Hvor kan jeg ta master?

[€uropa]

Jeg er nå på mitt siste år på bachelorgraden i økonomi og administrasjon på NHH. Jeg er ikke sikker på hva jeg vil gjøre neste år og utover og er derfor litt rådvill.

 

Det som er helt sikkert er at jeg før eller siden skal ta en mastergrad. Uavhengig av karakterer, kan jeg ta master på NHH med opptil 2 års pause etter bachelor. Jeg har orientert meg i tilbudet som finnes der, men jeg er ikke sikker på hvilken masterprofil som tiltaler meg mest eller hva jeg vil jobbe med. Profiler som tiltaler meg er finansiell økonomi, økonomisk styring, økonomisk analyse, international business og CEMS Master of International Management. Kort og upresist sagt har jeg lyst til å gjøre store prosjekter bedre på en måte, starte nye prosjekter og ha internasjonale muligheter.

 

Jeg har i det siste tenkt at det kan være interessante muligheter utenlands og har orientert meg på nettet om skoler som jeg har hørt om og vet at er anerkjente. Det er imidlertid noen ting som kan gjøre det vanskelig eller umulig å studere på mange av skolene. Ofte står det at man bør ha B i snitt (uten at jeg vet om det betyr at man bør eller må) og gjerne arbeidserfaring og referanser. Land som jeg kan tenkte meg å studere i er Canada, Irland, Skottland, Frankrike, Belgia, Sveits, Tyskland og Østerrike.

 

Jeg er klar over at det sikkert finnes mange andre tilbud på mindre kjente skoler i disse landene, men i og med at jeg uansett har en studieplass på NHH, som er en god skole med gode utvekslingsmuligheter, vil jeg ikke søke meg "nedover".

 

En siste mulighet er å ta en pause fra skolen, men det er jo ikke nødvendigvis lett å få en relevant jobb eller praksisplass.

 

Jeg forventer selvsagt ikke at noen skal undersøke eller på annen måte gjøre grovarbeidet for meg, men jeg setter stor pris på tips, råd og innspill.

 

Andre ting jeg kan nevne, som kan være relevante:

* Karaktersnittet mitt er omtrent midt mellom B og C.

* Jeg er for øyeblikket på utveksling på Universität Mannheim i Tyskland.

* Jeg tok nylig TOEFL-testen og fikk 104 poeng, hvilket innfrir kravet om engelskkunnskaper på alle studiene jeg har sett.

* Jeg snakker tysk og kan studere på tysk.

* Jeg snakker til dels fransk, men kan foreløpig ikke studere (tunge emner) på fransk.

* Jeg har liten til ingen relevant erfaring fra jobb eller verv.

Endret 3. september 2014 av Zarac

[kakemonsterr]

Virker som du har god kontroll på egenhånd. Kan ikke si noe om de landene du har nevnt, men USA (som sikkert er likt Canada) og England er nok de beste valgene innen økonomi. England er kanskje mer "praktisk" rettet med mye essay skriving osv, mens USA er mer likt Norge med mer teori og en god porsjon tall. Fra et personlig ståsted foretrekker jeg det Amerikanske oppsettet, mest fordi da har man nok tyngde til å tolke næringslivet når man en dag er ferdig med utdannelsen. Studentene som ofte har studert i England mangler den tyngden, men er i gjengjeld flink til formelle ting (som blant annet rapporter). Til syvende og sist handler det uansett om hva man personlig foretrekker og hva man individuelt er flink til. Organisasjoner trenger både og. Dra til det landet som frister mest!

[( )]

Strøtanke: Man søker seg en eller annen trainee-lignende stilling i fransktalende territorium (for et år eller så), for så å søke seg inn på et passende studium ved fransksproglig sak i Sveits eller Frankrike...

 

Og her kan muligens "Troll-avtalen" være relevant, for støtte eller rett og slett informasjon - jeg vil tro at "Institut Francais" i Oslo skulle kunne ha noe informasjon om dette (og de har en avlegger i Stavanger).

Endret 8. september 2014 av akroev

[€uropa]

Virker som du har god kontroll på egenhånd. Kan ikke si noe om de landene du har nevnt, men USA (som sikkert er likt Canada) og England er nok de beste valgene innen økonomi. England er kanskje mer "praktisk" rettet med mye essay skriving osv, mens USA er mer likt Norge med mer teori og en god porsjon tall. Fra et personlig ståsted foretrekker jeg det Amerikanske oppsettet, mest fordi da har man nok tyngde til å tolke næringslivet når man en dag er ferdig med utdannelsen. Studentene som ofte har studert i England mangler den tyngden, men er i gjengjeld flink til formelle ting (som blant annet rapporter). Til syvende og sist handler det uansett om hva man personlig foretrekker og hva man individuelt er flink til. Organisasjoner trenger både og. Dra til det landet som frister mest!

