Hjelp til vurdering av juridisk problemstilling som vedrører habilitet

[Running Fox]

Jeg søker hjelp til vurdering av følgende juridiske problemstilling:

 

En far er selvprosederende i en sak om samværsom går for tingretten.Ved rettsmøte nr. 1 kommer han og barnets mor frem til en midlertidig rettsavtale som skal gjelde i noen måneder frem til rettsmøte nr. 2. I forbindelse med rettsmøte nr.1 er det fars opplevelse at dommeren favoriserer mor på et grunnlag som far ikke sier seg enig i. Blant annet legger dommeren til grunn at den psykologisk sakkyndig i saken har rett når den sakkyndige hevder at barnet vil kunne ta skade av samvær med sin far 3 uker om sommeren. Den sakkyndige gjør dette på tross av at far har lagt frem en erklæring og uttalelse fra en meget anerkjent psykolog som sier at far er en helt psykologisk frisk mann. Av denne årsak sender far et skriv til retten hvor han stiller spørsmålstegn ved den sakkyndiges vurderinger i saken. Ca. en måned før det neste rettsmøte, oppdager far at dommeren i saken var partner ved det samme advokatkontoret hvor mor sin advokat også er partner. Far sender følgelig en inhabilitetsinnsigelse til retten hvor han krever at dommeren må vike site i medhold av domstolsloven § 111. Det går så over 2 uker før far får et svar fra tingretten. I svaret som er undertegnet sorenskriveren, står det at dommeren ikke er skal vike sete i saken jf. da det etter rettens vurdering ikke foreligger "særegne omstendigheter" i saken jf. domstolsloven § 108. Sorenskriveren begrunner dette standpunktet ved å vise til "domstolslovens kommentarutgave" Bøhn 2. utgave, s. 431.

På tross av at Soreskriveren skriver at dommeren ikke skal vike sete, er far forsatt av den oppfatning at dommeren er inhabil. Derfor vurderer han å anke sorenskriverens kjennelse ovenfor lagmannsretten og be om at det nært forestående rettsmøte omberammes. Spørsmålet far stiller seg er derfor:

På hvilket juridisk grunnlag skal jeg anke tingrettens kjennelse om at dommeren ikke vurderes som inhabil ovenfor den neste rettsinstans som er lagmannsretten?

Far vet at hans argumentasjon må være så god som overhodet mulig om han i det hele tatt skal ha noe håp om å nå frem ovenfor lagmannsretten med sin påstand om at dommeren i saken er inhabil jf. domstolsloven § 108. For at far sin argumentasjon skal være best mulig, må han vise til at gjeldene lov, juridisk teori og praksis, sier noe annet enn det som er sorenskriveren sin påstand: Nemlig at dommeren ikke er inhabil. Far vet at høyesterett operer med en tidsavgrensning på 3 år for at en dommer ikke er inhabil i tilsvarende saker hvor de har vært ansatt i et advokatkontor for så å bli dommer. Spøsmålet far stiller seg og som jeg søker hjelp til å finne et godt svar på her, er følgende:

Hva skal far argumentere med? Hva kan far henvise til i gjeldene lov, teori og praksis for å vise at dommeren er inhabil ettersom han var partner med i samme advokatkontor som mors advokat er partner i p.d.d?

- Om noen har et godt svar, vil far bli svært glad og takknemmlig.

 

 

[Ståle Nordlie]

Ca. en måned før det neste rettsmøte, oppdager far at dommeren i saken var partner ved det samme advokatkontoret hvor mor sin advokat også er partner.

Som far jo vet finnes det rettspraksis på denne typen problemstillinger.

 

Hvor lenge er det siden dommeren var partner i advokatfirmaet?

 

Hvor lenge har mors advokat vært partner (eller jobbet for) advokatfirmaet?

 

Er det grunn til å tro at det finnes noen tilknytning mellom dommeren og mors advokat utover den (tidligere) yrkesmessige?

 

Sorenskriveren begrunner dette standpunktet ved å vise til "domstolslovens kommentarutgave" Bøhn 2. utgave, s. 431.

Hva står det der?

[Running Fox]

 

Ca. en måned før det neste rettsmøte, oppdager far at dommeren i saken var partner ved det samme advokatkontoret hvor mor sin advokat også er partner.

Som far jo vet finnes det rettspraksis på denne typen problemstillinger.

 

Hvor lenge er det siden dommeren var partner i advokatfirmaet?

 

Hvor lenge har mors advokat vært partner (eller jobbet for) advokatfirmaet?

 

Er det grunn til å tro at det finnes noen tilknytning mellom dommeren og mors advokat utover den (tidligere) yrkesmessige?

 

Sorenskriveren begrunner dette standpunktet ved å vise til "domstolslovens kommentarutgave" Bøhn 2. utgave, s. 431.

Hva står det der?

 

Hei Ståle og takk for gode spørsmål.

 

Dommeren var ansatt som partner i samme advokatfirmaet som motparten er representert ved gjennom sin advokat og partner i samme firma 3 år og 28 dager før det første rettsmøte.

 

Mor sin advokat har vært ansatt som partner i det samme advokatfirmaet i over 10 år.

 

Mor sin advokat og dommeren fungerte som advokatkollegaer og partnere i det samme advokatfirmaet over en periode på 2 år og 3 måneder mens saken pågikk i rettsystemet.

 

Når det gjelder juridisk teori og praksis, så er jeg simpelthen usikker, derfor er jeg takknemmlig om noen kan hjelpe meg med å besvare de spørsmål jeg har i starten av tråden ettersom far ikke har penger nok til selv å bekoste en advokat og tjener mer enn kravet til fri rettshjelp.

[krikkert]

Ferskeste praksis er Gulating lagmannsretts sak 2. april, LG-2014-47715. Her oppsummerer lagmannsretten Høyesteretts praksis slik:

 

 

 

Høyesteretts premisser referert ovenfor er langt fra uforenlig med et alminnelig utgangspunkt om at tidligere ansettelse i samme advokatfirma som det som har prosessoppdraget i saken ikke er inhabiliserende, jf. også det som er referert ovenfor fra Bøhns fremstilling på s. 431. Dette utgangspunktet samsvarer godt med annen Høyesterettspraksis: Avgjørelser i Rt-1986-214 og Rt-2000-345 gjaldt begge inhabilitetsinnsigelser på bakgrunn av dommerens tidligere arbeidsforhold med prosessfullmektig i saken. I den førstnevnte saken, en avgjørelse truffet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, var dommeren kompanjong med prosessfullmektigen så sent som tre år før dommeren skulle avgjøre saken, uten at dommeren av denne grunn ble ansett inhabil. I Rt-2000-345 ble et kompaniskap med prosessfullmektigen 25 år tilbake, i tillegg til at dommerens sønn var i kontorfellesskap med samme prosessfullmektig, samlet ikke ansett inhabiliserende.

 

Om praksis fra Høyesterett som førte til inhabilitet:

 

 

 

Samtidig må grensene for hvilke forhold som skaper inhabilitet bestemmes ut fra rettspraksis for hvert enkelt typetilfelle, se om dette Rt-2010-759 avsnitt 14 med henvisning til Rt-2009-1662 avsnitt 11. For det her aktuelle typetilfelle, at en dommer har vært ansatt ved det samme advokatkontor som har prosessoppdraget i saken, er den alminnelige oppfatningen at det tidligere yrkesfellesskap «vanligvis ikke er inhabiliserende», jf. redegjørelsen i Bøhn s. 431. Spørsmålet avhenger av mer konkrete omstendigheter, hvor nært fellesskapet mellom de aktuelle personer har vært, hvor lang tid som har gått siden det påstått inhabiliserende ansettelsesforhold ble avsluttet m.v. Høyesteretts plenumsavgjørelse i Rt-2010-234 gir etter lagmannsrettens oppfatning en viss veiledning for spørsmålet. Her uttalte Høyesterett i plenum som følger i dommens avsnitt 13:

«Når jeg etter en konkret vurdering er kommet til at dommer Webster er inhabil etter domstolloven § 108 til tross for at hun ikke selv har hatt befatning med saken, har følgende forhold vært avgjørende: Hennes daværende advokatpartner utarbeidet flere betenkninger som har vært sentrale i saksanlegget, og han skal være rettslig medhjelper for ankemotparten under ankeforhandlingen for Høyesterett. Partnerskapet opphørte så sent som ni måneder før ankeforhandlingen i Høyesterett.»

 

Jeg har ikke klart å finne praksis som etablerer at årsgamle tidligere kompanjongskap alene etablerer inhabilitet, og jeg tror heller ikke du vil kunne vinne frem med det argumentet. Du trenger mer konkrete indikasjoner på at det objektivt sett er grunn til å tvile på dommerens evne eller vilje til å se på saken med uhildede øyne.

