Sameier betaler ikke sameieavgift

[Isbilen]

Jeg fikk nylig den tvilsomme gleden av å overta som styreleder i sameiet her jeg bor. Med på kjøpet fikk jeg en sak hvor den ene sameieren ikke har betalt sameieavgift/felleskostnader på det som begynner å nærme seg et år. Jeg har ingen erfaring med slikt, og lurer på hva jeg skal gjøre, men en eller annen form for tvangsinndrivelse må det vel bli etter hvert - vedkommende viser liten interesse for å gjøre opp for seg.

Endret 11. august 2014 av Isbilen

[War]

Er det privat gjeng eller sammen med obos/tobb ol?

Betaler man ikke via tobb her i trondheim er man tvangsflyttet på 2mnd.

[krikkert]

Alltid festlig når noen unndrar seg å være med på å finansiere fellesskapets kostnader.

 

Det følger av eierseksjonsloven § 25 at sameierne i fellesskap har legalpant i seksjonen til den som misligholder, begrenset til folketrygdens grunnbeløp (p.d. ca. 85k). Denne panteretten faller bort etter to år, eller hvis man ikke søker tvangsdekning uten ugrunnet opphold. Det betyr at styret kan kreve seksjonen tvangssolgt.

 

Første skritt er et varsel om tvangsfullbyrdelse. Du kan bruke politiets mal her. Avsender vil være sameiets styre v/styreformann, skyldner er, vel, skyldner. Forretningsfører kan også sende varsel. Varsel krever ikke styrebehandling, fordi det ikke er noen beslutning.

 

Merk at det er styret som kan begjære tvangsdekning. Det betyr at før du kan sende begjæring om tvangssalg må saken styrebehandles, og styret må beslutte at begjæringen skal sendes. Reglene som gjelder for styrebehandling må selvsagt følges, herunder må styret informeres om hvilke kostnader som sameiet må forskuttere og eventuell risiko ved saken. Det er praktisk at styret også vedtar å gi styrets formann fullmakt til å ivareta sameiets interesser i videre saksgang, herunder klage og anke over namsmyndighetenes avgjørelser.

 

Mal for begjæring om tvangssalg er her. Begjæringen kan tidligst sendes to uker etter varsel. Det påløper gebyrer ved begjæringen til namsmannen.

 

Alternativt kan du gå veien om faktura og utleggstrekk (uimotsagt krav), eller forliksrådsdom. Pantet ditt gir bare rett til å selge seksjonen, ikke til å gjennomføre trekk i lønn.

[Bytex]

Hvis denne karen ikke klarer å betale sameieavgift vil det neppe hjelpe å slenge et krav på 20000 i fanget på han heller. Men det må jo starte et sted.

[Herr Brun]

Hvis denne karen ikke klarer å betale sameieavgift vil det neppe hjelpe å slenge et krav på 20000 i fanget på han heller. Men det må jo starte et sted.

Det hjelper å ha førsteprioritets panterett for kravet. Endret 11. august 2014 av Herr Brun

[G]

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1965-06-18-6'

 

 

http://www.huseierne.no/boligsporsmal/juridisk-hjelp/eierseksjoner/mislighold--hva-kan-sameiet-gjore/

 

 

Jeg ville først, snarest mulig forsøkt å komme i dialog. Dersom dialog kan etableres, så kommer du kanskje lengst med det og kan bevare fred og ro. Forsøk å ta en rolig samtale om det er mulig å få midlene inn først. Du er jo ny styreleder, og har således blanke ark overfor vedkommende. Det burde derfor være mulig at vedkommende kanskje slår av en prat.

 

Om du ikke finner en løsning, så må du få formidlet at sameiet ikke særlig lengre kan la denne fellesutgiften stå ubetalt.

 

Om det finnes rom for en tilbakebetalingsløsning som er mildere enn full tilbakebetaling i sitt fulle, det bør vel styret drøfte. Og også hvor pålitelig en slik ordning vil være. Uansett bør ihvertfall de forestående månedsbeløpene betales til det fulle. Uansett ordning, så bør styret sikre felleskapets økonomiske interesser, slik at utestående beløp ikke går tapt. Dersom det er for stor usikkerhet, så vil jo et tvangssalg kunne hente inn det utestående.

