Hvorfor har ikke vi dårligerestilte menn et sterkere brødreskap?

[Gjest medlem-141789]

Dårligerestilte menn, nemlig de som ikke har utdanning, er ensomme og alene, familieløse, har lav lønn og har generelt sett lav sosial status. Disse har jo alltid vert lavt nede på rangstigen og har ikke på lenge fått noe fokus. Kanskje sist i 1898 da de fikk stemmeretten.

Hvorfor har ikke vi et større felleskap, eller brødreskap. Der vi i lag kan arbeide med å forbedre våre liv. Enten gjennom en forening/brorskap, der en prøver å sette press på poltikerne, eller ved å direkte gi råd, veileding eller en annen form for hjelp? Jeg har hørt om noe som heter mannsforum, kanskje det er noe lignende.

Uansett, hvorfor tror dere vi ikke har et sterkt fellesskap? Det hadde jo vert nyttig og en føler vel litt bånd når en er i mye de samme situasjonene. Og muligens har tapt på senere tendenser mtp skole, så mange som vokser opp uten fedre osv. Vi er jo i en egen usynlig klasse for oss selv.

 

__________________________________________

 

Noen som eventuelt har lyst å være med å starte noe slikt, PM meg

Endret 8. september 2014 av medlem-141789

[Gjest Bruker-95147]

Jeg får ikke til å se på den gruppen du beskriver som særlig dårligere stilt enn andre grupper - det blir litt sånn at noen må jo nesten havne på bånn når man ser saken i tall og grafer, men man trenger vel ikke dermed identifisere seg med tallenes klare tale

[tom waits for alice]

Hvorfor har ikke vi dårligerestilte menn et sterkere brødreskap?

 

 

Kanskje fordi det ikke er snakk om noe "vi". Du og jeg er ikke en (to) av dem. Du er en ung mann, student og skal ut i en godt betalt jobb (bank-økonom drømte du om i en annen tråd.) Jeg er en gammel mann, godt gift, og godt betalt. (Tidligere, nå er jeg "pensjonert".)

 

Brorskap er for de priviligerte. De som har makt har nytte av kontakter og felles interesser. (Frimurere og andre "losjer".) De fattige og enslige har mer enn nok med seg selv og sin egen hverdag.

 

Kunne de hatt nytte av et brorskap? Kanskje. Men hadde de hatt tiltak til å lage et, så hadde de kanskje hatt tiltak til å gjøre noe med sin egen livssituasjon også. Det er et catch-22. De som skulle gi råd måtte jo være de som hadde klart å komme seg ut av det, men har man klart det er man jo ikke lenger en del av brorskapet. Da blir det en veldedig organisasjon istedet, de som har lykkes hjelper de som ikke har det.

 

Geir

Endret 7. september 2014 av tom waits for alice

[Emancipate]

Hvorfor har ikke vi et større felleskap, eller brødreskap.

1. Fordi når de har det havner de plutselig utenfor definisjonen av dårligerestilte menn.

 

2. http://www.taperne.no/

[Gjest medlem-141789]

 

Hvorfor har ikke vi dårligerestilte menn et sterkere brødreskap?

Kanskje fordi det ikke er snakk om noe "vi". Du og jeg er ikke en (to) av dem. Du er en ung mann, student og skal ut i en godt betalt jobb (bank-økonom drømte du om i en annen tråd.) Jeg er en gammel mann, godt gift, og godt betalt. (Tidligere, nå er jeg "pensjonert".)

 

Brorskap er for de priviligerte. De som har makt har nytte av kontakter og felles interesser. (Frimurere og andre "losjer".) De fattige og enslige har mer enn nok med seg selv og sin egen hverdag.

 

Kunne de hatt nytte av et brorskap? Kanskje. Men hadde de hatt tiltak til å lage et, så hadde de kanskje hatt tiltak til å gjøre noe med sin egen livssituasjon også. Det er et catch-22. De som skulle gi råd måtte jo være de som hadde klart å komme seg ut av det, men har man klart det er man jo ikke lenger en del av brorskapet. Da blir det en veldedig organisasjon istedet, de som har lykkes hjelper de som ikke har det.

 

Geir

 

En kan jo være med selv om man ikke lenger er dårligerestilte ja, og når jeg tenkte på råd og støtte. Så kunne det jo vert folk som faktisk hadde greie på det, ja Det må jo heller ikke være de som er "tapere" i dag som lager det. Jeg er vel ikke en taper, men i sjelen er jeg det

 

 

Hvorfor har ikke vi et større felleskap, eller brødreskap.

1. Fordi når de har det havner de plutselig utenfor definisjonen av dårligerestilte menn.

 

2. http://www.taperne.no/

 

 

Det er ikke evig forbeholdt dårligerestilte menn, neste dag kan det være de som har det middels godt. Tenkte litt på denne sangen;

 

http://youtu.be/h1irjgfMC3A

 

Jeg får ikke til å se på den gruppen du beskriver som særlig dårligere stilt enn andre grupper - det blir litt sånn at noen må jo nesten havne på bånn når man ser saken i tall og grafer, men man trenger vel ikke dermed identifisere seg med tallenes klare tale

 

Det er i alle fall de som ofte ligger på bunnen statistisk sett (ikke så veldig økonomisk). De burde identifisere seg med situasjonen sin. Kvinner ligger oftere mot midten suksessmessig, men det ville jo ikke vert noe i veien for at de dårligerestilte damene og var med, men bare de faktiske dårligerestilte damene. Ellers hadde det vel fort blitt tatt over.

