Akselerasjon i verdensrommet

[_Jaden_]

Hvis en person i verdensrommet har en lufttank på ryggen og kan skyte ut luft bakover for å få fart fremover. Hvis lufttanken har evig luft (både for personen og for fartstigning) og personen lever evig, vil personen øke hastighet til han når 99% av lysets hastighet? Naturligvis i dette eksempelet tar jeg ikke med å treffe andre planeter/kometer/astroider og påvirket av gravitasjon.

 

Dette blir vel konstant akserelasjon, og selv om den er veldig lav, vil den vel til slutt å nå 99% av lysets hastighet? Energien fra lufttrykket vil vel alltid øke farten?

 

I tillegg, generell relativitetsteori forteller at jo nærmere man når lysets hastighet, jo mer vil massen til objektet øke til uendelig. Når vil personen dø av dette? Vil han dø av andre årsaker?

Endret 6. august 2014 av PureC

[moby_duck]

Ja, du vil akselerere i det uendelige. Jeg tror ikke at økt masse som resultat av høy kinetisk energi vil drepe personen. Han vil nok dø av mer naturlige årsaker, altså sult eller tørst.

 

En av NASAs romsonder som ble sendt opp for flere år siden har en ionemotor som bruker xenongass som "bensin". Den har veldig lav akserelasjon, men er veldig effektiv, altså at den bruker mye mindre av bensinen for å øke farten. Akserelasjonen tar lang tid, men etter noen år vil romsonden ha en fart på flere millioner meter per sekund.

[_Jaden_]

Ja, du vil akselerere i det uendelige. Jeg tror ikke at økt masse som resultat av høy kinetisk energi vil drepe personen. Han vil nok dø av mer naturlige årsaker, altså sult eller tørst.

 

En av NASAs romsonder som ble sendt opp for flere år siden har en ionemotor som bruker xenongass som "bensin". Den har veldig lav akserelasjon, men er veldig effektiv, altså at den bruker mye mindre av bensinen for å øke farten. Akserelasjonen tar lang tid, men etter noen år vil romsonden ha en fart på flere millioner meter per sekund.

 

Men akselerasjon fungerer vel slik at det tar mer og mer energi for overstige farten. Si lufttrykket gir 1m/s ved første lufttryk, vil den ikke bare stige med mindre neste gang, f.eks 0.5m/s?

Hvis farten halveres hver gang:

S1 = 1 + 1/2 + 1/4 + 1/8 = 15/8

Sn = 2 - 1/2n

Når n blir større og større, så vil vel farten bare stige uendelig nærmere og nærmere 2. Hvis akserelasjonen fungerer slik, så vil personen aldri nå 99% av lysets hastighet?

 

Personen i eksempelet lever evig, og trenger ikke mat/drikke. At massen til objektet øker til det uendelige nær lysets hastighet må da skape noen problemer?

[G]

Jeg tviler sterkt på at det er nok krefter i lufttrykket til å trykke bedre og bedre på seg selv (sin gassky), enn kun det magre konstante trykket det representerer. Jeg vil tro at du heller kun oppnår en maksimal hastighet ala "terminalfarten" i et fall. Hvor lufttrykket er representativt sammenliknet mot tyngdekraften.

 

(men med ulike krefter selvfølgelig)

 

Tyngdekraften eksempelvis er jo en konstant kraft. Den vokser seg ikke større jo hurtigere du faller. Det samme vil vel være aktuellt for lufttrykket, det har kun sin lille piff.

 

Det samme vil gjelde for en solvind-seilduk. Du vil ikke fare avgårde hurtigere enn den farten solvinden i utgangspunktet måtte ha. Kanskje ikke like hurtig en gang, fordi du vil også få solvindpartikler blåst forbi deg, og de vil kanskje skape friksjon? Samt farten bestemmes muligens også av størrelsen på duken eventuellt, ihvertfall i begynnelsen når tregheten skal overvinnes.

Endret 6. august 2014 av G

[moby_duck]

 

Ja, du vil akselerere i det uendelige. Jeg tror ikke at økt masse som resultat av høy kinetisk energi vil drepe personen. Han vil nok dø av mer naturlige årsaker, altså sult eller tørst.

 

En av NASAs romsonder som ble sendt opp for flere år siden har en ionemotor som bruker xenongass som "bensin". Den har veldig lav akserelasjon, men er veldig effektiv, altså at den bruker mye mindre av bensinen for å øke farten. Akserelasjonen tar lang tid, men etter noen år vil romsonden ha en fart på flere millioner meter per sekund.

 

Men akselerasjon fungerer vel slik at det tar mer og mer energi for overstige farten. Si lufttrykket gir 1m/s ved første lufttryk, vil den ikke bare stige med mindre neste gang, f.eks 0.5m/s?

Hvis farten halveres hver gang:

S1 = 1 + 1/2 + 1/4 + 1/8 = 15/8

Sn = 2 - 1/2n

Når n blir større og større, så vil vel farten bare stige uendelig nærmere og nærmere 2. Hvis akserelasjonen fungerer slik, så vil personen aldri nå 99% av lysets hastighet?

 

Personen i eksempelet lever evig, og trenger ikke mat/drikke. At massen til objektet øker til det uendelige nær lysets hastighet må da skape noen problemer?

 

 

Ja, det er riktig. Akserelasjon er kraft/masse. Som du sa, øker massen når farten øker, og da vil akserelasjonen bli mindre og mindre etter hvert som du nærmer deg lysets hastighet.

 

At massen til objektet øker til det uendelige vil selvfølgelig skape problemer i et faktisk tilfelle, men i teorien, nei. Etter hvert som massen blir veldig stor ville objektet fått sterk nok gravitasjonskraft til å trekke til seg andre gjenstander, og kræsjet inn i dem og mistet fart. Du kunne vel også ha påvirket galaksers bevegelse hvis massen og gravitasjonskraften hadde blitt veldig stor

 

 

Jeg tviler sterkt på at det er nok krefter i lufttrykket til å trykke bedre og bedre på seg selv (sin gassky), enn kun det magre konstante trykket det representerer. Jeg vil tro at du heller kun oppnår en maksimal hastighet ala "terminalfarten" i et fall. Hvor lufttrykket er representativt sammenliknet mot tyngdekraften.

 

(men med ulike krefter selvfølgelig)

 

Tyngdekraften eksempelvis er jo en konstant kraft. Den vokser seg ikke større jo hurtigere du faller. Det samme vil vel være aktuellt for lufttrykket, det har kun sin lille piff.

 

Det samme vil gjelde for en solvind-seilduk. Du vil ikke fare avgårde hurtigere enn den farten solvinden i utgangspunktet måtte ha. Kanskje ikke like hurtig en gang, fordi du vil også få solvindpartikler blåst forbi deg, og de vil kanskje skape friksjon? Samt farten bestemmes muligens også av størrelsen på duken eventuellt, ihvertfall i begynnelsen når tregheten skal overvinnes.

 

Det finnes ingen terminalfart i dette eksemplet. Det må i så fall være lyshastigheten. Grunnen til at en person som faller har en terminalfart er at luften bremser, og når kraften fra luften er like stor som tyngdekraften, er summen av krefter 0. Da er akserelasjonen også 0. I dette eksemplet er det kun én kraft, og det er derfor ingen terminalfart. Hvis du faller mot månen er det ingen luftmotstand, og da vil du ikke ha terminalfart.

 

Kraften er konstant, ja, men massen øker. Da minker akserelasjonen tilsvarende. F=m*a som betyr at a=F/m

 

Det siste avsnittet skjønte jeg ikke helt.

Endret 6. august 2014 av moby_duck

[Andrull]

Bare for å gjøre det litt ekstra komplisert: (advarsel: rotete innlegg)

Når massen øker, så øker også akselerasjonen, for partiklene du skyter i motsatt retning vil vel også være tilsvarende tyngre. Og vil da produsere av det jeg kan se, tilsvarende høyere akselerasjon.

Med lufttrykk så er det forholdet mellom luften og din egen masse, samt trykket du klarer å skyte de ut, som gir akselerasjonen.

På den andre siden så vil utgangshastigheten kanskje synke, pga tyngre atomer (gassloven blir litt forvirrende med økende de masse på atomene) og trykkforandringen dette vil bringe.
Bare for å gjøre det litt ekstra komplisert: Når massen øker, så øker også akselerasjonen, for partiklene du skyter i motsatt retning vil vel også være tilsvarende tyngre. Og vil da produsere av det jeg kan se, tilsvarende høyere akselerasjon.

Med lufttrykk så er det forholdet mellom luften og din egen masse, samt trykket du klarer å skyte de ut, som gir akselerasjonen.

På den andre siden så vil utgangshastigheten kanskje synke, pga tyngre atomer (gassloven blir litt forvirrende med økende de masse på atomene) og trykkforandringen dette vil bringe.

For det kan også hende at trykket også øker... :S
Bare for å gjøre det litt ekstra komplisert: Når massen øker, så øker også akselerasjonen, for partiklene du skyter i motsatt retning vil vel også være tilsvarende tyngre. Og vil da produsere av det jeg kan se, tilsvarende høyere akselerasjon.

Med lufttrykk så er det forholdet mellom luften og din egen masse, samt trykket du klarer å skyte de ut, som gir akselerasjonen.

På den andre siden så vil utgangshastigheten kanskje synke, pga tyngre atomer (gassloven blir litt forvirrende med økende de masse på atomene) og trykkforandringen dette vil bringe.

For det kan også hende at trykket også øker?... :S

 

Endret 7. august 2014 av Andrull

[moby_duck]

*

 

Det var et rotete innlegg

 

Nei, akserelasjonen vil ikke øke. Ja, massen til partiklene du skyter ut, altså "bensinen", øker, men kraften motoren produserer er den samme. Det at massen til bensinen øker gjør bare at farten bensinpartiklene oppnår etter å ha blitt skutt ut fra motoren er lavere enn den ville vært ved normale tilstander.

[Andrull]

 

*

 

Det var et rotete innlegg

 

Nei, akserelasjonen vil ikke øke. Ja, massen til partiklene du skyter ut, altså "bensinen", øker, men kraften motoren produserer er den samme. Det at massen til bensinen øker gjør bare at farten bensinpartiklene oppnår etter å ha blitt skutt ut fra motoren er lavere enn den ville vært ved normale tilstander.

 

Beklager. Men sånn ser det altså ut i hjernen min. Kladd om du vil. ^^

 

Joda, mente også dette ville skje (litt ut i innlegget ). Men det jeg ikke helt kunne svare på var om den økte massen også vil føre til økt volum (og dermed også økt trykk)?

[G]

Ok, jeg ser at jeg kan ha oversett noe omkring hva terminalfarten er. Og det med luftmotstanden. Greit å få det sortert ut.

 

Terminalfarten hva blir den så i vakuum? Det kommer jo selvfølgelig an på summen av kreftene det da. Og hva er summen av kreftene i regneeksemplene i vakuum?

 

Først vil jeg påpeke noe jeg tror er vesentlig, som dere har glemt, og det er at massen først begynner å øke på legemet når du begynner å kommer ganske nær lyshastigheten, så da blir det viktig, men inntil det skjer så er det vel egentlig uvesentlig, eller?

 

Om solvind, så er den ganske treg, relativt målt opp mot nær lysfart. Se bare her:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_wind#Components_and_speed

 

Den sakte solvinden er kun 450 km/s noe som er raskt, men ubetydelig i forhold til nær lyshastigheten, så i værste fall, så er det disse kreftene du kan nyttiggjøre deg i en solvindsduk. På den andre siden så finnes det en veldig kraftig temperaturkomponent på partiklene, så hvis den i det hele tatt får særlig betydning så har den sakte solvinden 1.4–1.6×10⁶ K temperatur.

 

Den hurtige solvinden er også kun 750 km/s og har tilsvarende temperaturkompenent på 8×10⁵ K

 

Det nevnes også noe om trykket i naboavsnittet av solvindartikkelen:

 

 

Solar wind pressure[edit]

The wind exerts a pressure at 1 AU typically in the range of 1–6 nPa (1–6×10⁻⁹ N/m²), although it can readily vary outside that range.

The dynamic pressure is a function of wind speed and density. The formula is

P = 1.6726×10⁻⁶ * n * V²

where pressure P is in nPa (nano Pascals), n is the density in particles/cm³ and V is the speed in km/s of the solar wind

 

 

 

Jeg tror terminalfarten i dette eksempelt blir de kreftene solvinden representerer, for det er ikke flere krefter som dytter i samme retning. I starten vil det akselerere pga. du står stille og starter å bevege det. Dette avtar når du har oppnådd solvindens krefter på seilet, tror jeg.

