Straff legebehandling ikke helsepersonell

[Emancipate]

Hva er minste, max og "vanlig" straff for å behandle sykdommer med medisiner når man ikke er helsepersonell?

[1245112654122755325882462]

I værstefall giftdrap kan jeg tenke meg.

[krikkert]

Kvakksalverloven er dessverre opphevet, slik at straffebestemmelsen nå finnes i alternativloven § 9:

 

 

 

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Den som ikke er helsepersonell, og som ved medisinske inngrep eller behandling forsettlig eller uaktsomt utsetter noens liv eller helbred for alvorlig fare, enten ved selve behandlingen eller ved at pasienten på grunn av behandlingen unnlater å søke kyndig hjelp, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte.

 

Ved særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Ved vurderingen av om slike omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om handlingen har medført døden eller alvorlig helseskade, om den har vært særlig smertefull eller psykisk belastende, og om den skyldige tidligere er straffet etter paragrafen her.

 

Det fritar ikke for straff etter første og andre ledd at vedkommende ikke forsto eller burde ha forstått faren eller sykdommens art.

 

Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn.

 

 

 

Bestemmelsen i første ledd vil ramme den som behandler en allmennfarlig smittsom sykdom eller annen alvorlig sykdom på annen enn rent palliativ måte (kan kun behandles av helsepersonell etter §§ 6 og 7).

 

Ellers vil selvsagt lovgivningens øvrige bestemmelser om forgiftning og lignende være aktuelle der de passer.

Endret 3. september 2014 av krikkert

[Emancipate]

Se bort fra smittsomme stkdommer.

1. Hva regnes som alvorlige sykdommer?

2. §7 - "Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første og andre ledd. Det samme gjelder for andre pasienter dersom helse- og omsorgstjenesten ikke har helbredende eller lindrende behandling å tilby pasienten."

Betyr dette at man kan kjøre på behandling så lenge det offentlige ikke har behandling for sykdommen? <- strange.

 

Takk.

[krikkert]

1) Det finnes ingen liste. Fra forarbeidenes punkt 12.14.4:

 

 

 

Ved vurderingen av om det gjelder en alvorlig sykdom eller lidelse legger departementet til grunn at det skal foretas en helhetsvurdering. Det må blant annet legges vekt på hvor smertefull sykdommen normalt er, hvor syk pasienter med den aktuelle sykdommen normalt er, om sykdommen vil medføre funksjonsnedsettelse eller invaliditet, og om sykdommen vil medføre tap av viktige kroppsfunksjoner eller sanser etc. Både fysiske og psykiske følger av sykdommen kan vektlegges ved denne vurderingen.

Ved vurderingen av om det er snakk om en alvorlig sykdom eller lidelse i helhold til bestemmelsen, må det også legges en viss vekt på i hvilken grad det innenfor helsetjenesten finnes effektiv behandling, enten når det gjelder å behandle sykdommen, holde sykdommen i sjakk eller forhindre tilbakefall av tidligere behandlet sykdom. Slik sett vil en sykdom lettere bli å anse for «alvorlig» i henhold til bestemmelsen, dersom det innenfor den ordinære helsetjenesten finnes effektiv behandling, og sykdom ubehandlet vil kunne få store konsekvenser for pasienten.

Ved vurderingen av om en sykdom eller lidelse skal sies å være alvorlig i forhold til § 7, vil det også måtte sees hen til hvor komplisert sykdommen er å behandle eller hvilke medisinske kunnskaper som kreves for å behandle sykdommen. Dersom sykdommen bare kan behandles av høyt spesialisert helsepersonell, vil sykdommen lettere bli å karakterisere som alvorlig i forhold til § 7, enn der hvor behandling kan gjøres av en større gruppe helsepersonell.

Etter dette vil blant annet kreft være å anse for alvorlig sykdom eller lidelse. Det samme vil gjelde for diabetes. Som nevnt under pkt. 12.12 legger departementet til grunn at også alvorlige sinnslidelser vil kunne være å karakterisere som «alvorlig sykdom eller lidelse» i henhold til bestemmelsen. Dvs. at det i forhold til alvorlige sinnslidelser som utgangspunkt vil gjelde de samme begrensninger når det gjelder hvilken adgang andre enn helsepersonell skal ha til å behandle sykdommen. I likhet for hva som gjelder for «alvorlig sykdom og lidelse» av somatisk art, vil unntaksbestemmelsene i andre og tredje ledd kunne komme til anvendelse.

2) Nei. Bestemmelsen skal forstås slik:

1: Behandlingen må skje i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og

2a: Pasienten må ha samtykkekompetanse, eller

2b: For pasienter uten samtykkekompetanse må helse- og omsorgstjenesten mangle et helbredende eller lindrende tilbud.

Vilkår 1 må alltid være oppfylt, og enten vilkår 2a eller 2b. 2b erstatter ikke både 1 og 2a, bare 2a. Det er litt kronglete beskrevet, men det er presisert i forarbeidene. Poenget er at man ønsker å innskrenke vergen m.fl. sin adgang til å velge behandling for en pasient som ikke er samtykkekompetent.

[Emancipate]

Takk, det var virkelig kronglete beskrevet.

[Emancipate]

 

Men er det noen spesifikk straff for omsetning av ikke-narkotiske legemidler som ikke er reseptfrie?

[krikkert]

Omsetning, det vil si salg, av reseptpliktige legemidler kan være overtredelse av legemiddelloven §§ 14, 15, 15a, 16, 17, og/eller 27, avhengig av hvem som er kjøper og hvem som er selger. Slike brudd er straffbare etter legemiddelloven § 31 første ledd (strafferamme bøter og fengsel i inntil 3 måneder).

 

I tillegg er det straffbart å omsette legemidler som ikke er på narkotikalisten dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, jfr. legemiddelloven § 31 tredje ledd (bøter og fengsel i inntil 2 år). Bestemmelsen er uendret fra den gamle legemiddelloven, og i forarbeidene til denne heter det at man tar sikte på å ramme den som overdrar preparater som er farlige eller sterkt avhengighetsskapende, men som ikke er narkotika.