15 års samliv i vasken?

[AnonymDiskusjon]

 

Pass på. Det er akkurat fra dette tidspunktet og fremover kvinner begynner å sette opp falske overgrepshistorier fra far mot barna for å sikre seg omsorgen ved brudd. Følg nøye med om hun går til et krisesenter, el. da kan du fort sitte i stikka. Ikke vær naiv slik som så utrolig mange menn i din situasjon har vært før deg og angret på i ettertid.

 

Anonymous poster hash: 4c824...360

 

 

Har du erfaring med dette selv, siden du er såpass tydelig på dette?

 

Anonymous poster hash: 4d512...b80

[1245112654122755325882462]

Bare hiv hun ut, det finnes nok av frøkner ute i den vide verden.

 

Ett gammelt ordtak jeg lærte engang er at man skal aldri stole på noe som kan blø i 5 dager uten å dø.

Endret 12. august 2014 av Priim

[anonymkjekkas]

Vedkommende er ikke lei seg for hva hun har gjort, hun er lei seg fordi hun ble tatt.

 

Det er klart du må fortelle den andre kona hva du har funnet ut.

[Jens Peetrus]

Takk for gode råd og innspill.

 

Har vært med barna noen dager og derfor ikke vært på nett tidligere.

 

Ikke så lett å sortere de ulike innspillene om hva som er til det beste for barna, meg selv og Silje.

 

Jeg må fortelle at vi har hatt et unikt og spesielt forhold i mange år. Det var slik for oss begge, at mange brikker falt på plass. Vi har begge flere og langvarige forhold bak oss, uten at noen av oss stiftet familie. Det var akkurat som om vi hadde ventet på hvernadre....

 

Det å gå ut av forholdet, starte på nytt med mine og dine barn frister ikke veldig mye, og samtidig alt det fører med seg. Men så er det det å føle seg vel og vite at man er tilstede for barna, er vel så viktig. Akkurat nå føler jeg veldig på at det er tungt å være med barna forde jeg selv har det helt jævelig. Det er urettferdig at våre 3 flotte, nydelig barn skal lide forde jeg føler at jeg ikke er nok tilstede eller en bra nok far akkurat nå.

 

Er skremt over hva Darkness skriver. At Silje liksom ikke skal stå til ansvar for hva hun har gjort ovenfor meg og barna.... At hun mener Silje er ferdig med forholdet kan jo så være, men det er jeg fortsatt veldig usikker på. Jeg må mer til buns i hva som har skjedd og hvorfor.

 

Når jeg summere opp her så er det klart flertall for at jeg forteller dette til kona til Lars og jeg må si meg enig i det. Det har liksom noe med det å "fordele skyld" samtidig som det er litt av respekt for hans kone. Jeg har jo jevnelig (ikke mye) kontakt med henne i jobben, og tror det blir rart å vite dette uten at hun skal vite.

 

Jeg tror jeg kan klare å leve med dette om jeg føler meg trygg på at alt kommer på bordet. Ja det kan ha vært fler og forholdet til Lars kan ha vært mye lengere en det som er kommet frem. Jeg regner også med at hun har slettet alt på FB, (hun er ikke så kjapp på data) men likevel kan det være noe her som kanskje gir svar.

jeg har tilgang på FB på telefonen hennes og ellers alle som skjer der, men vet at om du logger deg inn på en pc/mac så er det en del info der som ikke er på tlf.

 

Hun er oppriktig lei seg og sier stadig hvor dum hun har vært osv. Likevel er det disse følelsene jeg har som beveger meg. Jeg har jo hatt noen fornemmelser tidligere som har truffet ganske så bra.

 

Jeg vet også at havet er fult av fisk, mange flotte skjønne jenter der ute. Men det er litt rart, jeg klarer liksom ikke se noen dere ute som kan måle seg med Silje... Kanskje en naturlig reaksjon i den fasen man er.

Jeg trenger nok mer tid, men samtidig knager dette veldig. Tror ikke det går en time uten at tankene streifer innom. At dette kommer til å ta tid uansett utfall har jeg forsåvidt forsonet meg med.

 

Jeg skal holde dere informert om utviklingen, og setter umåtelig pris på deres innspill.

 

Håper denne mld blir postet slik at alle ser den. Er ikke så god på dette.

[1245112654122755325882462]

Livet gir og livet tar, hva du ønsker å gjøre utav hver enkelt situasjon er opptil deg. Det finnes aldri fasitsvar på hvordan man skal leve ett liv.

