Overbeskyttende mor!

[Eddothddd]

Hei! Jeg er en gutt på 16(snart 17) år nå. Mamma er veldig overbeskyttene til det punkte hvor jeg ikke får lov til å overnatte hos gutte vennene mine engang.

Alle vennene mine skal på en stor fest nå sirka 40 minutt unna der jeg bor, jeg ble invitert men sliter med og overtale mamma. Pappa har ikke lov til å si noe i denne familien desverre, så problemet er og overtale mamma. noen som har noen triks til å overtale overbeskyttende mor, både om turen og generelt bare la meg overnatte hos noen?

[Okapi]

Det spørs helt på deg og vennene dine. Har hun noen grunn til å ikke stole på deg? Dersom du sier du ikke skal røyke eller drikke, klarer du å holde ord?

[DrHawkins]

Du får si det slik til mor:
<hvis du har tenkt til å holde meg hjemme og beskytte meg for alt så får du faen med se å betale lønna mi au for jeg kan jo ikke jobbe pga det er farlig, jeg kan ikke gå på skole for det er farlig, jeg kan ikke tjene penger og dermed dø av sult. så du mamma har bare med å betale meg godt og lage mat til meg resten av livet.
er det du har lyst til skal skje?
for det eneste du oppnår med å være ei bitch er at jeg ender opp som narkoman på sosialkontoret...
veldig hyggelig å se at du har store framtidsplaner for meg mamma, takk skal du faen med ha>

denne må du modifisere til din personlighet og liv. jeg kjenner deg ikke så vet ikke hva hvem hvor men det vet du og dermed kan personligjøre denne teksta
og jeg kan vise til avisartikler der det nettopp står slik som jeg har skrevet bare i andre ord og forklaringer

[Eddothddd]

Det spørs helt på deg og vennene dine. Har hun noen grunn til å ikke stole på deg? Dersom du sier du ikke skal røyke eller drikke, klarer du å holde ord?

Jeg har aldri gjort noe gærlig uten om å dra til en venn på overnatting engang for jeg var lei av og være låst inne. Det var for 5 månder siden, ble henta 1 time senere da de fant ut hvem. Jeg klarer og holde ord, har prøvd og si at jeg kan ringe de ofte for å "bekrefte" at jeg har det bra. Vennene mine drar ofte på hyttetur(drikke litt øl) men det er ikke sprit det så vidt jeg vet.

[Wuldig]

Har det samme problemet, jeg bare finner på en annen historie som jeg vet hun går med på og som regel har det gått bra. En gang gikk det cheis, da ringte jeg henne fordi jeg var sørpe full.. Har heller ikke lov til å drikke, men mamma lar meg gå ut, så lenge jeg ikke drikker fordi jeg bruker å si at jeg mister vennene mine hvis jeg ikke er sosial og henger sammen med de, og det pleier å fungere da mødre er opptatt av at du har venner

[Eddothddd]

Har det samme problemet, jeg bare finner på en annen historie som jeg vet hun går med på og som regel har det gått bra. En gang gikk det cheis, da ringte jeg henne fordi jeg var sørpe full.. Har heller ikke lov til å drikke, men mamma lar meg gå ut, så lenge jeg ikke drikker fordi jeg bruker å si at jeg mister vennene mine hvis jeg ikke er sosial og henger sammen med de, og det pleier å fungere da mødre er opptatt av at du har venner

Prøvede og si det til hu nå, at jeg blir sosialt drept. Hu svarte tilbake at vis jeg våger på noe ringer hu politiet og at jeg ikke får venner av og dra ut med de uanset.. Hu er en sløsing med mennesklig blod qq.

[Gjest Bruker-182691]

Hva med å teame opp med far din? Han er vel rimelig lei av å bli undertrykt?