Man finner både gode og dårlige skoler i alle land. Og jeg får uansett ikke plass på de beste skolene. Men jeg setter uansett pris på innspill.

 

Strøtanke: Man søker seg en eller annen trainee-lignende stilling i fransktalende territorium (for et år eller så), for så å søke seg inn på et passende studium ved fransksproglig sak i Sveits eller Frankrike...

 

Og her kan muligens "Troll-avtalen" være relevant, for støtte eller rett og slett informasjon - jeg vil tro at "Institut Francais" i Oslo skulle kunne ha noe informasjon om dette (og de har en avlegger i Stavanger).

 

Jeg har vært inne på tanken. Jeg vet at Innovasjon Norge og ambassadene har praksisplasser for norske studenter i utlandet. Jeg vet også at Institut français tilbyr årsstudier i fransk i Frankrike, men Lånekassen støtter dessverre bare de studiene på høyeste nivå, altså C1 og C2. Jeg antar at jeg er et sted mellom B1 og B2.

[( )]

Som nevnt finnes Troll-avtalen fra 1986, og denne ble utformet slik at det skulle være penger til forskjellige slags støtteordninger. (Navnet kommer fra et gassfelt i Nordsjøen, som Frankrike kjøper gass fra.)

 

Forøvrig kan det også tenkes at bedrifter vil kunne ha interesse for å hjelpe - det skader ikke å sjekke litt nærmere både her og der... (og "jeg antar" er en ypperlig måte å beskrive at du har bruk for en fransktest, som da IF kan ordne med...).

 

Bonne Chance!

(Er uformell franskstudent selv...)

[( )]

Jeg bør kanskje forklare litt hva jeg tenker her:

 

Det å lære et fremmedsprog, efter at man har fått inn en viss basis, er i all hovedsak å dykke inn i det slik at man hele tiden hører, snakker, leser og skriver dette - i alle mulige sammenhenger. Følgelig burde det være mulig å kunne lære seg megen fransk "bare" ved å jobbe i Frankrike (kontor/butikk-lignende gjenstand), for så på kvelder og i helger å jobbe videre med sproget, i form av (f.eks) oversettelser, skrivning av rapporter, artikler og lignende ting, deltagelse i lokalt kultur- og dagligliv - samt fra tid til annen rett og slett å snakke med folk...

 

Eksamener kan med fordel erstattes av formelle sprogtester, som IF både har info om, og kan opplyse om hvorvidt de kan taes oftere i Frankrike enn ved IF.

 

En åpenbar forutsetning her er naturligvis disiplin - man må sky nordmenn som den beryktede pesten (unntatt i situasjoner som tvinger alle norske til å bruke fransk, eller rene nødstilfeller), og man må helst ikke vedkjenne seg andre fremmedsprog, heller.

 

(Jeg fant ikke i skrivende stund entydig info om dette, men mitt inntrykk av de "årsstudiene" IF skriver om, er at de er ment for fransklærere - noe jeg ikke kan se er av interesse for deg (med mindre du faktisk trenger pedagogikk i de jobbene du tenker på, men det er altså IKKE mitt inntrykk).)

[€uropa]

Nei, det er ikke et læreropphold jeg er ute etter. Jeg mener det som er nevnt under punkt 3 her: http://www.ansa.no/Fag_og_Land/Fag/Sprakkurs/Sprakkurs_i_Frankrike/ . For å kunne ta et slikt språkkurs må man ta en opptaksprøve, altså en anerkjent språktest, men det koster penger som jeg ikke vil bruke så lenge jeg vet at jeg ikke vil gjøre det bra.

 

Et annet alternativ jeg vurderer, er å ta et årsstudium i fransk ved UiO neste år samtidig som jeg leter etter en praksisplass. Det er dog noen usikkerheter ved dette valget.

• Jeg vet ikke hvor smart det vil ende opp med å være med tanke på videre utdannelse og karriere, altså hvor mye lengre det egentlig vil ta meg.
• Jeg får mer studielån og kommer et år senere ut i det "virkelige" arbeidslivet.
• Det vil bli mye flytting over store avstander på relativt kort tid, slik at jeg ikke kan slå meg skikkelig til ro med tanke på bosted (leilighet eller hybel, samt bofeller), omgangskrets, fritidsaktiviteter og andre ting som er knyttet til stedet.

Et annet problem er at jeg vurderer å søke på CEMS MIM til neste år. I så fall er søknadsfristen 1. november i år og det er en ganske stor søknadsprosess. Når det gjelder skoleplass, er jeg helt sikker på at jeg kommer inn på franskstudiet i Oslo, men jeg vil ikke vite om jeg har praksisplass før på sommeren en gang.

 

Jeg bruker flere timer hver dag på å orientere meg om og forberede meg på søknad om både jobb og studier. Det er en risiko her, men jeg må bestemme meg veldig snart for hva jeg vil satse på.

Endret 13. september 2014 av Zarac

[( )]

"så lenge jeg vet at jeg ikke vil gjøre det bra"

 

!?!?!?!?!?!?!?!?!?!

 

Hvavavavavavava HVA var det der for noe ?

 

Siden du ikke har perfekt fransk, og du trenger et visst nivå for å kunne studere, så er det nettopp en test du trenger for å kunne vite hvor langt du har igjen opp til det fornødne nivået. Og dette har jeg kikket litt rundt på, så her er litt info:

 

TCF godkjennes av Ciep, og de organiserer tester 8-10 ganger for året ved noe som kalles CCFS ved Sorbonne, web-adresse "www.ccfs-sorbonne.fr/tcf". Denne testen har tre obligatoriske og to "facultative" elementer, hvorav et muntlig (hvor kandidaten skal snakke, ikke bare lytte og skrive). Og her er et poeng: Denne testen kan gjøres "sur ordinateur", hvor da den tale-biten faller bort, men hvor altså testen kan taes pr data, og oftere enn IF arrangerer dette; og hvor altså testen likevel er gyldig, siden den ene biten som mangler, er valgbar, ikke obligatorisk.

 

Penger er selvfølgelig fremdeles et poeng, siden testen altså koster 120 Euro, men man kan altså da få testet seg innenfor noen få uker, og dermed få vite hvor meget (eller lite) arbeid som gjenstår før man er kommet opp på fornødent nivå - noe som naturlig vil influere hva man videre bestemmer seg for. Til syvende og sist din avgjørelse, naturligvis (og jeg har ingen videre info angående kvalitet eller systemkrav for den testen), men man skulle kunne tro at å vite hvor man er i utgangspunktet, skulle ha en viss betydning for videre navigasjon/planlegning.

[€uropa]

Igjen, takk for innspill. I det siste har jeg tenkt mye og hardt på hva jeg bør gjøre og jeg er kommet litt nærmere en plan.

 

Jeg er kommet fram til at jeg vil ta den vanlige mastergraden på NHH og ikke CEMS MIM. Jeg legger vekt på at NHH er en god skole som kanskje ikke har den anerkjennelsen den fortjener og at den har et godt fagtilbud, et godt miljø og gode utvekslingsavtaler. CEMS MIM regnes som én av verdens beste utdannelser, men jeg har undersøkt hva den går ut på og kommet fram til at det ikke er den utdannelsen jeg har lyst på. Det er noen bestemte kurs man må igjennom som jeg ikke synes virker som de mest interessante og det er liten valgfrihet. Programmet inneholder en obligatorisk praksis i utlandet, som i utgangspunktet gjør det attraktivt, men disse praksisene er av svært varierende kvalitet. Er jeg uheldig, ender jeg opp med å jobbe gratis i minst 10 uker uten å få den anerkjennelsen eller oppfølgingen jeg trenger.

 

Jeg har bestemt meg for at jeg vil ta minst ett semesters pause fra økonomistudier neste år. Da vil jeg forsøke å få en praksisplass enten i utlandet eller hjemme. Hvis jeg får en praksisplass hjemme, vil jeg kanskje ta noen emner i fransk samtidig. Hvis ikke jeg får en praksisplass, vil jeg kanskje begynne på en årsenhet i fransk på UiO mens jeg jobber i min nåværende irrelevante jobb og sparer penger. Jeg har 16 studiepoeng til gode, så jeg har mulighet til å studere litt på deltid og få fullt stipend fra Lånekassen. Etter ett semester, kan jeg enten velge å søke praksisplass igjen, fortsette å jobbe og studere litt eller begynne på mastergraden.

[( )]

Lykke til - men jeg vil avslutningsvis gjenta min anbefaling om en fransktest, simpelthen for å få kunnskap om situasjonen.

 

Ditt valg, selvfølgelig - men det har sine fordeler å vite hvor man er før man setter en kurs...