Kan ektefelle nekte å underskrive særeieavtale?

[Studenten!]

Hei!

 

En bekjent gifter seg med mann fra utlandet. Hun kjøper hus for egne midler alene. Jeg er bekymret for at ektefellen ved en mulig skilsmisse kommer til å stikke av med halvparten av boligverdien, og ønsker derfor at hun skal be han underskrive avtale om at boligen er hennes særeie. Hun er dog bekymret for at han ikke blir veldig blid pga dette, og at han til og meg kan komme til å nekte å underskrive.

 

Så det hun/vi lurer på et om ektefellen har lovlig mulighet til å nekte å underskrive avtalen om særeie?

 

Setter pris på all hjelp!

Endret 3. september 2014 av Studenten!

[Studenten!]

De er altså allerede gift. Men huset skal kjøpes enda, nå snart, mens søknad om familie innvandring pendler hos udi

Endret 3. september 2014 av Studenten!

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Ja, en kan nekte å underskrive en (særeie) avtale.

 

Generelt; Ved fordeling etter samlivsbrudd vil det vurderes hva partene hadde med seg inn i forholdet, det er derfor viktig å kunne dokumentere private verdier på det tidspunktet. Verdier skapt under forholdet vil deles mellom partene (uavhengig av hvem som tjener hva etc).

Endret 3. september 2014 av Slettet-Pqy3rC

[Ståle Nordlie]

^ Det stemmer.

Se ekteskapsloven § 59:

Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

http://lovdata.no/lov/1991-07-04-47/§59

[Herr Brun]

Ja, man kan nekte å skrive under på en ektepakt. Man kan derimot ikke nekte den andre å skjevdele midler, dersom vilkårene for dette er oppfylt.

[krikkert]

Det man kan gjøre er å sørge for at det blir vanskelig å skjevdele, siden beviskravene er strenge.

[Herr Brun]

Det man kan gjøre er å sørge for at det blir vanskelig å skjevdele, siden beviskravene er strenge.

Ja. I denne situasjonen virker det derimot ikke som det blir et problem om den som ønsker å skjevdele er seg det bevisst.

[fox]

Ikke gift med ham dersom han slår seg i vrang. Da vil jeg utrolig ikke stole på mannen.

[hean]

 

Det man kan gjøre er å sørge for at det blir vanskelig å skjevdele, siden beviskravene er strenge.

Ja. I denne situasjonen virker det derimot ikke som det blir et problem om den som ønsker å skjevdele er seg det bevisst.

 

 

Jeg forstår det da slik at løsningen er å sette boligen i hennes navn... er det nok?

[1245112654122755325882462]

Når det svinger i kvinnens favør er det nok mer enn nok at hun bare har satt sine bein i det.

[Studenten!]

Hei alle. Og tusen takk for svar. Nå er det slik at de allerede er gift, og det blir vanskelig for henne å skille seg fra han fordi de tilhører en kultur der dette vil bli vanskelig. Jeg ønsker dog at hun skal være så godt økonomisk sikret som mulig.

 

Det som fryktes fra mitt hold er at han skal komme til Norge, til en ferdig kjøpt leilighet, bo der litt og betale litt leie/betale ned noe huslån, og så skille seg fra henne og kreve en andel av leiligheten i bytte. Jeg har hørt om de såkalte husmordommene, så derfor jeg fryktet at noe som i utgangspunktet er hennes eget skjevdelig likevel skal gå delvis til han...

 

En annen mulighet jeg tenker på er at en i familien hennes kjøpet huset til henne, altså at et annet familiemedlem står som eier av huset selv om det er hun selv som bor der og nedbetaler lånet, og evt ser an hvordan forholdet utvikler seg flr huset evt overføres til hennes navn. Kan dette være en mulighet?

Endret 7. september 2014 av Studenten!

[Herr Brun]

Nei. Det hun opparbeidet seg ila. ekteskapet skal han ha 50% av (verdien av). Er leiligheten lånefinansiert (eller den kjøpes på avbetaling) er det ikke grunnlag for skjevdeling. Han blir ikke nødvendigvis eier, men han har krav på halvparten av verdiene hennes når de skiller seg.

[hean]

Nei. Det hun opparbeidet seg ila. ekteskapet skal han ha 50% av (verdien av). Er leiligheten lånefinansiert (eller den kjøpes på avbetaling) er det ikke grunnlag for skjevdeling. Han blir ikke nødvendigvis eier, men han har krav på halvparten av verdiene hennes når de skiller seg.

