurat som før.

Samtidig så tjener han 3000kr på det samme.

Da sitter de BEGGE med 3000kr mer hver, eller å ha startet leieforholdet. Altså stiller de helt 100% likt, og de kan investere dem slik de ønsker.

Begge kan sette dem i banken og nyte godt av renter, eller begge kan investere i aksjer.

 

Det eneste som er forskjell er at han kan investere dem i egen bolig, og potensielt ha en større avkastning enn hun vil ha ved bankinskudd/fond/aksjer:

 

Du har helt rett i at hun kan betale leie uten å skulle være betinget til noen andel i leiligheten. Poenget mitt er at dette er en svært kynisk måte å dele bolig på når den andre parten er din kjæreste og samboer. Det er ugunstig for henne, men særdeles gunstig for han. Med denne formen vil hun stå på bar bakke ved et eventuelt brudd, mens han har fått en økonomisk fordel fra leieinntektene. Det er derfor jeg oppfordret til å holde lånet utenfor dette samboerskapet i starten, slik at de får tid til å se om dette fungerer før de eventuelt begynner å diskutere om eller hvordan hun skal ta del i utigftene ved å eie boligen.

 

Hvorfor er det kynisk? Begge tjener jo like mye på avtalen som jeg har vist over. Eneste som er kynisk er at den ene kan investere i noe den andre ikke kan (bolig).

 

Den formen er på ingen måte værre enn å leie. Ja, hun sitter igjen uten hus, MEN, hun har spart opp HALVPARTEN av leieutgiftene på konto.

 

Tidligere leieforhold: 72.000 kr i leieutgifter. 0 kr på sparekonto.

Nytt leieforhold med kjæreste: 36.000 kr i leieutgifter. 36.000 kr på sparekonto.

 

Dette viser jo at det er et svært gunstig leieforhold for henne, selv om hun står "på bar bakke" etterpå. Hun har tross alt tjent 36.000kr i året på å inngå dette leieforholdet, i forhold til det hun hadde tidligere.

 

Samboeren har også tjent 36.000kr mer per år på at kjæresten flyttet inn, noe han har "spart" ved å betale ned lån+renter.

 

 

Om forholdet skjærer seg etter 5 år, så sitter hun med 200.000kr i egenkapital, som hun ikke hadde hatt om hun hadde fortsatt å leie hos nåværende huseier. Detter er da på ingen måte "bar bakke".

 

Jeg tar det som en selvfølge at hun sparer/investerer disse pengene, siden man antar at TS bruker dem på å betale lån, og ikke sløser dem vekk.

 

 

 

Hva som er mest økonomisk lønnsom for TS driter jeg i, det jeg kommer med her tar hensyn til begge parter. Måten dere andre legger det frem på går på hvordan TS alene skal komme best mulig ut av et eventuelt brudd. Slike boforhold der den ene partneren leier hos den andre er grunnlag for så uendelig mye dritt, derfor prøver jeg å anbefale løsninger som er ryddige og som slipper å potensielt ende i rettsmekling eller lignende.

Det du kommer med tar BARE hensyn til henne, og overhode ikke TS.

Som jeg har vist over, i faktiske tall, så tjener de NØYAKTIG like mye mye på å inngå et leieforhold.

 

Det eneste usikkerheten er hvor mye man kan regne med at avkastningen på hans bolig (inkl renter og verdifall/verdistigning), mot avkastningen på hennes investering (renter, fornd, aksjeavkastning).

Endret 9. september 2014 av Zepticon

[Feh]

Føler det er litt selvmotsigende her.

 

Det var bare et eksempel på at "hvis om at" i forhold til gevinst kan gå begge veier.

 

Det er jo målbart, hun må jo bo et sted og hos foreldrene hennes er ikke et alternativ. Noe leie under 6k er veldig urealistisk med mindre man kjenner noen som leier ut og vil være snille. En tilsvarende leilighet som jeg kjøper ville nok kostet mellom 8-10k i leie, så 3k er gunstig for henne også. Samtidig sparer hun på matutgifter også. Forholdet er såpass ferskt at jeg ikke vil inngå noen økonomiske forpliktelser akkurat nå, men jeg er åpen for det etterhvert.

 

På den andre siden kan du jo argumentere for at hans 3000kr i leieinntekt ikke er så konkret gevinst når leiligheten med innbo naturlig nok vil påføres mer slitasje ved at en ekstra person bor der. Altså en økning i utgifter.

 

Men hva i all verden!

 

Hvis dere først skal begynne å dra inn slike ting, må dere også ta den potensielle verdistigningen på leiligheten som det kun er TS som drar nytte av. Gitt at dagens marked holder seg vil gevinsten være uendelig mye mer enn hun noensinne klarer å slite ut parketten eller spare på mat ved å kjøpe familiepakninger. Dette kan også selvsagt gå begge veier.

Endret 9. september 2014 av Feh

[Tmz]

Hun har ikke kapital til å kjøpe noe selv uansett. Må jo nesten se iforhold til hennes mulige alternativ. Om summen skal være 3000 kroner kan jo diskuteres, men at det er en gunstig løsning for henne er jo ganske udiskutabelt. Alternativet hennes er jo å leie med noen andre, men det blir fort dyrere igjen hvis hun skal ha en leilighet med 2 soverom. Jeg vil dra nytte av verdistigningen uavhengig om hun flytter inn eller ikke.

Endret 9. september 2014 av Tmz

[Sheldon C]

. Om summen skal være 3000 kroner kan jo diskuteres, men at det er en gunstig løsning for henne er jo ganske udiskutabelt.

 

Gunstig for deg også. Husk at du får gratis hushjelp så ikke vær for grådig!

[Tmz]

Min erfaring er at jenter roter mer en de rydder hehe

[TheNarsissist]

Gjør det enkelt og la henne betale en leie, det jeg nettopp har gjort. Det er win win for begge og hvis hun ikke synes det er bra nok er det private leiemarkedet åpent for henne. Dama mi betaler 3500 hos meg (Inkl alt), noe som er en ganske grei deal for en som må klare seg i Oslo på 7k i mnd. Hva du bruker leien på har ikke hun en dritt med.

[hermosa]

Hun skal jo selvfølgelig si opp den

 

Selvfølgelig? Med forbehold om at det er noe jeg ikke har fått med meg, har du ikke skrevet noe om det.