Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Forferdelig lidelse: Depersonalisering


Rolf_Even

Anbefalte innlegg

Hallois!

 

Mitt navn er Rolf, og jeg er 20 år gammel. Jeg har noe som kalles for depersonalisering/derealisering og vil gjerne snakke litt om dette.

 

For dere som ikke vet hva depersonalisering/derealisering er:

 

Depersonalisering/derealisering er en psykisk dissosiativ lidelse som får deg eller omgivelsene dine til å føles uvirkelig. Det er vanskelig å forklare helt hvordan det føles, og man må ha opplevd det for å forstå alvoret i det.

 

Depersonalisering/derealisering er ikke farlig, heller tvert imot. Det er en forsvarsmekanisme i hjernen som slår inn etter traumatiske opplevelser som: psykisk stress, angst osv.

 

For å unngå at jeg skriver en stil på 4 sider om depersonalisering, så kan du lese mer

detaljert info om det her:

 

Hva vil jeg med alt dette?

 

Jeg har lyst til å skape litt diskusjon rundt dette. Jeg vil vite hvor godt det norske folk kjenner til depersonalisering/derealisering, og eventuelt også hvordan dere selv kanskje har opplevd dette. Del gjerne egne erfaringer og "Do's and Dont's" rundt dette.

 

Jeg ser fram til å se svarene deres :)

 

Hilsen

 

Rolf

Endret av Rolf_Even
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har ikke hørt om det. Men tror jeg har opplevd noe lignende i en drøm eller på vei til drømmeland. Som om alt endres i relativ størrelsesforhold, og du ser ting fra en annen vinkel enn hvor du er. Og når du ser på deg selv er du liten. Merklig og litt skremmende følelse.

 

Om det er noe annet vet jeg ikke. :p

Lenke til kommentar

Depersonalisering er nært beslektet med 'derealisering'; da er det den ytre virkelighetsoppfatning som er endret. Både depersonalisering og derealisering er hyppige normalpsykologiske fenomen, men noe som en sjelen møter i klinisk praksis. Jeg tror så godt som alle har opplevd depersonalisering/derealisering i større eller mindre grad, mange uten å tenke videre over det.

 

Diagnostisk hører de hjemme i gruppen av dissosiative lidelser, og sees ved stress, ved søvnmangel, under rus/påvirkning eller som følgetilstand til andre psykiske lidelser som f eks psykose.

 

Som Rolf_Even sier er dette ufarlig, og i de fleste tilfeller skal plagene ikke ha noen særskilt behandling. De går over av seg selv.

Men både depersonalisering og derealisering kan i sjeldne tilfeller være skremmende og plagsomt. Om symptomene ikke gir seg må grunntilstanden behandles etter vanlige prinsipp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Depersonalisering er nært beslektet med 'derealisering'; da er det den ytre virkelighetsoppfatning som er endret. Både depersonalisering og derealisering er hyppige normalpsykologiske fenomen, men noe som en sjelen møter i klinisk praksis. Jeg tror så godt som alle har opplevd depersonalisering/derealisering i større eller mindre grad, mange uten å tenke videre over det.

 

Diagnostisk hører de hjemme i gruppen av dissosiative lidelser, og sees ved stress, ved søvnmangel, under rus/påvirkning eller som følgetilstand til andre psykiske lidelser som f eks psykose.

 

Som Rolf_Even sier er dette ufarlig, og i de fleste tilfeller skal plagene ikke ha noen særskilt behandling. De går over av seg selv.

Men både depersonalisering og derealisering kan i sjeldne tilfeller være skremmende og plagsomt. Om symptomene ikke gir seg må grunntilstanden behandles etter vanlige prinsipp.

Hva vil det si å behandle grunntilstanden etter vanlige prinsipp? Brukes da eventuelt Cognitive Behavioural Therapy?

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

Jeg har lyst til å skape litt diskusjon rundt dette. Jeg vil vite hvor godt det norske folk kjenner til depersonalisering/derealisering, og eventuelt også hvordan dere selv kanskje har opplevd dette. Del gjerne egne erfaringer og "Do's and Dont's" rundt dette.

 

Jeg ser fram til å se svarene deres :)

 

Hilsen

 

Rolf

 

Dette var meget interessant, og jeg har ikke vært borti denne diagnosen eller lidelsen før. Det som overrasker meg er at det ligner veldig på det man erfarer ved å realisere "sunjata" og "non self" innenfor buddhistisk praksis/trening. Jeg har oppnådd endel av den "lidelsen" selv, og har aldri hatt det bedre.

 

Men jeg sier ikke dermed at det er akkurat det samme, bare at det minner veldig sterkt. Har også hatt tilstander av tvil og lett depresjon ifm treningen, men det er en del av prosessen, og må forventes når man holder på med å fjerne alle vanedannede illusjoner, og dermed se tingene for det de er, ikke det man via "selvet" har skapt

 

form is emtiness, emtiness is form :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Har ikke hørt om det. Men tror jeg har opplevd noe lignende i en drøm eller på vei til drømmeland. Som om alt endres i relativ størrelsesforhold, og du ser ting fra en annen vinkel enn hvor du er. Og når du ser på deg selv er du liten. Merklig og litt skremmende følelse.

 

Om det er noe annet vet jeg ikke. :p

 

Prøv å tenke deg hvor forbauset du kan bli når du med egne øyne ser at du er tom, det er ingenting der "inne", men likevel kommer hele universet ut av den samme tomheten .. :p

Lenke til kommentar

 

Har ikke hørt om det. Men tror jeg har opplevd noe lignende i en drøm eller på vei til drømmeland. Som om alt endres i relativ størrelsesforhold, og du ser ting fra en annen vinkel enn hvor du er. Og når du ser på deg selv er du liten. Merklig og litt skremmende følelse.

 

Om det er noe annet vet jeg ikke. :p

 

Prøv å tenke deg hvor forbauset du kan bli når du med egne øyne ser at du er tom, det er ingenting der "inne", men likevel kommer hele universet ut av den samme tomheten .. :p

 

Veldig god forklaring! :)

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

 

Har ikke hørt om det. Men tror jeg har opplevd noe lignende i en drøm eller på vei til drømmeland. Som om alt endres i relativ størrelsesforhold, og du ser ting fra en annen vinkel enn hvor du er. Og når du ser på deg selv er du liten. Merklig og litt skremmende følelse.

 

Om det er noe annet vet jeg ikke. :p

 

Prøv å tenke deg hvor forbauset du kan bli når du med egne øyne ser at du er tom, det er ingenting der "inne", men likevel kommer hele universet ut av den samme tomheten .. :p

 

Veldig god forklaring! :)

 

 

Å være så heldig å se den tomheten, gir en deilig frihetsfølelse. Det som er synd, er at vi her i vesten, er hjernevasket til å tro at vi er det vi tenker, så derfor går alle rundt å tenker og tenker og tenker. Og det eneste det leder til er enda flere tanker, og har man tenkt seg til en løsning på 1 problem, så fødes det nye spørsmål ut av det "løsningen", og så må man tenke på de spørsmålene

Lenke til kommentar

 

Om symptomene ikke gir seg må grunntilstanden behandles etter vanlige prinsipp.

Hva vil det si å behandle grunntilstanden etter vanlige prinsipp? Brukes da eventuelt Cognitive Behavioural Therapy?

 

Grunntilstanden er sykdommen som forårsaker problemet. Så det han sier er at denne sykdommen skal behandles på vanlig måte. Det kan være CBT hvis sykdommen er depresjon. Eller noe annet hvis sykdommen er noe annet (som schizofreni, PTSD, organisk sykdom i hjernen).

 

For øvrig kalles det kognitiv terapi på norsk.

