Oppkjøring i morgen!

[Linaria1]

Jeg har oppkjøring i morgen og jeg er så nervøs! Jeg hadde siste kjøretime på fredag, og kjørelæreren sa at jeg hadde fått bestått om det var oppkjøring. Hadde bare noen mindre feil, men jeg kjenner meg så nervøs likevel. Har også begynt å bli syk de siste dagene, og det har skjedd veldig mye i livet mitt som distraherer meg fra denne kjøringa, men plutselig er oppkjøringen her!

Noen som har tips og råd og støtte?
Det er virkelig bare nervøsiteten som er problemet, og alle disse andre tingene jeg har å tenke på om dagen. Når jeg slapper av, kjører jeg helt fint.

[War]

Du skal vise hva du kan, ikke lære det til i morgen.

2 hotte tips er at en oppkjøringsrute har en skilttabell den skal gjennom.

 

Dvs stop-skilt, fletting, vikeplikt, innkjøring forbudt ol.

Den er lagt for å prøve å dekke mest mulig og er ikke random.

 

Rett frem til jeg sier noe annet og 2 km lenger frem er det innkjøring forbudt ut av en rundkjøring rett frem er klassisk.

De skal da se om du følger skilt og ikke bare kjører der de sier.

[Linaria1]

Takk
Nå får vi bare se hvordan det går. Har nettopp kjørt med mamma i tre timer uten noen særlige problemer, så jeg tror det skal gå bra, jeg!

[Linaria1]

Jaja.... det gikk ikke bra. Jeg kjørte kjempefint med mamma i går kveld, og kjøretimen jeg hadde før oppkjøringa gikk kjempebra. Kjærelæreren var sikker på at jeg skulle stå, men under oppkjøringa mista jeg plutselig selvtillitt til å kjøre fram selv om jeg så at det fantes luker, og kjørte for forsiktig forbi hindringer, og da ble det ikke smidig nok, tydeligvis. Vi kjørte i tillegg en rute som jeg nesten ikke har kjørt.

Nå vil jeg aldri, aldri kjøre igjen. Jeg vet at jeg kan kjøre bra, men nervøsiteten tar overhånd. I tillegg har jeg vært så syk og ikke klart å spise frokost eller noen ting, og hodet mitt bare svømte i alt som har skjedd i det siste, nervøsitet, svimmelhet, alt mulig. Det var et forferdelig dårlig tidspunkt å kjøre opp på.

[johanf]

Dette fikser du. Ro ned, ta deg litt tid til å tenke over hva som gikk galt og ta til deg tilbakemeldingene du fikk. Kjør sammen med noen andre og øv på det en gang eller tre, og så prøver du igjen. Kjørelæreren din har tro på deg, og det betyr at du faktisk KAN å kjøre bil.

 

Jeg var veldig nervøs selv, men klarte det fint. Det kommer du også til å gjøre.

[Gjest Slettet-376f9]

Kjørelæreren min sa at jeg skulle se på det som en vanlig kjøretime.

 

Ikke tenke på at det er sensor som sitter på. Tenk heller at han/hun som sitter på er en fullstendig idiot som sitter på dass med buksa på knærne og leser avisa. Kjør pent, og da går alt bra.

[Linaria1]

Takk
Kjørelæreren min var veldig snill med meg etterpå, og vil virkelig hjelpe meg videre. Hun er helt sikker på at jeg skal klare det neste gang, og at det var nervene og sykdommen som ødela denne gangen. Har begynt å se litt lysere på det nå. Jeg vet i hvert fall at det var min egen feil at jeg strøk, og ikke sensor som var drittsekk, som mange skylder på! Jeg vet hva jeg gjorde feil og skal øve masse på det, så skal ikke nervene ødelegge neste gang.

Kjørelæreren spurte om jeg ville ha henne med i bilen neste gang. Jeg tror det kan være greit.

[Brown55]

Hvordan gikk det til slutt da?