Quality of Life index

[Salvesen.]

Det koster mellom 6000 - 12000 kroner å leie et rom i Oslo. Standard gjennomsnittslønn er 18000 kroner. Tror ikke folk er så happy avlikevel.  Et eksempel er en hybel der leier må dele kjøkken og bad med en annen leier i felleskap. Koster 6750 kroner. Det er sinnsyk dyrt.  http://www.finn.no/finn/realestate/lettings/object?searchclickthrough=true&finnkode=60378283

 

Rommet er ikke så stort heller Hybelen jeg leier i Oslo koster jo 8400 kroner i måneden. Samt at jeg må dele toalett og kjøkken med 5 andre personer.

Nå er ikke gjennomsnitt lønnen 18000, den er nærmere 50 000 og alle skal og trenger ikke å bo i Oslo..

[Rioter]

 

Det koster mellom 6000 - 12000 kroner å leie et rom i Oslo. Standard gjennomsnittslønn er 18000 kroner. Tror ikke folk er så happy avlikevel.  Et eksempel er en hybel der leier må dele kjøkken og bad med en annen leier i felleskap. Koster 6750 kroner. Det er sinnsyk dyrt.  http://www.finn.no/finn/realestate/lettings/object?searchclickthrough=true&finnkode=60378283

 

Rommet er ikke så stort heller Hybelen jeg leier i Oslo koster jo 8400 kroner i måneden. Samt at jeg må dele toalett og kjøkken med 5 andre personer.

Nå er ikke gjennomsnitt lønnen 18000, den er nærmere 50 000 og alle skal og trenger ikke å bo i Oslo..

 

 

Jeg snakket om folk med videregående utdanning. For folk med høy utdanning og 5-6 års mastergrad, kan det godt være på 50000 per måned. Også kommer 10000 flyktniger snart til Oslo. Så det blir bare verre

 

Dessuten så liker jeg å bo i Oslo. God tilgang til billig krydder i jalla butikkene. I en jalla butikk koster 200 gram stjerneanis 40 kroner. I en norsk butikk koster 10 gram stjerneanis 70 kroner. Flytter man ut av Oslo er det vanskelig å finne jalla butikker.

[Salvesen.]

 

 

Det koster mellom 6000 - 12000 kroner å leie et rom i Oslo. Standard gjennomsnittslønn er 18000 kroner. Tror ikke folk er så happy avlikevel.  Et eksempel er en hybel der leier må dele kjøkken og bad med en annen leier i felleskap. Koster 6750 kroner. Det er sinnsyk dyrt.  http://www.finn.no/finn/realestate/lettings/object?searchclickthrough=true&finnkode=60378283

 

Rommet er ikke så stort heller Hybelen jeg leier i Oslo koster jo 8400 kroner i måneden. Samt at jeg må dele toalett og kjøkken med 5 andre personer.

 

Nå er ikke gjennomsnitt lønnen 18000, den er nærmere 50 000 og alle skal og trenger ikke å bo i Oslo..

 

Jeg snakket om folk med videregående utdanning. For folk med høy utdanning og 5-6 års mastergrad, kan det godt være på 50000 per måned. Også kommer 10000 flyktniger snart til Oslo. Så det blir bare verre

 

Dessuten så liker jeg å bo i Oslo. God tilgang til billig krydder i jalla butikkene. I en jalla butikk koster 200 gram stjerneanis 40 kroner. I en norsk butikk koster 10 gram stjerneanis 70 kroner. Flytter man ut av Oslo er det vanskelig å finne jalla butikker.

Du snakket om gjennomsnitslønn, altså samlet lønn delt på antall lønninger. Denne var noe over 40 000 i 2014. Dette gjelder for folk i alle aldersgrupper. Så du kan ikke bare si at folk i den og den alderen har den lønnen. Det har du ikke nok data til å vite.

 

Man finner disse butikkene i min by, middelsstor på Vestlandet.

[Camlon]

Planlegger du å oppdatere tråden når det kommer nye data på de forskjellige områdene? Hadde vært knall med en 2015-versjon.

Det skal jeg gjøre, men det blir om noen måneder siden OECD har ikke lagt ut inntektstatistikken for 2014. 

