15 års samliv i vasken?

[Konto brukes ikke]

Grunnen til å sette barna nr 3 er at så lenge du som forelder har det bra både med deg selv og med partner så er omgivelser og livsgrunnlaget til barna allerede 95% perfekt.

 

Helt klart, man må ha en solid grunnmur, så står huset veldig godt.

[Jens Peetrus]

Hei igjen,

 

Først må jeg virkelig få si at det faktisk er en liten trøst om ikke også en liten psykologisk lykkepille og lese hva dere mener og synes.

Er selvfølgelig ikke enig i alt skrives, men synes det Joey1313 og Leo rimer med virkeligheten. Jeg er absolutt ingen tøffel i dette forholdet (langt i fra) og det er heller ikke slik at jeg ikke skal klare å finne ei like ¨sprek¨ frue igjen.

Det dreier seg om mange fantastiske gode år sammen, mange utrolige fine opplevelser og minner vi har hatt sammen og med barna. Og så dreier det seg om kanskje det du elsker aller mest, barna.

 

Jeg forteller, at jeg ikke er uten feil og mangler (hvem har ikke det?) og ser at noe av dette kan ha vært grunnen til utroskapen, men det er fortsatt ingen unskyldning. Jeg skrev også i innledningen at vi har, og har hatt utfordringer med en av jentene og dette har hatt stor betydning for hvor vi har vært, og hva vi har hatt overskudd til utover det daglige. Som Vidor skriver, her har det vært tomme batterier og en trøst utenfor har nok kanskje vært hennes greie.

 

En barne psykolog fortalt en gang til meg at nå som det var kommet barn i huset, var ikke jeg lenger nr. 1 hos mor. Så lenge barna er i hjemmet kommer jeg alltid sist.

Jeg synes NIJtoXx skriver noe meget klokt, og som jeg er veldig enig i. Det å sette par forholdet før barna kan kanskje være en veldig god ide. Når det fungerer og grunnmuren er støpt så kan resten komme av seg selv. Det blir litt som å ta på seg surstoffmaske i flyet før du tar på barnet.

 

 

Som sagt jeg er ikke særlig glad for det som har skjedd og jeg sliter med å kunne akseptere og er usikker på om jeg vil klare å leve med det, men som andre skriver, det vil måtte ta tid.

Jeg vil uansett bruke tid før jeg bestemmer meg, vil ikke ta en avgjørelse jeg angrer på.

 

Mulig jeg har gitt et litt dårlig bilde av Silje, da flere her har oppsumert henne som en kald, kynisk og selvopptatt jente. Hun er faktisk ikke det. Typen hun har vært utro med, er ikke akkurat den sprekest fyren i gata, så det har nok mest dreid seg om en trøst som vidor beskriver....

 

beklager men det henvises til TS hele tiden, skjønner at det er meg, men hvor kommer TS fra???

 

Hilsen

Jens Petrus....

[Gabri3L]

beklager men det henvises til TS hele tiden, skjønner at det er meg, men hvor kommer TS fra???

 

Hilsen

Jens Petrus....

 

TS er bare en forkortelse for "Tråd Starter".

Endret 14. august 2014 av Joey1313

[ragge_jz]

ja, er jo aldri fasit på sånne ting som detta... Kompliserte greier, særlig når det er sånn at damer jo også er mennesker som har en fortid, som ikke alltid er like forbanna bra heller. Desverre.

Hva er problemet til den ene jenta deres da? Utviklingshemmelser av noe slag? Skjønner godt hvis du ikke skriver noe om det, og er forsåvidt irrelevant, men det er jo interessant å høre om hvordan ulike sånne ting kan belaste foreldrene noe jækli.

[Konto brukes ikke]

En barne psykolog fortalt en gang til meg at nå som det var kommet barn i huset, var ikke jeg lenger nr. 1 hos mor. Så lenge barna er i hjemmet kommer jeg alltid sist.

Jeg synes NIJtoXx skriver noe meget klokt, og som jeg er veldig enig i. Det å sette par forholdet før barna kan kanskje være en veldig god ide. Når det fungerer og grunnmuren er støpt så kan resten komme av seg selv. Det blir litt som å ta på seg surstoffmaske i flyet før du tar på barnet.

Psykologer har ikke rett bestandig. Heldigvis har jeg ei dame som har samme syn som meg på dette - at man må/bør ha grunnmuren stødig hele tiden, så kommer resten - det blir en naturlig del av at man høster det man sår. Joda, av og til må da barna bli prioritert ned, men det har de absolutt ikke noe vondt av - det er det totale som uansett blir det viktigste. (som f.eks spurte jeg de om telt-turer vi var på når de var yngre - morsomme og hyggelige turer, men det var bare den største som så vidt husket noen småting. Samme er det med det 'negative' og konsekvenser med grunnmur - de husker egentlig ikke på noe. (kun småting som har med barneoppdragelse å gjøre - som at de måtte inn før mange andre osv)

 

Er deres situasjon endret på en slik måte at dere nå har tid, hvis dere vil, til å starte å rehabilitere og forsterke grunnmuren?

Har hatt utfordringer på ene barnet ... så det er fortid?

Har dere muligheten til å ta noen dager for dere selv?

Det er utrolig vanskelig å gi råd når man ikke får kommunisert med dama di, for det holder ikke bare med deg (virker som en reflektert og fornuftig mann, som er villig til å gjøre det som trengs for å få opp grunnmuren), så mye av sjansen til å lykkes med å få opp ny grunnmur ligger der tror jeg.

 

Jeg har noenlunde samme holdning til utroskap og forhold som deg kan det virke som. Jeg har ikke automatisk gjort det slutt med dama hvis hun har vært utro (det har jeg sagt til henne også) Men det er hvorfor som er det viktigste - ikke ulikt at hun heller går og får 'vanlig' trøst/skulder å gråte på og gode samtaler med latter osv, med andre enn meg - at hun altså trives bedre med andre enn meg. Det å ha sex er bare endel av pakken.

[anon12234]

du trenger ikke ta dette til deg i det hele tatt men fra mitt ståsted så virker du "stuck". Du klarer ikke håndtere situasjonen og ender opp med å bli værende i den. Tre litt ut mann, ta deg en timeout, få litt perspektiv. Selvfølgelig skal du dumpe henne, hvis hun vil være med deg vil hun vente på deg, gi deg plass. Du MÅ komme deg ut av situasjonen for å tenke klart. Avslutt det nå og si at du ikke klarer å være sammen med henne nå, om du vil klare det senere vet du ikke enda. Så deler dere på ungene i mellomtiden. Du vet dette er den lureste tingen å gjøre men du er brent, du er redd for at hvis du gjør dette fyker hun til en annen mann med en gang og du vil angre..... du KAN ikke tvinge henne til å bli hos deg, innse det. Ta deg en timeout, få henne på avstand og se på hva i huleste du holder på med....

[ragge_jz]

støtter henrik2k der... Var akkurat dette jeg gjorde for ett år siden med min egen situasjon...

Og har spart meg selv, dama og sønnen min for UENDELIG mye krangling og problemer... Og man får heeeelt andre perspektiver og synspunkter på ting... ikke minst hun jeg var sammen med tenkte veldig mye og var mye lei seg over sin egen oppførsel (!)

La folk tenke selv, noe de må når de ikke har en partner å hakke på, tråkke ned, spytte på lenger... For da er de plutselig alene med sine egne tanker.

derfor bør dere ta en pause.

Man har alltid tid til å tenke!

Endret 15. august 2014 av ragge_jz

[Popcorn]

Hei, jeg har selv opplevd dette fra "innsiden"...min kone var utro og hadde en affære for 2 1/2 år siden.

 

Du må regne med at dette, uansett hva du bestemmer deg for, kommer til å prege deg i lang tid fremover.

Hvis dere begge ønsker å redde forholdet og familien, så må du være klar over at dere trolig har to helt ulike holdinger til hva som må til. Hun vil mest trolig glemme hele greia, feie det under teppet og bli ferdig med det så fort som mulig. Du har nok et stort behov for å få alle kort opp på bordet, å få full klarhet i hva som faktisk har skjedd.

 

Her må du fortelle henne at hun faktisk må ta hensyn til dine følelser. Du har krav på å få hele omfanget av utroskapet opp på bordet. Det er sikkert vondt for henne å fortelle, men en slik "soning" er faktisk nødvendig for at dere skal komme videre. Holdningen hennes til hvordan hun ønsker å "rydde opp" i forholdet er noe du bør legge vekt på i vurderingen om du skal fortsette forholdet eller ikke.

 

Før jeg opplevde utroskap selv hadde jeg en kompromissløs holdning til dette. Utroskap = dealbreaker = gjøre det slutt. Så står man der da, og opplever det selv. Da er det plutselig ikke så lett. Dette er noe man ikke forstår fullt ut hvordan føles før man har vært der selv. Vær forsiktig med å høre på råd fra de som ikke har opplevd utroskap.

 

Du må regne med at det kommer å ta lang tid å komme over dette. Det tok nærmere to år for meg. Du trenger ikke bestemme deg for om du skal "tilgi", men heller ha som mål at du skal forsone deg med det som har skjedd.