[MoonLight]

 

 

Har det samme problemet, jeg bare finner på en annen historie som jeg vet hun går med på og som regel har det gått bra. En gang gikk det cheis, da ringte jeg henne fordi jeg var sørpe full.. Har heller ikke lov til å drikke, men mamma lar meg gå ut, så lenge jeg ikke drikker fordi jeg bruker å si at jeg mister vennene mine hvis jeg ikke er sosial og henger sammen med de, og det pleier å fungere da mødre er opptatt av at du har venner

Prøvede og si det til hu nå, at jeg blir sosialt drept. Hu svarte tilbake at vis jeg våger på noe ringer hu politiet og at jeg ikke får venner av og dra ut med de uanset.. Hu er en sløsing med mennesklig blod qq.

Ringe politiet? Da får hun gjøre det da. Du får fortelle politiet at du ikke får lov til å treffe vennene dine engang. Herlighet.

[DrHawkins]

du får si at hvis ho ringer politiet så ringer du barnevernet. anbefaler sterkt å unngå dette men må man så må man
uansett vei så er det ho selv som kommer til å få kjeften og smellen for ingen har lov til å nekte deg å ha venner, ingen har lov til å nekte deg å gå ut. foreldre kan nekte deg å sove hos venner men ingen har lov til å ha kontroll over et annet menneske så sterkt som mor di gjør

Du har rettigheter innenfor lovverket her når du nå er 16 snart 17 og nermer deg myndig

[1245112654122755325882462]

Flytt ut, du er 17 år. Du burde være i stand til å forsørge deg selv.

[Eddothddd]

Flytt ut, du er 17 år. Du burde være i stand til å forsørge deg selv.

Trenger man ikke tilattelse av familien for og flytte ut når man er under 18?

[Eddothddd]

 

Flytt ut, du er 17 år. Du burde være i stand til å forsørge deg selv.

Trenger man ikke tilattelse av familien for og flytte ut når man er under 18?

 

Tok dette opp med mamma og pappa, de skrek til meg og sa jeg var en dritt unge for så også bare ta nøkkelen og reise bort! "Du er en dritt unge som ikke forstår hvor godt du har det" tok nøkkelne til bilen og stakk. OG JEG ER FOR UMODEN FOR OG GÅ UT?!?!

Endret 31. juli 2014 av Etheera

[Eddothddd]

du får si at hvis ho ringer politiet så ringer du barnevernet. anbefaler sterkt å unngå dette men må man så må man

uansett vei så er det ho selv som kommer til å få kjeften og smellen for ingen har lov til å nekte deg å ha venner, ingen har lov til å nekte deg å gå ut. foreldre kan nekte deg å sove hos venner men ingen har lov til å ha kontroll over et annet menneske så sterkt som mor di gjør

 

Du har rettigheter innenfor lovverket her når du nå er 16 snart 17 og nermer deg myndig

 

Takk for svar! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger jeg :/

[DrHawkins]

når du er 12 år har du rett til å si hvor du vil bo (hvilken av foreldrene hvis det er slik situasjon)
når du er 15 så har du rett til å bestemme selv hvor du vil bo, altså hvilken av foreldrene hvis det er situasjonen. ettersom ejg har forstått så er ikke du i en sli situasjon men ved 15år har du rett til å komme deg på egen leilighet også men da under en av foreldrenes tilsyn

du er snart 17 og de kan holde deg tilbake til du er 18 men etter du er 18 så er du myndig og kan gjøre hva du vil ingen kan bestemme over deg lengre

Jeg har levd i fosterhjem der jeg har hatt god bruk for disse rettighetene og derfor husker de såpass godt enda

 

jeg krangla med barnevern og alle sammen og gikk amokk for folk var idiot mot meg så jeg fikk flytte på leilighet under tilsyn av en instituasjon da jeg var 16, de ville ha meg på instutisjon men jeg nekta med mindre jeg kom på egen leilighet så da hadde de ikke anna valg enn å sette meg på leilighet.
skulla ha en som bodde med meg i 6mnd for å se at jeg var i stand til det, den personen flytta ut av leiligheta etter 1mnd for de var så imponert over meg.