[Running Fox]

Ferskeste praksis er Gulating lagmannsretts sak 2. april, LG-2014-47715. Her oppsummerer lagmannsretten Høyesteretts praksis slik:

 

 

 

Høyesteretts premisser referert ovenfor er langt fra uforenlig med et alminnelig utgangspunkt om at tidligere ansettelse i samme advokatfirma som det som har prosessoppdraget i saken ikke er inhabiliserende, jf. også det som er referert ovenfor fra Bøhns fremstilling på s. 431. Dette utgangspunktet samsvarer godt med annen Høyesterettspraksis: Avgjørelser i Rt-1986-214 og Rt-2000-345 gjaldt begge inhabilitetsinnsigelser på bakgrunn av dommerens tidligere arbeidsforhold med prosessfullmektig i saken. I den førstnevnte saken, en avgjørelse truffet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, var dommeren kompanjong med prosessfullmektigen så sent som tre år før dommeren skulle avgjøre saken, uten at dommeren av denne grunn ble ansett inhabil. I Rt-2000-345 ble et kompaniskap med prosessfullmektigen 25 år tilbake, i tillegg til at dommerens sønn var i kontorfellesskap med samme prosessfullmektig, samlet ikke ansett inhabiliserende.

 

Om praksis fra Høyesterett som førte til inhabilitet:

 

 

 

Samtidig må grensene for hvilke forhold som skaper inhabilitet bestemmes ut fra rettspraksis for hvert enkelt typetilfelle, se om dette Rt-2010-759 avsnitt 14 med henvisning til Rt-2009-1662 avsnitt 11. For det her aktuelle typetilfelle, at en dommer har vært ansatt ved det samme advokatkontor som har prosessoppdraget i saken, er den alminnelige oppfatningen at det tidligere yrkesfellesskap «vanligvis ikke er inhabiliserende», jf. redegjørelsen i Bøhn s. 431. Spørsmålet avhenger av mer konkrete omstendigheter, hvor nært fellesskapet mellom de aktuelle personer har vært, hvor lang tid som har gått siden det påstått inhabiliserende ansettelsesforhold ble avsluttet m.v. Høyesteretts plenumsavgjørelse i Rt-2010-234 gir etter lagmannsrettens oppfatning en viss veiledning for spørsmålet. Her uttalte Høyesterett i plenum som følger i dommens avsnitt 13:

 

«Når jeg etter en konkret vurdering er kommet til at dommer Webster er inhabil etter domstolloven § 108 til tross for at hun ikke selv har hatt befatning med saken, har følgende forhold vært avgjørende: Hennes daværende advokatpartner utarbeidet flere betenkninger som har vært sentrale i saksanlegget, og han skal være rettslig medhjelper for ankemotparten under ankeforhandlingen for Høyesterett. Partnerskapet opphørte så sent som ni måneder før ankeforhandlingen i Høyesterett.»

 

Jeg har ikke klart å finne praksis som etablerer at årsgamle tidligere kompanjongskap alene etablerer inhabilitet, og jeg tror heller ikke du vil kunne vinne frem med det argumentet. Du trenger mer konkrete indikasjoner på at det objektivt sett er grunn til å tvile på dommerens evne eller vilje til å se på saken med uhildede øyne.

 

Jeg forstår dine innevndeninger her og tar de til etterretning. Jeg vil ikke desto mindre anføre at det er for meg rent subjektivt sett helt åpenbart at vedkommende dommer er inhabil og intet annet. Dette er også begrunnet i at det nå i ettertid fremstår som klart for meg at vedkommende dommer styrte det første rettsmøte på et vis som jeg nå i ettertid ser er klart partiske (det er min vurdering). Tenk selv på mennesker du har hatt som kollegaer over lang tid. Ser du på de menneskene med de samme øyne som andre tilfeldige mennesker du ser på gaten? - Jeg tviler sterkt på det. Mennesker du har et positivt forhold til over lang tid, vil du behandle annerledes enn en helt vilt fremmed. I domstolsloven § 108 er det benyttet ordbruken "særlige omstendigheter". Det at du er dommer i en sak hvor den ene arten er selvprosederende og den andre parten er representert ved en av dine tidligere kollegaer (3 år og 28 dager) - og det i tilegg fra en tid hvor den konkrete saken verserte for domstolen, oppfyller etter min mening lovkravet om en "særegen omstendigheter". Fra nettet ser jeg via en oppgave fra universitet at Skoghøy understøtter mitt syn idet han sier følgende:

 

"Det må foreligge et forhold som ikke gjelder folk flest eller større lag av befolkningen".

