Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Noen her med null interesse av å få barn?


Anbefalte innlegg

  • 1 måned senere...
Videoannonse
Annonse

interessant tråd...

Selv fikk jeg uplanlagt en sønn for ett drøyt år siden, det var masse styr og pes og sutring og klaging, særlig fra moren... Herregud så mye styr...

 

Jeg angrer ikke, og er ikke sammen med moren idag, og ser sønnen min 1-2ganger i uka. Han er frisk og rask og fin han.

Jeg er usikker på om jeg vil ha flere barn. Kanskje, men det haster ikke.

Det er så mye annet man kan ha i fokus i disse tider. Spesiellt dette med overbefolkning.

Er mann i slutten av 20åra.

Lenke til kommentar

Jeg har aldri ønsket meg barn, og har helt siden barndommen vært sikker på at jeg aldri skulle ha barn. Nå har jeg passert 30, og jeg mener fortsatt det samme. Har overhodet ingen interesse av å formere meg, jeg har også dårlige gener så de bør dø ut. Har så vidt råd til å overleve selv.

Og jeg liker meg alene, jeg vil heller ikke ha samboer/mann.

Lenke til kommentar

Jeg har tenkt på det men aldri lenge, har alltid endt opp med nei. Jeg liker ikke barn i noen alder, ikke engang de i min egen familie og er veldig ukomfortabel rundt barn. Så jeg vil ikke ha barn og kan veldig enkelt forestille meg et liv uten. Men ting kan jo endre seg om frøken riktig kommer :p

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Mann 22 år.

 

Ingen planer om å noensinne få meg barn. Er veldig glad i barn men er ikke så flink med langvarig ansvar så vil heller være den perfekte onkel og/eller venn som skal hjelpe litt til når det trengs.

 

Har møtt riktig frøken og håper ikke verpesjuka tar hun!

Lenke til kommentar

 

Jeg har 1 barn, en liten glipp. Jeg har ingen interesser av å få barn, for meg og mitt liv er dem bare i veien. Jeg er nok også begynnt å nærme meg en slik alder der barn ikke lengre er veldig aktuelt.

Hvor gammelt er det da? :)

 

Jeg har ei venninne som ikke tenker å få barn og jeg tror ikke hun kommer til å få heller. :)

 

 

Jeg såg faktisk ikke dette før nå, alder er ikke relatert siden jeg ikke har en livsstil eller noe spesielt stort behov for noen 'mashup' :)

 

Men takk for tilbudet, men jeg er for sær.

Lenke til kommentar

Er to om det. Hva om dama vil ta abort, men ikke faren?

 

Du får vel komme til en enighet om at du slipper besøk av ungen og så håpe at det kommer en ny som vil adoptere den.

 

Er ikke slik at man vil ha barn med hvem som helst heller, man blir aldri kvitt vedkommende.

 

Jeg har flere venner som er frivillig barnløse.

Lenke til kommentar

Har ikke tenkt noe særlig på dette emnet, med tanke på at jeg er såpass "ung". Største fokuset nå er å få unnagjort en god utdannelse slik at jeg får meg en grei jobb, så får ja ta resten som det kommer. Man vet aldri hva som skjer i livet ditt, noe som gjør det litt spennende. :)

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Jeg hørte en gang en person si at: Det å skaffe barn er en egosentrisk handling siden man bare er ute etter å tilfredsstille sine egne behov for å forplante seg. Faktisk er driften så mye sterkere enn at vi tar inn over oss at jorden har blitt et ganske elendig sted å bo på. Vi burde vel ikke unne våre barn det helvete som det ser ut til at vi er på vei mot med klimarot, krig, sult, sykdom, etc?

Jeg hørte en diskusjon mellom to kvinner der den ene måtte forsvare sine motiver for å ikke skaffe barn, grunnet oven nevnte filosofi. Den andre kvinnen hadde 2 barn fra før. Hun kunne for alt i verden ikke tenke seg et liv uten barn.

 

edit: feilstavet.

Helt enig i at å få barn er en handling ut i fra egoet. Det er rett og slett en voksen som sier; "JEG vil HA".

Alle barn; enten du har født de selv eller de er adopterte eller fosterbarn - de er bare "til låns".

Det handler om at vi voksne skal hjelpe dem å bli gode voksne en dag.

 

Det blir en større og mer krevende oppgave i det samfunnet vi har vært med på å skapt.

Lenke til kommentar

Har en sønn på 4 hvor jeg gjorde det slutt med mora rett før hun fant ut at hun var gravid. Hadde overhodet ikke lyst på barn da jeg fikk han, men heldigvis for meg har jeg og min x alltid vært på samme linje i oppdragelsen og er gode venner så ting har ordnet seg bra.

 

Jeg tror dog at jeg godt kunne fått 1 til med den rette dama noen år fremover i tid hvis hun virkelig ønsket det. Det eneste som skremmer meg med barn er ikke barna i seg selv, men livsstilen rundt det. Når jeg observerer andre "kjernefamilier" så er jeg ganske overbevist om at jeg ikke hadde hatt det godt med meg selv slik de lever. Og det kunne aldri falt meg inn å få flere enn ett barn til.

 

Nå har jeg etter iherdig leting omsider begynt å date en dame som ikke har barn fra før, ikke har lyst på barn nå og som ikke tror hun noengang får lyst på egne barn. Så ting ser ut som om jeg får det som jeg vil.

 

Jeg er forøvrig enebarn selv.



Anonymous poster hash: f04f3...7f3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...