Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Brudd med samboer, trenger noen gode råd!


Anbefalte innlegg

Gjest Bruker-182691

Det er masse du kan gjøre. Ikke bare "gi henne rom", mas litt på henne. Finn ut av hvorfor hun plutselig har ombestemt seg. Ikke behandle henne som kina-porselen umiddelbart for å unngå konflikt.

Det er veldig merkelig at du er så "casual" om å kaste vekk 6 år av livet ditt uten å kjempe overhodet for henne. Blir det krangel, og hun blir sinna, konfronter henne og vær der, kanskje hun bare trenger å skrike ut litt, så er det overstått. Nå går dere begge med masse inni dere uten å prate om det. Det kommer det hvertfall ingenting godt ut av, og hvertfall ikke for deg, som ikke får bo i huset du strengt tatt betaler for.

 

Hvorfor er 6 år kastet bort? Jeg var sammen med eksen min i ett år, og det var nok et av de beste årene av mitt liv, men så fant jeg ut at hun ikke var den rette og dumpet henne, slik som TS ble dumpet her, bare at jeg ville gjøre det før tiden fløy. Vi var begge enige om at vi aldri angret på det vi gjorde, og jeg angret ihvertfall ikke på å slå opp, tror ikke hun syntes det var så ille heller.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er ikke noe vits i å skrive det dersom du tror hun vil komme løpende til plattformen å kjøpe billett til toget...

Men om det hjelper deg å komme videre - kjør på !

 

 

Konsentrer deg om deg selv fremover - og tenk heller at hun gikk glipp av deg og kan angre til krampa tar'a,

 

Er dumt hu gav opp så lett - men det forteller jo også litt om hvordan dere da eventuelt ville møtt tøffe situasjoner i fremtiden med tanke på barn og slikt. Er tøft det også og slitsomt til mange av døgnets tider.

 

Høres ut som om du får det bedre for egenhånd. (no pun intended)

 

Edit: Leif

Endret av g@bb@
Lenke til kommentar

ja møtte på henne da jeg var hjemme og henta xboxen min og kosa litt med hunde min.. Hadde en god tone, men da hun spurte om at kanskje jeg også skjønte at det var til det beste svarte jeg ikke.. Virker som om hun vill at vi liksom ble enige, og kanskje hun også vil lette samvittigheten. Men hun var bestemt på å få tatt over leiligheten, så får vi se om det bli kaos eller ikke.

Lenke til kommentar

ja sant det:) hva skjer hvis hu ikke får lånet alene? vi er jo pliktig til å kjøpe nå, har skrevet under kontrakt med meglern. Er det ikke slik at vi ikke får solgt før om et år? Jeg nekter å betale for at hun skal få bo der, da får hun bare bo med med meg om hun liker det eller ikke. Men helt ærlig så aner jeg jo ikke hvordan det fungerer? Kontraktbrudd må vi ikke ut med masse penger?

Lenke til kommentar

Ikke meninga å angripe innlegget ditt her - men når du skriver:

Kanskje hun er skuffa over at du bare "aksepterte valget hennes" og stakk din vei..hvis du hadde kjempet bittelitt og vist litt motstand hadde dere kanskje fått diskutert dette, og kanskje kommet forbi det med en gang. Istedet for å springe avgårde med halen mellom beina og godta alt hun sa. Hvorfor skulle du bare respektere hennes "valg" uten å ha NOEN motsigelser?

 

Hvilket kvinnemenneske utsetter en person for et slikt sjokk og påskjenning fordi de ville se om de kjempet litt tilbake og kanskje det ordnet seg ? Som en eller annen forbanna test ?!

Nei altså jeg dumpa deg for å se om du ble sur og mandig... Seriøst ?! Sorry ordbruken men Fuck that bitch hadde jeg planta i trynet på personen - snudd på en femøring og aldri - aldri sett tilbake på igjen. Hvis du tror at det å "leke" med mine reaksjoner og følelser fremmer sterkere følelser for deg så kan du pusse støvlene mine - bøy deg frem og motta dem inn der sola ikke skinner for min del.

 

Vil ikke si at han kryper vekk som en hund - han aksepterer hennes valg. Noe som er mer enn hva jeg kan si for andre jeg kjenner.

