Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Tanker som dukker opp


AnonymDiskusjon

Anbefalte innlegg

Har endel tanker som bare dukker opp i hodet. For litt siden fikk jeg en tanke som sa "vi anmelder han til NAV", og så lurte jeg litt på om noen utenfor leiligheten sa dette - men så slo jeg det fra meg, skjønte at bare var en tanke. Når jeg hører andre snakke men ikke hører hva de sier, så er det veldig ofte at det dukker opp tanker da og. Det føles som om de andre sier disse tankene. Men jeg vet på en måte at det er tanker fra meg, og. Men det er liksom som jeg "halveis" hører hva de sier, selv om de nok ikke sier alt det jeg "hører" at de sier. De driver jo og diskuterer meg alle sammen, føles det som. Angir dommer... fordømmer. Latterliggjør meg. Det er som de tankene som bare dukker opp fra dypt nede i hjernen min "erstatter" det jeg ikke hører at andre sier - når jeg hører at de snakker. Det er rart...

 

Så jeg lurer på hvorfor dette skjer, da. Jeg har fått antipsykotika i psykiatrien, og det hjelper det tror jeg, men jeg er som dette likevel.

 

Hvorfor bare popper det opp sånne tanker, som er på "stemmeform", altså som om noen sier disse tankene? Er som ofteste sånn "han er.....". F.eks. "han er psykopat". Eller "han er en skuespiller" - da betyr "skuespiller" at jeg later som jeg er en annen enn den jeg er, og ikke har noe "jeg".

 

Lite å gjøre noe med dette, men jeg lurer bare på "mekanismen" bak... ;-)



Anonymous poster hash: 9efac...027
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hm... tror ikke det er "vilt", vel? Har hatt det sånn i minst 12 år...

 

Hun jeg snakket med på DPS lurte på om jeg hørte stemmer, da sa jeg nei, og da mente hun at det var tanker, men jeg kan på en måte høre det og... så jeg er egentlig litt forvirret. Egentlig litt av grunnen til at jeg spør her, og, for det virker som de på DPS mener det enten er stemmer eller tanker - men er det egentlig så enkelt? Det er det jeg lurer på. Hvorfor kan jeg høre tankene mine? For å si det på en kortfattet måte...



Anonymous poster hash: 9efac...027
Lenke til kommentar

Jeg er temmelig sikker på at du "hører" dette, fordi du "skaper det du er redd for". Du er redd for kritikk og fordømmelse fordi du befinner deg i en sårbar posisjon i livet.

 

Hva må til for at du ikke skal føle deg så sårbar og utsatt? Er det noe du kan gjøre i den forbindelse?

Lenke til kommentar

 

Stemmer sannsynligvis det... men jeg tror ikke det er noe jeg kan gjøre fra eller til, det er bare sånn hjernen min er innrettet nevrologisk. Allerede før skolealder var jeg visst redd for at de eldre barna skulle "ta" meg, og måtte oppmuntres til å gå noen steder.

 

Anonymous poster hash: 9efac...027

 

Din natur å være på vakt overfor omverdenen altså?

Aldri vært særlig tillitsfull overfor andre?

Vanskelig for å stole på andre rett og slett?

Har hørt det om meg sjøl også (etter en test hos en psykolog). Kan være et stort sosialt handikapp :hm:.

Mulig det er noe du må akseptere, vet ikke om du har rett i at det ikke er noe du kan gjøre. Det burde vel hjelpe i alle fall bli opptatt av andre ting, bli mer eller mindre oppslukt av noe. Det kan i hvert fall ikke bli verre av det.

Lenke til kommentar

 

Hm... jeg er opptatt av andre ting... andre ting, enn hva da? Dette jeg tok opp her?

 

Anonymous poster hash: 9efac...027

 

Andre ting enn hva andre mener om deg. Enten "det" er noe du tror du hører, eller noe de faktisk sier om deg. Ditt omdømme mao.

 

Men alle bryr seg om hva andre mener om dem da. Spørsmålet var vel om det du hørte var innbilning eller ei?

Lenke til kommentar

 

Åja, sånn ja... ja det er jo klart, det er meningsløst å bry seg om hva andre mener om en... i denne forstand som dette, i alle fall... enig der.

 

Det jeg spør om er vel om jeg hører eller tenker dette... jeg vet at jeg er rar i hodet.

 

Anonymous poster hash: 9efac...027

 

"what we fear we create". (Dr Phil)

Jeg gjentar meg sjøl, men men..

Du er ikke rar i hodet, hodet ditt fungerer som det gjør, pga frykt kanskje..

Frykt styrer mesteparten av våre valg i livet.

Jeg føler veldig lite på frykt, men det er nok bare fordi jeg har vært flink til å bygge opp forsvarsverker rundt meg. Livet bak "murene" kan være ganske enkelt og oversiktlig, men mye action blir det ikke.(heh)

Lenke til kommentar

 

Åja, sånn ja... ja det er jo klart, det er meningsløst å bry seg om hva andre mener om en... i denne forstand som dette, i alle fall... enig der.