Endret av Tåkelur
Lenke til kommentar

Jeg er bipolar og opplever dette i dårlige perioder med depresjon og mye stress. Ikke veldig mye, men kan på et vis befinne meg utenfor kroppen min og føle at jeg ikke er tilstede, nesten så jeg ser ned på meg selv. Jeg er klar over det selv, så det er ikke psykose, men det føles ikke bra. Jeg opplever ikke depersonalisering som noe bra, snarere tvert imot. Jeg føler at jeg ikke har kontroll over meg og det føles ikke bra. Heldigvis skjer det sjelden da jeg er godt medisinert, men i tunge perioder hender det rett som det er.

 

Måten jeg blir bedre på er at jeg finner avledningsstrategier som å slappe av foran TVen med en humoristisk film etc, da kommer jeg tilbake til meg selv.



Anonymous poster hash: 9d9d8...127
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

 

Prøv å tenke deg hvor forbauset du kan bli når du med egne øyne ser at du er tom, det er ingenting der "inne", men likevel kommer hele universet ut av den samme tomheten .. :p

Den følelsen kan jeg ikke se for meg. O.o

 

 

Man ser ikke følelser, man erfarer dem ved å bli helt stille, og når man holder den stillheten lenge nok, så trer verden frem akkurat slik som den er, og da kommer følelsene - hvis disse er helt nye for en selv, så blir man gjerne både forbauset og litt skremt, men det er jo ikke farlig, det er bare bevisstheten som viser seg frem slik den er, ikke slik du vil den skal være

 

Den beste måten å få kontroll, er å slippe tanken om at det er noe som må kontrolleres - ikke vær kontrollfrik, vær tom og våken, og dermed helt fri fra deg selv

 

Jeg kom over en meget morsom liten øvelse for å se tomheten direkte, og viste den til to forskjellige venner - den ene ble kjempe happy, mens den andre ble meget forvirret og litt forbannet - så det er ikke alle som er klar for å se, så jeg skal være mer varsom med sånne "tricks" for ettertiden ;)

Lenke til kommentar

Rolf_Even@ Tåkelur forklarer helt korrekt hva jeg mener.

Behandling for psykiske lidelser bestemmes i hovedsak ut fra hvilken sykdom en har. Siden depersonalisering /derealisering forstås som symptom og ikke som selve sykdommen, så er ikke hovedfokus på dissosieringen, men de plagene som forårsaker dem.

 

Kognitiv terapi vi kunne være nyttig i en del tilfeller, slik som ved depresjon og angst, men det er langt fra eneste behandlingsmetoden og heller ikke den mest egnede for andre tilstander.

 

Siden du ser på dine dissosiative symptom som en form for forsvar, antar jeg at du har en del angst som ligger under. Da vil det være nyttigere å velge en psykodynamisk terapi. Kanskje noe i leia til Affektbevissthetsterapi (ABT) hadde vært noe for deg. Den norske psykologen Jon Mosen har jobbet mye med dette og er en flink formidler av kunnskap. Wiki var ikke så klar på dette, men det er i alle fall det som ligger ute. http://no.wikipedia.org/wiki/Affektbevissthetsmodellen

 

Her en tydeligvis et forelesningsmanuskript, Jeg har ikke lest det grundig, men det ser ut til å ha mye om ABT, du kan jo kikke på det og se om du finner noe av det nyttig.

http://livslyst.weebly.com/uploads/4/9/2/7/49279/affektbevissthet_ved_soerlandet_sykehus_2012_andreas_aamodt.pdf

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Rolf_Even@ Tåkelur forklarer helt korrekt hva jeg mener.

Behandling for psykiske lidelser bestemmes i hovedsak ut fra hvilken sykdom en har. Siden depersonalisering /derealisering forstås som symptom og ikke som selve sykdommen, så er ikke hovedfokus på dissosieringen, men de plagene som forårsaker dem.

 

Kognitiv terapi vi kunne være nyttig i en del tilfeller, slik som ved depresjon og angst, men det er langt fra eneste behandlingsmetoden og heller ikke den mest egnede for andre tilstander.