Du har og rett til å oppsøke familiekontoret og søke hjelp til å få formidla dine ord til dine foreldre slik at dei selv forstår at de kan ikke behandle deg som om du var 5år lengre (familierådgivningskontoret og barnevernet er 2 forskjellige ting)

Endret 31. juli 2014 av DrHawkins

[Gjest Bruker-182691]

Har du besteforeldre eller tanter/onkler du kan ta dette opp med? Det synes jeg absolutt du burde gjøre!

[AnnonymG]

vær veldig glad for at du har en mor som bryr seg og er så beskyttende som hun er. Hun er faktisk din mor, men selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Jeg kan komme med et par tips:

 

Moren din vil kanskje ikke la deg være ute fordi du er så ung, og kanskje de inntrykkene hun får fra hvordan ungdommen har det ute er gjennom media, hvilket ofte kan bli fremstilt som mye festing, drikking osv. Men hva vet jeg, det er bare noen tanker jeg har. Jeg tror du burde sette deg ned, sammen med moren og faren din, og fortelle at du ikke synes det er særlig ålreit at alle vennene dine får lov, men ikke du. Du burde gjøre en avtale med moren din:

 

Du skal være tilgjengelig på telefon gjennom kvelden, slik at moren din vet at hun alltid kan ringe hvis det skulle være noe. Det er ikke sikkert hun kommer til å ringe noe særlig, men hun vet at hun kan få tak i deg. Dette tror jeg vil berolige henne. Ta gjerne initiativ et par ganger iløpet av kvelden og ring henne, bare for å si at alt er ok og at du har det fint. Det kan høres litt mamma-daltete ut, men i startfasen kan det være greit å få en litt myk overgang for å vise mor at det faktisk ikke er så farlig utenfor huset allikevel Prøv å ikke lag krangel ut av dette, unngå det hvis du kan det. Krangel fører til at både du og moren din blir i dårlig stemning, så her må du tenke på hvordan du kan overbevise moren din om at verden ikke er så farlig allikevel. Dette er ikke lett, men sett deg gjerne ned sammen med hun, og forklar det ansikt til ansikt med mening, så hun faktisk forstår din frustrasjon. Dette er bare noen tips jeg har, så kan du jo tenke over om det kan fungere eller ikke

[DrHawkins]

vær veldig glad for at du har en mor som bryr seg og er så beskyttende som hun er. Hun er faktisk din mor, men selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Jeg kan komme med et par tips:

 

Moren din vil kanskje ikke la deg være ute fordi du er så ung, og kanskje de inntrykkene hun får fra hvordan ungdommen har det ute er gjennom media, hvilket ofte kan bli fremstilt som mye festing, drikking osv. Men hva vet jeg, det er bare noen tanker jeg har. Jeg tror du burde sette deg ned, sammen med moren og faren din, og fortelle at du ikke synes det er særlig ålreit at alle vennene dine får lov, men ikke du. Du burde gjøre en avtale med moren din:

 

Du skal være tilgjengelig på telefon gjennom kvelden, slik at moren din vet at hun alltid kan ringe hvis det skulle være noe. Det er ikke sikkert hun kommer til å ringe noe særlig, men hun vet at hun kan få tak i deg. Dette tror jeg vil berolige henne. Ta gjerne initiativ et par ganger iløpet av kvelden og ring henne, bare for å si at alt er ok og at du har det fint. Det kan høres litt mamma-daltete ut, men i startfasen kan det være greit å få en litt myk overgang for å vise mor at det faktisk ikke er så farlig utenfor huset allikevel Prøv å ikke lag krangel ut av dette, unngå det hvis du kan det. Krangel fører til at både du og moren din blir i dårlig stemning, så her må du tenke på hvordan du kan overbevise moren din om at verden ikke er så farlig allikevel. Dette er ikke lett, men sett deg gjerne ned sammen med hun, og forklar det ansikt til ansikt med mening, så hun faktisk forstår din frustrasjon. Dette er bare noen tips jeg har, så kan du jo tenke over om det kan fungere eller ikke

Dette er nøyaktig slik jeg reagerer på. nettopp fordi det er så galt som det kan få blitt.