 

Men 15 år er lang tid, at man vokser i fra hverandre i løpet av 15 år er ikke unaturlig. Vi er tross alt ikke monogame.

[Konto brukes ikke]

Det er ikke alltid det er mor som gjør seg vanskelig.

 

Jeg ville aldri gjort noe slikt. Barna har krav på begge foreldrene.

Men du ville vel ikke ha vært utro heller?

Jeg vil si slikt sier endel om personen, samt det TS sier om henne (hvis det stemmer) kan vitne om en person som er litt egoistisk, for å si det sånn.

 

TS: Nå har jeg eldre barn, men kan bare prøve å tenke meg til hvordan du har det. Bare tanken føles ille. Så føler med deg.

 

Har dessverre ingen gode råd til deg.

Jeg er i tvil på om jeg ville ha sagt ifra om utroskapet. Ikke for de voksnes del, men for barna. Det kan være med på å gjøre deres hverdag langt vanskeligere hvis hat/hevn og slike ting blir imellom partene. Det kan gjøre 'forhold'/kommunikasjon i etterkant langt vanskeligere.

[Tvillingsjel]

Nei, jeg ville ikke holdt på slik. Dersom det var problemer så ville jeg tatt det opp eller så ville jeg sagt at det kanskje var på tide å gå hver til sitt om det var slik at jeg trodde at det ikke var noe man kunne berge.

 

Jeg har barn selv og jeg synes at barn må være hovedprioritering. Jeg forstår fristelsen til å fortelle kona hans om det, men jeg er usikker på hvor smart det er. Det er vanskelig å se for seg utfallet. Kanskje det er bedre å prate med ham om det? I så fall kan eventuelt han fortelle henne det selv...

[vidarkri]

Bare en observasjon, men hun høres jo ikke spesielt snill ut og virker å være over snittet narsisistisk.

 

Minner meg strengt tatt om exkona mi, dog uten utroskapen.(Ihvertfall det jeg veit.)

[Leo_]

TS, du virker reflektert og det er et godt utgangspunkt for livet framover. Jeg har vært i en liknende situasjon og kan til en viss grad relatere til de følelsene du har nå. Jeg er overbevist om at du trenger både for din egen del og for å ha et skikkelig grunnlag for avgjørelser å få all informasjon på bordet. Du trenger selvfølgelig tid til å prosessere alt du nå har opplevd. Kun du selv kan avgjøre hva du kan leve med, men jeg kan love deg at uansett hvilket valg du tar så vil du være preget av dette ganske lenge. Mitt inntrykk er at ganske mange forhold som fortsettes etter utroskap ender et par år etter i bitterhet, mye på grunn av at utroskap for alltid endrer folk ovenfor værandre, så selv om selve utroskapen går an å leve med så blir relasjonen rett og slett ikke til å leve i. Vel vel, ta deg god tid og gjør overveide avgjørelser, for du må leve med dem på godt og vondt.

[ragge_jz]

huffameg. Dette er det bare en vei ut av, og det er brudd. Desverre, men livets harde sannhet er at enten blir forholdet bedre og bedre med åra, eller så gjør det ikke det, og når det er kommet til ditt nivå, er det bare en vei ut.

Høres ut som du har vært litt drøyt mye tøffel for henne egentlig, at hun er sjefen osv. Virker som hun ikke bryr seg fælt om hun mister deg heller ja...

Som en før her sier: livet gir og livet tar. Så enkelt.

For min del ble jeg sammen med en nydelig dame, og etter en (liten ) stund ble hun gravid. Alt snudde seg, og dama var mer sint og gæren enn noe annet, og ting var ikke så fint lenger. Ungen kom og forholdet røyk litt etter. Men det var umulig å fortsette, når det eneste som kom ut av munnen hennes ovenfor meg var DØNN negativt. Hva får man gjort? Når ett annet menneske bare er sint og aggresivt og jævlig, har man to valg: akseptere situasjonen, eller gå ut av den.

 

Jeg gikk ut av den, og har hatt det vondt, men lært SYKT mye, og det tror jeg du gjør også om du faktisk bare stiller om livet ditt nå.

 

Har datet noen damer i det siste, og det er så mye å høre....

Foreldre som skiller seg etter at barna har flyttet ut...

Arbeidskollegaer som forteller om at faren døde her forleden, og det var av selvmord...

Man er aldri trygg her i livet, og "alle får sitt" å stri med... Helt seriøst, sånn tror jeg det er!