 

Siden du ser på dine dissosiative symptom som en form for forsvar, antar jeg at du har en del angst som ligger under. Da vil det være nyttigere å velge en psykodynamisk terapi. Kanskje noe i leia til Affektbevissthetsterapi (ABT) hadde vært noe for deg. Den norske psykologen Jon Mosen har jobbet mye med dette og er en flink formidler av kunnskap. Wiki var ikke så klar på dette, men det er i alle fall det som ligger ute. http://no.wikipedia.org/wiki/Affektbevissthetsmodellen

 

Her en tydeligvis et forelesningsmanuskript, Jeg har ikke lest det grundig, men det ser ut til å ha mye om ABT, du kan jo kikke på det og se om du finner noe av det nyttig.

http://livslyst.weebly.com/uploads/4/9/2/7/49279/affektbevissthet_ved_soerlandet_sykehus_2012_andreas_aamodt.pdf

Takk for meget informativt svar! :)

Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...

Hallois!

 

Mitt navn er Rolf, og jeg er 20 år gammel. Jeg har noe som kalles for depersonalisering/derealisering og vil gjerne snakke litt om dette.

 

For dere som ikke vet hva depersonalisering/derealisering er:

 

Depersonalisering/derealisering er en psykisk dissosiativ lidelse som får deg eller omgivelsene dine til å føles uvirkelig. Det er vanskelig å forklare helt hvordan det føles, og man må ha opplevd det for å forstå alvoret i det.

 

Depersonalisering/derealisering er ikke farlig, heller tvert imot. Det er en forsvarsmekanisme i hjernen som slår inn etter traumatiske opplevelser som: psykisk stress, angst osv.

 

For å unngå at jeg skriver en stil på 4 sider om depersonalisering, så kan du lese mer

detaljert info om det her:

 

Hva vil jeg med alt dette?

 

Jeg har lyst til å skape litt diskusjon rundt dette. Jeg vil vite hvor godt det norske folk kjenner til depersonalisering/derealisering, og eventuelt også hvordan dere selv kanskje har opplevd dette. Del gjerne egne erfaringer og "Do's and Dont's" rundt dette.

 

Jeg ser fram til å se svarene deres :)

 

Hilsen

 

Rolf

Hei jeg sliter med det samme, har du det enda ?

Lenke til kommentar

Hallois!

 

Mitt navn er Rolf, og jeg er 20 år gammel. Jeg har noe som kalles for depersonalisering/derealisering og vil gjerne snakke litt om dette.

 

For dere som ikke vet hva depersonalisering/derealisering er:

 

Depersonalisering/derealisering er en psykisk dissosiativ lidelse som får deg eller omgivelsene dine til å føles uvirkelig. Det er vanskelig å forklare helt hvordan det føles, og man må ha opplevd det for å forstå alvoret i det.

 

Depersonalisering/derealisering er ikke farlig, heller tvert imot. Det er en forsvarsmekanisme i hjernen som slår inn etter traumatiske opplevelser som: psykisk stress, angst osv.

 

For å unngå at jeg skriver en stil på 4 sider om depersonalisering, så kan du lese mer

detaljert info om det her:

 

Hva vil jeg med alt dette?

 

Jeg har lyst til å skape litt diskusjon rundt dette. Jeg vil vite hvor godt det norske folk kjenner til depersonalisering/derealisering, og eventuelt også hvordan dere selv kanskje har opplevd dette. Del gjerne egne erfaringer og "Do's and Dont's" rundt dette.

 

Jeg ser fram til å se svarene deres :)

 

Hilsen

 

Rolf

Har dette selv, hatt det mye i det siste. Det er en helt fucka følelse ! Jeg opplever akkurat det du forklarer, men syns ikke vitenskapen gir no bra svar på det. Du sier det er en forsvarsmekanisme, på hvilken måte?

Lenke til kommentar

Jeg tror dette er et fenomen jeg kunne fremkalle når jeg ville i barndommen (jeg hadde ingen spesielt traumatisk barndom). Det jeg erfarte var ikke det samme som den surrealistiske "ut av deg selv"-opplevelsen man får når man opplever traume, den opplevde jeg da min far døde uventet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...