Overvektig kjæreste, bekymret

[AnonymDiskusjon]

Kjæresten min er en fantastisk kvinne, men i det siste har jeg vært direkte bekymret for henne. Hun har lagt på seg ganske mye de siste to årene, over 25 kilo, og veier i dag 113 kilo, (hun er 165cm). Hun var relativt slank som barn, men da hun flyttet hjemmefra som 16-åring så gikk visst vekten gradvis opp. Jeg vil tro at hun har gått opp minst 50 kilo bare de siste fem årene. Jeg vet at kostholdet ikke er på topp, og vi har snakket om lavkarbo og sunne matvaner, men vi bor ikke sammen så jeg vet ikke hvordan hun spiser når jeg ikke er tilstede. Men siden vekten bare går oppover så har jeg mine mistanker.

Som sagt: jeg er veldig glad i henne, det at hun har mage er ikke et problem, men jeg er bekymret for helsen hennes og redd for at hun skal bli alvorlig syk om hun ikke endrer vaner. Hun er i dårlig form, blir raskt sliten, puster og peser i trappene. Hva skal jeg gjøre? Jeg er ikke mager selv, 180cm og 75 kilo, men jeg går mye turer og sykler. Jeg foreslår at hun skal bli med, men da gir hun meg bare et sånt "blikk", "du veit at jeg er feit", på en måte. Hennes far har også flere ganger foreslått aktiviteter, men hun blir aldri med. Jeg vet jo ikke hva legen hennes sier, men jeg tror da vekten må være et tema når hun er innom der også. Jeg er uansett veldig bekymret, hun har en BMI på 41.

Anonymous poster hash: 70431...7c8

[War]

Det største problemet her er at hu må ville det selv for at det skal bli noe av.

Men en slik laber interesse for trening så vil jeg foreslå livsstilsendring generelt med tanke på

innkjøp av matvarer, bytte til lettbrus osv og ikke noen "lavkarb" / kur/ diett/ osv.

Gjøre en endring som ikke er en kortvarig plan.

 

Den første helseutfordringen som kan melde seg er diabetes type 2 hvor man produserer normalt med insulin, men kroppen blir for stor til at det er nok.

Det er også grunnen for at man blir kvitt den type diabetes ved å gå ned i vekt.

 

Så spørsmålet her blir egentlig hvordan hu skal få lyst til å gjøre dette.

Kanskje det er noen med erfaring som vil poste?

[multisync]

Begynne å trene sammen?

Finn en bra aktivitet som dere kan gjøre og håpe på at hun vil gjøre noe selv uten deg.

Det at det er pusting og pesing i trapper er ikke noe bra tegn akkurat.

180 og 75kg så vil jeg si at du er rimelig slank, med mindre du ikke har noe muskler.

 

Personlig kunne jeg aldri vært sammen med noen som ikke kan ta vare på seg selv, vet hvor vanskelig det er å få overvektige folk til å innse at noe må gjøres.

Jeg har en far som er ganske overvektig, men får han ikke til å gjøre noe med det, og tror ikke han selv innser at om han bare hadde redusert måltidene så hadde han gått ned i vekt.

[War]

Behøver ikke redusere mengde heller, kun innholdet.

I teorien kan man lett spise dobbelt så mye o volum samtidig som man går ned i vekt så mett at man sprekker.

 

Nå er deffene mine sammen med styrketreningen litt annerledes, det ligger en voldsom motivasjon bak men mitt triks er å lage kylling, slenger i squash, paprika , løk osv og en wok-saus av noe slag så heller jeg det hele over salat på fatet.

Evt kikerter i.

 

på den måten slipper jeg pasta, ris og poteter samtidig som jeg blir voldsomt mett og totale kcal i måltidet lett er halvert.

 

Med den høyden kjæresten din har vil jeg tippe 65kg er en normal vekt.

Kjøpte samsung gear fit til kona og sammen har vi mål om å gå 10.000 skritt pr dag i bevegelse kun for helseeffekten.

[Konto brukes ikke]

Det eneste du kan gjøre er å ta deg en skikkelig prat med henne. Hvis hun ikke vil ta tak i det, så kan du ikke gjøre mye

[Gjest Bruker-182691]

Dropp all ferdigmat og halvfabrikat, da blir det nok andre boller.

[Imlekk]

Jeg skjønner godt at du er bekymret. Det høres egentlig ut som om enkle grep kan gjøre noe med vekta. Vel, enkle i prinsippet, kanskje vanskeligere å gjennomføre.

 

Enkle tips:

• 3-4 måltider om dagen.
• Spis til man ikke lenger er sulten, ikke til man er stappmett.
• Kutt brus fullstendig.
• Snik inn bevegelse i hverdagen, for eksempel ved å gå av bussen en holdeplass tidligere enn vanlig.
• Sunnere brød, dersom det er noe som spises ofte. Jeg har selv startet å bake brød med ferdigblandet deig, sunt og billig. Pluss, dersom jeg baker om morgenen kan jeg komme med dårlige spøker om morgenbrød.

Jeg gikk opp 5 kg eller så i løpet av våren, av diverse årsaker. Har gått ned 6 kg i løpet av sommeren og er nå tilbake på en vekt jeg er komfortabel, mer eller mindre med det ovenfor. Ingen ekstreme endringer, men gått fra å spise usunt til å spise mindre usunt.

[AnonymDiskusjon]

Siden vi ikke bor sammen så vet jeg ikke hvor mye hun spiser når jeg ikke er der. Hun er dessverre sjelden aktiv, og er ikke spesielt nøyen på hva hun spiser. Det blir veldig mye "ferdigmat" så lenge jeg ikke lager det.

Jeg er bare bekymret for hvordan dette kan påvirke helsen hennes.

Anonymous poster hash: 70431...7c8

[Feh]

Be henne/få henne med på å oppsøke profesjonell hjelp. En BMI på 40 er ganske hissig og direkte i faresonen for et utall sykdommer. En BMI over 40 skal vel såvidt meg bekjent også gi krav på hjelp siden det betegnes som kronisk sykdom, herunder også slankeoperasjon. Bestill time hos fastlegen asap, så får dere den hjelpen hun trenger.

 

Jeg kan hvertfall love deg at alt du sier bare vil gjøre det værre eller ingen endring. Å si at en sykelig overvektig person skal slutte å spise blir akkurat det samme som å si at en nærkis skal slutte med heroin. Det nytter ikke.

[Chroma]

Når det gjelder sånne ting er man nødt til å ville det selv og virkelig gå inn for det hvis man skal få til en endring.

Skjønner godt at du er bekymret..

[AnonymDiskusjon]

Be henne/få henne med på å oppsøke profesjonell hjelp. En BMI på 40 er ganske hissig og direkte i faresonen for et utall sykdommer. En BMI over 40 skal vel såvidt meg bekjent også gi krav på hjelp siden det betegnes som kronisk sykdom, herunder også slankeoperasjon. Bestill time hos fastlegen asap, så får dere den hjelpen hun trenger.

 

Jeg kan hvertfall love deg at alt du sier bare vil gjøre det værre eller ingen endring. Å si at en sykelig overvektig person skal slutte å spise blir akkurat det samme som å si at en nærkis skal slutte med heroin. Det nytter ikke.

Det er akkurat det jeg tenker. Jeg sjekket en sånn BMI-kalkulator og det gjorde meg ikke mindre bekymret. En annen ting er jo at hun har lagt på seg mye på kort tid og blitt mindre aktiv.

Hun var da med legen i juni, jeg er ikke sikker på hva som var temaet, men jeg husker jeg var veldig nysgjerrig på om vektøkningen var et tema. Hun sa at hun ble veid og måtte gå ned i vekt, men hun har ikke gjort noe. Det er selvsagt umulig å ta opp temaet.

 

Anonymous poster hash: 70431...7c8

[Konto brukes ikke]

Jeg kan hvertfall love deg at alt du sier bare vil gjøre det værre eller ingen endring.

Dette var vel bastant og stemmer nødvendigvis ikke. Er det noe som kan redde folk fra alkohol, dop osv, så er det kjærligheten. Kjenner selv folk som har blitt avholds nettopp pga det.

[henrikwl]

Dette var vel bastant og stemmer nødvendigvis ikke. Er det noe som kan redde folk fra alkohol, dop osv, så er det kjærligheten. Kjenner selv folk som har blitt avholds nettopp pga det.

 

Når det gjelder kropp og vekt er det nok litt mer komplisert. Det er ofte veldig sårt, og for spesielt kvinner utgjør kroppen en stor del av identitet og selvbilde. Selv om man sier "jeg er bekymret for helsen din og vil gjerne hjelpe deg med å gå ned i vekt" så blir det fort at mottaker hører "du er stygg, feit og ekkel og jeg vil heller ha en slank modellberte" og går i forsvar. Kanskje til og med trøstespiser, og da er man jo virkelig i gang.

 

Livsstilssykdommer er noe av det vanskeligste å forholde seg til, dessverre.

[Feh]

 

Jeg kan hvertfall love deg at alt du sier bare vil gjøre det værre eller ingen endring.

