"Vanlig" sjalusi vs sykelig sjalusi..

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil tro at en viktig indikasjon på riktig valg er så enkelt som det faktum at du opprettet denne tråden. De gangene jeg har følt behov for å starte tråder i samlivsdelen av forumet, så har jeg typisk vurdert det ganske lenge i forveien (altså viser det seg å være mer alvorlig enn jeg kanskje tenkte på forhånd). Og selv om han kanskje hadde sine positive sider, så vil jeg si at det å være i forhold med en sjalu person, sjeldent holder over lengre tid.

Ja, jeg har jo tenkt på dette en stund, og innerst inne har jeg vel også visst at det er dette som er det beste for meg.

Allikevel er det så vanskelig å faktisk gjøre noe med det.

Det er ikke så lett å sortere alle tanker alene heller, så det hjalp veldig å skrive her.

 

I de gode periodene (for vi hadde jo det og) tenkte jeg alltid "var det virkelig så ille"? "Kanskje det bare er meg"..

 

 

Trådstarter.

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[Tvillingsjel]

Jeg tror dette var lurt.

 

Det han har gjort er å isolere deg og måten han har ønsket å kontrollere deg på får meg til å tenke på psykisk vold. Det er ikke alltid like lett å komme seg unna slike, så veldig bra at du har tatt det steget nå.

[Leo_]

 

Gjorde det slutt i dag tidlig..

 

Så nå er det bare å bite tennene sammen og huske at kjærlighetssorg ikke varer evig og at den intense, litt desperate trangen til å ringe han/løpe inn i armene hans igjen faktisk går vekk etter en liten stund.

 

Blæh.

 

 

 

Trådstarter

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

 

GRATULERER!

Du har stått opp for deg selv, jeg mistenker du har spart deg selv for fryktelig mye mer fortvilelse. MITT personlige inntrykk av sjalusi er det er kun noen yderst få som er i stand til å gjøre noe med det. Som jeg har sagt til veldig mange, "folk forandrer seg veldig skjeldent OVENFOR VÆRANDRE". Det vil si at det kan hende at denne karen en gang i fremtiden kanskje kan fungere i et normalt forhold, men om dere hadde forblitt sammen er det ekstremt lite sannsynlig at det ville blitt forandring.

 

Cred til deg for å ha tatt en tøff avgjørelse, vite at du har gjort rett og gå videre, selv om det svir.

[AnonymDiskusjon]

Hei hei

 

Det var jeg som lagde denne tråden, og ville bare komme med en liten oppdatering.

 

Jeg ble sammen med han igjen etter den siste posen jeg skrev, og vi var sammen i 4-5 måneder.

Sjalusien ble bare verre og verre og jeg følte meg helt kvalt.

 

Det var flere hendelser den siste tiden som gjorde at jeg (endelig) klarte å gjøre det slutt for godt, men det som fikk det til å renne helt over var å bli beskyldt for å ha sex med samboeren til min beste venninne.

Hun var på tur med jobben og han hadde det ikke så bra og trengte litt selskap, og det ble det et svært helvete ut av.

Da skjønte jeg helt hvor langt det faktisk hadde gått..

 

Nå har det vært slutt i snart ett år, og jeg har det mye bedre.

Jeg slipper å sitte med telefonen i hånda for å være kjapp nok med å svare, slipper å være redd for å gå tom for strøm, slipper å bli mistenkeliggjort hver eneste dag.

Jeg kan snakke med hvem jeg vil og være med hvem jeg vil.

 

Det er den beste avgjørelsen jeg har tatt noensinne og jeg får frysninger av å se tilbake og huske hvor ille det var.

 

Takk for alle som ga meg råd og støttende ord, det hjalp faktisk veldig <3

 

Hilsen fornøyd trådstarter.

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[Konto brukes ikke]

Håper du får det flott videre i livet, du fortjener det. Lykke til og takk for oppdateringen!

[VikingenHeimdall]

 

Spiller det noen rolle om vedkommendes handlingsmønster er sykelig eller ikke, dersom det får deg til å føle deg så nedfor?

 

Hvorfor ikke stille et ultimatum? Respekter at jeg er en fritt menneske, eller gå din vei?

 

Dette høres ut som en situasjon som trenger en konfrontasjon.

Du har selvfølgelig helt rett, men så er det kjempe vanskelig allikevel.

 

For det første er jeg veldig glad i han, og for det andre lurer jeg veldig ofte på om det er jeg som er urimelig.

 

Kanskje vi bare er veldig forskjellige på et vis.

 

Trådstarter

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

Det han fortell her har effekt. Eg er i samme situasjon. Madamen blir ofte sjalu på vennar, familie osv.. Sa rett ut at eg orkar ikkje eit forhold med sjalusi. Forholdet har betra seg, men vi er ikkje heilt der enda. Sjalusi blir ein form for mistillit for min del, og eg vil ikkje vere i eit forhold der vi ikkje kan stole på kvarandre. Kor lenge forholdet vare veit ingen, men eg kjem til å gjere det slutt om det ikkje betra seg.

 

Ikkje tenk meir på det, få det ut!

 

Såg forresten ikkje slutt innlegg frå ts... My bad!

Endret 7. januar 2016 av VikingenHeimdall

[Løgn]

Jeg blir lett sjalu hvis jeg holder på er i et eksklusivt forhold med ei dame som jeg vet at har hoppa lett fra gutt til gutt tidligere. Da er det vanskeligere for meg å stole på at hun plutselig har lagt alle de gamle vanene bak seg. Og da har hun også flere gutter i vennekretsen som hun har hatt sex med tidligere. Jeg ville ikke likt at hun opprettholdt kontakt med de, fordi jeg ville antatt at det bygges en latent forventning om sex gjennom ytterligere kommunikasjon.

 

Hvis jeg derimot ikke vet at hun har noe slik historie, og jeg ikke har noe grunn til å tro at hun lett ville hoppe til sengs med en annen fyr, så spiller det heller ingen rolle for meg hvem hun henger med eller prater med. Men hvis jeg likevel finner ut at hun holder kontakten med folk hun har hatt sex med, så kunne jeg lett blitt sjalu igjen - selv om hun aldri ville ligget med dem igjen, og jeg ikke har noen konkret grunn til å tro noe annet.

 

Emosjonell resonnering er noe dritt.

Endret 6. januar 2016 av Løgn

[Leo_]

Takk for oppdateringen, og lykke til videre, jeg er overbevist om at du har en langt bedre framtid foran deg nå

[Gjest Bruker-245639]

En bra slutt på denne tråden

 

Legger inn denne for andre som måtte komme hit og som lurer på hvordan deres forhold faktisk er:

 

http://hvorlite.no

[Chroma]

Det var en bra link