Gå til innhold

Ønsker å øke momsfrigrensen til 400 kroner


Anbefalte innlegg

Fordi differensiert mva gjør at man må klassifisere produkter slik at de havner i "riktig" mva-gruppe, helt til produsentene finner ut hvordan de kan gjøre minimale endringer for å innfri kravene til å komme i en "bedre" mva-klasse "smutthull. Dersom mva er flat så er det ingen steder å smette fra eller til som utløser mva-forskjell. Se for eksempel på reglene for sukkeravgift. Produsentene fant ut at avgiften gjaldt for kjeks med sjokoladeovertrekk. Ergo lagde de kjeks med sjokoladetrekket på undersiden og unngikk avgiften. Hva er den politiske hensikten med et sånt skille? Slike smutthull har det eksistert enorme mengder av og fortsatt er mange av de vidåpne. Nettopp fordi staten forsøker å forskjellsbehandle ulike produkter og ikke klarer å lage gode nok definisjoner av hva som skal være innenfor og utenfor avgiften.

 

Det blir også mer rettferdig når ulike produkter og leverandører konkurrerer på like vilkår. Da unngår man blant annet uheldige bivirkninger som at produkt A selger dårligere og produkt B selger bedre, selv om produkt A er det mest miljøvennlige. Er det miljøfientlighet man vil til livs så bør avgiften gå på den spesifikke miljøødeleggelsen og ikke på hvorvidt utstyret har 2, 4 eller 6 hjul, 2, 5 eller 7 seter, 1 eller 2 liters motorvolum osv.

 

Avgiftsregimet bør være gjennomtenkt og så rettferdig som mulig, altså mest mulig likebehandling.

 

Ser du kommer med ett avgiftseksempel... klarer ikke å se at slikt kan bli gjort med mva men kan det bli gjort innenfor lovens rammer ser jeg heller ikke problemet.

 

Andre negative konsekvenser?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nei, det er ikke det samme. I dag har norske butikker for lite konkurranse på varer som ikke kan selges for under 200 kr fra utlandet, men som koster litt mer enn det. Med for lite konkurranse mener jeg urettferdige konkurranseforhold siden norske butikker må legge på flatt 25% mva på disse varene, mens handel fra utlandet pålegges inntil 92,5% (mva + gebyr) og det før frakten og mva på frakten legges til. Norske og utenlandske butikker konkurrerer altså over hodet ikke på like vilkår på varer i prisklassen litt over 200 kr. Ulike vilkår = urettferdighet og favorisering som i praksis fører til overprising i denne prisklassen.

 

Her er vi jo forsåvidt enige, men nå var ditt spørsmål hvofor man ville skape "ennå større urettferdighet i skattesystemet i disfavør norske forhandlere" - det du debatterer for her er noe annet.

 

For varer mellom 200 og 400 så vil begge de to forslagene (øke grensen til 400 og fjerne fortollingsgebyr) gi omtrent samme utfall og begge vil gå i dissfavør norske forhandlere. Begge vil føre til at det vil svare seg å importere svært mange av disse varene fra utlandet der det ikke gjør det i dag.

 

Videre vil det høyere prisnivået her i landet gjøre at dersom man lar utelandske bedrifter konkurrere på like fot med norske, uten hensyn til dette, så vil land med lavere prisnivå alltid kunne utkonkurrere oss. Gode forbrukerlover her i landet gir en viss beskyttelse på ting med høyere pris, men det vil i langt mindre grad gjelde varer i segmentet vi her snakker om.

 

Selv om det ikke er intensjonen, så medfører det latterlig høye fortollingsgebyret at norske bedrifter blir beskyttet på et stort segment av varer. Er man opptatt av norske bedrifters ve og vel, så bør man ikke argumentere for fjerning av dette.

 

Er man opptatt av like vilkår, så er det mer nærliggende å argumentere for fjerning, men, som sagt, vi har også hele spørsmålet rundt vårt høyere prisnivå som også må innkalkuleres om man skal se på den reélle konkurransesituasjonen.

Lenke til kommentar

Omtrent samme utfall? Hvordan er 25% moms eller ikke noe moms eller gebyr i det hele tatt "omtrent samme utfall".

 

AtW

 

Nå går debatten på å øke 200-kronersgrensen til 400 vs å beholde 200 kroner som grensen og heller fjerne fortollingsgebyret...

Lenke til kommentar

 

Omtrent samme utfall? Hvordan er 25% moms eller ikke noe moms eller gebyr i det hele tatt "omtrent samme utfall".

 

AtW

 

Nå går debatten på å øke 200-kronersgrensen til 400 vs å beholde 200 kroner som grensen og heller fjerne fortollingsgebyret...

 

 

Og? For mellom 200 og 400 som du snakket om, så er det akkurat det jeg skisserte forskjellen mellom de to. Ikke "omtrent samme utfall" i det hele tatt.

 

AtW

Lenke til kommentar

Til dere som ønsker høyere tollgrense velkomment, hvorfor vil dere skape ennå større urettferdighet i skattesystemet i disfavør norske forhandlere? Jeg vil gjerne ha noen gode argumenter, ikke bare synsing basert på egen handleadferd.

 

Jeg er enig i at det riktigste hadde vært å betale mva fra første krone, men sett fra forbrukerståsted blir det veldig urimelig kombinert med fortollingsgebyrene. Hvis det hadde vært gratis å fortolle, hadde saken vært veldig grei, da hadde det fungert fint å batale mva på alt. Men så lenge det ikke er systemer som kan håndtere mva-innkreving automatisk, må noen betale for fortollingen. Enten via gebyrer eller over skatteseddelen. Det er ganske store mengder med varer som importeres, og det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å legge ned enorme ressurser for å hente inn mva på hvert eneste lille beløp.

 

Så lenge importerte varer må fortolles (mer eller mindre) manuelt, synes jeg derfor det er fornuftig at det er en nedre grense for hva man krever inn mva på. Akkurat hvor grensen bør ligge vet jeg ikke, men jeg synes ikke nødvendigvis det er helt unaturlig at den justeres opp litt etterhvert som 200-lappen blir mindre og mindre verdt.

 

Per i dag er det jo slik at fortollingsgebyret virker som en kunstig tollmur for varer som koster over 200,-. Ulempen norske bedrifter har på varer under 200,- tror jeg er betydelig mindre enn konkurransefortrinnet de har for varer på mellom 200 og 2000 (?) kroner. Dersom grensen heves til f.eks. 400,- vil norske bedrifter fortsatt ha et betydelig konkurransefortrinn på ganske mye. Samtidig nærmer man seg da en pris hvor fortollingsgebyret begynner å bli litt enklere å svelge sett i forhold til varens verdi.

 

Jeg er altså ikke tilhenger av å heve grensen høyt, og ideelt sett skulle jeg gjerne betalt mva på alt. Men da må først innkrevingen av mva gjøres på et annet og mer automatisk vis, slik at det faktisk blir realistisk å kunne behandle alle varer raskt og gratis. Det beste i mine øyne hadde egentlig vært et mva-samarbeid gjennom EØS, hvor vi i likhet med EU-landene betalte mva til det EU-landet vi handlet av istedet for til Norge. Jeg synes egentlig det er rart at det ikke er slik, all den tid EØS-reglene krever samkjøring av så mye annet.

Endret av Aasgaard
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Omtrent samme utfall? Hvordan er 25% moms eller ikke noe moms eller gebyr i det hele tatt "omtrent samme utfall".

 

AtW

 

Nå går debatten på å øke 200-kronersgrensen til 400 vs å beholde 200 kroner som grensen og heller fjerne fortollingsgebyret...

 

 

Og? For mellom 200 og 400 som du snakket om, så er det akkurat det jeg skisserte forskjellen mellom de to. Ikke "omtrent samme utfall" i det hele tatt.

 

AtW

 

 

Jeg gidder ikke kverulere med deg om dette - du kan selv gå tilbake og lese den delen av debatten som jeg har hatt. Poenget i den er altså at begge de alternativene vil gjøre det vanskeligere for norske butikker å konkurrere. Innlegget jeg svarte på gikk altså på hvordan en kunne forsvare å heve grensen til 400,- (da dette ville svekke norske bedrifters konkurranseevne) samtidig som samme debattant argumenterte for å fjerne fortollingsgebyret.

 

Ja, det er forskjell på disse to, men utfallet av begge to er at det blir billigere for forbrukere å importere varene vi her snakker om.

 

For en vare på 300 kroner så vil en i dag måtte betale 500 kroner for å importere den (fortusatt fortollingsgebyr på 125,- ). Øker en grensen til 400,- så vil samme vare koste 425,- å importere. Beholder en grensen men isteden fjerner fortollingsgebyr, så vil import av varen koste 375,-

 

Mao. så vil debattantens forslag slå enda verre ut for norske bedrifter enn å bare heve grensen til 400,- - det var hele poenget og for det poengets del så ja, er det omtrent samme utfall (selv om det å være mer nøyaktig styrker mitt poeng).

Endret av Zork
Lenke til kommentar

Øker en grensen så vil varen koste 300 å importere, ikke 425, 25% i forskjell er ikke "kverrulering" det er en vesentlig forskjell, og nøkkelen til hele forskjell som gjør konkurransen urettferdig.

 

Det ene alternativet gjør vilkårene like for norske butikker og utenlandske, det andre gir utenlandske en stor konkurransefordel, så poenget ditt er for det første rimelig tomt, og for det andre basert på feilaktige beregninger, man betaler ikke fortollingsgebyr for varer som er under grensa.

 

AtW

Lenke til kommentar

Øker en grensen så vil varen koste 300 å importere, ikke 425, 25% i forskjell er ikke "kverrulering" det er en vesentlig forskjell, og nøkkelen til hele forskjell som gjør konkurransen urettferdig.

 

Det ene alternativet gjør vilkårene like for norske butikker og utenlandske, det andre gir utenlandske en stor konkurransefordel, så poenget ditt er for det første rimelig tomt, og for det andre basert på feilaktige beregninger, man betaler ikke fortollingsgebyr for varer som er under grensa.

 

AtW

 

Greit nok, det har du naturligvis rett i - tullefeil av meg i farten.

 

Står uansett på at er man bekymret for norske bedrifters konkurransevne så bør en ikke gå for noen av de to alternativene.

 

Som tidligere påpekt så er 'like konkurranseforhold' i dette tilfellet ikke like så lenge den ene parten må drive i et høykostland i forhold til den andre.

Endret av Zork
Lenke til kommentar

Til dere som ønsker høyere tollgrense velkomment, hvorfor vil dere skape ennå større urettferdighet i skattesystemet i disfavør norske forhandlere? Jeg vil gjerne ha noen gode argumenter, ikke bare synsing basert på egen handleadferd.

Jeg er enig i at det riktigste hadde vært å betale mva fra første krone, men sett fra forbrukerståsted blir det veldig urimelig kombinert med fortollingsgebyrene. Hvis det hadde vært gratis å fortolle, hadde saken vært veldig grei, da hadde det fungert fint å batale mva på alt. Men så lenge det ikke er systemer som kan håndtere mva-innkreving automatisk, må noen betale for fortollingen. Enten via gebyrer eller over skatteseddelen. Det er ganske store mengder med varer som importeres, og det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å legge ned enorme ressurser for å hente inn mva på hvert eneste lille beløp.

 

Så lenge importerte varer må fortolles (mer eller mindre) manuelt, synes jeg derfor det er fornuftig at det er en nedre grense for hva man krever inn mva på. Akkurat hvor grensen bør ligge vet jeg ikke, men jeg synes ikke nødvendigvis det er helt unaturlig at den justeres opp litt etterhvert som 200-lappen blir mindre og mindre verdt.