 

At vedkommende dommer som jeg anser inhabil var ansatt som partner i det samme advokatfirmaet som motpartens advokat så tidlig som for 3 år 28 dager siden og at vedkommende dommers prosess-styring i lys av dette faktum synes styrt av partiske interessehensyn er i mine øyne så ubetinget et klart objektivt forhold som likhet med hva Skohøy skriver:

 

"ikke gjelder folk flest eller større lag av befolkningen".

 

 

- Og hvis det ikke var slik, hva da hvis du må prosedere din egen sak for retten. Vil du ikke stusse hvis dommeren var ansatt i det samme advokatfirmaet som motpartens advokat for kort tid siden mens saken pågikk for retten???

 

jeg takker for dine innspill Krikkert, du er den skarpeste jussmannen her inne etter hva jeg kan se, men før du er helt skråsikker, vil jeg be de om å reevalure ditt syn. - Tenk deg at du i et slikt tilfelle som jeg her skisserer skulle prosedere for at dommeren faktisk er inhabil. - Hva ville du anført som ditt hovedargument?

[krikkert]

"Folk flest eller større lag av befolkningen", ja, og den samme oppgaven følger opp med "[d]ersom tilknytningsforholdet er noe som svært mange personer har, medfører dette ikke inhabilitet". Svært mange personer vil ofte kunne oppleve å arbeide mot kolleger man tidligere arbeidet sammen med, så jeg er fortsatt ikke enig i at du vil kunne nå frem med å argumentere på et tidligere kompanjongskap alene. Tre år er for øvrig ikke "kort tid" siden.

 

En svært relevant sammenligning er spørsmålet om inhabilitet på grunn av nåværende kompanjongskap, hvor Høyesterett klart og tydelig har praktisert at en dommer ikke er inhabil selv om en annen dommer (en nåværende partner) er part i saken, se Rt. 1998 s. 901 (sitert i samme universitetsoppgave). Det er da i praksis umulig å argumentere for at det skal gjelde et strengere krav for tidligere kompanjonger.

 

 

At saken på det tidspunktet de var kolleger sto for domstolene er nettopp en slik konkret omstendighet. Om saken kan ha stor betydning for kompanjongen er en annen, en tredje er om dommerens forhold til sin tidligere kompanjong går/gikk ut over det vanlige for kolleger, og en fjerde er partnerskapets/arbeidsforholdets lengde.

[Herr Brun]

De innvendingene du kommer med her er jo helt generelle for denne typen problemstilling, og da må nesten Høyesterett antas å ha vurdert dem, men likevel kommet til et annet resultat. Som krikkert sier må du dermed vise retten at denne saken ikke er "typisk", men at det foreligger særegne forhold som gjør at dommeren er inhabil selv om det tidligere partnerskapet i seg selv ikke holder.

[Running Fox]

Takk til dere begge to for velfunderte kritiske tilbakemeldinger.

[krikkert]

Det er kjipt å sitte med alle data, være overbevist om at disse dataene burde - eller endog måtte - føre til resultat X, og så se dommeren returnere med resultat !X. Da er det naturlig å se på muligheter for at noen har tuklet med prosessen.

 

Men er du sikker på at dataene må føre til resultat X? Slik du beskriver fars psykologerklæring er den individorientert (den erklærer far frisk i betydningen ikke psykisk syk), mens en sakkyndig i en barnefordelingssak typisk vil ha en relasjonsorientert vinkel (se på barnets forhold til far, herunder personlighetstrekk hos far som ikke nødvendigvis er sykdom).

 

Poenget mitt her er at du bør finne flere angrepsvinkler enn inhabilitet, og i barnefordelingssaker betyr det å se på bevisbildet. Har den sakkyndige tilfredsstilt mandatet sitt? Imøtegår fars psykologerklæring de innsigelser den sakkyndige har på en god måte?

[1245112654122755325882462]

Jeg er jo utenomforstående, både i fra saken side og med 'vanlig' juridisk kunnskap.

 

Men vil ikke hvorvidt tidspunktet og lengden dem jobbet ilag på være relevant? Hvorvidt vedkommende også kan ha gått via andre for å oppnå kontakten eller relasjonen til dommer.

 

Eller?