PgUp Skrevet 27. januar 2015 Forfatter Del Skrevet 27. januar 2015 Det er jo ikke slik at selv om man får barn, så stopper livet opp! Vi er en ny moderne familie med mine dine våre barn, 6 stk tilsammen! Vi reiser på ferie, skal nå til Indonesia, kjører til hytta på fjellet, ifjor sommer kjørte vi rundt i Norge i 3uker. Vi lar ikke barna våre bli en hindirng i livet vårt. Men vi er flinke til å ha litt kjæreste tid, så vi prøver og få oss en weekend iåret uten barna. Hvordan går det økonomisk? Lenke til kommentar
pakini Skrevet 27. januar 2015 Del Skrevet 27. januar 2015 Det er jo ikke slik at selv om man får barn, så stopper livet opp! Vi er en ny moderne familie med mine dine våre barn, 6 stk tilsammen! Vi reiser på ferie, skal nå til Indonesia, kjører til hytta på fjellet, ifjor sommer kjørte vi rundt i Norge i 3uker. Vi lar ikke barna våre bli en hindirng i livet vårt. Men vi er flinke til å ha litt kjæreste tid, så vi prøver og få oss en weekend iåret uten barna. Hvordan går det økonomisk? Hos oss går det bra økonomisk, men vi har jo gode utdannelser og jobber. Lenke til kommentar
JohnnyRandolf Skrevet 27. januar 2015 Del Skrevet 27. januar 2015 Jeg har ikke bestemt meg overhodet og synes det er en vanvittig vanskelig sak. På en måte er det sikkert fint med tanke på når man blir eldre og at man forhåpentligvis slipper å sitte alene, men på den andre siden så er det rimelig mye man må gi slipp på hvis man velger å få et barn. Tror det er mange der ute som ikke er klar over hvor mye det faktisk krever og jeg mener helt bestemt at det er mange der ute som ikke burde fått barn i det hele tatt. Det skal sies at hvis den jeg er sammen med hadde blitt gravid og bestemt seg for å beholde barnet så hadde jeg gjort alt for at det barnet skulle hatt det bra. Uansett, disse ordene her synes jeg forteller det ganske bra : Det er lov å angre på å ikke få barn, men det er ikke lov å angre på at man har fått et barn. Enkelt og greit. 2 Lenke til kommentar
maya86 Skrevet 3. februar 2015 Del Skrevet 3. februar 2015 For 10 år siden så jeg for meg at det skulle være ok å slå seg ned, få unger og hele greia. Nå, de 10 åra senere.. neitakk! Men hvem veit hva som skjer om 5 år? Det er ingenting ved å gå gravid som ser det minste hyggelig ut, får helt panikk ved tanken. En fødsel? mareritt. Er heller ikke spesielt begeistra for barn, har aldri vært. Var aldri typen som lekte med dukker og lekte familie når jeg var lita. Jeg satt i jorda og kjørte bil. Samtidig så tror jeg ikke livet ville vært over om det hadde kommet et barn. Er litt der at jeg trenger ikke barn for å være lykkelig og at livet er fullendt, men om vi skulle få et så er det heller ingen krise, og det kommer ikke til å lide noen nød. Jeg og samboeren har vært sammen i 6 år, har snakka om det flere ganger. På starten av forholdet så ville han veldig ha barn. Nå har det gått litt mer over. Vi har også snakka om adopsjon om vi skulle ønske barn. Det er nok barn som trenger et hjem, så vi må ikke på død og liv sette til livs noen nye. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå