Hensyn til tidligere kjæreste?

[AnonymDiskusjon]

Hvor lenge bør man ta hensyn til exen?

Som i å holde et nytt forhold helt skjult.

Anonymous poster hash: e81f7...05f

[1245112654122755325882462]

Hvorfor skal du ta hensyn til exen i det store og det hele?

[anon12234]

Ingen vits å utsette det. Hvor lenge har du vært singel før du nå skal ha kjæreste? Var det du som dumpet eller ble dumpa?

[Mr.Duklain]

Hvorfor skal du ta hensyn til exen i det store og det hele?

Enig med Priim, å hvis x-en har et problem det er det den personens problem ikke ditt.

[AnonymDiskusjon]

Kjæresten min gikk fra samboeren i Desember, ble sammen med meg i Januar.

Han vil fortsatt holde forholdet hemmelig for alle han kjenner.

 

Han sier han er redd for at hun skal lage krøll mtp samvær med ungene, og også at det handler om å ta hensyn.

Anonymous poster hash: e81f7...05f

[1245112654122755325882462]

Det er hannes valg i så tilfelle. Jeg hadde da holdt en knapp på at han holder på med flere. Det er nok noe sånt jeg kunne gjort i lignende situasjoner i vertfall. Dog er jeg aldri ute etter seriøse forhold. Men heller kortere fordelaktige relasjoner.

Endret 1. september 2014 av Priim

[€uropa]

 

Kjæresten min gikk fra samboeren i Desember, ble sammen med meg i Januar.

Han vil fortsatt holde forholdet hemmelig for alle han kjenner.

 

Han sier han er redd for at hun skal lage krøll mtp samvær med ungene, og også at det handler om å ta hensyn.

 

Anonymous poster hash: e81f7...05f

 

 

Jeg forstår den første grunnen, men ikke den siste. Forhold har i utgangspunktet ikke oppsigelsestid, men siden de har felles barn og derfor må ha kontakt, ser jeg at han vil være forsiktig. Hun kan sikkert gjøre ting veldig ubehagelig for både dere og ungene hvis hun virkelig vil være vanskelig. Søstera mi og samboeren hennes har selv kjent på det i 6 år nå.

[darkness|]

Nå skriver vi jo september, så jeg skjønner at det føles litt rart ut for deg å skulle holde det hemmelig. Jeg ser dog at han ikke er helt komfortabel med å innrømme ovenfor eksen at dere ble sammen i januar, når det ble slutt med henne i desember. Det var ikke akkurat lange tiden i mellom, og kan lett tolkes på ene og andre måten.

Hadde det ikke vært barn inni bildet så hadde jeg tenkt at det var sketchy, men saken er jo at det er vanskelig å holde det "skjult" for barna hvis man går ut offentlig med det, så da avventer man vel gjerne litt lengre.

[AnonymDiskusjon]

Men hvor lenge "skal" det være nødvendig da..?

Til hun finner seg en annen?

 

Ene venninnen min vet hvem han er, det føles kleint å ikke kunne si hele navnet hans eller vise bilder, sånn venninner jo gjør..

Det er ikke min nærmeste venninne, men allikevel..

 

På fredag er det venninnekveld og han (vi) kommer definitivt til å bli et tema og alle er nysgjerrig og vil se bilde. Hva skal jeg si?

Anonymous poster hash: e81f7...05f

[€uropa]

Du kan jo prøve...

 

... sannheten?

 

Hvorfor skulle du ikke kunne si det som det er til venninnene dine?

[darkness|]

Jeg hadde ikke holdt det hemmelig for min nærmeste omgangskrets. Det er forskjell på å gå ut offentlig som kjærester og å si det til sine nærmeste.

 

Hadde det vært meg så hadde jeg tenkt litt omvendt av kjæresten din. Han burde informere eksen sin for å unngå at hun får vite det fra andre. Eneste grunnen til at hun bør informeres er pga de har barn sammen, og at hun bør få tid til å fordøye det før barna blir informert.

[Mr.Duklain]

Er vell et lite problem å si det til venninner, bare å forklare situasjonen til dem og be dem og ikke si det videre. Kan du ikke stole på dem til å gjøre noe så enkelt så er de ikke venninner.

[AnonymDiskusjon]

Du kan jo prøve...

 

... sannheten?

 

Hvorfor skulle du ikke kunne si det som det er til venninnene dine?

Han vil ikke at jeg skal si noe til noen han kjenner, eller noen som vet hvem han er, fordi han er redd for at exen skal få høre noe.