 

Hvis man har den oppførselen der så det eneste man oppnår er at ungen aldri vokser opp fordi man fucker med psyken til mennesket (ungen).

Det er ikke ungen sitt ansvar at foreldre må la ungen vokse opp. det er foreldrene sitt ansvar å gi ungen mer frihet og mer ansvar og kontroll over sitt eget liv i tenårene. når man konfirmeres så går man fra barn til voksen egentlig men i den moderne verden vi er i så heter det at man går til ungdom og når man blir 17/18 så blir man voksen.

 

hvis dere bor midt i oslo sentrum så kan det være at man er litt ekstra forsiktig men dette er noe man skal lære personen å forstå selv, ikke tviholde han hjemme til han er 40.

har du noengang hørt om folk som har bodd hjemme hos foreldrene til de er 40? jeg har, min eldste bror. han er fucked in the head totalt. ingen kjæreste, kun 2 kamerater, går ikke ut døra med mindre han skal holde på med hobby eller jobb. ingen liv what so ever.

 

jeg var ilag med ei i nord norge der foreldrene bestemte hva ho skulle si og gjøre og alt. ho var 25år gammel. fucked in the head heile familien og den familien har stort rykte på seg i hele troms fylket, hvor enn jeg gikk å spurte så fikk jeg høre hvor psyko familien var. ikke psykopat, men så gale tankeganger og så gale gjøremåter og bestemmelser at ingen har noe liv.

 

jeg selv måtte tvinge mine fosterforeldre til å la meg gjøre ting via barnevernet fordi de oppførte seg på samme måte, fikk nesten ingen ukepenger og når jeg skulle på skoletur og sånt så fikk ejg så lite penger med at jeg måtte låne penger av mine kamerater for å være med på pizzaene som vi skulle ha ute på byen liksom.

jeg er psykisk skada etter alt dette helvette i fosterhjemmene og i dag har jeg enda ikke klart å komme meg i arbeid, enda ikke klart å skape stabilt liv for meg selv, har vært pillenarkoman (rein i 9år nå), og har levd på nav hele livet mitt og er nå på vei inn i uføretrygda og har erstatningsak gående mot barnevernet som ikke tok bedre vare på meg.

 

alt dette. er dette noe man ønsker for sine unger?

 

man skal ikek være overbeskyttende for det fucker opp psyken. man skal gi ungen mer ansvar, mer tillit, mer frihet. ungen skal vokse opp og bli selvstendig. ikke bli tatt hånd om fra mora eller foreldre når de er i slutten av tenårene.

 

Jeg gjør stikk motsatt med mi datter (4år) og i dag er hun smartere og mye mye lengre framme i utviklinga enn 6åringen til ho jeg var ilag med i nord norge. mye mer voksen i oppførselen, flinkere til veldig mange ting, pga det er viktig å lære ungene at de ikke skal være så sinnsykt avhengige agv foreldrene men heller leve selvstendig og passe på seg selv. mi datter kan falle å slå seg men grine? nei, det er det lite av, av og til selvfølgelig men hva forventer man utav en 4åring au da. dattera mi var nettopp i tusenfryd med meg og ho ville ta alle de store voksne tingene for ho er vågehals og elsker adrenalinkicket.

vil legge til at mi datter kan leke aleine og har kreativitet til å finne på noe på egenhånd mens ho på 6år til ho jeg var ilag med ikke kan leke aleine, er dønn avhengig av at en forelder er med elelr andre unger rundt seg før ho kan springer rundt å leke.

 

 

http://buzzit.no/fem-viktige-grunner-til-dagens-barneoppdragelse-er-i-krise#.U8DkL8uwzhg.facebook

 

Men barna må også lære seg at ikke hele verden dreier seg om dem - og deres behov. Dagens foreldre har faktisk tatt behovet for å sette barna først til et punkt hvor foreldrenes egne behov kommer i andre rekke hver eneste gang.

