"Vanlig" sjalusi vs sykelig sjalusi..

[Schreiber]

Hva er det som er så vanskelig? Vil du håpe på noe som kanskje kan skje en gang i fremtiden, eller leve nå? "Han har noen gode kvaliteter også." Hvor mange har ikke noen gode kvaliteter også? Eneste forskjellen er at de fleste har minst ilke mange gode kvaliteter og langt færre dårlige. Så hvorfor gidder du kaste bort tid på denne idioten?

[AnonymDiskusjon]

Hva er det som er så vanskelig? Vil du håpe på noe som kanskje kan skje en gang i fremtiden, eller leve nå? "Han har noen gode kvaliteter også." Hvor mange har ikke noen gode kvaliteter også? Eneste forskjellen er at de fleste har minst ilke mange gode kvaliteter og langt færre dårlige. Så hvorfor gidder du kaste bort tid på denne idioten?

Jeg synes det er vanskelig fordi jeg er veldig glad i han til tross for dette.

 

Trådstarter.

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[Lars fra Mars]

Hvis det du skriver stemmer, så har jeg full forståelse for at du sitter med de følelsene du selv beskriver. Jeg kan ikke løse situasjonen for deg men her er noe ting du kan tenke på.

Er det riktig at du må kutte kontakten med de rundt deg?

Hva er mer verdt av 10 venner eller 1 kjæreste?

Har ikke vi mennesker et behov for å være sosiale/snakke med andre? Hva vil skje hvis man ikke får dekket dette behovet?

 

Hvis det er han som er sjalu. Hvorfor prøver dere å løse problemet med at du må kvitte deg med vennene dine? Ligger ikke problemet hos han? Hadde det ikke vært bedre om dere finner ut av grunnen til at han er sjalu? Eventuelt profesjonell hjelp?

Endret 2. september 2014 av Lars fra Mars

[Konto brukes ikke]

Jeg synes det er vanskelig fordi jeg er veldig glad i han til tross for dette.

Jeg var (sykelig) sjalu i min ungdom i en periode. Stakkars dama hun fikk gjennomgå med mine forhør. Jeg viste jeg ikke skulle holde på slik, men når jeg først 'klikka' på noe, så gira jeg meg opp.

 

Så en dag tok jeg et valg - enten fikk jeg kutte ut denne idiotien, ellers måtte jeg bare dra.

 

Så det er mulig, for etter at jeg tok et oppgjør med meg selv, så har jeg aldri vært sjalu igjen. Dama får gjøre akkurat som hun vil og samme med meg - innenfor forholdets rammer som vi er enig om.

 

Ingen fortjener å leve slik hun gjorde og slik du gjør. Så jeg hadde ikke ventet lenge hvis jeg hadde vært deg. Du kaster bort store deler av ditt liv hvis han ikke er villig til å virkelig ta seg sammen.

[Schreiber]

 

Hva er det som er så vanskelig? Vil du håpe på noe som kanskje kan skje en gang i fremtiden, eller leve nå? "Han har noen gode kvaliteter også." Hvor mange har ikke noen gode kvaliteter også? Eneste forskjellen er at de fleste har minst ilke mange gode kvaliteter og langt færre dårlige. Så hvorfor gidder du kaste bort tid på denne idioten?

Jeg synes det er vanskelig fordi jeg er veldig glad i han til tross for dette.

 

Trådstarter.

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

 

Hvorfor er du glad i ham? Det er det jeg ikke skjønner. Behold ham som venn om du må, men du ødelegger livet ditt om du blir værende med ham.

 

Hvor gammel er du forresten? 15?

[AnonymDiskusjon]

Hvis det du skriver stemmer, så har jeg full forståelse for at du sitter med de følelsene du selv beskriver. Jeg kan ikke løse situasjonen for deg men her er noe ting du kan tenke på.

 

Er det riktig at du må kutte kontakten med de rundt deg?

Hva er mer verdt av 10 venner eller 1 kjæreste?

Har ikke vi mennesker et behov for å være sosiale/snakke med andre? Hva vil skje hvis man ikke får dekket dette behovet?

 

Hvis det er han som er sjalu. Hvorfor prøver dere å løse problemet med at du må kvitte deg med vennene dine? Ligger ikke problemet hos han? Hadde det ikke vært bedre om dere finner ut av grunnen til at han er sjalu? Eventuelt profesjonell hjelp?

Han sier at jeg ikke skal kutte ut folk, men allikevel blir ingenting bedre før jeg gjør det.

Han vet at det er hans problem og han sier at han ikke vil være sånn, men jeg tror ikke han har vurdert å skaffe profesjonell hjelp for eksempel..

 

Og du, takk for forståelsen!

 

 

Jeg synes det er vanskelig fordi jeg er veldig glad i han til tross for dette.

Jeg var (sykelig) sjalu i min ungdom i en periode. Stakkars dama hun fikk gjennomgå med mine forhør. Jeg viste jeg ikke skulle holde på slik, men når jeg først 'klikka' på noe, så gira jeg meg opp.

 

Så en dag tok jeg et valg - enten fikk jeg kutte ut denne idiotien, ellers måtte jeg bare dra.

 

Så det er mulig, for etter at jeg tok et oppgjør med meg selv, så har jeg aldri vært sjalu igjen. Dama får gjøre akkurat som hun vil og samme med meg - innenfor forholdets rammer som vi er enig om.

 

Ingen fortjener å leve slik hun gjorde og slik du gjør. Så jeg hadde ikke ventet lenge hvis jeg hadde vært deg. Du kaster bort store deler av ditt liv hvis han ikke er villig til å virkelig ta seg sammen.

 

 

Oj, utrolig "kult" å høre at det går an å forandre seg!

Og at du innrømmer at du var sykelig sjalu og ser hva hun måtte gå gjennom.

 

Du som har vært der selv, hva foreslår du at jeg sier, og at han gjør?

Han sier at han prøver å "ta seg sammen" og bite det i seg, men at det er veldig vanskelig og at han ikke klarer å styre seg.

Han sammenligner det med sykdommen min, og sier at jeg ikke kan bli frisk på et blunk og han ikke kan slutte å være sjalu på et blunk.

 

Jeg har aldri vært sammen med en som er sjalu før, så jeg føler meg helt rådvill.

 

For jeg er veldig glad i han, og selv om andre mennesker også har bra kvaliteter så er det fortsatt han er jeg er veldig glad i.

 

 

Hva er det som er så vanskelig? Vil du håpe på noe som kanskje kan skje en gang i fremtiden, eller leve nå? "Han har noen gode kvaliteter også." Hvor mange har ikke noen gode kvaliteter også? Eneste forskjellen er at de fleste har minst ilke mange gode kvaliteter og langt færre dårlige. Så hvorfor gidder du kaste bort tid på denne idioten?

Jeg synes det er vanskelig fordi jeg er veldig glad i han til tross for dette.

 

Trådstarter.

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

 

Hvorfor er du glad i ham? Det er det jeg ikke skjønner. Behold ham som venn om du må, men du ødelegger livet ditt om du blir værende med ham.

 

Hvor gammel er du forresten? 15?

 

Nei, jeg er 27.

 

 

 

 

Trådstarter.

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[Konto brukes ikke]

Du som har vært der selv, hva foreslår du at jeg sier, og at han gjør?

Han sier at han prøver å "ta seg sammen" og bite det i seg, men at det er veldig vanskelig og at han ikke klarer å styre seg.

Han sammenligner det med sykdommen min, og sier at jeg ikke kan bli frisk på et blunk og han ikke kan slutte å være sjalu på et blunk.

Kan jo bare snakke utifra meg selv, og da har du ikke kunnet si noe for å prate rundt det for meg. Jeg hadde nok gjort, igjen, som du sa - fått deg til å føle skyld.

Som sagt, så tok jeg et skikkelig oppgjør med meg selv og kuttet sjalusi som en rusavhengig kutter rusen. (men man er ikke avhengig av sjalusi, så det er lettere)

En sykdom er annet, iom sjalusi kun styres av vår usikkerhet og eiendomstrang - det er måten man tenker på som må endres og man må stole på seg selv.

 

Så eneste du kan gjøre er å sette hardt mot hardt tror jeg - tvinge fram at han må endre seg, ellers skiller dere lag.

Den eneste som eier deg er du - Det er ikke verdt å kaste bort sin kjærlighet på noen som tror/praktiserer annet.

[Schreiber]

Nei, jeg er 27.

Du er fortsatt veldig ung. Det jeg anbefaler deg er å spørre deg selv hva som er viktigst: At du trives, eller at han trives? Det verste du kan gjøre er å ofre deg selv for å gjøre en annen person lykkelig. Det er ditt liv det er snakk om, ikke hans. Uansett hvordan du snur og vender på deg er den viktigste personen i livet ditt deg selv. Så er du mer glad i ham enn i deg selv?

 

Jeg vet det er mulig for folk å forandre seg, men jeg vet også at det er svært få som klarer det, og de fleste som klarer det gjør det bare for en kort periode. Ergo bør du ikke satse på at han klarer/gidder forandre seg.

[Villfaren]

Ett viktig spm som ikkje er blitt stillt enda er jo om du faktisk snapper eller skriver på en måte som ikkje er greit i ett forhold ?

 

De tingene der han f.eks har bedt deg om å slette, kom disse med engang eller over en periode der han blei mer og mer sjalu ?

 

Så driver du å flørter, bevisst eller ubevisst eller hur ?

[AnonymDiskusjon]

Ett viktig spm som ikkje er blitt stillt enda er jo om du faktisk snapper eller skriver på en måte som ikkje er greit i ett forhold ?

 

De tingene der han f.eks har bedt deg om å slette, kom disse med engang eller over en periode der han blei mer og mer sjalu ?

 

Så driver du å flørter, bevisst eller ubevisst eller hur ?

 

Jeg kan med 100% sikkerhet si at jeg ikke flørter eller gjør noe annet som ville gjort han vondt.

Jeg skriver ingenting han ikke kunne sett, og det vet han.

 

Jeg sendte som sagt noen tvilsomme snapper før vi ble sammen, og det vet han, og det er derfor han sier han har et anstrengt forhold til snapchat.

Nå har jeg kun en guttevenn, noen venninner og en søster på snapchat.

 

Han har definitivt blitt mer og mer sjalu, eller han viser det i alle fall mer og mer.

 

Du som har vært der selv, hva foreslår du at jeg sier, og at han gjør?

Han sier at han prøver å "ta seg sammen" og bite det i seg, men at det er veldig vanskelig og at han ikke klarer å styre seg.

Han sammenligner det med sykdommen min, og sier at jeg ikke kan bli frisk på et blunk og han ikke kan slutte å være sjalu på et blunk.

Kan jo bare snakke utifra meg selv, og da har du ikke kunnet si noe for å prate rundt det for meg. Jeg hadde nok gjort, igjen, som du sa - fått deg til å føle skyld.

Som sagt, så tok jeg et skikkelig oppgjør med meg selv og kuttet sjalusi som en rusavhengig kutter rusen. (men man er ikke avhengig av sjalusi, så det er lettere)

En sykdom er annet, iom sjalusi kun styres av vår usikkerhet og eiendomstrang - det er måten man tenker på som må endres og man må stole på seg selv.

 

Så eneste du kan gjøre er å sette hardt mot hardt tror jeg - tvinge fram at han må endre seg, ellers skiller dere lag.

Den eneste som eier deg er du - Det er ikke verdt å kaste bort sin kjærlighet på noen som tror/praktiserer annet.

 

Jeg føler jo veldig ofte skyld..

 

Takker veldig for ærligheten din, det er godt å høre det fra noen som selv har vært i den enden. Det er helt sikkert ikke lett å ha det sånn!

 

 

Nei, jeg er 27.

Du er fortsatt veldig ung. Det jeg anbefaler deg er å spørre deg selv hva som er viktigst: At du trives, eller at han trives? Det verste du kan gjøre er å ofre deg selv for å gjøre en annen person lykkelig. Det er ditt liv det er snakk om, ikke hans. Uansett hvordan du snur og vender på deg er den viktigste personen i livet ditt deg selv. Så er du mer glad i ham enn i deg selv?

 

Jeg vet det er mulig for folk å forandre seg, men jeg vet også at det er svært få som klarer det, og de fleste som klarer det gjør det bare for en kort periode. Ergo bør du ikke satse på at han klarer/gidder forandre seg.

 

Jeg vil ha det bra. Sååå gjerne!

