Brudd på taushetsplikt eller ikke?

[emiliuus]

Hei! Litt usikker på om dette er riktig sted å plassere tråden, men, ja... Blir vel rettet opp om det er feil.

 

Jeg jobber i barnehage, og har derfor mange artige opplevelser som jeg av og til ivrer etter å fortelle f.eks. mamma eller venninner. Det jeg lurer på er om jeg har lov til å fortelle det, eller om det regnes som brudd på taushetsplikten? Jeg vil jo da ikke fortelle hvem denne ungen er, hva han/hun heter eller noe som kan gjøre at ungen blir gjenkjent på noen som helst måte. Hva mener dere er greit og ikke greit?

[Luske_Ludvig]

Jeg må si jeg er forbauset om beidsplassen din ikke har etiske retningslinjer om emnet.

 

Jeg mener at det å være greit å dele opplevelser fra arbeidsdagen så lenge du holder brukerne anonyme.

[Karl Skapeland]

Du kan jo lese det som skrives her: http://ndla.no/nb/node/27380

 

Er jo litt merkelig at du ikke er gjort kjent med reglene rundt dette.

[The Avatar]

Når du jobber i barnehage så har du tausheitsplikt, dette følger av barnehageloven:

 

 

§ 20.Taushetsplikt

For virksomheter etter denne lov gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13f tilsvarende.

Som du ser så viser barnehagelova berre vidare til forvaltningsloven, der står det:

 

 

§ 13. (taushetsplikt).

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Her med mine uthevinger. I tillegg er det ein del unntak som at du har opplysningsplikt om enkelte forhold, eller at du ikkje treng å holde hemmelig opplysninger som er allment kjent eller tilgjengelig andre plassar.

Sidan fødselsdato ikkje er underlagt tausheitsplikta så kan du fortelle om kva f.eks treåringen gjorde i barnehagen i dag, men du kan ikkje oppgi navnet på ungen utan samtykke (frå foresatte). Men dersom opplysningane har blitt offentleggjort ved at ungen har blitt intervjua i lokalavisa (også med foresattes tillatelse) så vil ikkje lenger navnet på ungen være underlagt tausheitsplikta sidan opplysningane er gjort allment kjent.

 

Men når det er sagt så vil dei fleste arbeidsplassar som jobber med tausheitsplikt ofte ha eigne tolkningar om kva som er greit å seie og kva du ikkje får fortelle om. Særlig innanfor helse og omsorg er det vanlig med konservative tolkningar av tausheitsplikta, ofte faktisk i så stor grad at ansatte er så redde for å seie noke feil at dei ikkje opprettholder sin opplysningsplikt.

Dersom du f.eks mistenker at eit av barna blir mishandla heime så har du ikkje berre rett, men plikt til å melde frå barnevernet.

 

Så dersom dette med tausheitsplikt og opplysningsplikt er litt uklart så anbefaler eg at du tar det opp med din arbeidsgiver slik at du enten får litt presiseringer om korleis dette skal tolkast, eller at det blir utarbeida ein felles instruks der dere lister opp eksempel på kva som skal holdast hemmelig, og kva som er forhold som dere plikter å melde ifrå om.

[WeirdFace]

Hvis man anonymiserer barnet og f.eks. sier at "I dag var det en liten unge som .....". og så utelater man konsekvent å nevne noen som helst navn, så kan vel dem som hører historien umulig vite hvilket barn det er snakk om..

 

Jeg kjenner ett kvinnfolk som arbeider i ein barnehage, og hun kommer stadig med historier fra denne barnehagen. Hun nevner som regel både navnet på barnet, i tillegg til hva foreldrene heter. Men hun regner det vel ikke som noen big deal. F.eks. hvis det flytter noen nye folk til nabolaget med unger som begynner i barnehagen, så kan dette kvinnfolket som arbeider der fortelle at ungen deres er en veldig egenrådig stabeis som alltid må få viljen sin..