 

Det jeg spør om er vel om jeg hører eller tenker dette... jeg vet at jeg er rar i hodet.

 

Anonymous poster hash: 9efac...027

 

Så jeg tror at du tenker dette, ikke hører dette. (eller hører tankene dine si det)

Lenke til kommentar

Men det som gjør at vi klarer å oppfatte språk i det vi hører når andre snakke, det er vel tanker?

 

Dritt, nå kom jeg på noe dumt. :hm: Beklager.

 

Jeg hadde en tidligere terapeut som jeg spurte om dette. Han sa nettopp dette med at når vi oppfattet språk, så var det tanker som hadde en forhåndsforståelse av "symbolene" (dvs. lydene). Han mente at det jeg sleit med var at jeg forventet "feil". At jeg hadde feil forventninger til de lydene som nådde mine ører. Og at jeg dermed tolket det på en annen måte. Akkurat som hvis jeg skulle prøve å forstå et annet språk som jeg forstod lite av - da kunne jeg forstå budskapet helt feil.

 

Da er det sånn, da... skjønner ikke hvorfor jeg har glemt dette. :hm:

 

Ifølge han var problemet feil "forventning". Da er det jo tankene som er problemet?

 

Beklager bryderiet...



Anonymous poster hash: 9efac...027
Lenke til kommentar

 

Men det som gjør at vi klarer å oppfatte språk i det vi hører når andre snakke, det er vel tanker?

 

Dritt, nå kom jeg på noe dumt. :hm: Beklager.

 

Jeg hadde en tidligere terapeut som jeg spurte om dette. Han sa nettopp dette med at når vi oppfattet språk, så var det tanker som hadde en forhåndsforståelse av "symbolene" (dvs. lydene). Han mente at det jeg sleit med var at jeg forventet "feil". At jeg hadde feil forventninger til de lydene som nådde mine ører. Og at jeg dermed tolket det på en annen måte. Akkurat som hvis jeg skulle prøve å forstå et annet språk som jeg forstod lite av - da kunne jeg forstå budskapet helt feil.

 

Da er det sånn, da... skjønner ikke hvorfor jeg har glemt dette. :hm:

 

Ifølge han var problemet feil "forventning". Da er det jo tankene som er problemet?

 

Beklager bryderiet...

 

Anonymous poster hash: 9efac...027

 

Nei, det er da ikke noe bryderi kan du skjønne:-)

 

Ja, hvis du allerede har fått vite svaret av behandleren, og er fornøyd med det, er det jo greit da:-)

 

(Jeg tolker ut i fra egne erfaringer, det er vanskelig å se ting annerledes)

Lenke til kommentar

Ja, alle vil helst være innafor.

Har vel noe med livssituasjonen din å gjøre. Treffer du ikke folk?

 

Prøvde å gå som Cristopher Walken i dag. En kul gange. Det førte til at jeg følte meg tøffere he he. Viktig med kroppspråk..

 

Å gå kan være som å danse. Prøv det!

Endret av kismet
Lenke til kommentar

Hehe...

 

Når jeg går ute har jeg en ting jeg prøver på. Og det er å "holde maska" når jeg møter noen enten til fots eller at de ser meg inne fra en bil. For ansikten mitt blir liksom "dratt" når noen ser meg. Det er som en ufrivillig muskelforandring. Eller hva man skal kalle det. Så det jeg prøver på da, er å gå inn i meg selv, på et vis. Jeg forsøker å ikke tenke på at det er noen der. Hvis jeg konsentrerer meg om et mørkt kammer inne i hjernen min, så går det mye greiere. Jeg må nesten gjøre det, for at jeg ikke skal dras i ansiktet. Noen ganger er det jo "passende" å smile da, f.eks. når man handler i butikken og skal betale - det klarer jeg stort sett. Men egentlig bare når det er kassamennesket som tar initiativ. For da smitter det over. Hvis den personen ikke ser på meg blir jeg helt usikker på hva jeg skal gjøre. Men her hvor jeg handler er folk stort sett veldig imøtekommende, så det er ikke noe problem dette altså. Det er hvordan jeg takler å møte folk. Jeg føler at jeg må trene meg opp til å være "ekte". For jeg har en tendens til å gå inn i roller, tror jeg. Hele væremåter, akkurat som en skuespiller som Walken. Men det funker egentlig veldig dårlig, og jeg skulle ønske jeg hadde roen i mitt indre til å være ekte - men jeg tror jeg kan oppnå det hvis jeg klarer å fokusere på dette mørke kammeret i hjernen min. Da holder jeg meg i skinnet.



Anonymous poster hash: 9efac...027
Lenke til kommentar

Det som er, er at når man går sammen med noen, tenker man ikke på sånt i det hele tatt. Men det at man er aleine, gjør en så bevisst på åssen en tar seg ut for andre. Skikkelig dumt, men sånn er det bare. Skjønner godt at du føler behov for å "holde maska". Kjenner meg igjen i det.

For hvor skal man feste blikket egentlig? På de man møter, nei, det kan man jo ikke, ikke for lenge i hvert fall. Det virker i så fall rart. (innbiller jeg meg).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...