AnonymDiskusjon Skrevet 4. august 2014 Del Skrevet 4. august 2014 Heisann. Vi har alle vært der, vi har sett rundt oss, ser en som stirrer oss ned, og vi stirrer tilbake til dem gir seg. (Noen av oss kanskje?) Men derav har også noen av oss vært der: Du ser rundt deg, en fyr stirrer på deg, og når du først har fokusert på han, så innser du at dette er en stirrekonkuranse du ikke vil begi deg ut på. Hvordan fungerer dette egentlig? Jeg for min del er en relativt bred kar på 2 meter, allikevel så er det visse mennesker jeg ser som jeg rett og slett ikke kan se inn i øynene. (Ikke at jeg er så barsk at det gjør noe.) Jeg klarer liksom ikke feste hva som er så.. Overordnet, klesstilen? Blikket? I så fall, hva kan han med blikket som jeg ikke kan? Ansiktsutrykket? Er det noen fler som ahr tenkt over dette?Pic might be related: Anonymous poster hash: bc21a...91f Lenke til kommentar
The Little Lucid Moments Skrevet 4. august 2014 Del Skrevet 4. august 2014 Hva er egentlig vitsen med å stirre tilbake? Jeg bare ser en annen vei og fortsetter på min egen vei, jeg. Ikke at jeg nødvendigvis gjør det lureste - jeg bare lurer. 2 Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 4. august 2014 Forfatter Del Skrevet 4. august 2014 Altså, jeg mener ikke at jeg stirrer stygt tilbake, men det er tilfeller hvor jeg bare ikke kan stirre lenger enn et millisekund, og det må være et instinkt som slår til, tydligvis. Anonymous poster hash: 17822...17f Lenke til kommentar
The Little Lucid Moments Skrevet 4. august 2014 Del Skrevet 4. august 2014 Tror det kan være mange ting. Kanskje man til og med får en god følelse, men som man ikke vil være seg bekjent av, og dermed prøver å unngå. Mye som skjer i oss som vi ikke tenker så mye over... Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 5. august 2014 Forfatter Del Skrevet 5. august 2014 Tja, kan ikke helt si at jeg ser teorien din, ikke at den er feil altså. Men diskuterte dette med en fyr her om dagen, vi kom vel frem til at noen bare har et eller annet som gjør det til et "psycho-blikk", om man kan kalle det det. Kanskje det er selvtillitt og selvrespekt? Det blikket hvor en person smiler helt nøytralt med en tanke om at ingenting kan felle dem, på en måte? Anonymous poster hash: 17822...17f Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147 Skrevet 5. august 2014 Del Skrevet 5. august 2014 Det er ikke den andre som ser spesiell ut, det er en selv som ser tingene på en personlig måte og gir fenomenene en mening eller farve. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå