Er vår eksistens et mirakel eller noe garantert?

[G]

Det man ikke er sikker på, er kanskje om det hvite hullet som universet kom i fra fortsatt tilfører noe. Men, da burde man vel kunne se det hvite hullet enda, eller hva tror dere om dette?

[IHS]

Det man ikke er sikker på, er kanskje om det hvite hullet som universet kom i fra fortsatt tilfører noe. Men, da burde man vel kunne se det hvite hullet enda, eller hva tror dere om dette?

Hva om det er et "hvit hull" i sentrum av alle planeter og stjerner, som så alt kommer ut av (alt det som forsvinner inn i universets sorte hull), altså en slags resirkulering av all materie og energi ?

[VikingF]

Problemet er at du tar utgangspunkt i gitte utfall som om de ikke allerede har forekommet.

 

At sansyneligheten for noe er lavt betyr jo ikke at det ikke kan skje. Og i dette tilfellet har det jo faktisk skjedd.

 

 

Jeg har aldri forstått denne logikken. Selv om det som skjedde faktisk skjedde, så var det jo en stor mulighet for at noe annet kunne skje - dersom man ikke er determinist vel å merke.

 

Hvis du skulle vinne 1. premien i Lotto 5 uker på rad ville du sannsynligvis ha stusset på dette, selv om det som skjedde faktisk skjedde og det ikke var teoretisk umulig. Du ville betraktet dette i ettertid da også.

[GXT]

 

Problemet er at du tar utgangspunkt i gitte utfall som om de ikke allerede har forekommet.

 

At sansyneligheten for noe er lavt betyr jo ikke at det ikke kan skje. Og i dette tilfellet har det jo faktisk skjedd.

 

 

Jeg har aldri forstått denne logikken. Selv om det som skjedde faktisk skjedde, så var det jo en stor mulighet for at noe annet kunne skje - dersom man ikke er determinist vel å merke.

 

Hvis du skulle vinne 1. premien i Lotto 5 uker på rad ville du sannsynligvis ha stusset på dette, selv om det som skjedde faktisk skjedde og det ikke var teoretisk umulig. Du ville betraktet dette i ettertid da også.

 

 

Sannsynligheten er liten, men det er feil å tenke sannsynlighet. Husk at sannsynlighet bare er en modell vi har laget for å kunne forutse eller studere ulike utfall, intet mer.

 

Forsåvidt er sjansene svært små for alt mulig. Disse tallene lurer deg selv til å tro at du er spesiell. At det må være en en hensikt, noe som det aldri er. Livet og naturen kjører sitt eget løp, hvor så mange faktorer er inkludert at sjanser blir små uansett. Det er mange utfall, men noe må skje.

 

Så ikke bli lurt av odds. Det er tross alt bare tall.

Endret 25. august 2014 av Raxzer

[G]

 

Det man ikke er sikker på, er kanskje om det hvite hullet som universet kom i fra fortsatt tilfører noe. Men, da burde man vel kunne se det hvite hullet enda, eller hva tror dere om dette?

Hva om det er et "hvit hull" i sentrum av alle planeter og stjerner, som så alt kommer ut av (alt det som forsvinner inn i universets sorte hull), altså en slags resirkulering av all materie og energi ?

 

 

 

Da burde jo massen blitt større på en gitt planet, eller tenker du deg at dette distribueres så jevnt, at man har vanskelig å få øye på økningene på hvert lille objekt i universet?

 

Det var jo en idé du kom med, og det kan man like. Har litt problemer med å tro at det er sånn det henger sammen. Om du ikke har noen gode forslag på hvordan dette muligens henger sammen, så tror jeg at jeg vil legge den i "skuffen for alle mulige resultater og utkomme fra brain-storming".

Endret 25. august 2014 av G

[IHS]

Vel bak denne idéen, ligger tanken om at stjerner og planeter er noe som vokser akkurat som appelsiner og epler gjør det, at ikke bare hele universet vokser men også planter og stjerner. At stjerner vokser er vel noe man vet, at planeter vokser er en teori. Det hele blir veldig vanskelig å se, da det går så innmari sakte for seg.

 

[Abigor]

At planeter vokser er ingen teori. Det er ikke engang en hypotese.