 

Per i dag er det jo slik at fortollingsgebyret virker som en kunstig tollmur for varer som koster over 200,-. Ulempen norske bedrifter har på varer under 200,- tror jeg er betydelig mindre enn konkurransefortrinnet de har for varer på mellom 200 og 2000 (?) kroner. Dersom grensen heves til f.eks. 400,- vil norske bedrifter fortsatt ha et betydelig konkurransefortrinn på ganske mye. Samtidig nærmer man seg da en pris hvor fortollingsgebyret begynner å bli litt enklere å svelge sett i forhold til varens verdi.

 

Jeg er altså ikke tilhenger av å heve grensen høyt, og ideelt sett skulle jeg gjerne betalt mva på alt. Men da må først innkrevingen av mva gjøres på et annet og mer automatisk vis, slik at det faktisk blir realistisk å kunne behandle alle varer raskt og gratis. Det beste i mine øyne hadde egentlig vært et mva-samarbeid gjennom EØS, hvor vi i likhet med EU-landene betalte mva til det EU-landet vi handlet av istedet for til Norge. Jeg synes egentlig det er rart at det ikke er slik, all den tid EØS-reglene krever samkjøring av så mye annet.

Endelig et motinnlegg med gode argumenter! Sånt liker jeg, selv om jeg er uenig. :)

 

Egenfortolling er et alternativt med svært lave kostnader og som burde hatt tilhørende lavt (eller ingen) gebyr.

 

Jeg er enig i at man ikke bør kaste bort ressurser på å mva-beregne ting til noen få kroner, før det blir så automatisert at det ikke koster mer enn noen få prosent av vareverdien. Sånn sett ser jeg de praktiske problemene og kostnadene ved å senke grensa fra 200 til 0 kr. Men egenfortolling er såpass rimelig (kostnadsmessig, ikke dagens gebyr på 135 kr) at jeg mener det er rom for å senke tollgrensa uten at kostnadene løper løpsk.

 

Norske bedrifters konkurransefortrinn bør ligge i nærhet til kundene, språk, forbrukerkjøpsloven, angrerettloven og frakttider, ikke i avgiftsmessig forskjellsbehandling.

 

Jeg mener det er gebyrer i forbindelse med fortolling og særlig egenfortolling som ødelegger rettferdighetsprinsippet. Fortollingsgebyret burde settes mye lavere enn i dag, for eksempel 50 kroner, mens egenfortollingsgebyret burde settes ennå lavere, for eksempel 10 kr eller fjernes helt.

 

Jeg korrigerer altså herved meg selv og sier at tollgrensen bør reduseres, men ikke nødvendigvis helt til null. Videre korreksjon er at det bør være en prisforskjell på egenfortolling og befrakters fortolling så det skal være et poeng å gjøre jobben selv og at kostnadene ved jobben synliggjøres. Det vil si befrakters fortolling bør koste over null kroner.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Nei, nei nei! Dette er galskap og slakt av norsk handelsnæring som selger forbrukerprodukter til priser under 400 kr.

 

De norske butikker har gigant-margin på produkter under momsgrensen og det er på tide der gjøres noe med det! Det er bare bra om de kan få litt konkurranse og de norske butikkers fordel av lavere eller ingen fraktkostnader ifht utenlandske konkurrenter oppveier lett momsfritaket, så de burde ikke ha noen problemer med å sette ned prisen på de varene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ser mange som klager på fortollingsgebyret. Det er faktisk mulig å gjøre dette selv, direkte hos Tollvesenet. Må dog sende e-post til f.eks Posten og si ifra at dette er gjort.

