Grenser for databruk for barn

[Gjest medlem-169651]

Har to døtre på 12 og 14 som vi stadig har diskusjoner med angående bruk av datamaskiner og ipader. Vi har forsøkt å begrense bruken deres litt ved å innføre såkalte spilledager, hvor de har 3 timer til rådighet. Dette skal da dekke bruk av internett, Youtube, spilling (minecraft hovedsaklig) og å lage animasjoner som den eldste har fått sansen for.

 

Vi synes 4 dager i uka er nok. De påstår selvfølgelig at alle andre får spille så mye de vil hver dag. Jeg tviler på at det er sant, men uansett synes mor og jeg at det er for mye.

 

Reglene tøyes og overskrides veldig ofte. Å få hjelp av dem til husarbeide er som oftest veldig vanskelig. Og om vi ber dem slutte å spille etter 3 timer er det fryktelig mye sure miner. De er omtrent aldri ute lenger.

 

Hva slags regler har andre foreldre angående slike ting? Vil gjerne høre andres tanker om dette. Noen som vil dele sine erfaringer?

[€uropa]

Jeg har ikke barn selv, men det er en fordel å etablere klare regler for bruk før man gir barna leketøy og liknende. "Du får en iPad kun hvis du godtar reglene våre. Hvis ikke du overholder dem, tar vi den tilbake." Da kan man unngå mange diskusjoner.

[sdfsdfjk]

Du bør la barn bruke datamaskinene så lenge de vil - så lenge de gjør som de skal. Da bør f.eks. leksene, rydde rommet osv. være gjort før de får bruke datamaskinen resten av dagen. De fleste blir lei av å sitte på datamaskinen i en lang periode, da vil gjerne ta en tur ut.

 

Men - ha kontroll over datamaskinbruken til dine døtre. Det er svært viktig at du vet hva de holder på med til enhver tid, selvom de har tilgang datamaskinen hele dagen.

[vidor]

Skjermmagneten er sterk. Skjønner godt hvorfor dere ønsker å sette grenser, men husk at dette er en viktig del av å forberede seg på deler av voksenlivet. Skjermer er overalt. Det beste dere som foreldre gjør er å tilrettelegge for andre aktiviteter slik at det ikke blir for ensidig.

Barna trenger å oppdage fritidsaktiviteter i miljø dem trives i.

Luft ideer eller ta dem med på opplevelser som kan gi mersmak, uten at dere tvinger dem til å gjøre ting dem ikke liker. Da gjør dere bare dem en bjørnetjeneste.

 

Mange klarer å sosialisere skjermbruk på en god måte, så kanskje det ikke er så ille likevel ?

 

Men jeg er enig i bekymringen, men kanskje ikke måten dere håndterer det på.

3 timer 4 ganger i uka synes jeg er strengt.

[KatrinaS]

Bodde 50/50 hos mor og far inntil i fjor jul (hvor jeg flytta fra far for godt).

 

Min far var utrolig streng og tillot ikke engang å sende en mld når den daglige halvtimen/timen var overgått. Da kunne han ta fra mobil til jeg dro til mor igjen. Dette var også da jeg var 16 år. Han var streng på alle områder og jeg valgte etter hvert å flytte fra han. ( andre grunner til det også) følte meg tvunget til alt, overvåket og behandlet som et dyr i et bur. Hadde ikke lov til et sosialt liv nærmest heller, men ble tvunget ut i skogen.

 

Mens min mor lot meg og broren min alltid gjøre hva vi ville, og mange frie tøyler. Hun tok aldri fra oss f.eks tlf og lot oss bruke skjermer så mye vi ville. Dette hadde egentlig en positiv effekt, for når muligheten var der 24/7, ble det mindre tenk over og jeg var mer sosial og "normal" enn det be var når jeg bodde hos min far. Som også har ødelagt selvtilliten og livskvaliteten min i alle år, og i mange år framover.

 

Kanskje det ikke blir så ekstremt i deres tilfelle, men ikke vær for strenge. La dem gjøre som dem vil og la dem finne ut av konsekvenser selv. Bare få dem til å måtte gjøre lekser, Evt husarbeid og alt slikt først. Heller ikke la dem bli hjemmesittende uten venner hele tiden.

[Toppris]

Mitt korte synspunkt på dette som en 24 åring som vokste opp i gullalderen av digitalt utstyr og spill vokste frem:

Mine barn skal få spille så mye de vil, så lenge de også VIL være sosial med vennene sine (dette involverer blant annet at de skal utnytte utelivet (fotball, ikke utesteder)) samtidig som skole skal prioriteres en del hver dag (etter skoledagen er ferdig).

[Smultring77]

Som voksen vil jeg si at dere har ganske feil fokus. Mange tror at det er farlig negativt etc med skjermer data etc ... men tvert i mot det er og blir framtiden.

 

oppskriften er at så lenge skolearbeid og plikter hjemme kommer før skjermene er ting i orden. har de venner så velger de ikke dem bort til fordel for skjermene ...

[Gjest Bruker-182691]

Bare pass på at de er sosiale

[Suspendert]

Det finnes nok ingen universal oppskrift da det selvfølgelig handler om både de individer som dine barn er, og hvilket verdigrunnlag dere som foreldre har.

Jeg har 2 barn, en på 10, og en på 20. Den eneste begrensningene foran en skjerm vi hadde på han eldste var leksetiden og leggetiden. Det samme har vi på han minste. Begge ungene er supersosiale, både på nett og ellers i skole og fritid. Jeg har skjønt at det er forskjell i hvordan å være sosial idag kontra når jeg var barn på 70-80 talet, derfor tillater jeg f.eks skype under kontrollerte former. Begge ungene er også fysisk aktive. De er begge svært skoleflinke. Vi har heller ikke dyttet på dem noen husholdningsoppgaver annet enn å holde orden på sitt eget rom, herunder vask av rommet. Hvis de vil, får de gjerne bidra i husholdningen, da blir de belønnet for det.

Hadde derimot noen av barna hatt problemer sosialt, problemer i skolen, vært overvektige, eller på annen måte hatt mer enn normalt med utfordringer, hadde vi nok laget en eller annen form for begrensninger som muligens ville ha involvert begrensninger foran en skjerm. Hadde vi som foreldre hatt en religiøs livsstil, som kunne ha involvert tanker om sosiale medier som er verk av onde makter, ville vi nok også satt grenser. Men slik er det altså ikke.

Mitt råd er å se deres barn an, bruk sunt fornuft. Forstå at dere må følge med i tiden. Snakk gjerne med andre foreldre på "bøgda". Gjør stadige vurderinger av hvorfor dere sier "nei" i stedet for "ja". Til sist fungerer oppdragelsen bedre om man belønner mer enn man gir forbud.

Lykke til videre!

[Chroma]

Har en 12-åring, ingen spesielle begrensninger på bruk av pc/nettbrett ol, men han er ute med venner, gjør leksene han skal, hjelper til med ting hvis jeg ber om det og er med på fritidsaktiviteter.

I perioder er det mye spilling, mens i andre perioder er det mindre igjen.

 

Jeg synes det er viktigere å ha litt innsikt i hva de holder på med på internett.

Også tror jeg, sånn samfunnet er nå, at man lett faller utenfor om han kun har tilgang til nett noen timer, noen dager i uka.

[Feh]

Vi synes 4 dager i uka er nok. De påstår selvfølgelig at alle andre får spille så mye de vil hver dag. Jeg tviler på at det er sant, men uansett synes mor og jeg at det er for mye.

 

Reglene tøyes og overskrides veldig ofte. Å få hjelp av dem til husarbeide er som oftest veldig vanskelig. Og om vi ber dem slutte å spille etter 3 timer er det fryktelig mye sure miner. De er omtrent aldri ute lenger.

 

Hvis de har smarttelefoner slik at de får opprettholdt kommunikasjon/sosialt øvrige dager syns jeg det forsåvidt er greit med 4 dager selv om det er i minste laget. 3 timer derimot er for lite, spesielt hvis det er helg og dere ikke har andre planer. Men vær bevisst på hva de bruker tiden på. Om de har planer om å sitte 10 timer på youtube en søndag så er ikke det greit, men om de vil gjøre noe produktivt eller lære seg noe eller slike ting syns jeg dere bør støtte opp under dette, ikke begrense det.

 

De har nok rett i at andre får spille så mye de vil. Sånn har det alltid vært. Husker da jeg var yngre var det mange av mine venner som hadde ubegrenset med tid til TV-spill og senere data. Stort sett måtte de riktignok gjøre lekser og spise middag først.

 

Hvis du syns de er for lite ute, og de ikke vil gjøre husarbeid så har du jo en gyllen mulighet her. Du kan foreslå for de å utvide pc-tiden hvis de bidrar til husarbeidet og er mer ute. Si at for hver halvtime de er ute, eller gjør husarbeid, får de tilsvarende mer tid med PC-en/nettbrettet. En annen ting er jo det at barna ofte gjør som foreldrene. Hvordan er ditt og fruens forhold til pc-bruken? Er dere mye ute med barna, eller sender dere dem som oftest ut alene?

