Hva slags folk vil du være rundt?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en person som egentlig er hyggelig og høflig mot alle og enhver, men som av enkelte grunner (ulike interessefelt, sjenerthet/sosiale problemer, kjønn, modenhet, utseende m/ en utstråling som oppfattes mindre imøtekommende/harmonerende ift. dem selv) ikke har noen venner lenger. Prater med de fleste, men unngår å gå ned i kantina da jeg ikke har noen å sitte med, ikke er invitert til noen fester eller andre sosiale arrangementer og heller ikke har en anelse om hvordan jeg skal tilbringe russetiden i år. Jeg jobber aktivt med meg selv hver dag for å bli bedre, og ja, det blir det. Jeg er altså en helt oppegående person, som er opptatt av egen helse og velvære, ikke er en "nerd" eller sosialt utskudd på en måte, men som rett og slett ikke har funnet min plass i en vennegjeng. Nå har jeg tenkt litt, og jeg vil stille følgende spørsmål:

Hva slags folk vil du være rundt? Hva slags personlighet har de, er det fortrinnsvis en gutt/jente/irrelevant, hvilken alder, hva interesserer vedkommende seg for/hva har dere til felles osv.?

Anonymous poster hash: da8e1...4d4

[anonympappkasse]

Trives best i eget selskap. Mine venner er få, men utvalgte.

 

Jeg har også en utstråling som er lite imøtekommende. Jeg gidder rett og slett ikke.

 

Edit:for å svare litt på topic:

 

Jeg liker helst stille, rolige og balanserte folk!

Endret 2. september 2014 av anonympappkasse

[Gavekort]

Om noen bryr seg om hvordan du ser ut eller ikke finner dine interesser tilfredsstillende så henger du med feil folk.

Hvis jeg må prøve å forandre meg selv for å bli tolerert av andre så orker jeg ikke å fortsette med et vennskapelig forhold som har dårlig kjemi.

 

Kjønn og utseende er irrelevant. Jeg er en nerd som stort sett henger med andre nerder. Noen er litt mer jordnære enn andre, men personligheten er ikke noe jeg flisespikker på så lenge jeg føler meg akseptert og motpartene er positivt innstilt.

 

Kort sagt så har jeg en "no bullshit" filosofi. Jeg har luksusen av å slippe å være en suckup til folk som egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre, og om jeg føler at jeg må prøve å passe inn så avslutter jeg det sosiale samholdet med den parten.

Endret 2. september 2014 av Gavekort

[Vatjusi]

Er det ikke åpenbart (med 99% av verdens befolkning)?

Likesinnede.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har også en utstråling som er lite imøtekommende. Jeg gidder rett og slett ikke.

 

Jeg var litt tvetydig i HI, så jeg skal utdype. Jeg har et utseende/en naturlig utstråling/væremåte som ikke går overens med f.eks. populære/sosiale/overlegne jenter. Attraktive jenter tiltrekkes av attraktive gutter, og det blir mye mer naturlig å bli kjent, å føre en samtale og å stifte bekjentskap med hverandre. Sosiale egenskaper osv. har selvsagt noe å si, men det har noe med hvordan man rent utseendemessig fremstår. Ikke at man er negativ og lukket. Det jeg prøver å beskrive er noe man ikke kan gjøre noe med.

 

Kjønn og utseende er irrelevant. Jeg er en nerd som stort sett henger med andre nerder. Noen er litt mer jordnære enn andre, men personligheten er ikke noe jeg flisespikker på så lenge jeg føler meg akseptert og motpartene er positivt innstilt.

 

Kort sagt så har jeg en "no bullshit" filosofi. Jeg har luksusen av å slippe å være en suckup til folk som egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre, og om jeg føler at jeg må prøve å passe inn så avslutter jeg det sosiale samholdet med den parten.

 

Jeg går på en VGs utenfor mitt lokalområde, og startet på skolen uten å kjenne noen eller ha en gjeng å være med. Vanligvis har man har en gjeng å være med i friminuttene og i kantina. Da er det lettere å bli kjent med venner av vennene sine, og sånn går det. Det er litt vanskelig å komme inn. For meg har det hovedsaklig vært enten a) for sære folk b) populære folk jeg har lite til felles med og det er vanskelig å bli kjent med c) folk jeg ikke har noen relasjon til eller kan få kontakt med.

 

Det er ikke snakk om å forandre seg tilpasset andres forgodtbefinnende, jeg er den jeg er. Jeg ønsker bare å vite mer om hva folk liker og setter pris på. Gjerne også hvilket inntrykk de har av seg selv.

 

Er det ikke åpenbart (med 99% av verdens befolkning)?

 

Likesinnede.

 

Hva er likesinnede for deg?

 

Anonymous poster hash: da8e1...4d4

[Imlekk]

Her kommer trådens mest hjelpsomme kommentar: Jeg trives i mitt eget selskap. På videregående kunne jeg fort finne på å tilbringe storefri med nesa begravet i en god bok.

 

Nå skal det da nevnes at jeg var hakket mer utadvendt i andre sammenhenger.

 

Mitt inntrykk er at folk som får ting til å skje er artige å være i nærheten med. Det var da mitt forsøk på å være konstruktiv.

 

Mindre konstruktivt igjen, så må jeg bare påpeke at videregående kan være deprimerende greier, med alt prestisjestyret.

[1245112654122755325882462]

Trives best ilag med mennesker jeg får ett visst utbytte av.

[AdNauseam]

Du spør på et forum, hvor det er mye rare mennesker. Dette vil ikke representere gjennomsnittet.

Jeg trives best i selskap med folk jeg føler meg komfortabel med, og det er morsomt nok veldig få (hvis du ser på det på en tragikomisk måte, noe jeg gjør). For å være ærlig så gir jeg faen i om det er en businessmann eller en stripper, folk er folk... Og det er hvordan folk er som betyr noe, ikke status eller sosial aksept. Blir litt lei av trangsynte folk som liker å gjøre narr av ditt og datt. Det gir meg veldig lite, faktisk så blir jeg egentlig bare deprimert av det. Føler jeg får energi av å være med noen som bare vil gi litt blaffen og leve, til tross for det kalde, rutinesamfunnet vi har.

Men det er meg da, og jeg representerer ikke gjennomsnittet for å si det sånn. xD Selv om jeg ironisk nok skulle ønske jeg gjorde det.

[1245112654122755325882462]

Det å være gjennomsnittelig må være noe av det mest deprimerende som finnes. Jeg klarer ikke å fatte å begripe hvordan mennesker klarer å leve med seg selv når dem omtrent ikke har utrettet noen ting i livene sine.

[AdNauseam]

Det å være gjennomsnittelig må være noe av det mest deprimerende som finnes. Jeg klarer ikke å fatte å begripe hvordan mennesker klarer å leve med seg selv når dem omtrent ikke har utrettet noen ting i livene sine.

Jeg er ikke gjennomsnittlig. Men de fleste gjennomsnittlige har det godt med seg selv, har venner, sosialiserer og går framover i livet. Jeg derimot har oppnådd heller lite.

 

Er det karriere og oppnåelser du tenker på så føler ikke jeg det er så mye å oppnå med mindre det geniunt betyr noe for DEG.

 

Det å være gjennomsnittlig er ikke deprimerende. Det som er deprimerende er å begynne å tenke logisk og kritisk til verden når du går på barneskolen og burde være barn og tenker så mye at det blir en del av deg og en depresjon.

 

Jeg tror at lykkelige folk tenker mindre, ihvertfall ikke dypt.

Endret 3. september 2014 av AdNauseam

[uGn]

Eller så bare forstår de at akkurat den biten, får de ikke gjort noe med, i hvertfall ikke nå. Verdensproblemer løses som regel ikke på 1 dag. Også lever de livet sitt videre.

[€uropa]

Jeg foretrekker reflekterte mennesker, altså mennesker som ser og bryr seg om nyanser. Og så liker jeg mennesker som har gode historier.

 

Det å være gjennomsnittelig må være noe av det mest deprimerende som finnes. Jeg klarer ikke å fatte å begripe hvordan mennesker klarer å leve med seg selv når dem omtrent ikke har utrettet noen ting i livene sine.

 

Mange mennesker er veldig ordinære, men veldig få mennesker er ordinære i sitt eget hode.

[Lady_A]

Folk som har like interesser som meg. Kolleger/folk i samme type bransje. Stramme karer

Liker å være rundt folk som får meg til å være avslappet, som er morsomme, ærlige og intelligente.
Dette er som regel folk som er eldre enn meg. Trives med begge kjønn, dog det har falt naturlig og blitt en vane til at det er menn jeg forholder meg til. Enkle vesener. Veldig enkle. (de fleste )

Som regel er det også folk med en annen bakgrunn. Altså ikke norske av "opprinnelse". Finner disse mer åpne, myyye mer interessante, kjekkere (greit for min egoisme ), mer avslappet og mye mer naturlig.

Familien er en selvfølge. Søstrene mine spesielt. Alle tre av dem.

Elsker folk med livserfaring. Gode mennesker, både profesjonelt og privat.

Endret 13. september 2014 av Lady_A

[Gothminister]

 

Hva slags folk vil du være rundt? Hva slags personlighet har de, er det fortrinnsvis en gutt/jente/irrelevant, hvilken alder, hva interesserer vedkommende seg for/hva har dere til felles osv.?

 

Anonymous poster hash: da8e1...4d4

 

Liberale reflekterte mennesker er folk jeg omgås. I min verden eksisterer det ikke noe tabu om hva man kan si. Jeg setter pris på sivilulydighet og misliker slaver av samfunnet. Hater politisk korrekte meninger, kjedelige og forutsigbart.

[Tvillingsjel]

Man må da ikke være sosialt utskudd for å være nerd. Jeg er nerd og jeg kjenner mange nerder. Liker å være rundt folk av ulik bakgrunn. Om jeg skal henge med noen mye, så er det greit å ha en del til felles og den jeg kan være mest med utenom kjæresten er bestisen, vi er veldig like.