Endret 1. august 2014 av DrHawkins

[AnnonymG]

 

vær veldig glad for at du har en mor som bryr seg og er så beskyttende som hun er. Hun er faktisk din mor, men selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser. Jeg kan komme med et par tips:

 

Moren din vil kanskje ikke la deg være ute fordi du er så ung, og kanskje de inntrykkene hun får fra hvordan ungdommen har det ute er gjennom media, hvilket ofte kan bli fremstilt som mye festing, drikking osv. Men hva vet jeg, det er bare noen tanker jeg har. Jeg tror du burde sette deg ned, sammen med moren og faren din, og fortelle at du ikke synes det er særlig ålreit at alle vennene dine får lov, men ikke du. Du burde gjøre en avtale med moren din:

 

Du skal være tilgjengelig på telefon gjennom kvelden, slik at moren din vet at hun alltid kan ringe hvis det skulle være noe. Det er ikke sikkert hun kommer til å ringe noe særlig, men hun vet at hun kan få tak i deg. Dette tror jeg vil berolige henne. Ta gjerne initiativ et par ganger iløpet av kvelden og ring henne, bare for å si at alt er ok og at du har det fint. Det kan høres litt mamma-daltete ut, men i startfasen kan det være greit å få en litt myk overgang for å vise mor at det faktisk ikke er så farlig utenfor huset allikevel Prøv å ikke lag krangel ut av dette, unngå det hvis du kan det. Krangel fører til at både du og moren din blir i dårlig stemning, så her må du tenke på hvordan du kan overbevise moren din om at verden ikke er så farlig allikevel. Dette er ikke lett, men sett deg gjerne ned sammen med hun, og forklar det ansikt til ansikt med mening, så hun faktisk forstår din frustrasjon. Dette er bare noen tips jeg har, så kan du jo tenke over om det kan fungere eller ikke

Dette er nøyaktig slik jeg reagerer på. nettopp fordi det er så galt som det kan få blitt.

 

Hvis man har den oppførselen der så det eneste man oppnår er at ungen aldri vokser opp fordi man fucker med psyken til mennesket (ungen).

Det er ikke ungen sitt ansvar at foreldre må la ungen vokse opp. det er foreldrene sitt ansvar å gi ungen mer frihet og mer ansvar og kontroll over sitt eget liv i tenårene. når man konfirmeres så går man fra barn til voksen egentlig men i den moderne verden vi er i så heter det at man går til ungdom og når man blir 17/18 så blir man voksen.

 

hvis dere bor midt i oslo sentrum så kan det være at man er litt ekstra forsiktig men dette er noe man skal lære personen å forstå selv, ikke tviholde han hjemme til han er 40.

har du noengang hørt om folk som har bodd hjemme hos foreldrene til de er 40? jeg har, min eldste bror. han er fucked in the head totalt. ingen kjæreste, kun 2 kamerater, går ikke ut døra med mindre han skal holde på med hobby eller jobb. ingen liv what so ever.

 

jeg var ilag med ei i nord norge der foreldrene bestemte hva ho skulle si og gjøre og alt. ho var 25år gammel. fucked in the head heile familien og den familien har stort rykte på seg i hele troms fylket, hvor enn jeg gikk å spurte så fikk jeg høre hvor psyko familien var. ikke psykopat, men så gale tankeganger og så gale gjøremåter og bestemmelser at ingen har noe liv.

 

jeg selv måtte tvinge mine fosterforeldre til å la meg gjøre ting via barnevernet fordi de oppførte seg på samme måte, fikk nesten ingen ukepenger og når jeg skulle på skoletur og sånt så fikk ejg så lite penger med at jeg måtte låne penger av mine kamerater for å være med på pizzaene som vi skulle ha ute på byen liksom.

jeg er psykisk skada etter alt dette helvette i fosterhjemmene og i dag har jeg enda ikke klart å komme meg i arbeid, enda ikke klart å skape stabilt liv for meg selv, har vært pillenarkoman (rein i 9år nå), og har levd på nav hele livet mitt og er nå på vei inn i uføretrygda og har erstatningsak gående mot barnevernet som ikke tok bedre vare på meg.

 

alt dette. er dette noe man ønsker for sine unger?