[Gjest medlem-169651]

Mange interessante innspill her. Takk til alle sammen.

 

Det som gjør vår situasjon litt spesiell er at de 2 jentene vi har er veldig forskjellige. Den yngste har venner på skolen, spiller fotball og er generelt en nogenlunde aktiv person. Skolearbeidet er ikke noe problem.

 

Den eldre derimot sliter sosialt, har litt atferdsproblemer, er under utredning for Aspergers og hater alt som har med skole, aktivitet eller bare å være ute å gjøre. Hun har IQ på 136 og skolearbeidet er kjedelig fordi det er så enkelt, men hun har så å si ingen venner, fordi hun aldri vil gå ut og finne på noe sammen med venner.

 

Og det er henne begrensningene våre egentlig gjelder. Det er hun som sliter med å akseptere det. Men vi kan ikke ha begrensninger for henne og la den andre få gjøre som hun vil. Jeg synes det vil skape fiendtlighet og sjalusi mellom de 2.

[1245112654122755325882462]

Det er engang slik at det er dere som foreldre som kjenner situasjonen til barna deres best. Det viktigeste er at dere setter en lik linje og hele familien overholder det på samme stadium. Plikter først, lyster etterpå. Det er engang slik at jeg betviler at barn får noe spesielt positiv opplevelse av å tvinges til å delta på aktiviteter og sosialisere seg med andre. Dersom barnet har Aspergers/autisme lignende trekk burde nok også en psykolog få vurdere hvordan dere velger å tilrettelegge dagen for barna.

[vidor]

Det er jo et dilemma hvordan man kan ivareta behovene til to så ulike barn på en rettferdig måte. Det å behandle alle likt er jo "rettferdig" på en måte, men samtidig ivaretar det ikke de individuelle behovene. Grunnen til at barn med aspergers ikke vil sosialisere seg er fordi de ikke har de sosiale antennene som kreves for å få det fruktbart. Mange ønsker å ha gode relasjoner men har gitt opp fordi de hele tiden får negative tilbakemeldinger. Det er viktig å forstå dette og ikke presse noen som ikke er klar for det, for da viser man at man ikke forstår og oppfattes negativt fordi man i praksis skader personen mer som omsorgsperson, noe som forsurer forholdet. Skjønner jo at det er godt ment, men metoden blir gal som Priim er inne på. Det beste dere som foreldre kan gjøre er å forstå lidelsen og tilrettelegge. Det andre barnet trenger å forstå situasjonen uten å bli misunnelig og tilbaketrukket/utagerende. Lettere sagt enn gjort, men her kan det være lurt å alliere seg med fagfolk.

Endret 10. september 2014 av vidor

[Gjest medlem-169651]

Ja, jeg ser den. Hun er som sagt under utredning og ettersom dette er Norge går dette veeeeeeeldig sakte.

 

Men kona og jeg har bestemt oss for å gi dem friere tøyler nå, for å se hvordan det arter seg. Kanskje dersom de får litt friere spillerom vil de etter hvert bli litt lei og prøve å finne på andre ting?

 

Verdt et forsøk! Takk for alle innspill til nå. Tar gjerne imot flere da det å oppdra barn ikke har noen klar fasit.

[Notatblokk]

Jeg syns dere gjøre det riktige med å innføre noen "krav" til bruk av pc.. Ja, det er en generasjon som vokser opp med dette og ikke kjenner til noe annet, men det er ikke alle som klarer å begrense bruken selv. Det er helt ok å sette grenser for å forebygge/forhindre at det går over styr. Ser for meg at det kanskje blir litt rabalder i starten, men. Det er jo såklart en mellomting mellom å ta fra dem pc 100% og å legge ned noen føringer .

[Gunman1986]

Mye viktigere enn å begrense er databruk er å faktisk bruke tid på instille verdier og vise dine barn hvordan voksne skal oppføre seg og lære de ansvar. Hvis de er gode personer med gode hjerter som betyr det absolutt ingenting hvor mye tid de bruker forran skjermen eller ikke. Deres underholdnings preferanser er trist når ikke overstemmes med dine preferanser for de men ditt ansvar som forelder er ikke om de liker fotball eller tv-spill men om de faktisk blir gode personer i samfunnet.

 

Deuteronomy 6:6-9