Dette var vel bastant og stemmer nødvendigvis ikke. Er det noe som kan redde folk fra alkohol, dop osv, så er det kjærligheten. Kjenner selv folk som har blitt avholds nettopp pga det.

 

 

Det kan gå i enkelte tilfeller, men faktum er at de fleste som kommer seg ut av slike ting på ett eller annet tidspunkt har mottat profesjonell hjelp. Det er masse de nærmeste pårørende kan bidra med, spesielt oppfølging, men en såpass kompleks tilstand som fedme der man både skal gjennomgå kosthold, trening, og en stor psykologisk bit som krever en nærmest total omprogrammering av hjernen er ikke noe jeg og du bør begi oss ut på. Du har kanskje opplevd at noen har fått det til, men det kan virkelig gå begge veier.

[Konto brukes ikke]

Noen som så programmet i går på TV, der man laget en diett-bok og der to forsøkskaniner fikk prøve å følge den(de var mer enn klar for å teste 'ennå' en diett). Resultatet var at de begge gikk ned under korte test-perioden. De spiste seg mette. Men etter den lille testen så fikk de vite at det egentlig ikke var en diett - det var bare helsedirektoratets kostholdsråd de hadde fulgt.

 

TS: problemet er jo litt at du ikke kan være der å støtte henne hvis hun bestemmer seg for å endre livsstil. Ingen sjanse for at dere kan bo sammen?

[AnonymDiskusjon]

Noen som så programmet i går på TV, der man laget en diett-bok og der to forsøkskaniner fikk prøve å følge den(de var mer enn klar for å teste 'ennå' en diett). Resultatet var at de begge gikk ned under korte test-perioden. De spiste seg mette. Men etter den lille testen så fikk de vite at det egentlig ikke var en diett - det var bare helsedirektoratets kostholdsråd de hadde fulgt.

 

TS: problemet er jo litt at du ikke kan være der å støtte henne hvis hun bestemmer seg for å endre livsstil. Ingen sjanse for at dere kan bo sammen?

 

Vi skal muligens flytte sammen etter jul. Det håper jeg i alle fall, og jeg vil jo gjerne få orden på helsen hennes. Jeg bryr meg ikke så mye hva hun veier, men jeg er bekymret når hun er så sliten og puster tungt.

Hun bor sammen med en venninne nå, men jeg har på følelsen av at de sjelden spiser sammen.

 

Anonymous poster hash: 70431...7c8

[henrikwl]

Noen som så programmet i går på TV, der man laget en diett-bok og der to forsøkskaniner fikk prøve å følge den(de var mer enn klar for å teste 'ennå' en diett). Resultatet var at de begge gikk ned under korte test-perioden. De spiste seg mette. Men etter den lille testen så fikk de vite at det egentlig ikke var en diett - det var bare helsedirektoratets kostholdsråd de hadde fulgt.

 

Fysiologisk sett er det ikke noe problem å gå ned i vekt (selv de få som faktisk har en medisinsk tilstand som forstyrrer stoffskiftet kan få hjelp for dette). Det er ren matte: energiforbruk kontra energiinntak.

 

Problemet er jo hele livsstilen rundt, og de psykologiske/sosiale aspektene.

[Konto brukes ikke]

Problemet er jo hele livsstilen rundt, og de psykologiske/sosiale aspektene.

Dette er jo velkjent - derfor alle disse kurene kun er jojo slanking. Sundt og godt kosthold (som de viste i prog) kan gi vektreduksjon selv uten mer aktivitet.

[AnonymDiskusjon]

Situasjonen er den samme. Hun var motivert en liten periode, men nå er hun tilbake i det gamle løpet igjen. Hun forteller at hun småspiser, spiser junk og er sjelden med ut på spasertur. Jeg har forsøkt, men hun gir meg bare dårlig samvittighet når jeg prøver å ta opp saken.

Anonymous poster hash: 70431...7c8

[N|troXx]

Da forteller du henne enkelt og greit at du savner hvordan hun var når dere møttes.

 

Gi henne beskjed at hun kommer til å miste deg om hun ikke tar seg sammen, du må tørre å sette noen krav til hvilken kjæreste du vil ha. Hun oppfylte vel disse kravene med glans tidligere? så forsøk også å spørre hva som har skjedd siden hun lar seg selv forfalle.

 

Konsekvensen hvis hun ikke tar seg sammen er at du vil føle en avsky etter hvert, og forholdet deres vil ikke vare lenge, det kan jeg garantere for jeg har selv vært der. (I det forholdet var det jeg som lot meg forfalle, og jeg så ingenting før etter det var slutt. Hadde jeg fått klar beskjed at jeg hadde forfalt så hadde vi kanskje kunnet snu trenden, men men).