Det å snakke med Jenter.....

[Johannes Entenmann]

Hei, eg er en gutt på 24 år som aldri har hatt noe kontakt med jenter, faktisk ikke vært i nærheten. Eg hadde en ganske turbelent barndom der eg valgte å stenge meg inne med Tv-spill fra alder 14-20. Mistet noen veldig verdifulle år som eg burde ha brukt til helt andre ting men eg trodde der og da at dette var smart for å ikke tenke så mye på det som skjedde rundt meg. Nå de siste månedene har eg blitt mer og mer klar over at det å leve helt alene er ikke særlig moro, av og til kunne det vært ekstremt deilig å kunne snakke med det motsatte kjønn. Man føler seg rett og slett litt ensom til tider. Eg har en mor som er kronisk syk som ikke kommer til å leve så altfor lenge. Tenkt nå i det siste at det blir veldig vanskelig å sitte igjen alene uten å ha noen å snakke med, tenker da spesielt det motsatte kjønn. Problemet her at eg kan ikke snakke med jenter, eg har prøvd så mange ganger men det ender alltid i katastrofe, eg blir nervøs og fryser i situasjonen. Eg ser på meg selv som en veldig snill person men problemet ødelegger helt synet andre får av meg.

 

PS: Skulle egentlig være anonym, men det er ikke så farlig.

Endret 27. august 2014 av Johannes Entenmann

[blured]

Hva er det du snakker med gutter om som du ikke kan snakke med jenter?

[Johannes Entenmann]

Hva er det du snakker med gutter om som du ikke kan snakke med jenter?

 

Utrolig godt spørsmål, men eg har ikke noe svar. Eg blir ekstremt nervøs og vet ikke hva eg skal si. Ofte så bare unngår eg situasjonen. Eg vet selv at eg har dårlig selvbilde og selvtillit men det er liksom ikke bare å knipse i hendene så er det fikset.

[logaritmemannen]

Jeg skjønner at du blir nervøs og fryser når du snakker med jenter. Det krever vanligvis trening å snakke med andre, noe som du ikke har så mye av (som du selv sier i posten). Nå vet jeg ikke hva slags turbulent barndom du hadde, men det er mulig at de hendelsene fortsatt preger deg i dag, mer eller mindre ubevisst.

 

Har du drevet med noe frivillig arbeid? Det er en måte å bli kjent med andre på, samt å bidra til at andre folk får det bedre. Kanskje dette er noe for deg?

[SKAÐI]

Det første du skal vite (vet) er jo at det finnes hundrevis som deg. Så du er absolutt ikke alene.

 

Mitt kanskje beste tips, som har hjulpet meg mye, er og ikke fokusere på kun jenter i første omgang. Jeg anntar at det også mangler litt på det sosiale generelt sett.

Begynn forsiktig, prøv og snakk litt med kompisen til kompisen, si noen linjer til kassamannen/dama, si "så fint vær det er i dag" til han gamle mannen på busstoppen, osv osv. Du bygger da sakte med sikkert opp litt sosial selvtilitt, noe som absolutt trengs når du skal snakke med damer.

 

Tar ikke så lang tid før man er i stand til og slå av en prat med de fleste, og man innser at igrunn er folk ganske så like, og liker for det meste posetiv oppmerksomhet fra hvem det enn skulle være.

[Johannes Entenmann]

Flere gode poenger, blir som regel bare med tanken. Ender som regel med at eg trekker meg, i ettertid er eg ganske sint på meg selv for at eg ikke hoppet ut i det

[Guilty]

Vil først og fremst si at jeg håper dette ordner seg for deg! Sånn ellers kan man snakke med mange jenter sånn som man gjør med gutta. Ikke stress over at du må få det til og ikke overfokuser, bare prøv deg frem og for hver "erfaring" hvor du har tatt kontakt med en jente så bør det bedre seg.

[srbz]

Sånn ellers kan man snakke med mange jenter sånn som man gjør med gutta.

Jeg føler jeg stort sett kan snakke friere i samtaler med mine venninner enn hva jeg føler meg komfortabel med å gjøre når jeg snakker med de fleste guttevenner, sånn jevnt over. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor. Jeg har vel forsåvidt alltid vært ganske utadvendt i sosiale settinger, men i tenårene var det likevel skummelt å føre samtaler med jenter ut over noen få ord om gangen.

 

Vi hankjønn vil typisk instinktivt vurdere hver eneste jente vi ser på gaten opp og ned, hvorvidt hun kan være en potensiell make. Jeg synes gutter som kollektivt prøver å karakterfastsette jenters utseende ("sjekk nier'n der'a!") er kleint, men jeg tar meg gang på gang i å gjøre slike vurderinger selv, overfor totalt ukjente jenter jeg aldri har sett før og definitivt aldri vil se igjen. Når man kombinerer dette paradigmet hvor samtlige jenter man møter på skal vurderes, med en mild til høy grad av sjenanse overfor jenter, er det gjerne rart ikke flere gutter sliter med i det hele tatt å åpne kjeften bare det er en jente tilstede.

 

Du må nesten bare bli komfortabel med å snakke med jenter før det blir aktuelt å prøve å innlede noe mer. Det du bør vurdere å gjøre er det samme som jenter gjør selv: friendzone!

 

Jobber du? Studerer du? Med mindre du fremdeles opprettholder uvanen med å sitte hjemme hele dagen, hever trygd og knapt nok går ut døren for å gå på butikken, møter du nok jenter i det daglige, og forhåpentligvis de samme mer eller mindre regelmessig. Start med å finne deg et "mål", gjør unna all denne instinktive utseendevurderingen du uansett ikke kommer unna på forhånd, og deretter forsøker du å ta kontakt i et ærlig forsøk på å bli ikke noe mer enn venner. Jenter er vanvittig mye enklere å forholde seg til straks du klarer å føre en samtale uten å konstant se på dem som potensielt seksuelle partnere du på en eller annen måte er nødt å imponere. Det vil avvæpne situasjonen fra ditt perspektiv, og når du forhåpentligvis etterhvert blir komfortabel med å føre lengre samtaler med jenter kan du heller starte på sjekkefasen.

Endret 30. august 2014 av srbz