 

Høres skikkelig fjortis ut når jeg skriver det.

 

Anyway, jeg forstår han, men føler hele greia begynner å bli litt slitsom.

 

Anonymous poster hash: e81f7...05f

[Niuroumian]

Vel, om det er hensyn til barn så syns jeg du burde tenke deg om to ganger før du i så fall sier noe som avslører det. Er skilsmissebarn selv, og min far gikk inn i et nytt forhold rimelig raskt etter at han skilte lag fra min mor. Det påvirket ikke meg nevneverdig, da jeg allerede var i midten av tenårene, men mine 7 og 10 år yngre søsken har slitt en del med ettervirkningene av dette.

Det er litt vanskelig å forklare, men tenk deg at mamma og pappa er sammen og du som barn tar dette for gitt. Så plutselig er de ikke sammen lengre. Det er veldig vanskelig for et barn å forstå, de skjønner jo ikke dette med kjærlighet og forelskelse. Når det i tillegg skal en ny person inn i bildet, og dette går for raskt, så blir barna gjerne usikre. Det kan oppstå tanker som at nå er ikke pappa glad i mamma, og by extension, dem lengre.

 

Ett av mine yngre søsken har slitt med psykiske problemer og tanker helt siden dette, da de skyldte på seg selv for at pappa ikke var glad i mamma lengre, og reagerte med hat mot den "nye".

Du vil jo ikke at barna skal mislike deg, eller til og med komme til å hate deg. Derfor er det best at din kjæreste ser det an og bestemmer når det er greit å fortelle om forholdet deres.

Endret 1. september 2014 av Niuroumian

[Niuroumian]

Vel, om det er hensyn til barn så syns jeg du burde tenke deg om to ganger før du i så fall sier noe som avslører det. Er skilsmissebarn selv, og min far gikk inn i et nytt forhold rimelig raskt etter at han skilte lag fra min mor. Det påvirket ikke meg nevneverdig, da jeg allerede var i midten av tenårene, men mine 7 og 10 år yngre søsken har slitt en del med ettervirkningene av dette.

 

Det er litt vanskelig å forklare, men tenk deg at mamma og pappa er sammen og du som barn tar dette for gitt. Så plutselig er de ikke sammen lengre. Det er veldig vanskelig for et barn å forstå, de skjønner jo ikke dette med kjærlighet og forelskelse. Når det i tillegg skal en ny person inn i bildet, og dette går for raskt, så blir barna gjerne usikre. Det kan oppstå tanker som at nå er ikke pappa glad i mamma, og by extension, dem lengre.

 

Ett av mine yngre søsken har slitt med psykiske problemer og tanker helt siden dette, da hun skyldte på seg selv for at pappa ikke var glad i mamma lengre, og reagerte med hat mot den "nye". Hun har det ikke lett, selv nå. Gnisten som startet det hele var akkurat det at far gikk inn i nytt forhold for tidlig, og tankene hun gjorde seg opp rundt dette.

 

Du vil jo ikke at barna skal mislike deg, eller til og med komme til å hate deg. Derfor er det best at din kjæreste ser det an og bestemmer når det er greit å fortelle om forholdet deres.

Endret 1. september 2014 av Niuroumian

[AnonymDiskusjon]

Er vell et lite problem å si det til venninner, bare å forklare situasjonen til dem og be dem og ikke si det videre. Kan du ikke stole på dem til å gjøre noe så enkelt så er de ikke venninner.

Problemet mitt er ikke om jeg kan stole på henne eller ikke, problemet mitt er at han ikke vil at jeg skal si noe fordi han er redd for at det skal gå videre.

Sier jeg noe eller viser bilder eller hva som helst, blir han sint på meg.

 

Det høres gjerne rart ut, men for meg er det et kjipt dilemma.

 

Jeg har allerede hatt en dritkjip episode fordi jeg kjenner (godt!) en i hans familie og hun la sammen to og to og fant det ut. Jeg bekreftet at vi er sammen og det ble et helsikkes spetakkel hvor han mente jeg burde ha løyet av hensyn til han og hans behov for å holde dette skjult.

Hun har heldigvis holdt tett.

 

Anonymous poster hash: e81f7...05f

[AnonymDiskusjon]

Vel, om det er hensyn til barn så syns jeg du burde tenke deg om to ganger før du i så fall sier noe som avslører det. Er skilsmissebarn selv, og min far gikk inn i et nytt forhold rimelig raskt etter at han skilte lag fra min mor. Det påvirket ikke meg nevneverdig, da jeg allerede var i midten av tenårene, men mine 7 og 10 år yngre søsken har slitt en del med ettervirkningene av dette.