 

Tror du misoppfattet litt... så klart har du rett i det du sier men hva skjer hvis forholdet sprekker mens leiligheten står på en slektning av henne.

 

Han kan fortsatt kreve halvparten av verdiene hennes men leiligheten inngår da ikke i disse verdiene da de i praksis er leietakere.

[Herr Brun]

Hvem huset "står på" er irrelevant så lenge hun reelt sett er eier. Slik ts forklarer det vil dette åpenbart være henne

[hean]

Hvem huset "står på" er irrelevant så lenge hun reelt sett er eier. Slik ts forklarer det vil dette åpenbart være henne

 

Ikke hvis hun ikke får huset før man føler seg trygg... personlig ville jeg ikke gitt bort ett hus til noen med en reell fare for at eks-ektefellen stakk av med halvparten innen kort tid. Da hadde jeg latt dem leie til jeg følte meg trygg på at ekteskapet ville vare. Gjøres det på den måten vil jeg påstå at huset er "trygt".

 

Edit: Etter en annen tråd med samme trådstarter så bør den tiden være godt over 3 år... kanskje nærmere 5 år.

Endret 8. september 2014 av Nasciboy

[Studenten!]

Hvem huset "står på" er irrelevant så lenge hun reelt sett er eier. Slik ts forklarer det vil dette åpenbart være henne

 

Nei. Det hun opparbeidet seg ila. ekteskapet skal han ha 50% av (verdien av). Er leiligheten lånefinansiert (eller den kjøpes på avbetaling) er det ikke grunnlag for skjevdeling. Han blir ikke nødvendigvis eier, men han har krav på halvparten av verdiene hennes når de skiller seg.

 

Tror du misoppfattet litt... så klart har du rett i det du sier men hva skjer hvis forholdet sprekker mens leiligheten står på en slektning av henne.

 

Han kan fortsatt kreve halvparten av verdiene hennes men leiligheten inngår da ikke i disse verdiene da de i praksis er leietakere.

Hei dere to. Og takk så meget for svar! Det settes virkelig pris på deres hjelp!

Men hvis jeg nå har forstått dere riktig, så et det uenighet om hvorvidt han kommer til å stikke av med halvparten av leilighetverdien selv om leiligheten står på et familiemedlems navn?

[Herr Brun]

Ja. Når de tar ut separasjon har han krav på halvparten av verdien av det hun faktisk eier, ikke det hun sier hun eier. Hvis hun finansierer leiligheten og har krav på å få den formelt overført til seg fra den som leiligheten "står på" er det irrelevant hvem den er tinglyst på. Hvis husleien hun betaler reelt sett er nedbetaling på leiligheten, slik at dette godskrives henne når leiligheten senere overføres til henne, så er det åpenbart at dette er hennes verdier.

[Studenten!]

Ok jeg forstår. ..

Men hvis "ingen" vet at leiligheten står på slektningenes navn, slik at det utad alltid virker som om det er hennes leilighet som hun nedbetaler lån og leie for? Og dersom de evt skilles så nekter slektningene for at meningen er at hun skal stå som eier på et senere punktum? Kan man vinne frem med dette?

[krikkert]

Det er for mange "hvisomatte"-elementer som må være oppfylt. Samtlige som vet om det må være villige til å lyve for domstolene, for det første, for ikke å snakke om å være villig til å lyve for skattemyndighetene (hva det er vanskeligst å få folk til å gjøre overlater jeg til din fantasi). Ikke bare under skilsmissen, men en betydelig andel av resten av livet - for den dagen eksmannen oppdager at han er blitt lurt kan han enten kreve skiftesaken gjenåpnet (innen ti år etter at offentlig skifte er avsluttet), eller kreve erstatning for urettmessig unndratt skilsmisseoppgjør, og denne foreldelsesfristen er 20 år. Med renter.

 

Det kan gjøres. Det kan også gjøres lovlig, men da må det etableres en reell leieavtale etter armlengdesprinsippet. Det betyr at leieavtalen må være slik to fullstendig uavhengige parter ville inngått den. Det betyr ingen "skjult nedbetaling" av boliglånet gjennom leien, ingen avtale hverken implisitt eller eksplisitt om å overta boligen på et senere tidspunkt, og betaling av markedsleie for leiligheten mens den leies og markedspris når den kjøpes.

 

Hvis det da skjer noen skilsmisse. Det er ikke sikkert, og da har man betalt leie ganske lenge for noe som ikke skjedde.