 

Du bobler sikkert over av vonde følelser du vil ha ut. Hun vil bare bli ferdig med hele greia og ikke snakke mer om det. Vi fant ut en kjøreregel som funket:

 

Du må ikke bruke det mot henne. Hvordan hun er ellers som mamma etc har ingen ting med utroskapet å gjøre. Allikevel MÅ du få utløp for dine følelser. En gang i blandt må du kunne Kjefte, rase, gråte og si hvor ille det er....Samle det opp, en gang i uka f.eks. er passe. Hun på sin side må akseptere dette og forstå at det er DU som bestemmer når du begynner å føle deg ferdig med utroskapet. Hun MÅ forstå at hun kommer til å høre mye dritt fra deg, men som sagt usakelig drittslenging må du unngå.

 

For oss ble utroskapet en "wake-up-call" Vi hadde ikke vært flinke til å ta vare på forholdet. Nå, to år etterpå, har vi et bedre forhold enn noen gang. Ikke på grunn av utroskapet, men pga prosessen vi gikk inn i der vi i en periode prioriterte forholdet vårt og "healingen" av dette foran alt annet. Vi har så klart mistet noe, uskylden er ikke der lenger. Men når man har SAMMEN kommet seg gjennom en slik krise, så får man en ny nærhet som ikke ale opplever.

 

Utroskap er ufattelig vondt og ydmykende. Selv om du ikke har vært verdens beste mann, så er det hun som må stå 100% ansvarlig for at hun var utro. Det er aldri greit, uansett.

[Leo_]

Jeg har også førstehånds erfaring med temaet, fra begge sider av gjerdet og jeg tror Popcorn sin post her er en av de aller beste.

[Skosåle]

Vet ikke om hvordan dine barn vil reagere på en eventuell skilsmisse.
Men da mine foreldre skilte seg tok jeg og lillebroren min det veldig greit .
Vi var 10 og 8 år.
Mamma hadde vært utro mot pappa, med min nåværende stefar.

Begge har forlengst kommet seg over bruddet, de har også fått et nytt barn hver for seg.

De fleste barn klarer seg fint selv om foreldrene skilles (nesten 50% av alle mine venner har skilte foreldre, det går bra med alle sammen), så i det lange løp så tror jeg du ikke burde være redd for det.

Det er opp til deg om du vil tilgi eller ikke, men å bruke barn som unnskyldning for å ikke skille seg er en dårlig idè.

Endret 15. august 2014 av Kjetil_90

[Konto brukes ikke]

hmmm ... mange utro mødre i denne tråden

[Siljeher]

Jeg er ikke så god på data, men klarer meg fint. Lurer på om Jens P synes det er noe som helst jeg er flink til. Jeg angrer forferdelig på det jeg har gjort. Jeg har veldig vondt av Jens P hver eneste dag. Jeg får beskjed om at jeg ikke gråter nok. Jeg har det rett og slett helt forferdelig. Synes det er vondt å lese om meg selv på denne måten. Han sier han faller til ro bare han får fb passord . Vel jeg har mine tvil om det. Jeg har vært dum, ikke bare litt, men mye. Om dette forholdet skal reddes tror jeg ikke fb passordet er løsningen og vips så er alt bra? Jens P har ikke fortalt om da han forlangte at jeg sluttet i ekstra jobben min fordi det var dårlig lønn og upassende arbeidstid. Men han kunne beholde ekstrajobben sin fordi han av og til kunne ha med et barn dit og det passet familielivet med jobb til både 22 og 23? Vi trenger å kommunisere på en bedre måte. Ser han skriver at jeg ikke har gitt han kjærlighet. Jeg kan si det samme. Og hadde vi kunnet kommunisert på en bedre måte tror jeg det hadde vært mye enklere. Jeg er veldig glad i Jens P , om vi skal klare dette må vi gjøre det sammen. Jeg føler jeg må gå på tå hev hele tiden. Vi må tenke fremover. Jeg blir minnet på hver eneste dag hva jeg har gjort. Jeg angrer og er enormt lei meg for det. Hilsen Silje.

[Tvillingsjel]

En sak har alltid flere sider og når ting skjer på den måten så har som regel begge gjort en eller flere dumme ting ang ekteskapet/forholdet.

[anon12234]

"vi trenger å kommunisere bedre" - det er vel ca 40 cumshots fra en annen fyr for sent å begynne med det nå.....

 

kommer vel an på Jens hvordan dette løser seg, det at han ikke godtar måten silje oppfører seg på nå kan tyde på at det kan bli vanskelig.... men hvem vet, kanskje han blir overbevist etter en stund...

Endret 18. august 2014 av Henrik2k

[Konto brukes ikke]

Skjønner ikke helt de som må skjule FB eller andre arenaer. Ikke det at den andre skal ha behov for å kontrollere eller sjekke, men naturlig; ser du FB, ser du meg når jeg er ute med venner osv, så gjør det ingenting, for man har ingenting å skjule uansett. Det blir å gå på tå hev hvis man ikke kan ha maskinen på og med f.eks FB, men man må låse/lukke for at den andre ikke skal se - da er det feil en plass. Et forhold skal man ha tillit, men man skal også være åpen og ikke trenge å skjule noe.