 

Det kommer ikke til å bli noen enorme forandringer, men Norge vil falle litt på grunn av økning i arbeidsledigheten. 

[Rioter]

 

Du snakket om gjennomsnitslønn, altså samlet lønn delt på antall lønninger. Denne var noe over 40 000 i 2014. Dette gjelder for folk i alle aldersgrupper. Så du kan ikke bare si at folk i den og den alderen har den lønnen. Det har du ikke nok data til å vite.

 

Man finner disse butikkene i min by, middelsstor på Vestlandet.

 

 

Ja, men må skille mellom utdanning med videregående, høyskole, universitet og folk uten utdanning. Å bare si at gjennomsnittslønn er på 40 000 vil jo innebære kun mastergrader og folk med universitetsutdanning. For en bacherlorgrad så er lønnen mellom. 23000 - 32000 avhengelig av hvor lenge man har jobbet. Så det blir ekstremt dumt å bare si at alle i Norge har en gjennomsnittslønn på 40000 kroner per måned. Da sikter du til personer med mastergrad utdanninger fra universitet håper jeg.

Endret 11. juni 2015 av Rioter

[Salvesen.]

 

Du snakket om gjennomsnitslønn, altså samlet lønn delt på antall lønninger. Denne var noe over 40 000 i 2014. Dette gjelder for folk i alle aldersgrupper. Så du kan ikke bare si at folk i den og den alderen har den lønnen. Det har du ikke nok data til å vite.

Man finner disse butikkene i min by, middelsstor på Vestlandet.

 

 

Ja, men må skille mellom utdanning med videregående, høyskole, universitet og folk uten utdanning. Å bare si at gjennomsnittslønn er på 40 000 vil jo innebære kun mastergrader og folk med universitetsutdanning. For en bacherlorgrad så er lønnen mellom. 23000 - 32000 avhengelig av hvor lenge man har jobbet. Så det blir ekstremt dumt å bare si at alle i Norge har en gjennomsnittslønn på 40000 kroner per måned. Da sikter du til personer med mastergrad utdanninger fra universitet håper jeg.

Nei, det er snittet for alle. Dvs det finnes folk med utdanning og uten som tjener dette og mer, og igjen de som tjener mindre.

Det som er spesielt med Norge er at vi har relativt jevne lønninger. Altså kan en med eller uten utdanning tjene helt gjennomsnittlig.

[Rioter]

Det har jeg ikke noe tro på. Også er service bransjen den største bransjen i Norge. Det blir som å si at en billett selger i et museum tjener 40000 kroner per måned. Det blir som å si at en person uten utdanning som jobber på Oslo Kino tjener 40000 i måneden ved å selge godteri og kino billetter.

Endret 12. juni 2015 av Rioter

[Salvesen.]

Det har jeg ikke noe tro på. Også er service bransjen den største bransjen i Norge. Det blir som å si at en billett selger i et museum tjener 40000 kroner per måned. Det blir som å si at en person uten utdanning som jobber på Oslo Kino tjener 40000 i måneden ved å selge godteri og kino billetter.

Hva er det du ikke tror på? Snittet slik, sånn er det bare. Og alle jobber ikke med de jobbene,gjør de vell? Og det er mange som tjener gode penger i service bransjen bare så det er sagt. I alle aldre og med allslags utdanning.

[Camlon]

Forskjellene i lønningene kommer av en todeling i den norske økonomien. 

 

VI har akademiske jobber som blir bestemt av tariffer og de øker hvert år. Får du en akademisk jobb så kan du jobbe deg oppover i systemet og få en god og stabil lønn. Problemet kommer om man ikke klarer å få seg en akademisk jobb (f.eks. man har ikke de riktige kontaktene). I mange andre land kan man komme inn i markedet ved å ta en lavere lønn, men i Norge så er det umulig.

 

Det som skjer da er at man må ta en ikke-akademisk jobb som salg, telefonsupport, servitør, barnehagearbeider,  pleieassistent, etc. og da får man en lønn på 18 - 25K i måneden. 

[Gjest Slettet+6132]

Jeg er så utrolig lei av dårlige rankinger som inkluderer helt meningsløse ting. F.eks. i HDI så bruker de BNP, levealder og antall år med forventet skolegang. BNP viser ikke perfekt levestandard. Levealder handler mer om kosthold enn om helsetjenester og antall år med skolegang viser absolutt ingenting. Jeg prøver nå å inkludere parametere som gir mening.

