Sliter med å sove alene

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Jeg har fått en ulogisk frykt for å sove alene som jeg ikke kommer over. Jeg blir redd når jeg legger meg alene i senga, først og fremst med lyset av, men til og med når lyset er på. Jeg ligger helst med ryggen mot veggen slik at jeg har "kontroll" på alt som er i rommet, og jeg klarer ikke lukke øynene lenge om gangen før jeg må åpne de igjen. Slik holder jeg på(evt står opp igjen) til jeg er utslitt og sovner av utmattelse. Vet ikke helt konkret hva jeg er redd for, men mulig jeg føler meg veldig sårbar og utsatt når jeg sover. Jeg er veldig introvert som person og tror kanskje det påvirker litt.

 

 

Jeg tror det er smittet over fra samboeren min rett og slet. Hun opplever jevnlig REM søvn (søvnparalyse) og etter å ha sett/hørt om hva hun opplever har jeg slitt mer og mer. I tillegg skjer det bare med henne hvis jeg befinner meg i et annet rom. (litt merkelig...)

 

Jeg vet det er helt ulogisk for meg å bli redd for å sove alene av den grunn men jeg kommer ikke over det. Nå har samboeren flyttet ut for å studere, og jeg kjenner at det går ut over hverdagen min ettersom jeg gruer meg ti, og utsetter å legge meg. Har vurdert å skaffe meg kjæledyr men det går dessverre ikke ettersom det ikke er lov med dyrehold i leiligheten. Hender jeg har låst alle mulige dører inn til rommet, både ytterdøra, døra i gangen og døra inn til soverommet. Prøver også å tenke på andre ting ved å se filmer, høre på musikk og lignende. Det hjelper litt, men frykten overstyrer igjen så fort jeg legger fra meg.

 

Ble litt rotete dette, men om noen har råd eller erfaringer å dele er jeg veldig takknemlig. Trenger å bli kvitt frykten så jeg kan fungere normalt i hverdagen.

 

 

Anonymous poster hash: c2f48...2a2

[jon tvedt]

Jeg pleide å føle det på samme måte som deg før, kanskje ikke i like stor skala. Et kjæledyr ville kanskje vært den beste løsningen, men jeg vet om et par små ting som kanskje kan hjelpe.

 

1. Å lukke vinduet ville kanskje holde vekke lyder utenifra.

2. Hvis du har en dimmer kan du ha på lys, men ikke så mye at det plager deg.

3. Å se på morsome videoer på youtube før du sovner holder urolige tanker borte.

4. Slå frykten, sov med ryggen vendt ut i rommet, etterhvert vil du bli vant til det.

5. Sovne til musikk er alltid lurt

6. Vet ikke om det hjelper for deg, men det gjorde det for meg; pleide å ha døren til rommet åpent, men lyset utenfor på full lysstyrke

 

Dette er alt jeg kommer på, håper noe av det kan hjelpe deg:

[ærligøs]

3. Å se på morsome videoer på youtube før du sovner holder urolige tanker borte.

 

 

Der ga du meg en ide! Lage en favorittliste (playlist) på Youtube over kosevideoer som roer ned nervene!

 

Jeg vet ikke om punkt 3 vil hjelpe trådstarter som sliter, men jeg har også hatt mye hjelp av å se kattunger kjæle med hunder og den slags.

 

Jeg regner med at det ikke går å få noen andre til å sove sammen med deg mens dama studerer?

 

Hunder og katter i sengen er jeg skeptisk til. Fort å skade dem, eller så sparker de deg i ryggen og forlanger mer plass.

[ZenMuch]

Sliter mye av det samme. Her er jeg avhengig av å ha på en serie når jeg legger meg (family guy, american dad, futurama o.l) og ha hunden der når jeg er alene. Begynner jeg å fokusere på det som kan være skummelt, hjelper det veldig å bare følge med på serien istedet og da blir det som er skummelt glemt for øyeblikket og vips så er jeg i drømmeland. Blir det virkelig ille, sover jeg med lyset på.

 

Sover heller aldri med ryggen til veggen, da hadde jeg aldri klart å slappe av.

[Sitronsaft]

Dette vil kanskje virke "lettere sagt enn gjort", men kanskje det vil fungere. Som du selv sier er det en irrasjonell frykt. Min løsning er å møte frykten din ansikt til ansikt. Slå av lyset, legg deg, ryggen mot døren/rommet, prøv å hold øynene lukket. Stol på erfaringen din. For hvert minutt du ligger der har du ett minutt bak deg hvor absolutt ingenting forferdelig har skjedd. Hvorfor skulle det skje noe i det neste?

Dette funket for meg da jeg var yngre. Var en periode redd for mørket, eller "hva som kunne befinne seg i mørket", og hadde problemer med å gå til kjøkkenet etc om natten om jeg måtte føle meg frem med hendene i store rom. Det jeg gjorde var å gå rundt i mørket, rett og slett utforske litt, og jeg fant jo fort ut at det ikke var farlig.

Den enkleste og kanskje vanskeligste løsningen Jeg synes uansett ikke du skal akseptere å ha dette problemet resten av livet, så en "kur" er jo absolutt å foretrekke.

[dag1234]

Hvorfor ikke prøve å finne ut av grunnen til at du er redd for å sove alene?

 

Da kan du få mulighet til å ta tak i de som ligger under og ikke bare avlede eller overdøve symptomene. Slik kan du lære deg selv bedre å kjenne og du vil kunne bli en sterke og tryggere person.

 

Det naturlige ville da være å oppsøke psykolog.

[Emancipate]

 

Hvis det hadde virket hadde han neppe spurt her.

[Gjest Bruker-182691]

Han skriver ikke noe om at han prøvd.