Og det har jeg, jeg er endelig på en plass i livet hvor jeg kan si at jeg er glad for at jeg lever og at jeg egentlig aldri har hatt det så bra som jeg har det nå, til tross for dette.

 

Men dette tærer så klart på og jeg synes det er kjempevanskelig.

 

Til helgen skal jeg ut med noen venninner og vi snakker litt om å gå på byen etterpå, og faktisk så gruer jeg meg litt til å si det til han.

Og det sier vel ganske mye

 

Jeg er veldig, veldig takknemlig for råd og alt dere skriver, det hjelper.

 

 

Trådstarter.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[AnonymDiskusjon]

Jeg klarer ikke mer, jeg stenger meg snart inne i et skap, da blir han vel fornøyd.

Får bare beskjed om at jeg må hjelpe han, forsikre han om at jeg ikke gjør noe galt osv. Jeg forsikrer og forsikrer og forsikrer til jeg jeg blir grønn og lilla, men det hjelper ingenting, for jeg forsikrer aldri nok.

 

Jeg ble skikkelig lei meg tidligere etter en ny runde med spørsmål og indirekte mistenkeliggjøring og orket ikke å sende meldinger og sånn i dag, og det var også galt, for da bygget jeg bare oppunder de vonde tankene hans om at jeg kunne finne på å gjøre noe galt.

(Som i å chatte for mye med noen sånn at det kanskje kunne utvikle seg til noe mer.)

 

Har bestemt meg for at jeg ikke orker mer.

Jeg spyr snart, jeg kjenner følelsene mine for han visne vekk og bli til sinne og irritasjon.

 

 

Trådstarter.

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[AnonymDiskusjon]

Det er forresten jeg som opprettet tråden om hvor lenge man skal ta hensyn til exer.

Siden han vil ha alt så skjult, kanskje det er han som har noe å skjule.

 

 

Trådstarter.

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[Konto brukes ikke]

Det er forresten jeg som opprettet tråden om hvor lenge man skal ta hensyn til exer.

Siden han vil ha alt så skjult, kanskje det er han som har noe å skjule.

 

Det virker ikke som han bryr seg om deg i det hele tatt - du blir bare brukt. Kom deg vekk asap

[Stimann]

Jeg hadde ikke orket dette styret. Kom deg vekk før han ødelegger livet ditt.

[AnonymDiskusjon]

Gjorde det slutt i dag tidlig..

 

Så nå er det bare å bite tennene sammen og huske at kjærlighetssorg ikke varer evig og at den intense, litt desperate trangen til å ringe han/løpe inn i armene hans igjen faktisk går vekk etter en liten stund.

 

Blæh.

 

 

 

Trådstarter

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[Konto brukes ikke]

Godt godt. Nå kan du leve livet som du fortjener

[€uropa]

Det høres ut som du gjorde rett valg.

[Universe]

Synes det går over alle grenser når noen er så sjalu at man ikke kan snakke med guttevenner eller jentevenner. Er ikke automatisk utro når vi snakker med noen av det andre kjønn. Tror ikke det er så mange som hopper til sengs med alle av den andre kjønn. Er lov å ha venner. Er det mistenkelig vennskap er det greit å være sjalu, og være litt på vakt.

Endret 5. september 2014 av Universe

[AnonymDiskusjon]

Det høres ut som du gjorde rett valg.

Jeg tror nok jeg gjorde det, selv om det er vanskelig når man er veldig glad i noen.

 

Heldigvis har jeg levd lenge nok til at jeg vet at det blir bedre litt etter litt.

 

Er veldig glad for alle svarene jeg har fått, det er ikke alltid så lett å sortere ting alene, i alle fall ikke når man er i tvil på om det er en selv det er noe galt med.

 

 

Trådstarter.

 

Anonymous poster hash: a5cb4...46a

[blured]

Jeg vil tro at en viktig indikasjon på riktig valg er så enkelt som det faktum at du opprettet denne tråden. De gangene jeg har følt behov for å starte tråder i samlivsdelen av forumet, så har jeg typisk vurdert det ganske lenge i forveien (altså viser det seg å være mer alvorlig enn jeg kanskje tenkte på forhånd). Og selv om han kanskje hadde sine positive sider, så vil jeg si at det å være i forhold med en sjalu person, sjeldent holder over lengre tid.