toth Skrevet 12. august 2014 Del Skrevet 12. august 2014 Jeg finner ikke konkret håndfast svar i avtaleloven, så trenger input fra noen med kunnskap: A og B(naboer) har blitt enige om og signert en avtale som regulerer bruk av felles og begges vei og (delvis) felles parkering. Avtalen har ingen klausul om mulighet for oppsigelse, og det foreligger ingen brudd på avtalen. Likevel ønsker A å fragå avtalen, og hevder at så lenge den ikke er tinglyst står han fritt til det. I mine øyne kan ikke en signert gjensidig avtale under noen omstendigheter fragås uten at motparten tillater det, så lenge ikke avtalen strider mot lov eller det foreligger brudd? Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 12. august 2014 Del Skrevet 12. august 2014 (endret) Som i den andre tråden om en svært lik problemstilling er svaret at han åpenbart ikke kan gjøre det med den begrunnelse at veiretten ikke er tinglyst. Om man kan si opp en løpende avtale beror på tolkning av avtalen, evt. utfylling med bakgrunnsrett. Når avtalens ordlyd ikke sier noe om oppsigelse må man se på partenes felles forutsetninger, i dette tilfellet vil det i praksis si bakgrunnen for avtalen: Hvordan kom denne veien og parkeringsplassen til, hvem utformet avtaledokumentet? Du tar feil når du sier at en avtale ikke under noen omstendighet kan gås fra. Det er helt vanlig at løpende avtaler kan sies opp med en viss frist, eventuelt med "saklig grunn" eller lignende. Alternativet er at avtalen varer evig, og det er slettes ikke alle avtaleforhold hvor det er en god løsning. Men når det gjelder akkurat veirett så er jo ikke det en uvanlig løsning, og det taler mot at den kan sies opp. Endret 12. august 2014 av Herr Brun 2 Lenke til kommentar
toth Skrevet 12. august 2014 Forfatter Del Skrevet 12. august 2014 Så en avtale inngått i full enighet og utarbeidet i samarbeid mellom partene kan altså sies opp uten at avtalen i seg selv åpner for det, og uten at det foreligger noen form for brudd eller endring? Dette er ikke en ren veirettsavtale, men regulerer bruken av en privat vei samt begges tomt i enden av denne veien, fordeling av P-plasser og hva som skal stå åpent til snuplass osv. Det er ingen endring i forutsetningene, den ene part angrer rett og slett(er bitter av urelaterte årsaker), og ønsker nå å sette opp et gjerde i strid med avtalen som han da hevder han fritt kan gå fra. Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 12. august 2014 Del Skrevet 12. august 2014 Ja, det er ikke noe prinsipielt i veien for det. Ta for eksempel en løpende avtale om snømåking med den lokale bonden. Du betaler 1000 kroner måneden for at han skal komme med traktoren og fjerne snø. Dere skriver ingenting i avtalen om oppsigelse. Han vil nok kunne si opp en slik avtale, i alle fall med virkning fra etter våren. Om avtalen kan sies opp i dette konkrete tilfellet er et annet spørsmål, som det er vanskelig å ta stilling til. Hva er det de forskjellige partene yter? Hvordan kom avtalen i stand? Hvem har skrevet avtaleteksten? Har du en tegning av området? Lenke til kommentar
toth Skrevet 12. august 2014 Forfatter Del Skrevet 12. august 2014 Det finnes en eksisterende veirett (rød(grensen går en plass i veien, og kostnad for veien er spleiset på) som leder til tomtenes P-plasser. A(grønn) og B(blå) har avtale om de anmerkede P-plasser, og grått er avtalt å være åpent for adkomst og snuplass. Kort sagt regulerer avtalen det grå feltet(ikke til mål/skala), så det hver part yter er nødvendig åpen plass på egen tomt for at P-plasser skal være brukbare. Avtalen kom istand som en nødvendighet etter ugjennomtenkt oppdeling av tomter i arveoppgjør, da begge parter ville få problemer med god adkomst parkering uten å berøre den andre. adkomstveien(rød) er fra gammelt av(men nylig oppgradert for delt kost), og alle tomter er regulert fra gammelt av(men nylig bebygd). Veiretten på det røde disputeres ikke, det A vil nekte er at B kan benytte/krysse det grå feltet på A's tomt til å snu bilen. Det er ikke snakk om parkering eller annen varig bruk, men kun kryssing ifb ankomst og avreise. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 12. august 2014 Del Skrevet 12. august 2014 Hovedregelen er at en løpende tjenesteavtale kan sies opp ensidig (se Hagstrøms Obligasjonsrett kapittel 11), og som hovedregel uten erstatningsplikt for den som sier opp. Det er den som hevder at avtalen er uoppsigelig som har bevisbyrden for at dette var partenes felles forståelse da avtalen ble inngått. Avtalen kan sies opp selv om den er tinglyst (tinglysning får bare betydning for rettsvern mot godtroende kjøper av eiendommen). Slik jeg forstår kartet har ikke B adkomst til egen tomt uten denne avtalen. Jeg vil si at en avtale som innebærer at den blå eiendommen skal sikres adkomst fra felles utkjørsel (rød vei) til egen tomt må sies å ha elementer av en intensjon om uoppsigelighet, eller i alle fall at det må innfortolkes et krav om saklig grunn til oppsigelse. 1 Lenke til kommentar
toth Skrevet 12. august 2014 Forfatter Del Skrevet 12. august 2014 Tegningen er ikke helt til mål desverre, men konsekvensen av avtaleopphør og nevnte gjerde vil føre til at B kun kan bevege seg i en speilvendt "J" - dvs kjøre ned den bratte bakken(rød) og svinge inn på egen tomt, hvor det ikke er plass til å snu - ergo må B da rygge ut av tomt og opp bakken, evt rygge ned i utgangspunktet. B vil heller ikke(av grunner ikke tydelig på tegning) kunne parkere flere biler paralellt på egen tomt lenger, men må for å få inn en andre bil parkere bak hverandre, og da rygge opp igjen etter tur. Bakken er ca 50 meter lang og en bilbredde bred om det er relevant. Stigning på ~20%. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå