Gå til innhold

Kamera skal fotografere sin egen «død» på vei til Jorden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Det er ikke friksjon, men lufttrykk, som skaper varmen.

Stikk handa ut av vinduet når du kjører i 80, det du kjenner er friksjonen av luftmolekyler som presses mot og forbi handa di. Det ER friksjonen som forårsaker varmen.

 

 

Du får fortelle det til NASA...

"Technical write-up provided by John Balboni of NASA Ames Research Center, Moffett Field, Calif., to explain how rapid air compression causes extreme heat during spacecraft entry into an atmosphere:

 

Technically speaking, the fraction of heating to a spacecraft that is derived from friction is generally less than about 1 percent. The velocity of the spacecraft is the source of the heat that is applied to the heat shield during atmospheric entry. At high speed the gas undergoes adiabatic compression in the bow shock. The bow shock is a compression wave of gas the builds up in front of the vehicle due to its motion. Higher speeds produce stronger bow shocks, meaning the compression is much greater at higher speeds, producing higher temperature gas and thus higher heating to the spacecraft."

 

http://www.nasa.gov/mission_pages/constellation/orion/orionheatshield.html

  • Liker 5
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

 

Det er ikke friksjon, men lufttrykk, som skaper varmen.

 

Stikk handa ut av vinduet når du kjører i 80, det du kjenner er friksjonen av luftmolekyler som presses mot og forbi handa di. Det ER friksjonen som forårsaker varmen.

Nei, varmen skapes av at molykylene presses sammen, akkuratt som når du sprayer med hårspray blir den kald fordi molykylene sprer seg.

Lenke til kommentar

 

Det er ikke friksjon, men lufttrykk, som skaper varmen.

Stikk handa ut av vinduet når du kjører i 80, det du kjenner er friksjonen av luftmolekyler som presses mot og forbi handa di. Det ER friksjonen som forårsaker varmen.

 

Nei, det du kjenner da er trykkforskjell mellom forsiden og baksiden. Denne trykkforskjellen ganger arealet gir en bakoverrettet kraft, det er den du kjenner. Det er det samme som skjer rundt en flyvinge, og som får fly til å holde seg svevende: Trykkforskjell mellom oversiden og undersiden av vingen. Denne trykkforskjellen skyldes forskjellig lufthastighet på de to sidene: På forsiden er det stor lufthastighet, fordi luften presses inntil hånden, på grunn av massetreghet (luften har masse, som må påvirkes med en kraft før den flytter seg vekk fra hånden). På baksiden må luften bøyes av inn mot flaten, den må altså akselereres inn mot baksiden. Kraften som akselerer luften inn mot baksiden kan bare komme av et undertrykk, ergo, trykkforskjell mellom foran og bak, og en bakoverrettet kraft.

 

Friksjon vil forøvrig virke mest mot kantene, siden det er der relativ hastighet er størst. Varmeoppbygging er størst foran på et fallende legeme. Det i seg selv er nok til å indikere at friksjonen har minst å si.

Lenke til kommentar

Da lærte jeg noe nytt idag også!

 

Jeg har også alltid trodd at det var friksjonen som fikk stener og romskip til å 'brenne' opp i atmosfæren!

 

Men nå, når jeg har lest motsatt, er det jo innlysende: Av den STORE mengden luft som farer forbi objektet, vil det jo være veldig lite av den som faktisk kommer i direkte kontakt med overflaten! Og hvor mye friksjon har så luft mot metall eller sten? Heller lite tror jeg...

Men sammenpressingen virker jo på HELE luftmassen foran objektet, så nå forstår jeg :)

Lenke til kommentar

Trykkforskjell mellom oversiden og undersiden av vingen. Denne trykkforskjellen skyldes forskjellig lufthastighet på de to sidene

Det er dessverre en vanlig feiloppfatning av hvorfor fly flyr. Den korrekte forklaringen er så enkel som at vingene heller svakt nedover. Da vil vingene sende luft nedover og (i samsvar med loven om bevaring av bevegelsesmengde) løfte seg selv.

 

Hvis flyet hadde «rygget» i luften, ville kraften på vingene virket nedover, selv om luftmolekylene over vingene fremdeles ville ha en lengre sti å følge enn molekylene under vingen. Se f.eks. modellhelikoptre som klarer å fly opp-ned ved å vende vinkelen på rotorbladene om horisonalplanet, slik at de forsatt skrår i riktig retning for å sende luft nedover. Det har ingenting med formen på bladene og lengden på molekylenes sti over bladet.

Endret av kvakse
Lenke til kommentar

 

Trykkforskjell mellom oversiden og undersiden av vingen. Denne trykkforskjellen skyldes forskjellig lufthastighet på de to sidene

Det er dessverre en vanlig feiloppfatning av hvorfor fly flyr. Den korrekte forklaringen er så enkel som at vingene heller svakt nedover. Da vil vingene sende luft nedover og (i samsvar med loven om bevaring av bevegelsesmengde) løfte seg selv.

 

Hvis flyet hadde «rygget» i luften, ville kraften på vingene virket nedover, selv om luftmolekylene over vingene fremdeles ville ha en lengre sti å følge enn molekylene under vingen. Se f.eks. modellhelikoptre som klarer å fly opp-ned ved å vende vinkelen på rotorbladene om horisonalplanet, slik at de forsatt skrår i riktig retning for å sende luft nedover. Det har ingenting med formen på bladene og lengden på molekylenes sti over bladet.

 

Du har bare delvis rett:

 

I all litteratur om emnet kommer det fram at omtrent 2/3 av løftekraften kommer av undertrykket på oversiden av vingen, og 1/3 av overtrykker under vingen.

Mengden løft justeres ved hjelp av angrepsvinkelen (som du påstår er eneste faktor).

 

Det finnes slike vinger du snakker om: F.eks. på akrobatikk-fly, som har symmetrisk vingeprofil. Mye fordi de flyr like mye opp-ned.

Disse flyr utelukkende ved hjelp av å 'presse' luft i den ene eller andre retning, som du beskriver, men de er veldig uøkonomiske! De flyr egentlig bare på rå kraft fra motoren, og krever mye større angrepsvinkel enn normale vinger for å produsere samme mengde løft. Ingen normale fly bruker slike vinger.

 

En perfekt konstruert vingeprofil har veldig lite drag når den produserer nok løft til cruise, mens en 'planke' vil ha enormt drag for å gi samme løftet v.h.a angrepsvinkel alene.

Lenke til kommentar
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...