 

Det er vel bare noe som kommer fra "skuffen" med ville ideer? Typisk noe man leser på en luguber nettside eller fra en bisarr youtube-video uten rot i virkeligheten.

Endret 26. august 2014 av Abigor

[G]

Vel bak denne idéen, ligger tanken om at stjerner og planeter er noe som vokser akkurat som appelsiner og epler gjør det, at ikke bare hele universet vokser men også planter og stjerner. At stjerner vokser er vel noe man vet, at planeter vokser er en teori. Det hele blir veldig vanskelig å se, da det går så innmari sakte for seg.

 

 

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gå dypt i dette. Men la oss si at en stjerne vokser da som tenkt eksempel, altså vis den gjør det, så må det isåfall ha noe med fysikk i det nukleære å gjøre. Energien før og etter er tilnærmet lik (eller bør være lik om formelen skal holde vann) om man stoler på E=mc².

 

Ellers er det litt motstridene i forhold til at en stjerne gir fra seg både plasma og stråling, samt også synlig lysstråling. Det i seg selv burde jo tale for at energiregnestykket blir mindre og mindre for objektet, i og med at noe av energien forsvinner ut i rommet sakte men sikkert.

 

Husk at masse også er energi, noe E=mc² er med på å fortelle oss. De nukleære reaksjonene frigjør noe av energien som masse holder på. Enkelt forklart.

 

 

Siden det også tar millioner av år for at lyset fra kjernen i en stjerne skal nå stjerneoverflaten, så er energifrigivelsen noe begrenset. Selv om vi føler det er mye energi som frigis fra solen, så holder solen altså tilbake enormt med energi fordelt over millioner av år.

 

Sjekk begrepet fotoelektrisk effekt, så forstår du raskt hvordan et atom et kort øyeblikk kan forsinke lysets videre ferd. Når du så har enormt mange atomer som står i veien for ferden, så blir det en enorm opphoping av sikk-sakk gange før lyset til slutt kan nå overflaten på stjernen.

 

 

Om det kun er diameteren du tenker på, så vil nok fysikken ha et svar på om den blir større, mindre eller holder seg stabilt. Man kan ikke sammenlikne med en rød kjempe, som solen en gang skal bli. Fordi dette har ikke inntredd enda. En rød kjempe har virkelig noe å gjøre med tyngdekraft regnestykker å gjøre. Samt noe med at det nukleære brennstoffet og balansen har endret seg.

 

Men, om du mener det ligger et hvitt hull i "la oss si" kjernen av stjernen, så må du jo redegjør litt for hvorfor du tror det kan være tenkelig og mulig.

 

When the star exhausts the hydrogen fuel in its core, nuclear reactions can no longer continue and so the core begins to contract due to its own gravity. This brings additional hydrogen into a zone where the temperature and pressure are adequate to cause fusion to resume in a shell around the core. The higher temperatures lead to increasing reaction rates, enough to increase the star's luminosity by a factor of 1,000–10,000. The outer layers of the star then expand greatly, thus beginning the red-giant phase of the star's life. As the star expands, the energy produced in the burning shell of the star is spread over a much larger surface area, resulting in a lower surface temperature and a shift in the star's visible light output towards the red – hence it becomes a red giant. In actuality, though the color usually is orange. At this time, the star is said to be ascending the red-giant branch of the Hertzsprung–Russell (H–R) diagram.^%5B1%5DThe outer layers carry the energy evolved from fusion to the surface by way of convection. This causes material exposed to nuclear "burning" in the star's interior (but not its core) to be brought to the star's surface for the first time in its history, an event called the first dredge-up.

 

 

The evolutionary path the star takes as it moves along the red-giant branch, that ends finally with the complete collapse of the core, depends on the mass of the star. For the Sun and stars of less than about 2 M_☉^[7] the core will become dense enough that electron degeneracy pressure will prevent it from collapsing further. Once the core is degenerate, it will continue to heat until it reaches a temperature of roughly 10⁸ K, hot enough to begin fusing helium to carbon via the triple-alpha process. Once the degenerate core reaches this temperature, the entire core will begin helium fusion nearly simultaneously in a so-called helium flash. In more-massive stars, the collapsing core will reach 10⁸ K before it is dense enough to be degenerate, so helium fusion will begin much more smoothly, and produce no helium flash. Once the star is fusing helium in its core, it contracts and is no longer considered a red giant.^[1] The core helium fusing phase of a star's life is called the horizontal branch in metal-poor stars, so named because these stars lie on a nearly horizontal line in the H–R diagram of many star clusters. Metal-rich helium-fusing stars instead lie on the so-called red clump in the H–R diagram.^[8]

In stars massive enough to ignite helium fusion, an analogous process occurs when the central helium is exhausted and the star collapses once again, causing helium in an outer shell to begin fusing. At the same time hydrogen may begin fusion in a shell just outside the burning helium shell. This puts the star onto the asymptotic giant branch, a second red-giant phase.^[9]The helium fusion results in the build up of a carbon–oxygen core. A star below about 8 M_☉^[7] will never start fusion in its degenerate carbon–oxygen core. Instead, at the end of the asymptotic-giant-branch phase the star will eject its outer layers, forming a planetary nebula with the core of the star exposed, ultimately becoming a white dwarf. The ejection of the outer mass and the creation of a planetary nebula finally ends the red-giant phase of the star's evolution.^[1] The red-giant phase typically lasts only around a billion years in total for a solar mass star, almost all of which is spent on the red-giant branch. The horizontal-branch and asymptotic-giant-branch phases proceed tens of times faster.

If the star has about 0.2 to 0.5 M_☉,^[7] it is massive enough to become a red giant but does not have enough mass to initiate the fusion of helium.^[6] These "intermediate" stars cool somewhat and increase their luminosity but never achieve the tip of the red-giant branch and helium core flash. When the ascent of the red-giant branch ends they puff off their outer layers much like a post-asymptotic-giant-branch star and then become a white dwarf.

Endret 27. august 2014 av G

[IHS]

Så den tanken var litt spennende, for det første er den veldig naturlig, nesten alt i naturen vokser, du kan se på galaksen som et spiral tre, som det vokser stjerner og planeter på, at det sort hulet i sentrum av galaksen, er stammen på treet som så på en eller annen måte gir næring (masse og energi) til stjernene og planetene ?

Ja, de hvite hullen må i så fall være i kjernen av stjernene og planetene, det kan til og med være slik at allt liv på jorden kommer ut i fra jordens indre, enda en helt naturlig tanke, som ingen tør å tenke i det mentale fengselet de er i.

Akkurat hvordan overførselen av energi, materie og liv, fra de sorte til de hvite hullene finner sted er ikke godt å si, det man vet er at tid og rom ikke spiller noen rolle i svarte og hvite hull, det kan være at de er direkte gjennomganger fra hvor som helst til hvor som helst i rommet.

 

Endret 27. august 2014 av IHS

[G]

Nå har vi tatt for oss kun stjerner. Så kan du få forklare oss hvordan det kan henge sammen, dersom det i et tenkt tilfelle også betyr at jorden vokser i diameter, men også masse. Hvite hull inn der?

 

Årsaken bak lavautbrudd er at overflaten på jorden har stivnet, og de små lavalekkasjene fra utbruddene er jo bare en trykkventil i praksis.

 

Det foregår fremdels noe nukleær aktivitet i jordens indre. Dette er med på å holde selv jord, fjell og vann varmere enn dersom denne aktiviteten stanset opp. Den nukleære aktiviteten kan være fleresidig.

 

I solen (stjerner) kan det skje fusjon som er en av de nukleære aktivitetene. I jorden skjer ikke dette. Der er det kun rest-ubalanse som fremdeles frigir energi i form av partikler - altså radioaktiv stråling.

 

Henfall er et vesentlig begrep i så henseende.

 

 

Varme er enkelt forklart et atom i vibrasjon. Stråling selv radioaktiv kan sette et atom i vibrasjon, og ergo har man varme. Man kan også ha infrarødt lys som gir spesiellt god påvirkning på atomer slik at man får varme fra dem gjennom vibrasjon. Vibrasjonene forårsaker enormt mange kollisjoner. Tenk deg kokende vann som går til damp. Altså forårsaker vibrasjonene at atomene får større avstand i fra hverandre og at de til slutt kan sveve fritt i luften / vakuum som gass.