Endret 7. september 2014 av medlem-141789

[Tå.]

Et brorskap for folk med offermentalitet?

 

At man ikke har utdanning, er "ensom" og har lav lønn/ikke er i jobb betyr ikke at man er dårlig stilt. Går man derimot rundt og kaller seg selv "dårligstilt mann", ja da kan man kun skylde på seg selv.

 

Slutt å være et offer, ta ansvar over egne problemer og livet blir plutselig mye lysere.

[herzeleid]

I utgangspunktet er jeg ikke særlig fan av interesseorganisasjoner fordi de gjerne lever av å overformidle egen elendighet, og samtidig bygge opp fiendebilder og kampsaker. Når det først er sagt kan det godt hende "misslykkede menn" hadde kommet bedre ut av det om også de hadde noen som talte deres sak slik "alle andre" har.

[knopflerbruce]

Det ville vært en fornuftig "forening", akkurat som diverse andre foreninger som har fokus på en (etter deres mening) vanskeligstilt gruppe. Fyr løs, dann en slik forening - den har minst like mye livets rett som en haug av disse andre man hører om innimellom.

[Gjest medlem-141789]

Et brorskap for folk med offermentalitet?

 

At man ikke har utdanning, er "ensom" og har lav lønn/ikke er i jobb betyr ikke at man er dårlig stilt. Går man derimot rundt og kaller seg selv "dårligstilt mann", ja da kan man kun skylde på seg selv.

 

Slutt å være et offer, ta ansvar over egne problemer og livet blir plutselig mye lysere.

 

Det blir jo akkurat det når en faktisk kan hjelpe hverandre og gi råd og annen form for hjelp

 

 

I utgangspunktet er jeg ikke særlig fan av interesseorganisasjoner fordi de gjerne lever av å overformidle egen elendighet, og samtidig bygge opp fiendebilder og kampsaker. Når det først er sagt kan det godt hende "misslykkede menn" hadde kommet bedre ut av det om også de hadde noen som talte deres sak slik "alle andre" har.

 

Tanken var ikke det å være slik som ulike andre organisasjoner, der en liksom hele tiden arbeider for å forbedre noens stilling. Heller det å være en slags stemme, for da at det offentlige ikke skal organisere og refordele på en måte som skader dem. En setter jo ikke eksempelvis klasser mot hverandre da.

 

Spesielt kunne det jo vert bra nemlig å komme inn i et miljø der en kan prate og diskutere og hjelpe hverandre til å komme seg frem. Kan danne vennskap og så videre, da har de i alle fall mindre ensomhet bare der.

[Sexylubb1]

Dårligerestilte menn, nemlig de som ikke har utdanning, er ensomme og alene, familieløse, har lav lønn og har generelt sett lav sosial status.

 

Derfor.

[Gjest medlem-141789]

 

Dårligerestilte menn, nemlig de som ikke har utdanning, er ensomme og alene, familieløse, har lav lønn og har generelt sett lav sosial status.

 

Derfor.

 

 

? Så om du er dårligerestilt så kan du ikke skapet et viss bånd mellom de ulike i samme situasjon?

[krikkert]

? Så om du er dårligerestilt så kan du ikke skapet et viss bånd mellom de ulike i samme situasjon?

 

Ikke egentlig. Min erfaring med arbeid med den gruppen menn (riktignok en utenfra-og-inn-observasjon) er at de færreste vil oppgi å være en del av den gruppen. Da svikter fundamentet for å skape grupperepresentasjon.

[Shruggie]

Kanskje løsningen er å ikke kalle de "tapere" i både navnet på grupperingen og URLen til nettsiden...?

[Abigor]

Dårligerestilte menn, nemlig de som ikke har utdanning, er ensomme og alene, familieløse, har lav lønn og har generelt sett lav sosial status. Disse har jo alltid vert lavt nede på rangstigen og har ikke på lenge fått noe fokus. Kanskje sist i 1898 da de fikk stemmeretten.

 

Hvorfor har ikke vi et større felleskap, eller brødreskap. Der vi i lag kan arbeide med å forbedre våre liv. Enten gjennom en forening/brorskap, der en prøver å sette press på poltikerne, eller ved å direkte gi råd, veileding eller en annen form for hjelp? Jeg har hørt om noe som heter mannsforum, kanskje det er noe lignende.

 

Uansett, hvorfor tror dere vi ikke har et sterkt fellesskap? Det hadde jo vert nyttig og en føler vel litt bånd når en er i mye de samme situasjonene. Og muligens har tapt på senere tendenser mtp skole, så mange som vokser opp uten fedre osv. Vi er jo i en egen usynlig klasse for oss selv.

Hvorfor du og andre sveklinger ikke har en allianse kan du ikke spørre oss sterke menn med høy status om!

 

Er målet å finne en gruppe enslige menn som man kan sitte i ring med og runke hverandre fordi ingen av de klarer å få seg kvinnfolk?

Jeg er vel ikke en taper, men i sjelen er jeg det

Hvis ikke man har en sjel så kan man heller ikke være taper i det man ikke har.

 

Jeg har ikke sjel og er derfor ingen taper i sjelen. Det kan jo være et steg på veien å kvitte seg med sjelen?

Endret 7. september 2014 av Abigor

[Gjest medlem-141789]

Kanskje løsningen er å ikke kalle de "tapere" i både navnet på grupperingen og URLen til nettsiden...?

 

Ingen har vel kalt de for tapere. Jeg brukte ordet dårligerestilt, altså de som har mindre suksess enn gjennomsnittet. Det burde ikke være så vanskelig å innse.

 

Hvorfor du og andre sveklinger ikke har en allianse kan du ikke spørre oss sterke menn med høy status om!

 

Er målet å finne en gruppe enslige menn som man kan sitte i ring med og runke hverandre fordi ingen av de klarer å få seg kvinnfolk?

Du ser da hva jeg har skrevet.

[Abigor]

Du skriver stort sett alltid det samme.

 

En mann med dame og unger er bedre i dine øyne hvis han er gift enn hvis han ikke er det. Det har du tydelig insinuert.

 

Du spør etter hvor den hardtarbeidende mannen er, men bryr deg ingenting om den hardtarbeidende kvinnen.

 

Du kommer med tomme påstander som at kvinner ikke jobber like hardt som menn (sier hvem? du?).

 

Du sier at det er bedre at et dårlig forhold fortsetter på grunn av ungene enn at foreldrene splittes og slutter å krangle og sloss. Du sier at det er "rasjonelt". Jeg er fullstendig uenig og jeg har førstehåndserfaring siden mine foreldre er skillt.

 

Ganske ensidig syn, simplistisk.

Endret 8. september 2014 av Abigor

[norskgoy]

Ingen fare. Jeg, i det personlige, har forvandlet tankegang totalt. Kvinne/mannlig feminist er nå "fiender" inntil det motsatte er bevist. Jeg anser enhver kvinne som kvotert og en potensiell rasist som behandles deretter. Mann derimot, langt mer åpent innstilt ovenfor.

 

I de situasjoner der jeg må velge hvem jeg skal henvise til,evnt involvere, vil det være utelukkende menn jeg henviser til når det gavner oss begge. Der henvisningen medfører et negativ vil jeg henvise til en kvinne/mannlig feminist så langt det er mulig.

 

Angående organisering, må man nok vente til det internasjonale kommer på plass. AVFM har potensial. Ellers er norsk organisasjonsliv altfor styrt av feminister og marxister til i stor grad klare å få noe opp på beina. Men det har vært forsøkt, men tror at det vil måtte skape et press utenfra om det skal lykkes.

Endret 8. september 2014 av norskgoy

[Shruggie]

Wow, snakk om å misforstå trådens innhold. LES tråden neste gang...?

[Gjest medlem-141789]

Ingen fare. Jeg, i det personlige, har forvandlet tankegang totalt. Kvinne/mannlig feminist er nå "fiender" inntil det motsatte er bevist. Jeg anser enhver kvinne som kvotert og en potensiell rasist som behandles deretter. Mann derimot, langt mer åpent innstilt ovenfor.

 

I de situasjoner der jeg må velge hvem jeg skal henvise til,evnt involvere, vil det være utelukkende menn jeg henviser til når det gavner oss begge. Der henvisningen medfører et negativ vil jeg henvise til en kvinne/mannlig feminist så langt det er mulig.

 

Angående organisering, må man nok vente til det internasjonale kommer på plass. AVFM har potensial. Ellers er norsk organisasjonsliv altfor styrt av feminister og marxister til i stor grad klare å få noe opp på beina. Men det har vært forsøkt, men tror at det vil måtte skape et press utenfra om det skal lykkes.

 

Hehe, jeg tipper du er sarkastisk?

 

Uansett er jo tanken at det skal være en organisasjon for den dårligerestilte mann, ikke menn generelt. Jeg tror at den jevne mannen er ganske lik den jevne kvinnen, eneste forskjellen er den at den bedrestilte mannen har lyst å være kvinnenes helt og lite egoistisk. Slik at han får draget. Av en eller annen grunn tror han også at han har noe med den dårligerestilte mannen å gjør, selv om dette er totalt forskjellige sitasjoner å være i. Så derfor vil han bli skremt av at de dårligerstilte menn eksempelvis får noen plaster på såret.

 

Faktisk tror jeg du burde være mer arg på den bedrestilte mannen (og kvinnen). Enn på kvinner generelt. Faktum er også at feminister er stort sett bedrestilte som ønsker seg enda mer fordeler enn de alt har.

Endret 8. september 2014 av medlem-141789

[Gjest medlem-141789]

Ganske ensidig syn, simplistisk.

 

Ok