 

Du bør ikke ta saken personlig og synes for synd på vedkommende. Husk at det kan stilles spørsmål ved styrets dyktighet om ting "skalter og valter". Også spørsmålet om at enkelte kan ha spesielle fordeler foran de andre beboerne kan komme opp. Så en avtale om oppgjør som gjøres må være av nokså kort varighet ville jeg ha "bedømt". Så får dere sammen stikke fingeren i jorda (styret) og finne ut av hva "nokså kort varighet" betyr.

 

Om vedkommende har en vanskelig økonomisk stilling, så bør dere anbefale han/hun om å ta kontakt med NAV levekår. Det er jo mulig at NAV ser det mer hensiktsmessig at han/hun får bli boende, framfor at de får jobben i fanget med å finne vedkommende et nytt bosted.

 

Husk for all del at det hviler taushetsplikt i informasjon dere lærer om vedkommende, og at dette holdes tett til brystet og at det kun noteres i protokollen som behandles konfidensiellt i styrearbeide. Framtidige styremedlemmer vil muligens ha adgang til å lese protokollen, men de er bundet av samme taushetsplikt.

Endret 12. august 2014 av G

[krikkert]

Om det finnes rom for en tilbakebetalingsløsning som er mildere enn full tilbakebetaling i sitt fulle, det bør vel styret drøfte. Og også hvor pålitelig en slik ordning vil være. Uansett bør ihvertfall de forestående månedsbeløpene betales til det fulle. Uansett ordning, så bør styret sikre felleskapets økonomiske interesser, slik at utestående beløp ikke går tapt. Dersom det er for stor usikkerhet, så vil jo et tvangssalg kunne hente inn det utestående.

 

Jeg tror ikke styret kan vedta ettergivelse av felleskostnader på en særlig virkningsfull måte. Panteretten i eierseksjonsloven § 25 tilgodeser enhver berørt sameier, slik at styret bare kan binde seg selv - de kan ikke binde de øvrige sameierne, selv ikke styrets eventuelle mindretall. For å unngå at andre (hevngjerrige?) sameiere bruker panteretten må man sørge for at ingen andre sameiere lider tap på grunn av ikke-betaling, altså at ingen andre betaler mer enn de må.

 

En ettergivelse av felleskostnader vil effektivt sett innebære at noen andre må betale mer, i og med at eierseksjonsloven § 23 ikke åpner for at man kan kreve inn med fortjeneste på sameiets hånd. Alternativt må avsetning til fremtidige utgifter reduseres. En endring i avsetning av midler til fremtidige utgifter krever vedtak i sameiermøte, jfr. eierseksjonsloven § 23 (3) siste punktum.

 

Styret kan som regel inngå nedbetalingsavtaler (det faller under styrets kompetanse å vedta betalingsterminer med mindre sameiermøtet har bestemt noe annet), og jeg antar at styret kan ettergi et eventuelt rentekrav.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Rent generelt pleier som regel foretningsfører å sitte på både informasjon og rutiner. Manglende felleskostnader er desverre et nokså vanlig fenomen. Jeg ville forhørt meg der relativt tidlig i prosessen.

 

Ettergivelse (hel eller delvis)er ingen god ting. Regnskapet må presenteres og andelseiere kan stille spørsmålstegn ved inntekter/avskrivninger. Det er slett ikke sikkert flertallet på sameiermøtet har samme innstilling som styret.

[G]

Er enig med dere at man ikke kan tøye strikken for langt. Men, siden dette er et dessverre alt-for-vanlig fenomen, så har vel forretningsfører litt erfaring omkring det.

 

Jeg bodde selv i et borettslag som sikkert kunne ha fått avsatt styre om de ville, fordi de forskjellsbehandlet og ga utsettelser i for stor grad.