 

Jeg har laget denne rankingen selv, og vil gjerne ha noen meninger om hva som burde inkluderes og hva dere synes om den.

 

I denne rankingen så inkluderer jeg

• Arbeidsledighet. Det ble inkludert fordi høy arbeidsledighet skader noe enormt. Arbeidsledige blir naturligvis mest skadet siden de får sin karriere ødelagt, men de som også får jobb må akseptere veldig lave lønninger og de som har jobb må godta hva enn sjefen sier. 
• Inntekt justert for ppp. Dereter trekker jeg fra skatt på gjennomsnittinntekt. Dette kan være litt slemt gjort mot velferdstater, men det er den eneste måten jeg kan få sammenlignbare data siden noen land har arbeidsgiverskatt, mens andre land har høyere inntektskatt. Jeg vil gjerne inkludere en parameter som viser kvaliteten på offentlige tjenester, men jeg er usikker på hva det kan være.
• Inntektsforskjeller, dette brukes til å veie opp for mangel på velferdtjenester. Har man mange overføringer, så vil inntektforskjellene falle.
• Kriminalitet. Her inkluderes mordrate og antall som rapporterer at de har blitt utsatt for voldlig kriminalitet. 
• Arbeidstimer, hvor mange timer jobber gjennomsnittpersonen
• Kvadratmeter.  hvor mange kvadratmeter har gjennomsnittpersonen. Jeg skulle gjerne ha brukt kvadratmeterpris, men den eneste statistikken som finnes er feil. Antall kvadratmeter ble inkludert fordi i mange land må man bruke store deler av inntekten på en liten bolig. I land hvor boligene er billigere, så kan man flytte til en liten bolig og spare penger.

Dette ble resultatene. 

 

Norge ble nummer 1. Dette kommer faktisk ikke av at norske inntekter er langt høyere enn andre land justert for kjøpekraft, men fordi vi har lave inntektforskjeller, lav arbeidsledighet, store boliger sammenlignet med europeriske land og vi jobber færre timer. Sveits ville ha slått Norge om jeg ikke inkluderte deres obligatoriske helseforsikring.

 

Noen overaskelser var forskjellen mellom Sverige/Finland og Norge/Danmark. Det kommer av at Danmark og Norge har større boliger, lavere arbeidsledighet og lavere kriminalitet enn Sverige/Finland. Sverige har mer voldlig kriminalitet, mens finland har høyere mordrate.

 

Hellas havnet på bunn, bak land som Slovakia. Det burde ikke være en overaskelse med tanke på at Hellas har 26% arbeidsledighet, lave inntekter og lange arbeidsdager. 

 

Hva synes dere?

De grekerne jeg kjenner lever som plommen i egget, langt bedre enn oss. De svømmer i svarte penger og kan kjøpe det de peker på. Offisielt er de nok uten arbeid men tjener grovt på bla turisme. Dette er vel ikke representativt for grekere flest men det er ingen tvil om at den sorte økonomien er svært innbringende i enkelte land. I tillegg jobber de ikke om vinteren...

 

Derfor er kjøpekraft ett vidt begrep.

 

Når det gjelder mord i Finland så utgjør ikke dette nok til at de er mer ulykkelige. To drap mer i året gir ingen skilnad verdt å legge vekt på totalt sett.

 

Det gjør heller ikke undervisningstimer eller hvor mye penger man bruker på behandling pr. hode.

 

Vi liker å tro helsetjenester er gratis men mange sliter med høye tannlegeregninger, gjerne på ett seksiffret beløp her i landet. En kompis ramla på isen og kunne knapt gå men måtte vente en drøy mnd på røntgen av ryggen. Min gamle tante klarte ikke lenger gå på benet men måtte vente en drøy mnd på røntgen, hun betalte ett par tusen av egen lomme da smertene var uttålelig. Vi har lange ventetider hos lege og på behandling. En psykolog eller fysioterapaut er det ett års ventetid på mange steder. I land langt dårligere stilt enn oss er mye bedre på disse områdene. Selv kreftbehandling er bedre i langt fattigere land.

 

Nordmenn bruker mye penger på bolig. Elektronikk og ferie scorer vi høyt på men er dette nok til å være lykkelig? Kanskje det å bo trangere men ha råd til å gå ut å spise, røde tall på gradestokken, ett tog som faktisk er i rute gjør hverdagen vel så bra som her?

 

Kjøpekraft sees på som om man bruker x-antall kroner på mat i forhold til lønn. Spises denne hjemme eller på restaurant? Er det gode oster med vin eller er det Fjordland? 

 

Vi har ferieuker som vi bruker på rehab av bolig. Utlendinger drar på ferie.

Arbeidsdager med en til to timers lunchpause gjør jo arbeidsdagene lange i enkelte land.

 

Bilhold i Norge er dyrt og de fleste slipper ikke utenom. To sett dekk, køer og bomveier. 

Eller kan man sette seg på toget som alltid er presist og ett mnd. kort koster kr. 400,-?

 

En minstepensjonist her i landet kan knapt betale husleie i Oslo og da er det ikke penger igjen til mat og klær. Synes dette ligner på forhold vi ser på nyhetene fra utlandet.

[Camlon]

De grekerne jeg kjenner lever som plommen i egget, langt bedre enn oss. De svømmer i svarte penger og kan kjøpe det de peker på. Offisielt er de nok uten arbeid men tjener grovt på bla turisme. Dette er vel ikke representativt for grekere flest men det er ingen tvil om at den sorte økonomien er svært innbringende i enkelte land. I tillegg jobber de ikke om vinteren...

Jeg tror de du kjenner er lite representativt for grekere generelt.

 

Du kan se det her fra deres lykkestatistikk.

https://econoscale.files.wordpress.com/2014/06/fig-6.png

 

Når det gjelder mord i Finland så utgjør ikke dette nok til at de er mer ulykkelige. To drap mer i året gir ingen skilnad verdt å legge vekt på totalt sett.

Og mordraten til Finland, har ingen enorm effekt på resultatene. Faktisk om Finland hadde fått ned mordraten til resten av skandinavia, så ville de ha fått 2 poeng mer. Det ville bare ha ført til at Finland gikk opp et par plasser.

 

Finland har andre problemer som arbeidsledighet, relativ lav inntekt og høye boligpriser.

 

Det gjør heller ikke undervisningstimer eller hvor mye penger man bruker på behandling pr. hode.

Undervisningstimer eller hvor mye man bruker på behandling pr. hode er ikke faktorer i min undersøkelse.

 

Faktisk skole og helsevesen er ikke faktorer, fordi kvalitetene man får mellom forskjellige land er subjektivt. Jeg kunne ha brukt PISA undersøkelsen for skoler, men ikke alle ser opp til det asiatiske skolesystemet.

 

Helsesystemet er nesten umulig å rangere, fordi det finnes nesten ikke statistikk som inkluderer alle OECD land. Jeg har også noen krav til statistikken, f.eks. levealder eller utgifter bør ikke være faktorer. Og land som Hellas, bør ikke gjøre det bra i en slik statistikk.

 

Norge har sine problemer med f.eks. ventetid, men vi er langt ifra det eneste landet i verden som har de problemene. F.eks. i denne statistikken så havner Sverige langt under Norge.

http://www.telegraph.co.uk/news/health/expat-health/11384780/Netherlands-tops-health-care-rankings-with-UK-in-14th-place.html

 

Nordmenn bruker mye penger på bolig. Elektronikk og ferie scorer vi høyt på men er dette nok til å være lykkelig? Kanskje det å bo trangere men ha råd til å gå ut å spise, røde tall på gradestokken, ett tog som faktisk er i rute gjør hverdagen vel så bra som her?

Dyre boliger gir ikke folk mer kjøpekraft, og nordmenn har absolutt råd til å gå ut å spise. Litt av grunnen til at vi ikke gjør det, er på grunn av mangel på resturankultur.

 

Dyre boliger fører ofte til at spesielt lavinntektsfamilier må bruke store deler av inntekten sin for å få et tak over hodet. De vil da ha veldig lite penger igjen, som de kan bruke på andre ting.

 

En minstepensjonist her i landet kan knapt betale husleie i Oslo og da er det ikke penger igjen til mat og klær. Synes dette ligner på forhold vi ser på nyhetene fra utlandet.

En minstepensjonist uten bolig ville ha slitt i de fleste andre hovedstader i OECD. I London og Paris så ville ikke engang en gjennomsnittelig pensjonist ha penger igjen til mat og klær etter husleie. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

 

For det andre så var ikke Norge nummer 1 i kjøpekraft. Norge gjorde det bra på grunn av at vi var middels god på alt. F.eks. USA har høye lønninger, men store forskjeller og lange arbeidsdager.

Endret 14. juni 2015 av Camlon

[Gjest Slettet+6132]

Så hva skal du frem til egentlig?

 

Quality of life index er og blir upålitelig siden folk ser på og verdsetter forskjellig kvaliteter på ulik måte.

 

Folk har en egen evne til å tro gresset er grønnere på den andre siden.

[Camlon]

Så hva skal du frem til egentlig?

 

Quality of life index er og blir upålitelig siden folk ser på og verdsetter forskjellig kvaliteter på ulik måte.

 

Folk har en egen evne til å tro gresset er grønnere på den andre siden.

 

Jeg sier ikke at den er perfekt, men jeg vil helst unngå å bruke parametere som ikke er relevant. 

 

F.eks. dette er feil som ofte blir gjort med andre undersøkelser.

1. De bruker BNP per capita istedenfor kjøpekraft. Dette er et problem siden noen land har høyere BNP enn deres kjøpekraft vil tilsi. F.eks. Norge og Hong Kong har veldig høy BNP per capita (PPP). Men det er ikke fordi vi har høyere kjøpekraft, men fordi vi har store sektorer som skaper mye verdi. Om vi faktisk prøvde å forbruke det vi skaper, så ville det ha ført til et høyere prisnivå og BNP per capita (PPP) ville ha falt. 

 

2. De bruker bare mordrate for kriminalitet. Dette er feil, fordi det er ikke riktig at høy mordrate betyr høy kriminalitet på andre områder. F.eks. Finland har høy mordrate fordi de har mye alkoholproblemer. Derimot deres voldlig kriminalitetsrate er lavere enn f.eks. Sverige. 

 

3. De tar med levealder som en faktor. Levealder i vestlige land er irrelevant, fordi det er nesten 100% basert på folks kosthold. 

 

4. De evaluerer skolesystemet utifra hvor mange år de går på skolen. For vestlige land så er det irrelevant, fordi det er ikke nødvendigvis en fordel at langt flere tar universitetsutdanning, eller at grunnskolen er 10 år istedenfor 9. 

 

5. De ignorerer faktorer som er veldig viktig. Veldig mange undersøkelser ignorerer arbeidsledighet, voldelig kriminalitet og boligpriser. 

 

Grunnen til at jeg lager denne undersøkelsen er fordi jeg vil fokusere på faktorer som betyr noe. Jeg sier ikke at den er perfekt, men imotsetning til de undersøkelsene som tar med idiotiske faktorer, så er jeg åpen til forandringer. 

Endret 14. juni 2015 av Camlon

[Gjest Slettet+6132]

Spør en fra Australia om han vil bo i Norge og svaret er nei. Jeg kjenner folk derfra som har forsøkt men Norge orker de ikke på sikt selv om rankingen sier vi er omtrent like bra.

 

Årsaken er easy-living faktoren. De bruker mer av inntekten på å spise ute mens vi bruker den på huset. Transport er enklere mens i Norge lurer vi på om det i det hele tatt går tog mellom Oslo og Asker i dag. Køen på apoteket er de ikke vant til og helsevesenet taler for seg selv her i landet. Klimaet har vel også innvirkning på denne faktoren uten at det tas hensyn til i qualtiy of living indeksene.

 

Man tar høyde for boligkostnader og evt. størrelse. Men om boligen har varmtvann og om taket er lekk tas det ikke hensyn til. 50% av lønna går til bolig i begge tilfeller. Feilkildene er mange, men en stor fordel her i landet som bør dra oss godt opp på indeksen er Nav. Sykelønnsordninger, ledighetstrygd, pensjon osv. er ordninger man ikke ser i like stor grad i andre land. Samtidig ser vi at tannbehandling og øyebehandling ikke er gratis i Norge. Man kan gå å vente på kreftutredning i mange måneder noe som er svært uvanlig i mange andre land.

 

Det sies sykefraværet i Norge er høyt men det er kanskje ikke så rart når det tar ett år for å få operert ut en flis i fingeren.

[jjkoggan]

 

Så hva skal du frem til egentlig?

 

Quality of life index er og blir upålitelig siden folk ser på og verdsetter forskjellig kvaliteter på ulik måte.

 

Folk har en egen evne til å tro gresset er grønnere på den andre siden.

Jeg sier ikke at den er perfekt, men jeg vil helst unngå å bruke parametere som ikke er relevant.

 

F.eks. dette er feil som ofte blir gjort med andre undersøkelser.

1. De bruker BNP per capita istedenfor kjøpekraft. Dette er et problem siden noen land har høyere BNP enn deres kjøpekraft vil tilsi. F.eks. Norge og Hong Kong har veldig høy BNP per capita (PPP). Men det er ikke fordi vi har høyere kjøpekraft, men fordi vi har store sektorer som skaper mye verdi. Om vi faktisk prøvde å forbruke det vi skaper, så ville det ha ført til et høyere prisnivå og BNP per capita (PPP) ville ha falt.

 

2. De bruker bare mordrate for kriminalitet. Dette er feil, fordi det er ikke riktig at høy mordrate betyr høy kriminalitet på andre områder. F.eks. Finland har høy mordrate fordi de har mye alkoholproblemer. Derimot deres voldlig kriminalitetsrate er lavere enn f.eks. Sverige.

 

3. De tar med levealder som en faktor. Levealder i vestlige land er irrelevant, fordi det er nesten 100% basert på folks kosthold.

 

4. De evaluerer skolesystemet utifra hvor mange år de går på skolen. For vestlige land så er det irrelevant, fordi det er ikke nødvendigvis en fordel at langt flere tar universitetsutdanning, eller at grunnskolen er 10 år istedenfor 9.

 

5. De ignorerer faktorer som er veldig viktig. Veldig mange undersøkelser ignorerer arbeidsledighet, voldelig kriminalitet og boligpriser.

 

Grunnen til at jeg lager denne undersøkelsen er fordi jeg vil fokusere på faktorer som betyr noe. Jeg sier ikke at den er perfekt, men imotsetning til de undersøkelsene som tar med idiotiske faktorer, så er jeg åpen til forandringer.

Det blir intersannt men hva sikter du til? Bare vis andre at det finnes andre måter til å sammenligne andre land? Synes du det er viktig?

Jeg mener noe sammenlignelser blir alltid usaklige, deres verdier, politikk, størrelse og levemåte blir så forskjellige at en lærer ikke mye av slike sammenlignelser.

Blir det egentlig rettferdig å sammenligne Kina til Norge? Hadde dere byttet hverandres politiske systemet ville det fungere like?

[Camlon]

Jeg mener noe sammenlignelser blir alltid usaklige, deres verdier, politikk, størrelse og levemåte blir så forskjellige at en lærer ikke mye av slike sammenlignelser.

Blir det egentlig rettferdig å sammenligne Kina til Norge? Hadde dere byttet hverandres politiske systemet ville det fungere like?

Nå sammenligner jeg ikke Kina med Norge.

 

Og dette har lite med politiske systemer å gjøre. Høy arbeidsledighet er problematisk i alle land, og alle land ønsker så høy kjøpekraft så mulig.

 

Det jeg gjør er å bare inkludere faktorer som er viktige i alle land. Og ja, jeg synes det er viktig å lage en egen rangering, fordi de dårlige rangeringene jeg sikter til, blir ofte brukt. Jeg vil ha et bedre alternativ.

 

Spør en fra Australia om han vil bo i Norge og svaret er nei. Jeg kjenner folk derfra som har forsøkt men Norge orker de ikke på sikt selv om rankingen sier vi er omtrent like bra.

 

Årsaken er easy-living faktoren. De bruker mer av inntekten på å spise ute mens vi bruker den på huset. Transport er enklere mens i Norge lurer vi på om det i det hele tatt går tog mellom Oslo og Asker i dag. Køen på apoteket er de ikke vant til og helsevesenet taler for seg selv her i landet. Klimaet har vel også innvirkning på denne faktoren uten at det tas hensyn til i qualtiy of living indeksen

Og mange i Norge ville ikke ha bodd i Australia.

 

Det er heller ikke riktig at nordmenn bruker inntekten våres på bolig mens Australia bruker inntekten sin på å spise ute. Nordmenn bruker mindre enn australiere på leie/boliglån, men vi bruker mer på møbler, varekjøp, tjenester og ferier. Australiere bruker mer på å spise ute enn nordmenn, men det er ikke penger som hindrer nordmenn i å gå ut å spise.

 

Jeg vet ikke hvilket apotek du drar til, men jeg kan anbefale deg flere apotek i Oslo som ikke har lang kø, og min erfaring med helsevesnet i Norge har hovedsakelig vært positiv. Australia har noen ekstra ulemper de også, de må jobbe mer overtid, boligprisen i byene øker, det er ofte mangel på vann og de har en del inntektforskjeller. Dermed så kom Australia og Norge på omtrent samme plass.

Endret 14. juni 2015 av Camlon

[jjkoggan]

 

Jeg mener noe sammenlignelser blir alltid usaklige, deres verdier, politikk, størrelse og levemåte blir så forskjellige at en lærer ikke mye av slike sammenlignelser.

Blir det egentlig rettferdig å sammenligne Kina til Norge? Hadde dere byttet hverandres politiske systemet ville det fungere like?

Nå sammenligner jeg ikke Kina med Norge.

 

Og dette har lite med politiske systemer å gjøre. Høy arbeidsledighet er problematisk i alle land, og alle land ønsker så høy kjøpekraft så mulig.

 

Det jeg gjør er å bare inkludere faktorer som er viktige i alle land. Og ja, jeg synes det er viktig å lage en egen rangering, fordi de dårlige rangeringene jeg sikter til, blir ofte brukt. Jeg vil ha et bedre alternativ.

 

Spør en fra Australia om han vil bo i Norge og svaret er nei. Jeg kjenner folk derfra som har forsøkt men Norge orker de ikke på sikt selv om rankingen sier vi er omtrent like bra.

 

Årsaken er easy-living faktoren. De bruker mer av inntekten på å spise ute mens vi bruker den på huset. Transport er enklere mens i Norge lurer vi på om det i det hele tatt går tog mellom Oslo og Asker i dag. Køen på apoteket er de ikke vant til og helsevesenet taler for seg selv her i landet. Klimaet har vel også innvirkning på denne faktoren uten at det tas hensyn til i qualtiy of living indeksen

Og mange i Norge ville ikke ha bodd i Australia.

 

Det er heller ikke riktig at nordmenn bruker inntekten våres på bolig mens Australia bruker inntekten sin på å spise ute. Nordmenn bruker mindre enn australiere på leie/boliglån, men vi bruker mer på møbler, varekjøp, tjenester og ferier. Australiere bruker mer på å spise ute enn nordmenn, men det er ikke penger som hindrer nordmenn i å gå ut å spise.

 

Jeg vet ikke hvilket apotek du drar til, men jeg kan anbefale deg flere apotek i Oslo som ikke har lang kø, og min erfaring med helsevesnet i Norge har hovedsakelig vært positiv. Australia har noen ekstra ulemper de også, de må jobbe mer overtid, boligprisen i byene øker, det er ofte mangel på vann og de har en del inntektforskjeller. Dermed så kom Australia og Norge på omtrent samme plass.

Jeg forstår ikke vi skal gjøre med din customized index.

[del_diablo]

>Jeg forstår ikke vi skal

1. Bruke

2. Se 

3. Anslå

?

[jjkoggan]

>Jeg forstår ikke vi skal

1. Bruke

2. Se

3. Anslå

?

Bruke det til å....si at et land er bedre enn et annet?

Det er intersannt, men det overenkler for mye til å vurdere/sammenligne diverse land på en skikkelig måte

Det minner meg om folk som kjører gjennom et land i en uke og mener de er eksperter i landets kultur og levemåte. En får et bilde, men ikke mer

Endret 16. juni 2015 av jjkoggan