Ja, men sist jeg sjekket betaler du nøyaktig like mye i "lagerleie" eller hva de nå kaller gebyret når de bare håndterer pakken for deg i påvente av at du fortoller selv. Når det er sagt så har vel Posten bedt om å få hevet fritaksgrensen hvis jeg husker riktig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

De ønsker å beholde muligheten til å fortsette å dra inn gebyrer for den økte internett-handelen, ja. Og en "moderat" økning i grensen vil selvfølgelig være den vante strategien Posten velger for å fortsatt vedvare i et "marked" de forestiller seg er i ferd med å forsvinne.

 

Ser mange som klager på fortollingsgebyret. Det er faktisk mulig å gjøre dette selv, direkte hos Tollvesenet. Må dog sende e-post til f.eks Posten og si ifra at dette er gjort.

Som allerede nevnt tidligere i tråden: tolkningen Post og Teletilsynet (underlagt samferdselsdepartementet, men finansiert av gebyrer, ikke "hovedsaklig" av statsbudsjettet) har er at Posten kan ta et liggegebyr for post-pakker som leveres via Postens distribusjonsnett. Om du gjør fortollingen og betaler momsen selv, eller om du lar Posten "legge ut" dette, er gebyret det samme.

 

Om du derimot benytter deg av tjenester som tilbys av Postens konkurrenter, kan du betale firmaet for en fortolling, og potensielt få en mindre avsindig pris.

 

Imidlertid viser det seg at konkurrentene til Posten er dyktige til å sette opp prisene til det som er i praksis den statlig "vedtatte" minsteprisen på tjenesten. Slik at om du sender brevpost og småpakker, og ikke bruker en helhetlig pakkeløsning fra en ekstern kanal, så koster det det samme eller mer. Det går imidlertid raskere enn Posten, så de konkurrerer ut Posten for visse kundesegmenter uansett (les: de av oss som vet hvordan regelverket fungerer, og skulle ønske de bodde i et annet land).

 

Med andre ord: det som skjer, som vanlig, er at en tidligere monopolsituasjon blir utnyttet grovt av firmaer som nå plutselig har fått fullstendig frie tøyler, og har blitt gitt massive verdier som vi har betalt med skatt gjennom årene. Men de mister samtidig ikke tilskuddene de har, eller makten gjennom direktoratene - og de må heller ikke tilby konkurransedyktige tjenester. Altså - bedriften kjører seg selv på ræven, og vi betaler for at det skal ta lengere tid enn det burde. Faktum er at disse bedriftene som subsidieres av oss via skatt eller avgifter aldri går konk, samme hva slags udugelige ræver (og de genetiske klonene deres) som sitter i ledelsen, eller hva slags ubrukelig tjeneste de tilbyr.

 

Så er ikke det frie marked fantastisk, folkens? Ja, og husk å stem FRP - politikkens svar på kjerringråd! De har jo løsningen på alt for dette drittlandet. Siv Jensen som Norges første president! *spytte*

Endret av nipsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er et poeng at det vil bli mer attraktivt med handel fra utlandet hvis fortollingsgebyret forsvinner også, men ikke i like stor grad som en heving av grensen til 400 kr.

 

Men jeg klarer ikke å se for meg hvordan man skal få bort dette gebyret. Fraktselskapene som utfører jobben som følger med fortolling nå vil ikke gjøre dette gratis, og alternativet er å overlate det helt til folk selv, og stole på at man er ærlig. Hvor realistisk er det, og hvor sannsynlig er det at "the man" stoler på folket? Eller er det noe jeg overser?

Endret av bo1e
Lenke til kommentar

Må vel si jeg synnes dette er positivt selv om jeg vil ikke stole på at det skjer før det skjer for å øke denne grensa har det vært snakk om før. Selv om det blir vanskligere for en del bedrifter ved at en kan bestille ting fra utlandet og slippe å betale moms. Noe jeg synnes er mer irriterende og ofte stopper meg fra å handle ting som da gjerne er over 200kr grensa er når de har sin egen mva slik som VAT i UK som man ikke slipper å betale fordi butikken ikke gidder.

 

Jeg er enig i at det burde være moms på alt men da burde disse gebyret for å fortolle selv bli redusert kraftig eller helst fjernet.

Lenke til kommentar

Det er et poeng at det vil bli mer attraktivt med handel fra utlandet hvis fortollingsgebyret forsvinner også, men ikke i like stor grad som en heving av grensen til 400 kr.

 

Selv om jeg ikke gidder kalkulere nøye på dette, så er jeg fremdeles rimelig sikker på at disse er langt fra så ulike som mange synes å tro.

 

Om en også kalkulerer inn hvor mye det blir å tjene på ting som ligger noe over 400,- om en setter disse to alternativene opp mot hverandre, så vil jeg tro det er nokså close race.

 

Det betyr ikke at jeg mener det å heve grensen til 400,- er ubetydelig - heller at tollgebyret er så latterlig høyt at det gir såpass store utslag å fjerne dette.

 

Om jeg hadde valget, som ren forbruker med tanke på min egen økonomi og uten å ha noen omtanke for norske bedrifter, så er jeg rimelig sikker på at jeg hadde valgt moms uten fortollingsgebyr fremfor å heve grensen til 400,-

Endret av Zork
Lenke til kommentar

En dobling av grensen fra 200 til 400 kr er over hodet ikke moderat. For denne prisen får man mikrobølgeovner, kjøkkenmaskiner, NAS, gode tastaturer, mus, mye spillutstyr, rambrikker, og svært mye annet. Jeg har ingen oversikt over hvor stor andel av norske butikkers varer som potensielt kan koste mellom 200 og 400 kr i utlandet, men jeg tror det er en ganske stor andel av omsetningen, sannsynligvis godt over 1 milliard og muligens over 10 milliarder. Det kan oversettes til temmelig mange arbeidsplasser som går tapt. I handelsnæringen er det så vidt jeg vet vanlig med en omsetning på et par millioner kroner per årsverk så da kan du regne ut hvor mange årsverk som står på spill.

 

 

Jeg ser ikke helt problemet, i og med at en norsk nettbutikk da kan benytte en utenlandsk leverandør som avsenderkilde for sine salg med litt påslag i prisen. Det kan til og med være at utenlandsk leverandør vil sette pris på at noen tar returansvaret i Norge, mot en avtale om rabatterte priser. Og jo mindre velkjent utenlandsk leverandør, jo enklere burde det egentlig være å inngå avtale.

 

Et salg er unansett et salg ekstra, og neppe særlig til å velte over i hard konkurranse. Det er dessuten slik stillt innenlands allerede. Bare ta en kikk på PS.no eksempelvis, og gjør et kjøp derfra, eller still dem spørsmålene istedet. Da finner du fort ut at mange av varene ligger på bortelager, altså hos andre leverandører som sender varene ved behov. Selv om det ikke gjelder hele lageret til PS.no, så har det nok en betydelig andel av varelageret.

 

Kan hende folk liker å ha med en norsk aktør likevel, mhp. enkel bytte/returrett. Samt de kan kjøre nedom den norske bedriften og snakke dem til fornuft dersom noe er spinnvilt og de ikke blir hørt via avstandskommunikasjon, betydelig enklere, enn å måtte dra til england, tyskland eller hvor det måtte være.

 

 

 

Jeg skjønner ikke helt dette innlegget og klarer ikke å se hvorfor du har sitert mitt innlegg i ditt svar da det ikke synes ha noe med det jeg skrev å gjøre? Mulig du siterte feil innlegg?

 

.. men igjen, jeg ser ikke helt hvordan noe av dette er relevant for innlegget du siterte?

 

Ok. Beklager da. Du skrev nå om mva. Så da har jeg vel i farten tenkt annerledes om sammenhengen enn hva du gjør. Du har nå tilført noe til diskusjonen, og da funket jo innlegget mitt litt likevel da. :)

 

 

I Norge er det mva på både varer og tjenester. Selv om fraktsatsen beregnes i avsenderlandet så foregår deler av frakten (og intern betaling for frakten) på norsk jord. Man kunne i teorien regnet seg frem til hvor stor andel av fraktkostnadene som tilhører norsk jord, men det ville gitt et vanvittig byrårkati og regelvelde med satser som vil skape debatt og umulig kan bli rettferdig delt i et hvert tilfelle. Ulike pakkestørrelser og ulike befraktere gir ulike fraktkostnader og fraktsatser på pakkene. Det blir en byråkratisk gordisk knute.