Endret 27. august 2014 av G

[G]

Akkurat hvordan overførselen av energi, materie og liv, fra de sorte til de hvite hullene finner sted er ikke godt å si, det man vet er at tid og rom ikke spiller noen rolle i svarte og hvite hull, det kan være at de er direkte gjennomganger fra hvor som helst til hvor som helst i rommet.

 

 

 

Du skal ha cred. for åpen tankegang om universet og livet. Om du ikke kan omsette tankegangen med korrelerende tilknyttelse i fysikken, så vil du få en god del motgang for "forklaringene dine".

 

Man har noe som kalles kvantefysikk og der er visstnok mye som vi finner rart faktisk mulig. Men det er begrensninger selv der, og den er jammen ikke enkel å forstå seg på for vanlige uutdannede folk.

 

Som meg selv, jeg er nok alt for uutdannet med mine 2FY og 3FY-kunnskaper.

 

 

 

Så den tanken var litt spennende, for det første er den veldig naturlig, nesten alt i naturen vokser, du kan se på galaksen som et spiral tre, som det vokser stjerner og planeter på, at det sort hulet i sentrum av galaksen, er stammen på treet som så på en eller annen måte gir næring (masse og energi) til stjernene og planetene ?

Ja der er du inne på komplekse systemer.

 

Stephen Hawking har postulert en mulighet for at galakser kan avgi energi framfor kun å absorbere den inn i "evig" og fengslende singularitet.

 

Hawking stråling har han kalt det så eminent. En skikkelig PR-kåt fyr?

 

Som du er inne på så har man ingen andre hold en teoretiske tankesprang å forholde seg til hva som skjuler seg inne i et sort hull.

 

Sorte hull er i teorien tenkt på som singulariteter. Dette kan vi ikke med sikkerhet vite. Hva om det er et "sugerør", altså innløpet på et "trafikktunnell" som ender et annet sted som vi ikke kan vite noenting om. Universet er nok for stort og mystisk til at vi på enkelt vis kan forvente oss å komme til å finne ut alt. Kanskje vi til og med i fremtiden aldri finner noe svar, er ikke det en "grusom" tanke? Altså hva om våre barnebarns barnebarn av barnebarn ... aldri finner svaret. Man kan vel neppe kalle det grusomt

 

 

 

http://www.space.com/10647-supermassive-black-holes-galaxy-evolution.html

Endret 27. august 2014 av G

[IHS]

 

Akkurat hvordan overførselen av energi, materie og liv, fra de sorte til de hvite hullene finner sted er ikke godt å si, det man vet er at tid og rom ikke spiller noen rolle i svarte og hvite hull, det kan være at de er direkte gjennomganger fra hvor som helst til hvor som helst i rommet.

 

 

 

Du skal ha cred. for åpen tankegang om universet og livet. Om du ikke kan omsette tankegangen med korrelerende tilknyttelse i fysikken, så vil du få en god del motgang for "forklaringene dine".

 

Man har noe som kalles kvantefysikk og der er visstnok mye som vi finner rart faktisk mulig. Men det er begrensninger selv der, og den er jammen ikke enkel å forstå seg på for vanlige uutdannede folk.

 

Som meg selv, jeg er nok alt for uutdannet med mine 2FY og 3FY-kunnskaper.

 

 

 

Så den tanken var litt spennende, for det første er den veldig naturlig, nesten alt i naturen vokser, du kan se på galaksen som et spiral tre, som det vokser stjerner og planeter på, at det sort hulet i sentrum av galaksen, er stammen på treet som så på en eller annen måte gir næring (masse og energi) til stjernene og planetene ?

Ja der er du inne på komplekse systemer.

 

Stephen Hawking har postulert en mulighet for at galakser kan avgi energi framfor kun å absorbere den inn i "evig" og fengslende singularitet.

 

Hawking stråling har han kalt det så eminent. En skikkelig PR-kåt fyr?

 

 

Ja, kvantefysikken er et sirkus uten like, de partiklene de sender inn i eksperiment kan godt være de samme som dukker opp i et annet eksperiment et år senere og omvendt, tid og rom spiller ingen rolle, partikler er forbundet med hverandre og komunisere helt uavhengig av tid og rom.

 

Disse "reaktorene" som produserer varmestråling i jordens og solens indre, kan godt være hvite hull

[G]

Disse "reaktorene" som produserer varmestråling i jordens og solens indre, kan godt være hvite hull

 

 

Jeg kan være enig med at mye er uvisst, og at en del vil vi sannsynligvis ikke kunne finne svar på. Til det er selv vitenskapen nok for begrenset. Noen tenker at vi i framtiden vil ha utviklet oss nok til å finne nettopp disse svarene, og kanskje så. Men, det er også "en stor mørk sky" over hele vitenskapen som man kanskje aldri vil kunne bruke til å påvise noe som helst.

 

Og hvordan kan jeg sitte å vite dette uten først å vite det andre? Det blir ren spekulasjon. Skulle du ha gamblet, og ønsket å få det riktigste resultatet av gamblingen, så kan det hende du har svaret på nettopp hvorfor jeg tenker at ting er upåviselige. Det vil ikke skje i min eller barnebarns levetid, så mye er jeg "rimelig sikker på".

 

Oppdagelser skjer jo spontant og overraskende, så man vil aldri kunne være sikker på noe som helst.

 

 

Jeg ville likt om du kunne utredet og kanskje senere postulere det litt grundigere enn bare en løs setning - "kan godt være hvite hull".

 

Du vet jo at vitenskapen er ganske skarp på hvordan eksperimenter og naturlover utarbeides. Man kan vel konkludere med at det ikke var noe forsøk på å tilføre vitenskapen noe nytt du var i ferd med å gjøre her. At det blir kun med et tankestreif, eller kommer dette (problemstillingen) til å gjenbesøke deg ut livet?

 

 

Jeg vet fra tidligere at jeg og du har diskutert mye forskjellig innen kristen religion. Om du vil overføre det til kristen religion så har man plutselig et åpent hav av utilknyttede løse påstander. Her er et eksempel på hvordan enkelte kristne kan forsøke å dra paralleller. Og det er jo helt forståelig at de kan gjøre slikt. Men, det bunner i et ønske om å vri tema vekk fra vitenskapen og heller et stort ønske om å snakke om religionen.

 

Vitenskapen må holdes ren og i tøylene, slik at det stadig sammenliknes opp i mot det man til nå vet og opp i mot den vitenskapelige metode som vitenskapen er fundert på.

 

Kristent "svada":

http://www.intelligentdesigntheory.info/mental_telepathy_electron_proton_ants_bees_human_dogs_cats.htm

 

 

Dersom man virkelig ønsker å se på kvantefysikk, så må man virkelig ha interessene for hva det egentlig er og hva det egentlig går ut på. Dette om "par i fysikken", kan man f.eks. lese mer om her:

 

Vitenskap

http://en.wikipedia.org/wiki/Quantum_entanglement

 

Så kan man velge om man ønsker å skumlese det, eller virkelig ta det innover seg det som blir skrevet.

 

Jeg brukte rød farge, fordi begge leire egentlig kan sees på som like stor galskap om man vil.

Endret 27. august 2014 av G

[IHS]

Vel G, i kristendommen så ble naturen til, ved at menneskets forfader Gud, sa noe, bli lys osv. kvantefysikken har kommet frem til at det er en sammenheng mellom hva som skjer med kvantene og observatøren (mennesket) men de har enda ikke skjønt at det er en sammenheng mellom hva de selv sier og kvantene

Endret 27. august 2014 av IHS

[G]

Man kan se på ting hvordan man selv vil. Det er likevel et skille mellom syn som kristne har, syn som vitenskapens folk har, syn som de som blander de to temaene, og egentlig fra individ til individ så er det også større og mindre forskjeller.

 

Både kristne og vitenskapsfolk er farget av sin måte å se verden på.

 

Det er godt mulig at det som sies har en sammenheng med kvanter, men på hvilken måte da?

 

Det kommer vel også an på hva du legger i begrepet "det som sies". Ikke nødvendigvis betydningen av "ordene", men at noe sies. Man må jo ha "ører og hjerne" for å forstå meningen bak ord og setninger som "sies".

Endret 27. august 2014 av G