 

Håper du forteller oss hvordan dette går, men anbefaler deg å ta hensyn til deg selv også oppi dette.

Hvis dere er gift og greier, får dere deling av foreldreansvar og delt omsorg mest sannsynlig også...

 

Ikke uroe deg, SYKT mange familier har gått i oppløsning på denne måten, og det ordner seg allikevel.

[Gabri3L]

Jeg tror nok mange kan sympatisere med kona til Lars, at mange mener hun har rett til å vite, og slippe å gå rundt i uvitenhet mens "alle" rundt henne vet. Samtidig som det strider mot vår rettferdighetssans at Lars skal slippe unna fullstendig. Og til og med fortsette sitt forhold som om ingenting har skjedd. Men å råde TS (Det er deg Jens Peetrus ) til å fortelle kona til Lars med dette som bakgrunn kan fort bli et skudd i egen fot.

 

Som sagt; Silje kommer sannsynligvis til å synes at det er "feigt" å ramme Lars. Samtidig er hun kanskje redd at om kona til Lars finner ut, så vil hun gå fra Lars. Da vil plutselig Lars være "ledig på markedet". Jeg tviler litt på om TS egentlig skal ønske seg det. For alt vi vet har Silje og Lars vurdert å gå fra sine respektive for hverandre, men at Lars har valgt å satse på sin egen familie. Om TS velger å ramme Lars bare for hevnens skyld kan det altså slå hardt tilbake. Han vil miste anseelse hos Silje, og samtidig risikere at Lars ønsker å fortsette forholdet med Silje nå som han blei "fri".

 

Når det gjelder enkeltes "dommedagsprofetier" over dette forholdet på grunn av utroskap, så tenker jeg at det nok ville vært sant om Silje hadde vært den eneste "skyldige" i situasjonen. Men TS har vist seg å være av selvinnsikt nok til å se at han ikke har vært uten skyld selv. Da kan han i fremtiden uten å bare klandre Silje, si med hånden på hjertet: "For en idiot jeg var som ikke så hvordan min egen oppførsel presset Silje ut av forholdet." Ved å opprette ordentlig kommunikasjon for kanskje første gang, vil kanskje forholdet la seg redde, og forbli reddet. Men det vil de bare finne ut av om de prøver, og det syns jeg de skylder barna.

Endret 13. august 2014 av Joey1313

[Leo_]

Det er TS som må leve med det som har skjedd, våkne ved siden av det mennesket han vet hva har gjort, ha sex med... Og så skal han i tillegg lastes for at hun har gått bak hans rygg og knulla en annen fyr, til tross for at de er i et angivelig monogamt forhold sammen, har barn sammen... Beklager, men hva enn som skulle mangle i et forhold gir ikke det partneren ansvar for ens egen utroskap, ikke i min verden. Er forholdet utilfredsstillende gjør man noe med forholdet eller avslutter det, det er i alle fall i all enkelhet mitt syn på det.

[Gabri3L]

Det er TS som må leve med det som har skjedd, våkne ved siden av det mennesket han vet hva har gjort, ha sex med... Og så skal han i tillegg lastes for at hun har gått bak hans rygg og knulla en annen fyr, til tross for at de er i et angivelig monogamt forhold sammen, har barn sammen... Beklager, men hva enn som skulle mangle i et forhold gir ikke det partneren ansvar for ens egen utroskap, ikke i min verden. Er forholdet utilfredsstillende gjør man noe med forholdet eller avslutter det, det er i alle fall i all enkelhet mitt syn på det.

 

I det store og det hele er jeg enig med deg her "Leo_". Og nettopp av disse samme grunnene tviler jeg på at jeg personlig ville satset videre på dette forholdet i TS sin situasjon. Men nå er ikke jeg TS, og han har selv sagt at han ikke oppfatter seg selv som nødvendigvis 100% uten skyld. Jeg mener vi bør se på de ønskene som TS har skissert, og forholde oss til dem, uavhengig av egne moraler og reaksjonsmønstre i tilsvarende situasjon. TS ønsker å få Silje tilbake, han ønsker å redde forholdet. Han har bedt forumet om hjelp til å oppnå disse ønskene. Da er rådet å "gå fra henne" ikke i tråd med hva han ønsker.

 

Om Silje hadde gjort slik du mener hun burde, så betyr det at hun kanskje en dag hadde sagt til TS: "Takk for meg." og så avsluttet forholdet på den "riktige" måten. For deretter å finne seg en ny type. Nå gjorde Silje det i motsatt rekkefølge, og har dermed ironisk nok kanskje bidratt til å redde forholdet med det. Hun klarte åpenbart ikke å nå frem til TS på noen annen måte. Om TS ikke fikk med seg hvor alvorlig situasjonen var før, så gjør han det åpenbart nå.

 

Utroskap trenger ikke være verdens ende, som med så mye annet er det hva man selv legger i det.

[anon12234]

kom deg vekk din idiot, skjønner du ikke at du er blind?

 

Ja du er 10 år elder, nei du får sikkert ikke ei som er like ung og vakker igjen, men vet du hva, du spilte risikospill med å velge henne og nå har du brent deg. Move along.... hvorfor er menn så blinde? jeg fatter det fankern meg ikke.... "går nå her og har ikke sex i 12 måneder da, sikkert normalt".....

[Konto brukes ikke]

TS ønsker å få Silje tilbake, han ønsker å redde forholdet. Han har bedt forumet om hjelp til å oppnå disse ønskene. Da er rådet å "gå fra henne" ikke i tråd med hva han ønsker.

 

TS spør etter gode råd og om det er 15 år samliv i vasken, blant annet. Så jo, hvis noen mener det er et godt råd å gå fra henne, så er det etter TS ønsker

[Leo_]

snip

Joda, for all del, du har mye godt å fare med i svarene dine. Det jeg mener vi som velmenende prøver å gi råd her bør ha litt i bakhodet er det som foregår i hodet på TS nå. Karen har tanker som raser rundt og forvirrer og gjør det vanskelig å ta veloverveide avgjørelser. Jeg mener det er viktig å være klar og tydelig på at uansett om forholdet mellom TS og fru har hatt mangler så er det faktisk ikke TS som har skapt denne situasjonen. Det ansvaret mener jeg ene og alene ligger på den som har gjort det moralsk forkastelige her. Det siste TS trenger nå er å sitte å lure på om dette er "hans skyld", for det er det ikke. For å si det litt flåsete, så er det i bunn og grunn eieren av fitta som bestemmer hvilken kuk som skal få komme på besøk, med de konsekvenser det medfører.

[Gabri3L]

 

snip

Joda, for all del, du har mye godt å fare med i svarene dine. Det jeg mener vi som velmenende prøver å gi råd her bør ha litt i bakhodet er det som foregår i hodet på TS nå. Karen har tanker som raser rundt og forvirrer og gjør det vanskelig å ta veloverveide avgjørelser. Jeg mener det er viktig å være klar og tydelig på at uansett om forholdet mellom TS og fru har hatt mangler så er det faktisk ikke TS som har skapt denne situasjonen. Det ansvaret mener jeg ene og alene ligger på den som har gjort det moralsk forkastelige her. Det siste TS trenger nå er å sitte å lure på om dette er "hans skyld", for det er det ikke. For å si det litt flåsete, så er det i bunn og grunn eieren av fitta som bestemmer hvilken kuk som skal få komme på besøk, med de konsekvenser det medfører.

 

 

Igjen Leo_, egentlig er jeg ganske enig med deg. Uenighetene ligger nok i nyanser, hva hver av oss legger i ordet "skyld". Jeg mener også at den som er utro alltid hadde muligheten til å la være. Og dermed er det den utro part som bærer 100% av skylden for at utroskapen fant sted.

 

Men ser man litt dypere, og litt mer nyansert så kan man spør: "Hvorfor?". Jeg hadde en utro kjæreste for mange år siden. Og etter nok avstand til det klandrer jeg henne ikke et sekund lenger. Med en slik oppvekst som hun hadde ville det vært utrolig om hun nådde voksen alder sånn noenlunde riktig skrudd sammen. Og det gjorde hun altså ikke. Overgrep både fysisk, psykisk og seksuelt kan ødelegge folk temmelig grundig. Skjønt, hun var jo "lystløgner" også, så... Traff henne igjen på byen mange år etterpå, da var hun gift med 2 barn, happy ending. Spurte meg om vi skulle ta oss et knull på dassen for gamle dagers skyld...

 

Et bedre eksempel er nok en kompis jeg har som har så dametekke at vi snakker Gene Simmons X Rune Rudberg i antall nedleggelser. Innimellom treffer han "The one", og med "innimellom" så mener jeg relativt ofte. Ikke ei av de har vært trofast mot ham! Han er som TS beskriver seg selv; en fyr som tar mye plass sosialt. Og i et hvert forhold, impulsiv, avbryter og generelt dominerende. Nå, hvis ei dame hadde vært utro mot ham hadde jeg nok sagt; "Drittkjerring", og om det var snakk om 2 eller 3 ville jeg tenkt at fyren var uheldig. Men vi snakker ikke om 2-3, vi snakker om ihvertfall 7-8 stk. Da tenker jeg de fleste vil snu litt på flisa og spør: "Lurer på hva han gjør feil?". Det enkle svaret er at damene ikke klarer å gjør det slutt når de oppdager at han er akkurat samme hjemme som på byen. Han er for dominerende. Til slutt gir de opp, mye enklere da å være utro, la han gjøre det slutt. Det er fremdeles 100% damenes "skyld" at de velger å være utro. Men samtidig så kunne kompisen min muligens unngått det om han bare hadde vært litt mindre AD/HD.

 

For å si det enkelt, så håper jeg at TS selv er litt "skyldig" i situasjonen som har oppstått. For ved å dele skylden vil mye av bitterheten kunne avledes. Og ved å ta skyld på seg kan muligens TS føle seg tryggere på Silje i fremtiden. For dersom han klarer å endre sine "dominerende" tendenser i den grad de fins, vil han ha fjernet en eller flere av årsakene til at Silje falt ut av forholdet i utgangspunktet. Om han velger å la Silje ta all skyld tror jeg neppe forholdet kan reddes. Bitterheten over sviket, og den manglende tilliten som neppe kan bygges opp igjen, vil dominere alt fremover. Jeg tror det vil ødelegge en hver sjanse de eventuelt nå har.

[Leo_]

Du har nok rett i at vi er ganske enige. Et liten tanke som passer bedre på kompisen din nå enn TS er vel å også se på HVILKE damer han er involvert med. Silje er vel mer en konstant enn en variabel i denne likninga, selv om tanken bør streifes der også.

[vidor]

Skulle til å skrive noe lignende av det Joey1313 skrev. Skyld er sjelden så enkelt som vi rasjonaliserer det. Vi har en tendens til fraskrive den fra oss selv på mange måter og minimere egen deltakelse og tilsvarende pålegge andre mer skyld enn de fortjener. Balanseringen man delvis ubevisst gjør i regnskapet kommer an på kontoen før man gikk inn i parforholdet. Når man har barn som krever mye så forsvinner gjerne overskuddet og en negativ trend har lett for å etablere seg. Alt blir rutine og logistikk og parforholdet blir en underprioritert jobb nr. 4 etter jobben og barna og venner. Man gir ikke av seg selv fordi batteriet er tomt. I desperasjon finner man trøst utenfor og drømmer seg bort gjennom disse eventyrene som styres av behov heller enn fornuft. Søren Kirkegaard uttalte vel at han heller ville ha et mord på samvittigheten enn en å ha forsmådd en kvinnes kjærlighet. Pleasure is never simple.

Endret 14. august 2014 av vidor

[N|troXx]

Skulle til å skrive noe lignende av det Joey1313 skrev. Skyld er sjelden så enkelt som vi rasjonaliserer det. Vi har en tendens til fraskrive den fra oss selv på mange måter og minimere egen deltakelse og tilsvarende pålegge andre mer skyld enn de fortjener. Balanseringen man delvis ubevisst gjør i regnskapet kommer an på kontoen før man gikk inn i parforholdet. Når man har barn som krever mye så forsvinner gjerne overskuddet og en negativ trend har lett for å etablere seg. Alt blir rutine og logistikk og parforholdet blir en underprioritert jobb nr. 4 etter jobben og barna og venner. Man gir ikke av seg selv fordi batteriet er tomt. I desperasjon finner man trøst utenfor og drømmer seg bort gjennom disse eventyrene som styres av behov heller enn fornuft. Søren Kirkegaard uttalte vel at han heller ville ha et mord på samvittigheten enn en å ha forsmådd en kvinnes kjærlighet. Pleasure is never simple.

 

Og her er vel kjernen til de utallige forholdsbrudd rundt i landet.

 

Min mening er at man skal ta vare på seg selv, så være en god partner (forholdet) så kommer barna og har man enda tid og overskudd så kommer venner og tilslutt bekjente.

 

Grunnen til å sette barna nr 3 er at så lenge du som forelder har det bra både med deg selv og med partner så er omgivelser og livsgrunnlaget til barna allerede 95% perfekt. Klart man skal stille opp på aktiviteter for barna, men det er for en del kanskje litt i overkant med aktiviteter som barna er med på.