 

Det er vel litt av dette dere har bommet på - FB er bare en liten indikasjon på at dere ikke er åpne og skjuler ting for den andre. Det er en lite holdbar grunnmur.

 

Dama mi kan når som helst lese FB eller bruke mine ting - uten problem. Samme kan jeg til henne. Gjør vi det? - Nei. Foruten når en av oss får noe den andre kanskje kan ha interesse for, da ser vi sammen på dens konto.

Når det er sagt, du har gjort en skikkelig brøler. Du har brutt tilliten - du har vært utro. Det eneste du kan gjøre hvis forhold skal ha sjanse til å overleve, er å bygge denne tilliten opp igjen. Å da nekte å vise f.eks FB er ikke et sjakktrekk i så måte

[Siljeher]

Tenker det er greit å la det være med dette. Ja jeg har gjort en skikkelig bom. Jeg kunne skrevet så mye mer, men velger å la være. Jeg har et forhold å redde samt tre fine barn å ta meg av, velger å bruke tid på det istedet.

[vidor]

Det er relativt sjelden man opplever å få servert en sak fra to sider slik det kommer fram her.

 

Undertonen er jo fra begges side at man ønsker å fortsette, men ikke under de premissene som ligger der nå. Det å straffe hverandre og ikke forstå og legge viljen til å reparere går ut over alle. Barn oppfatter mye mer enn dere tror.

 

Hvis du, Jens, klarer å se den reaksjonen Silje hadde var et uttrykk for å få bekreftelse og få tilfredsttilt behov fordi dere ikke klarte å løse konflikter sammen, er det da enklere å legge ned stridsøksen og prøve å komme i dialog om å finne tilbake til de gode tingene i forholdet ?

Slik Silje legger dette fram virker det som hun oppfatter det som viktigere for deg å straffe henne heller enn å prøve å oppnå en forsoning. Husk at du også var en del av grunnen til at dette skjedde, og den ansvarsfraskrivelsen gjør ikke forholdet noe enklere og gjør heller ikke at dere lettere kan finne sammen igjen.

 

Det å eskalere en konflikt er bare et tegn på ting ikke fungerer og ikke nødvendigvis en ondsinnet handling gjort med hensikt for å såre. Det er en mulighet til å reflektere over hva en risikerer å tape om man ikke tar problemene på alvor og arbeider med dem.

 

Det virker som Silje glatter over mye og har vært selvoppofrene over lang tid i forhold til hvor positiv hun har vært over tid. Slike ting er viktig å sette pris på og ikke ta som en selvfølge. Rømmer dere ut av forholdet, så møter dere bare problemene andre steder inntil dere graver i det og løser det. Dere har mye og både vinne og tape. Tenk dere godt om hva som er smart å gjøre her. Hvis dere svelger en kamel hver så er det kanskje verdt det ?

[Tvillingsjel]

Viktig å fokusere på barna ja. Og så må dere finne ut om dere har tro på at dere kan finne ut av ting, det vil kreve mye innsats og arbeid. Muligens burde dere reise vekk alene for andre impulser og mulighet til å prate.

 

Spørs også om han kan godta alt som har skjedd.

[Konto brukes ikke]

Tenker det er greit å la det være med dette. Ja jeg har gjort en skikkelig bom. Jeg kunne skrevet så mye mer, men velger å la være. Jeg har et forhold å redde samt tre fine barn å ta meg av, velger å bruke tid på det istedet.

Personlig skjønner jeg egentlig ikke hvorfor du postet i første omgang, hvis du bare poster det vi vet(foruten en detalj om jobb), for så å si at du har andre ting å bruke tiden på. Er det på denne måten du kommuniserer med Jens, så skjønner jeg litt av utfordringen i alle fall.

Endret 18. august 2014 av KarpeSkrotum

[Gabri3L]

 

Tenker det er greit å la det være med dette. Ja jeg har gjort en skikkelig bom. Jeg kunne skrevet så mye mer, men velger å la være. Jeg har et forhold å redde samt tre fine barn å ta meg av, velger å bruke tid på det istedet.

Personlig skjønner jeg egentlig ikke hvorfor du postet i første omgang, hvis du bare poster det vi vet(foruten en detalj om jobb), for så å si at du har andre ting å bruke tiden på. Er det på denne måten du kommuniserer med Jens, så skjønner jeg litt av utfordringen i alle fall.

 

 

Etter "velkomst" meldingen fra Henrik2K skjønner jeg henne veldig godt jeg..