 

Hvorfor i alle dager skulle man innføre mva på bare deler av beløpet? Hva er den målrettede hensikten med det og hvordan i alle dager har du tenkt at det skal bli rettferdige (likebehandlende) avgiftsregler med varer solgt i norske nettbutikker? Beklager, men det høres hverken rettferdig eller målrettet ut.

 

En og samme mva-sats på alle varer solgt i eller til Norge er det eneste rettferdige i nettopp en moderne globaisert tidsalder. Forskjellsbehandling burde høre til fortiden.

Jeg tror ikke du misforstår meg, men jeg føler det nå slik.
Jeg er mer for en forenkling, som du selv er inne på. Altså kutt hele mva-rukkelet på frakten. Man kan heller ta igjen for MVA på frakten som går ut av landet, samt man har nok avgifter.
Staten har så mye inntekter fra avgifter at det er ganske sprøtt allerede, IMHO.
Bli kvitt byråkratiet, det er ikke godt for noe. Der er vi helt samkjørte i bølgelengder.

Avgiftsveldet må gjerne reduseres kraftig etter min mening, men de tre du nevner her mener jeg bør bestå. Hovedbegrunnelsen er at flere små skattesatser (multippel beskatning) vil gi mye mindre skattesnyting/svart økonomi, enn om de var samlet i en kjempepott, for eksempel 60% inntektskatt. Arbeidsgiveravgift og inntektskatt kunne i teorien vært slått sammen, men da får man som sagt økt andel svart arbeid. Det er lurt å holde de adskilt. Arbeidsgiveravgiften burde vært flat (Finnmark og deler av Troms er unntatt denne avgiften). Inntektskatten (i %) er bør være gradert for å få en såkalt sosial skatteprofil. Profilformen kan nok diskuteres til langt på natt så jeg skal nøye meg med å si at jeg synes den ikke er så hakkende gal.

Videre bør vi ha en flat mva. Samme prosentsats på alle varer og tjenester. Det er for eksempel helt idiotisk og merarbeidkrevende å ha to satser på samme vare, mat som skal spises innenfor og utenfor stedet man kjøper det. Om 25% er den magiske verdien kan nok også diskuteres lenge, så der skal jeg nøye meg med å si at det viktigste er at den er samme verdi for alle varer og tjenester. Rettferdig!

 

Det er derimot en hel rekke byråkratiske småavgifter på alt fra sukker til bompenger og fortolling som burde vært reformert.

 

 

Sånn har jeg faktisk aldri tenk på skattene omkring før. Jeg er i utgangspunktet i mot arbeidsgiveravgiften, fordi jeg synes den hindrer litt poenget med vekst i arbeidslivet. Da det koster svært mye å ansette en nordmann, så forsøker de hente litt ved å ansette språklig underlegne arbeidere (polakker med flere), selv om det ville de nok forsøkt uansett måte ting var satt opp. Man kan jo ikke skattlegge polsk arbeidskraft strengere enn norsk, det ville vært å motarbeide EØS-samarbeidet.

 

At svart arbeid vil være enklere med sammenslåing av skatter, det var jo poenget, som var nytt å ta til seg for min del. Går det ikke an å dikte opp en annen skatt som ikke berør det arbeidsgivermessige da, istedet? For arbeidsstokk vekst vil man jo helst ha. Selv om man må importere arbeidskraft, som i utgangspunktet kulturmessig burde være en fordel for utviklingen av godfølelsen i befolkningen generellt. Vi har godt av å omgås folk med litt forskjellige måter å løse ting på, IMHO.

Endret av G
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...