 

Det er litt vanskelig å forklare, men tenk deg at mamma og pappa er sammen og du som barn tar dette for gitt. Så plutselig er de ikke sammen lengre. Det er veldig vanskelig for et barn å forstå, de skjønner jo ikke dette med kjærlighet og forelskelse. Når det i tillegg skal en ny person inn i bildet, og dette går for raskt, så blir barna gjerne usikre. Det kan oppstå tanker som at nå er ikke pappa glad i mamma, og by extension, dem lengre.

 

Ett av mine yngre søsken har slitt med psykiske problemer og tanker helt siden dette, da de skyldte på seg selv for at pappa ikke var glad i mamma lengre, og reagerte med hat mot den "nye".

 

Du vil jo ikke at barna skal mislike deg, eller til og med komme til å hate deg. Derfor er det best at din kjæreste ser det an og bestemmer når det er greit å fortelle om forholdet deres.

Nå er man streng tatt ikke nødt til å involvere barna selv om de voksne vet om forholdet.

 

 

Anonymous poster hash: e81f7...05f

[Niuroumian]

 

Vel, om det er hensyn til barn så syns jeg du burde tenke deg om to ganger før du i så fall sier noe som avslører det. Er skilsmissebarn selv, og min far gikk inn i et nytt forhold rimelig raskt etter at han skilte lag fra min mor. Det påvirket ikke meg nevneverdig, da jeg allerede var i midten av tenårene, men mine 7 og 10 år yngre søsken har slitt en del med ettervirkningene av dette.

 

Det er litt vanskelig å forklare, men tenk deg at mamma og pappa er sammen og du som barn tar dette for gitt. Så plutselig er de ikke sammen lengre. Det er veldig vanskelig for et barn å forstå, de skjønner jo ikke dette med kjærlighet og forelskelse. Når det i tillegg skal en ny person inn i bildet, og dette går for raskt, så blir barna gjerne usikre. Det kan oppstå tanker som at nå er ikke pappa glad i mamma, og by extension, dem lengre.

 

Ett av mine yngre søsken har slitt med psykiske problemer og tanker helt siden dette, da de skyldte på seg selv for at pappa ikke var glad i mamma lengre, og reagerte med hat mot den "nye".

 

Du vil jo ikke at barna skal mislike deg, eller til og med komme til å hate deg. Derfor er det best at din kjæreste ser det an og bestemmer når det er greit å fortelle om forholdet deres.

Nå er man streng tatt ikke nødt til å involvere barna selv om de voksne vet om forholdet.

 

 

Anonymous poster hash: e81f7...05f

 

 

Det kan være han vet ett og annet om sin eks som du ikke vet. Typ et sjalusiproblem eller noe i den duren. Du bør i så fall spørre han hva som er grunnen til at han ikke vil at eksen skal får vite det.

 

Edit: Dersom det finnes et sjalusiproblem, og eksen tar det på vranga.. kan det ende opp med at din kjæreste ikke får så mye samvær med sine barn som han har rett på. Trå varsomt, dette er et minefelt der du ikke vil gå feil.

Endret 1. september 2014 av Niuroumian

[Mr.Duklain]

 

Er vell et lite problem å si det til venninner, bare å forklare situasjonen til dem og be dem og ikke si det videre. Kan du ikke stole på dem til å gjøre noe så enkelt så er de ikke venninner.

 

 

Jeg har allerede hatt en dritkjip episode fordi jeg kjenner (godt!) en i hans familie og hun la sammen to og to og fant det ut. Jeg bekreftet at vi er sammen og det ble et helsikkes spetakkel hvor han mente jeg burde ha løyet av hensyn til han og hans behov for å holde dette skjult.

Hun har heldigvis holdt tett.

 

Anonymous poster hash: e81f7...05f

 

Kan jo være at andre også snart legger sammen to og to?

Tror ikke dere kan holde det skjult evig.

Dere har jo holdt det skjult i nesten 9 måneder nå.

[€uropa]

 

Du kan jo prøve...

 

... sannheten?

 

Hvorfor skulle du ikke kunne si det som det er til venninnene dine?

Han vil ikke at jeg skal si noe til noen han kjenner, eller noen som vet hvem han er, fordi han er redd for at exen skal få høre noe.

 

Det er nettopp det du forteller dem, at du av hensyn til ham og hans situasjon ikke oppgir hvem han er.