Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Anbefalte innlegg

Jeg har aldri vært så forelsket, men heller aldri så ulykkelig. Det er så godt og så vondt.

 

Vi datet et par mnd. ganske seriøst i starten av 2014. På slutten begynte han å bli vanskelig å planlegge med og til slutt dukket han ikke opp på en av avtalene våre (som jeg hadde gledet meg til i to uker). Han feiget ut og jeg bestemte meg for å kutte all kontakt med han og ba han om å gjøre det samme med meg. Det ble for mye frem og tilbake fra hans side.

 

Han klarte ikke kutte all kontakt, og han overbeviste meg om å gi han en sjanse til en mnd senere. Jeg klarte ikke stå i mot da følelsene tok overhånd. Da vi endelig fikk til et møte, noe som også ble frem og tilbake hadde vi en fantastisk dag sammen. Vi snakket ut og jeg trodde alt var bra og at vi var på vei inn i et forhold. Da jeg ikke hørte noe fra han etter denne daten, ventet jeg en uke før jeg ringte for å høre hva som foregikk og hvorfor han holdt på slik som dette. Han la på før det hadde ringt 4 ring. Jeg følte meg så avvist, så jeg gjorde meg utilgjengelig for han på telef/intertett - da tengte jeg ikke gå å håpe på at han skulle ta kontakt.

 

Etter 3mnd var jeg så og si helt over han og hadde gått vidre. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg slettet blokkeringene og tenkte at, hvis han kontakter meg nå, så klarer jeg stå i mot. Det var så barnslig å ha slike blokkeringer (tenkte jeg). Etter et par uker kontaktet han meg. Følelsene jeg hadde gitt slipp på falt rett tilbake i fanget mitt og vi begynte å prate. Jeg har aldri vært så forelsket som i han, og tudde aldri jeg ville få tilbake følelsene etter så mye tull. Nå hadde jeg jo kommet over han?! Han fortalte at han ikke hadde tenkt på annet enn meg de siste mnd og at han hadde var på et dårlig tidspunkt i livet da vi datet. Nå var han klar for å satse på oss. Jeg tenkte at hvis jeg møter han, så kan jeg kanskje se om han hadde forandret seg... (ja, jeg vet jeg gjorde noe dumt ved å møte han). Vi hadde et bra møte, men han klarte ikke helt å overbevise meg om at han hadde forandret seg. Når han dro fra meg satt jeg igjen med en dårlig følelse... Men forelskelsen var tilbake.

Spørsmålet er nå: bør jeg fortsette eller burde han klare å vise meg tryggheten bedre..? Lurer han meg bare igjen?



Anonymous poster hash: aab27...b9d
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Han kommer ikke til å forandre seg. Ikke møt han mer. Si du ikke intressert. Uansett hvor mye hodet skriker "jeg vil ha deg" så ikke hør på det. Du vil bare bli mer såret jo lenger du holder på med ham. Hadde han vært seriøs så ville han ikke gjort slik han gjorde. Og det er ikke utelukket at han holdt på med noen andre også og derfor ikke hadde tid til deg.

Lenke til kommentar

Dere hadde rett. Han stakk igjen. Jævla surt, men forhåpentligvis blir det ikke like vanskelig å komme seg over han denne gangen. Har ikke ord for hvor fæle noen mennesker kan være...

Vært flink (syns jeg selv)
Blokkert han på FB, telef og Snap. Skal aldri oppheve blokkeringene. Nå er det bare en vei, og det er opp..


klarer søren ikke å anonymisere kommentarene mine.. men samme kan det være!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...