Inhabil dommer. - Konsekvenser?

[Running Fox]

Om det i en sak kan klart påvises at en dommer er inhabil og handler til fordel for en part i saken. Hvilket lovgrunnlag har man da for å sanksjonere ovenfor vedkommende dommer? Kan straffelovens § 270 komme til anvendelse? Hvem i domstols administrasjonen henvender man seg da til? - Blir det sorenskriveren?

 

På forhånd takk for supergode svar fra kløktige folk.

[Herr Brun]

Strl. § 270 om bedrageri høres veldig fjernt ut. Det høres ut som du er ute etter straffeloven § 110. En dommer som i den egenskap handler mot bedre vitende kan straffes etter demme bestemmelsen. Jeg er litt usikker på hva som ligger i "handler"-kriteriet her, men jeg vil anta at også prosessledelse er omfattet.

[Running Fox]

Strl. § 270 om bedrageri høres veldig fjernt ut. Det høres ut som du er ute etter straffeloven § 110. En dommer som i den egenskap handler mot bedre vitende kan straffes etter demme bestemmelsen. Jeg er litt usikker på hva som ligger i "handler"-kriteriet her, men jeg vil anta at også prosessledelse er omfattet.

 

Takker. Er enig i at strl. § 270 er litt fjern. Strl. 110 kommer nærme. Er det noen som er nærmere?

[krikkert]

Hvis du med "man" mener du, ingenting.

 

Domstolsloven § 201 hjemler at ankedomstolen kan pålegge dommeren erstatningsansvar for merutgiftene ved åpenbare feil. Tvisteloven § 20-12 hjemler rett for den private part til å i visse tilfeller kreve at staten dekker merutgiftene som påføres ved domstolenes feil. For begge disse skal krav settes frem for ankedomstolen. Opptreden i strid med god dommerskikk kan innklages til Tilsynsutvalget for dommere.

 

Straffeloven hjemler straff for uhjemlet bruk av offentlig myndighet og uforstand i offentlig tjeneste, men påtalen er ubetinget offentlig - ikke en gang privat straffesak er aktuelt. Paragraf 270 forutsetter at noen "rettsstridig forleder noen til en handling" som volder (fare for) tap. Bestemmelsen får ikke anvendelse på en dommer i sin dømmende myndighet.

[Running Fox]

Hvis du med "man" mener du, ingenting.

 

Domstolsloven § 201 hjemler at ankedomstolen kan pålegge dommeren erstatningsansvar for merutgiftene ved åpenbare feil. Tvisteloven § 20-12 hjemler rett for den private part til å i visse tilfeller kreve at staten dekker merutgiftene som påføres ved domstolenes feil. For begge disse skal krav settes frem for ankedomstolen. Opptreden i strid med god dommerskikk kan innklages til Tilsynsutvalget for dommere.

 

Straffeloven hjemler straff for uhjemlet bruk av offentlig myndighet og uforstand i offentlig tjeneste, men påtalen er ubetinget offentlig - ikke en gang privat straffesak er aktuelt. Paragraf 270 forutsetter at noen "rettsstridig forleder noen til en handling" som volder (fare for) tap. Bestemmelsen får ikke anvendelse på en dommer i sin dømmende myndighet.

 

 

Mener du med dette at en dommer som på et uriktig grunnlag (ikke forankret i sakens faktum) faller ned på en avgjørelse som åpenbart går i favør av en part på bekostning av en annen ikke kan straffes for slik opptreden? Mener du at straffeloven § 110 ikke kan komme til anvendelse ovenfor en dommer?

[krikkert]

Nei. Jeg mener at straffeloven § 270 ikke kommer til anvendelse på en dommer når han utøver dømmende myndighet.

[Running Fox]

Nei. Jeg mener at straffeloven § 270 ikke kommer til anvendelse på en dommer når han utøver dømmende myndighet.

 

Ok. Da forstår jeg deg bedre. Takker.

[invest]

Jeg så denne tråden og har et spørsmål rundt tvisteloven § 20-12. I det tilfellet det er slik at inhabiliteten hos dommeren først oppdages når dommen er rettskraftig, altså ikke i ankebehandlingen. Det er en 3 måneders fristregel i tredje ledd der man må sette frem kravet innen 3 måneder etter at "saken" er rettskraftig avgjort. Hvilken "sak" snakkes det om her? Snakkes det om hovedsaken der saksbehandlingsfeilen ble gjort eller snakkes det om saken der det slås fast at saksbehandlingsfeil ble gjort.

 

Fristoversitting blir jo aldri et problem i ankebehandlingen, men blir jo nesten alltid et problem hvis dommen er rettskraftig siden saksbehandlingsfeilen kanskje ikke oppdages før etter 3 måneder etter at dom er rettskraftig.

[krikkert]

I denne sammenhengen betyr "saken" den delen der man påberoper seg feilen. Det kan være en ankesak, eller et krav om gjenåpning.

[invest]

I denne sammenhengen betyr "saken" den delen der man påberoper seg feilen. Det kan være en ankesak, eller et krav om gjenåpning

Har du noe juridisk teori eller rettspraksis på dette fordi jeg synes paragrafen er uklar?

 

Når det gjelder rettspraksis er vel enhver sak om gjenåpning fremsatt etter 3 måneders fristen bevis på at den skal forstås slik som du påstår. Det snakkes om "saken" i første ledd også, men det er vel selve hovedsaken det der dreier seg om? 

 

Kan det likevel være at for statens ansvar for saksomkostninger skal det være en begrensning på muligheten for å kreve dette og hvis man oversitter fristen for å kreve dette etter en rettskraftig dom må man gå om oppfriskning etter siste punktumet i § 20-12? Eller følger statens ansvar i et slikt tilfelle vanlige fristregler etter erstatningsrettens regler?

 

Jeg vil til sist si at jeg er veldig imponert over dine jusskunnskaper etter å ha lest en del innlegg.

[krikkert]

Det følger av henvisningen til domstolloven § 200 tredje ledd i § 20-12 annet ledd at avgjørelsen (der inhabil dommer deltok) må være opphevet eller endret før man kan få erstatning. Det er da veldig unaturlig å sette en frist i tredje som gjennomgående vil være utløpt før grunnvilkåret i annet ledd er oppfylt.

 

Har på stående fot ikke tid til å sjekke rettspraksis, kan gjøre det senere.