Har han mistet følelsene eller er han stresset?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

Jeg håper dere kan hjelpe meg, for jeg er helt lost. Jeg vet dette blir litt langt, men håper virkelig at noen av dere kan ta dere tid til å gå gjennom det! :-)

For 4 uker siden slo kjæresten min gjennom to år opp med meg. Han har siden sist sommer jobbet intenst mye, med høye forventninger fra alle hold (både privat, fra eksterne bedrifter og kollegaer). Det har vært 12 timers dager hele året, og jeg merket vel allerede etter et halvår at han begynte å bli utbrent. I februar dro jeg på utveksling til NZ, og vi så hverandre en gang på 4 måneder. Under denne perioden ble han mer og mer sliten, og uansett hvor mye han sov så ble han aldri uthvilt. Han slet også veldig med at jeg ikke var der, syns det var tungt å gå gjennom alt med jobben uten meg. Da jeg kom hjem i juni var alt topp mellom oss, vi var som nyforelsket igjen og gjorde masse gøy sammen. Så etter 3 uker ble hans mor veldig syk; inn og ut av sykehuset med sykebil minst en gang i uken. Kjæresten min følte at han måtte være sterk for familien og ikke vise svakhet, noe jeg så på han at var en påkjenning i seg selv. Mormoren holdt også på å gå bort i denne perioden. Han er på utveksling i USA denne høsten (dro for en uke siden), og i sommer slet han mye med tanken på å dra bort fra meg igjen. Det var også mye tull med visum etc. La meg bare si at han bor i sverige og jeg studerer der borte til vanlig, men i sommer har jeg vært i norge og jobbet. Plutselig en dag vi skulle skype så bryter han ut i tårer og forklarer at han ikke tror forholdet vil holde i høst. Videre snakket han derimot mye om han som person, hans personlige problem, at året som har gått har gjort at han har mistet perspektiv på saker og seg selv. Han sa liksom ingenting om meg, eller spesifikt om vårt forhold. Dette valget tok han natten moren ble sjekket for kreft, så jeg vet han ikke hadde det bra. Jeg spurte såklart hvor lenge han hadde tenkt på dette, og han forklarte at han hadde følt seg nedfor i ett par uker og på en måte kommet frem til at det måtte være vårt forhold som var problemet. Han sa da at han elsket meg like høyt som før, og følte det samme. Men da reagerte jeg med å si at det ikke var rasjonelt å slå opp med en person om følelsene ikke hadde endret seg. En uke senere sa han plutselig at han ikke følte det samme for meg. Jeg har problemer med å tro dette ettersom han selv sier at sist vi så hverandre var ting som normalt (det var en uke før han vill slå opp). Nå er han superbestemt, han har gått fra å ikke kunne sette ord på noe til å si at han VET hva han føler, og blir noe aggressiv om jeg stiller spørsmålstegn ved det han sier.

Jeg vil også si at siste gangen vi var sammen var vi ute. Da vi kom hjem begynte han å prate om at han ikke fortjente meg, at han ikke var en god nok kjæreste for meg. Han sier fortsatt, selv etter bruddet, at han aldri vil finne en person som er så bra som meg for han, og at han aldri hadde kommet seg gjennom dette året uten meg.

Spørsmålet mitt er såklart; mener han det når han sier at han ikke føler det samme for meg? Eller er han såpass utbrent og sliten at følelsene hans automatisk blir satt til side fordi han ikke har det bra med seg selv? Han var jo ikke engang villig til å forsøke eller kjempe for forholdet, som om han ikke orket. Han sier han ikke følte at noe var feil i juni, og at alt kom i juli - etter at moren ble syk. Han innrømmer at han er mentalt utslitt.

VÆR SÅ SNILL, HJELP MEG! Neste gang jeg ser han blir i januar, og jeg vet jo at jeg ikke kan vente på han, men jeg håper vel at det er stresset som gjør dette og at dette ikke er en del av ham. Sorry om det ble et litt rotete innlegg..

Anonymous poster hash: af517...8fc

[1245112654122755325882462]

Når vi menn sier noe så er det stort slett slik.

[Suspendert]

Selvsagt er det stresset som er årsaken til rotet. Men du bør nok innse at dette faktisk er en del av ham. Ut fra det du har skrevet, vil jeg si meg enig med Priim, han mener det han sier. Han har konkludert at det er slutt mellom dere. Han kommer med noen umodne forklaringer og unnskyldninger, men fakta ser ut til å være at han har bestemt seg.

Lykke til videre.