 

 

Gassrørteorien - montert på astronautdrakten:

Poenget med gassen, er at den må først spy ut et gassteppe som du kan dytte videre på. Og det går i motsatt retning av legemet, så der må treghet først overvinnes, som jo ikke ser ut å være noe problem. Eller er forståelsen min feil om det der gassteppe?

 

Dersom en gassteppe-faktor, så vil gassen fortynnes, slik at du ikke fullt får utnyttet hele gassens sammenpressning når den løsner ut av røret. Tykkelsen på røret har også noe å si. Tynnere rør dessto mer fart på gassen, men dessto mindre kvadratcentimeters flate å trykke mot.

Endret 7. august 2014 av G

[-trygve]

Hvis en person i verdensrommet har en lufttank på ryggen og kan skyte ut luft bakover for å få fart fremover. Hvis lufttanken har evig luft (både for personen og for fartstigning) og personen lever evig, vil personen øke hastighet til han når 99% av lysets hastighet? Naturligvis i dette eksempelet tar jeg ikke med å treffe andre planeter/kometer/astroider og påvirket av gravitasjon.

 

Dette blir vel konstant akserelasjon, og selv om den er veldig lav, vil den vel til slutt å nå 99% av lysets hastighet? Energien fra lufttrykket vil vel alltid øke farten?

Siden vi snakker idealisert tilfelle her, så la oss virkelig idealisere:

• La lufttanken skyte ut luft i konstant hastighet (relativt til astronauten) og mengde slik at kraften er konstant i tid.
• La luften magisk bli skapt i lufttanken slik at massen av astronaut + lufttank hele tiden er den samme.
• Anta at det ikke er noe gravitasjonsfelt i området.
• Se bort fra alt det er mulig å kollidere med (inkludert stråling som f.eks. lys)

Hvis vi ser bort fra relativistiske effekter vil dette gi en konstant akselerasjon. På grunn av relativitetsteorien vet vi at den effektive massen som skal akselereres hele tiden øker slik at akselerasjonen likevel ikke er konstant, men stadig avtakende. Relativistiske korreksjoner blir først viktig når farten nærmer seg lyshhastigheten, så i begynnelsen vil akselerasjonen være tilnærmet konstant. Den asymptotiske hastighetene - altså hastigheten man stadig vil nærme seg, men aldri vil oppnå - er lyshastigheten.

 

Figur som viser forskjellen mellom ikke-relativistisk og relativistisk akselerasjon som følge av en konstant kraft:

By JOLinton (Own work) [CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia

 

I tillegg, generell relativitetsteori forteller at jo nærmere man når lysets hastighet, jo mer vil massen til objektet øke til uendelig. Når vil personen dø av dette? Vil han dø av andre årsaker?

Så lenge man snakker om relativitetsteori er det viktig å hele tiden være nøye med hvilket referansesystem man snakker om. I astronauten sitt referensesystem er han i ro og erfarer ingen masseøkning. Det eneste han erfarer er en konstant kraft fra luftraketten sin. En observatør som ikke følger med på bevegelsen vil derimot observere at massen til astronauten øker. Akselerasjonen vil altså ikke drepe astronauten.

[_Jaden_]

 

 

Ja, du vil akselerere i det uendelige. Jeg tror ikke at økt masse som resultat av høy kinetisk energi vil drepe personen. Han vil nok dø av mer naturlige årsaker, altså sult eller tørst.

 

En av NASAs romsonder som ble sendt opp for flere år siden har en ionemotor som bruker xenongass som "bensin". Den har veldig lav akserelasjon, men er veldig effektiv, altså at den bruker mye mindre av bensinen for å øke farten. Akserelasjonen tar lang tid, men etter noen år vil romsonden ha en fart på flere millioner meter per sekund.

 

Men akselerasjon fungerer vel slik at det tar mer og mer energi for overstige farten. Si lufttrykket gir 1m/s ved første lufttryk, vil den ikke bare stige med mindre neste gang, f.eks 0.5m/s?

Hvis farten halveres hver gang:

S1 = 1 + 1/2 + 1/4 + 1/8 = 15/8

Sn = 2 - 1/2n

Når n blir større og større, så vil vel farten bare stige uendelig nærmere og nærmere 2. Hvis akserelasjonen fungerer slik, så vil personen aldri nå 99% av lysets hastighet?

 

Personen i eksempelet lever evig, og trenger ikke mat/drikke. At massen til objektet øker til det uendelige nær lysets hastighet må da skape noen problemer?

 

 

Ja, det er riktig. Akserelasjon er kraft/masse. Som du sa, øker massen når farten øker, og da vil akserelasjonen bli mindre og mindre etter hvert som du nærmer deg lysets hastighet.

 

Så da akselerasjonen blir mindre og mindre pga. massestigningen, vil den dermed aldri nå 99% av lysets hastighet?

Så lenge akselerasjonen blir mindre, så følger vel formelen: Sn = 2 - 1/2n (eller hvilket som helst brøk), og farten vil aldri nå høyere enn Sn. a=F/m, massen blir jo høyere, og akselerasjonen vil bli lavere.

 

Hovedspørsmålet her er om personen oppnår 99% av lysets hastighet i dette eksempelet. I forhold til lufttrykk problemer/fordeler, er ikke dette helt relevant da det kan være hvilken som helst svak akselerasjon, som jetpack, sende objekter i motsatt retning etc.

 

Jeg hørte en gang at å gå fra 295 000km/t til 296 000km/t i et fartøy krever uendelig mye energi. Dette får meg til å tenke at man må overstige en vis akselerasjon for å oppnå denne stigningen, med andre ord, akselerasjon på: 1m/s med uendelig tid ikke vil oppnå dette. På den andre siden er akselerasjon på 1m/s * evig tid også uendelig energi, men hvis ligningen Sn = 2 - 1/2n er relevant, vil den aldri nå mer enn 2m/s.

 

Edit: Spm. nedenfor besvart av -trygve

Og angående overlevelse, hvis denne personen får såpass økt masse pga. akselerasjonen nok til å påvirke planeter og galakser, så kan han vel umulig overleve av dette? (uten å treffe noe som helst)

Endret 7. august 2014 av _Jaden_

[L4r5]

Så da akselerasjonen blir mindre og mindre pga. massestigningen, vil den dermed aldri nå 99% av lysets hastighet?

Jo, den kan nå 99% av lysets hastighet (heretter C). Den vilnå enda større hastigheter også. 99,99999999(...)% av C, men aldri 100% av C. Akselerasjonen vil gå tregere og tregere jo nærmere C man kommer.

Grunnen til dette er at tiden går tregere og tregere jo nærmere C man er.

La oss gjøre det enkelt. Akselerasjonen er på 1m per sekund per sekund. Men ett sekund ved 99% C er mye lenger enn ett sekund ved f.eks. 1% C. Nå har ikke jeg de reelle tallene foran meg, så jeg lager noen tall for å illustrere. La oss si at ett sekund ved 90% av C tilsvarer 10 sekunder ved 1% av C. Altså vil det relativt sett ta 10 sekunder å øke hastigheten med 1 meter per sekund sett fra synspunktet til 1% av C.

Ved C vil tiden stå stille. Altså kan man ikke oppnå noen akselerasjon.

Endret 7. august 2014 av L4r5

[Kakofoni]

Jo, den kan nå 99% av lysets hastighet (heretter C). Den vilnå enda større hastigheter også. 99,99999999(...)% av C, men aldri 100% av C. Akselerasjonen vil gå tregere og tregere jo nærmere C man kommer.

Grunnen til dette er at tiden går tregere og tregere jo nærmere C man er.

La oss gjøre det enkelt. Akselerasjonen er på 1m per sekund per sekund. Men ett sekund ved 99% C er mye lenger enn ett sekund ved f.eks. 1% C. Nå har ikke jeg de reelle tallene foran meg, så jeg lager noen tall for å illustrere. La oss si at ett sekund ved 90% av C tilsvarer 10 sekunder ved 1% av C. Altså vil det relativt sett ta 10 sekunder å øke hastigheten med 1 meter per sekund sett fra synspunktet til 1% av C.

Ved C vil tiden stå stille. Altså kan man ikke oppnå noen akselerasjon.

 

Nå har han jo noe så sjelden som uendelig energi og uendelig tid. Vil ikke det gjøre reknestykket ganske absurd?

Endret 7. august 2014 av Kakofoni

[Andrull]

Egentlig ikke, da underliggende poenget er å forstå/forstå bedre flere underliggende fysiske lover og faktorer.

 

Vi har vel teknisk sett heller ikke gått ut fra uendelig tid og energi, for det er mulig å nå lyshastigheten om du hadde dette. Bare at man har veldig mye av begge. Nok til å se tendensen.

[G]

Så lenge man snakker om relativitetsteori er det viktig å hele tiden være nøye med hvilket referansesystem man snakker om. I astronauten sitt referensesystem er han i ro og erfarer ingen masseøkning. Det eneste han erfarer er en konstant kraft fra luftraketten sin. En observatør som ikke følger med på bevegelsen vil derimot observere at massen til astronauten øker. Akselerasjonen vil altså ikke drepe astronauten.

 

 

Det er mulig mine fysikkunnskaper ikke kvalifiserer. Men, jeg synes poenget mitt har blitt enten oversett eller skrotet, uten at det har blitt gitt meg kritikk.

 

Det at jeg har gjøvet løs på "gassmotoren/rakettmotoren" eller hva man vil kalle den. Jeg forstår jo at det at dere har idealisert på noen punkter, men har jeg feil jeg da, på at man kun når til et visst punkt, også blir farten konstant.

 

Hvordan argumenterer dere for at denne lille fisen av en jetpack på ryggen kan drive å aksellerere i det uendelige - kun gitt at det er en utømmelig mengde gass i tanken som gjenskapes og gjenskapes kontinuerlig?

 

Stiller det seg slik at selv om jeg hadde blåst denne gassen svakt og så svakt ved å blåse den fra munnen min, så ville jeg gitt det nok tid kunnet ha aksellerert nær lysets hastighet? Eller er styrken på den gassen jeg blåser fra munnen min en viktig faktor som er bortglemt?

 

Altså:

Siden jeg blåser gass i samme retning i et ideellt og upåvirket vakuum, så vil min pust på skarve

±300 Pa ±0.043 psi

være svært svak. Og selv om menneske sin pust er et dårlig eksempel, så gir det likevel et betydelig svakere "trykksystem" som eksempel. Jeg vet at menneske i kombinasjon med pust i vakuum i rommet = den sikre død, så nå har jeg slått hull på eksempelet selv. Men la oss holde oss til den svake driften 300 Pascal ville gitt oss.

 

Så vil jeg plutselig om kvadrillioner ^ 99999999999999999999999999 av år ha en hastighet på nær 297000 km/s (selv om dette tidsperspektiv kanskje heller ikke er tilstrekkelig lenge nok) ?

 

 

 

Jeg tipper du mente benevnelsen km/s og ikke km/t som du har skrevet:

Jeg hørte en gang at å gå fra 295 000km/t til 296 000km/t i et fartøy krever uendelig mye energi.

 

Endret 7. august 2014 av G

[_Jaden_]

 

Så lenge man snakker om relativitetsteori er det viktig å hele tiden være nøye med hvilket referansesystem man snakker om. I astronauten sitt referensesystem er han i ro og erfarer ingen masseøkning. Det eneste han erfarer er en konstant kraft fra luftraketten sin. En observatør som ikke følger med på bevegelsen vil derimot observere at massen til astronauten øker. Akselerasjonen vil altså ikke drepe astronauten.

 

 

Det er mulig mine fysikkunnskaper ikke kvalifiserer. Men, jeg synes poenget mitt har blitt enten oversett eller skrotet, uten at det har blitt gitt meg kritikk.

 

Det at jeg har gjøvet løs på "gassmotoren/rakettmotoren" eller hva man vil kalle den. Jeg forstår jo at det at dere har idealisert på noen punkter, men har jeg feil jeg da, på at man kun når til et visst punkt, også blir farten konstant.

 

Hvordan argumenterer dere for at denne lille fisen av en jetpack på ryggen kan drive å aksellerere i det uendelige - kun gitt at det er en utømmelig mengde gass i tanken som gjenskapes og gjenskapes kontinuerlig?

 

Stiller det seg slik at selv om jeg hadde blåst denne gassen svakt og så svakt ved å blåse den fra munnen min, så ville jeg gitt det nok tid kunnet ha aksellerert nær lysets hastighet? Eller er styrken på den gassen jeg blåser fra munnen min en viktig faktor som er bortglemt?

 

Altså:

Siden jeg blåser gass i samme retning i et ideellt og upåvirket vakuum, så vil min pust på skarve

±300 Pa ±0.043 psi

være svært svak. Og selv om menneske sin pust er et dårlig eksempel, så gir det likevel et betydelig svakere "trykksystem" som eksempel. Jeg vet at menneske i kombinasjon med pust i vakuum i rommet = den sikre død, så nå har jeg slått hull på eksempelet selv. Men la oss holde oss til den svake driften 300 Pascal ville gitt oss.

 

Så vil jeg plutselig om kvadrillioner ^ 99999999999999999999999999 av år ha en hastighet på nær 297000 km/s (selv om dette tidsperspektiv kanskje heller ikke er tilstrekkelig lenge nok) ?

 

 

 

Jeg tipper du mente benevnelsen km/s og ikke km/t som du har skrevet:

Jeg hørte en gang at å gå fra 295 000km/t til 296 000km/t i et fartøy krever uendelig mye energi.

 

 

 

I min forståelse så er det fordi det ikke er noe motkraft. Når motkraften ikke finnes, vil personen som puster i verdensrommet stige hastighet i det uendelige. Det har ikke noe å si hva slags måte personen akselererer, om det skulle være gassbasert eller ikke, så lenge det er en energi som fører deg fremover.

Den eneste motkraften blir massen som stiger på objektet og den relative tidspåvirkningen, som vil bli høyere og høyere nærme lysets hastighet. Denne motkraften vil stige helt til akselerasjonen er 0m/s i lysets hastighet.

Det virker ikke som det er noe annen terminalfart i verdensrommet (i dette eksempelet). Litt usikker på solvind eksempelet ditt, men det virker ikke som det er konstant akselerasjon der, mer oppstart-akselerasjon (men igjen, har ikke satt meg inn på dette).

Mente 295-296k km/s ja.

Endret 7. august 2014 av _Jaden_

[Andrull]

G, synes du det ikke virker merkverdig om det IKKE var slik?

 

Du har en motor som kontinuerlig sender energi inn i et system, og vil over lang nok tid, (uavhengig av motorstørrelsen) nærme deg uendelig mengde energi. Er det da ikke også rimelig grei antagelse å anta at du da også vil nærme deg lyshastigheten?

[G]

Muligens, men av og til får man ikke til å se den aller enkleste logikk, og man blir gjerne litt i tvil.

 

Altså så selv om det lille ekstra puffet som gis og gis ... så vil man til slutt ende opp med enorme hastigheter, selv om puffene er små og gir "sakte puffer i repetisjon". Gitt at det er null friksjon. Jo mulig det bare er slik, men man føler seg så knyttet til eksempler med friksjon i det daglige. Måtte bare få det verifisert av kloke hoder.

Endret 7. august 2014 av G

[_Jaden_]

Altså:

Siden jeg blåser gass i samme retning i et ideellt og upåvirket vakuum, så vil min pust på skarve

±300 Pa ±0.043 psi

være svært svak. Og selv om menneske sin pust er et dårlig eksempel, så gir det likevel et betydelig svakere "trykksystem" som eksempel. Jeg vet at menneske i kombinasjon med pust i vakuum i rommet = den sikre død, så nå har jeg slått hull på eksempelet selv. Men la oss holde oss til den svake driften 300 Pascal ville gitt oss.

 

Så vil jeg plutselig om kvadrillioner ^ 99999999999999999999999999 av år ha en hastighet på nær 297000 km/s (selv om dette tidsperspektiv kanskje heller ikke er tilstrekkelig lenge nok) ?

 

Det ville faktisk ikke tatt så lang tid

Hvis vi tar newtons formel:

v = a*t -> t = v/a

La oss ta jordas gravitasjonskraft 9.81m/s

t = 299 792 458 / 9.81 = 30559883 sekunder = 0.967 år.

Så litt under et år for lysets hastighet :-) Tidsforandringen & masse-økningen er begge relative, så vil vel tro at for personen som reiser til denne hastigheten, så vil det ta under et år.

[Andrull]

Ikke at du kan bruke newton når du kommer over 10-20 % av lyshastigheten, vel og merke.