 

man skal ikek være overbeskyttende for det fucker opp psyken. man skal gi ungen mer ansvar, mer tillit, mer frihet. ungen skal vokse opp og bli selvstendig. ikke bli tatt hånd om fra mora eller foreldre når de er i slutten av tenårene.

 

Jeg gjør stikk motsatt med mi datter (4år) og i dag er hun smartere og mye mye lengre framme i utviklinga enn 6åringen til ho jeg var ilag med i nord norge. mye mer voksen i oppførselen, flinkere til veldig mange ting, pga det er viktig å lære ungene at de ikke skal være så sinnsykt avhengige agv foreldrene men heller leve selvstendig og passe på seg selv. mi datter kan falle å slå seg men grine? nei, det er det lite av, av og til selvfølgelig men hva forventer man utav en 4åring au da. dattera mi var nettopp i tusenfryd med meg og ho ville ta alle de store voksne tingene for ho er vågehals og elsker adrenalinkicket.

vil legge til at mi datter kan leke aleine og har kreativitet til å finne på noe på egenhånd mens ho på 6år til ho jeg var ilag med ikke kan leke aleine, er dønn avhengig av at en forelder er med elelr andre unger rundt seg før ho kan springer rundt å leke.

 

 

http://buzzit.no/fem-viktige-grunner-til-dagens-barneoppdragelse-er-i-krise#.U8DkL8uwzhg.facebook

 

Men barna må også lære seg at ikke hele verden dreier seg om dem - og deres behov. Dagens foreldre har faktisk tatt behovet for å sette barna først til et punkt hvor foreldrenes egne behov kommer i andre rekke hver eneste gang.

 

Forstå meg rett, jeg er helt enig i det du skriver. Foreldre skal gi barna sine frihet for alle de grunnene du har skrevet i innlegget. Det skaper så stor frustrasjon når man så gjerne vil ut og gjøre det alle andre venner gjør og andre foreldre gir lov til.

 

Poenget mitt er at han nettop har prøvd på dette, og moren vil faktisk ikke gi han den friheten, enn så lenge. Derfor kom jeg med forslag som kanskje kan hjelpe han på vei, men det er noen tips, så kan en selv se om dette vil fungere eller ikke. Helt enig, det er ikke ungen sitt ansvar, men når mor ikke innser at man må gi en mer frihet, og årene går, så må man kanskje ta et initiativ selv til å få dette til å fungere.

[DrHawkins]

 

 

zap

zip

Forstå meg rett, jeg er helt enig i det du skriver. Foreldre skal gi barna sine frihet for alle de grunnene du har skrevet i innlegget. Det skaper så stor frustrasjon når man så gjerne vil ut og gjøre det alle andre venner gjør og andre foreldre gir lov til.

 

Poenget mitt er at han nettop har prøvd på dette, og moren vil faktisk ikke gi han den friheten, enn så lenge. Derfor kom jeg med forslag som kanskje kan hjelpe han på vei, men det er noen tips, så kan en selv se om dette vil fungere eller ikke. Helt enig, det er ikke ungen sitt ansvar, men når mor ikke innser at man må gi en mer frihet, og årene går, så må man kanskje ta et initiativ selv til å få dette til å fungere.

 

ja okey, mistforstod litt hva du ville fram med da, jeg er enig i at det går ann å ta en telefon om kvelden for å gi oppdatering liksom, det måtte jeg og i min ungdomstid og det funka. og alt dette er noe TS kan ta med videre og bruke i sitt hjem eller hos der han har samtale med noen liksom. jeg er enig i at det går ann å gjøre kompromisser for å gjøre begge parter fornøyde, men syns det er veldig galt at en snart voksen person må oppføre seg og bli behandla som om han var 5-10år gammel

[Eddothddd]

Endte med at hu ga meg husarrest resten av ferien og jeg fikk ikke lov til å dra på festen. Vennene mine gidder ikke engang invitere meg til ting fordi de vet jeg sier nei. sdgsfdjofgjopfgpjodjppoj