Skal til psykolog men redd han ikke forstår meg..

[AnonymDiskusjon]

Kan love deg at rusbruk ikke er ukjent for psykologer.

Veldig mange kommer til en psykolog med tanker om at vedkommende er som alle andre fordi det er det som er det man har møtt tidligere. Det er andre som har hatt problemer før deg og denne type informasjon er innsamlet og destillert til pensum for bl.a. psykologer for flere tiår siden. Det beste du gjør er å være åpen om ting og si det akkurat som det er. Hvis du trenger noen ganger før du gjør det er det helt nomalt. Du har kommet langt fordi du har kommet deg over dørstokkmila og etablert alliansen med psykologen. Synes du skal være stolt over hva du fikk gjort på bare et oppmøte. Det blir lettere og lettere med tiden. Du blir ikke tatt mindre seriøst med et rusproblem hos en psykolog. Rusproblemet er bare et symptom på lik linje med alle andre symptomer som igjen er en del av det man går igjennom. De erfaringene du har hatt med rus er veldig vanlige og godt kjent av psykologen.

 

Her har du en referanse du kan sjekke ut;

http://www.webpsykologen.no/artikler/narkotika-fungerer-forferdelig-bra/

Takker for linken, utrolig mye nyttig som jeg garantert kommer til å dra nytte av!

 

Skal se om jeg klarer å manne meg nok opp neste gang da til å si det, men greia er ikke at jeg vil slutte, men at jeg vil kunne gjøre det en gang til uten å sitte med ultra-deppresivt og paranoid tankekjør (om det kan forklares på den måten) Selvfølgelig er jo det noe han ikke psykologen vil..

 

Anonymous poster hash: b3027...761

[Leptocyon]

 

Hallo, sitter i en ganske vanskelig situasjon her, skal til psykologen i neste uke, angående depresjon og lignende..

 

Jeg er ikke særlig deprimert, bare tenker utrolig mye, og linker ting opp til hverandre uansett om det ikke trenger å gi mening i det hele tatt. Blir jævlig lett ufokusert av dette, det holder meg oppe om nettene, og forstyrrer under alt som trenger min konsentrasjon. Bare nå som jeg skriver denne teksten har jeg uttallige løsninger og ideer på hva alt dreier seg om, ideene blir på en måte "kastet" om og om igjen i tryne mitt, og det er nesten slik at jeg får hodepine... Og når jeg har funnet løsningen på det ene dilemmaet, så spør jeg automatisk meg selv spørsmål om løsningen igjen, sånn kan det fortsette leeenge..

Dere tror kanskje det er en "gave", kanskje det er, men jeg har få kunnskaper jeg kan faktisk bruke denne "brainstorming" tingen på :/

 

Prøvd å forklare det "briefly" til mamma, men jeg merket det lett på hun at hun verken forstår eller kan relatere til det.. Er redd det vil være det samme hos psykologen, at han bare slenger en standard "prosedyre" på meg..

 

Hahah hjelp!

 

Anonymous poster hash: ac95a...64f

 

Å si at det er en "gave" er å strekke det langt - for de som kjenner til dette og vet progresjonen. Standard prosedyre - ja det må du regne med - det er intet nytt under solen på denne fronten - jeg vil bare anbefale en sekulær terapeut - da blir det litt mindre tåkeprat.

[vidor]

Psykologisk.no har en god artikkel om cannabis.

 

http://psykologisk.no/2014/07/cannabisprodukter-i-endring/