 

Og hadde han hatt motsigelser - hva skulle det ha forandret? De hadde kanskje fortsatt å være sammen men i bakhodet så vet han at hun faktisk har dumpet ham tidligere for å se om han ville jobbe hardere for forholdet. Hvem vet hva slags andre "tester" hun vil utsette ham for fordi hun ikke syns han gjør nok ? Han kan uansett ikke tvinge den andre til å forandre seg eller noe slikt. Har hun bestemt seg så er det jo rett og rimelig at han respekterer hennes valg og hun får ihvertfall respektere hans reaksjon uten å bli sur fordi han reagerte annerledes enn hva hun trodde!

 

Muligens bare jeg som har oppfatningen av at dersom en dame sier til meg "nei, dette funker ikke så bra så jeg vil avslutte det" - vet du hva ? Da går jeg så får heller den personen sitte igjen alene og angre på at hun forsøkte å teste meg - men faen heller - du sier ikke sånn bare fordi du vil at den andre skal reagere og kjempe for forholdet. Da tar du det heller opp i en ordentlig setting - og forklarer hvordan du eller hun opplever ting og hva du savner/ønsker.

 

Ja, det er kjipt - ja det er urettferdig at du har "kastet bort" 6 år på dette - men om du jager henne og tvinger ut et svar - vel det går veldig veldig dårlig. Ihvertfall nå. Kanskje om 1 års tid ? 2 ? 3? Hvem vet.

Kanskje dere trenger å krangle om ting - skrike - få det ut - kaste glass i vegger - eller sprekke bobleplast - men hva skal det forandre om du krangler fordi hun har bestemt seg ? Hun tapte på å gå fra deg - Hun kommer til å angre - Hun kommer helt sikkert til å reagere på at du ikke ble sint eller skrek.

Du har fått 6 år med samliv, oppturer, nedturer, overraskelser og vaner - gleder og sorger. Ikke ødelegg det minne du har om dere ved å krangle så hybelkaninene flytter ut og det eneste du tenker på er hvor dårlig brudd det var.

 

Om du vil prate med henne om det - la det gå tid, ikke tving deg innpå henne. Prater av egen erfaring der - jeg var den som gikk og jeg klarer enda ikke synet på den personen jeg gikk ifra - fordi hun gjorde stikk imotsatt av deg. Hun skrek og kastet ting og truet meg på livet og godtok ingen grunn jeg sa og så kun treflisa i mitt øye når hun hadde en forbanna skog i sitt eget. Dette er 6 måneder siden og hun holder ennå på med dette og har skapt stor splid i sin egen familie som hun mener er min feil men familien hennes sier noe annet.

 

Forstå innlegget mitt korrekt her:

Dersom min samboer hadde tatt opp problemer og forklart meg hva som skaper en utrygg/savn/mangler mellom oss så er jeg mer enn villig til å jobbe for det med nebb og klør og svette og tårer dersom jeg elsker dama - men kommer hu og sier "det funker bare ikke - jeg vil gå fra deg" - og har bestemt seg - den mangelen på kommunikasjon og gjensidig respekt hadde tatt kaka for meg og jeg hadde gått uten å snudd meg eller tenkt meg om to ganger.

 

Vil bare si at dette er noe av det mer fornuftige jeg har lest her inne, TS, dette er en god tilbakemelding til deg som jeg støtter fullt og helt. Lykke til videre!

Lenke til kommentar

Tror nok hun hadde kontakt med noen på si. På festen traff hun den hun var forelska i og hun fant ut at hun ikke ville være med deg siden hun hadde følelser for en annen. Det er mistenkelig at hun sa du fortjener bedre. Hvorfor er ikke hun god nok liksom. For hennes del virker det som det beste valget. Det neste blir at hun snart bor sammen med en annen.

 

Kanskje hun allerede hadde planlagt dette med kjøp av leiligheten og at hun senere skulle slå opp slik at hun kunne bo der og etter noen måneder blir det trygt å plasere hennes nye kjærlighet i leiligheten hvor det meste er betalt når det gjelder møbler og diverse. Hun er kanskje ikke så søt og uskyldig som du tror/trodde.

Endret av MoonLight
Lenke til kommentar

Uansett hva vi tror hun tenker, så blir det bare spekulering. Men, jeg tenker at det KAN hende hun har tenkt på dette en stund, følt at det ikke gikk helt som hun håpet og trodde at å kjøpe leilighet sammen kunne fikse det. Så ble det omvendt og hun klarte ikke mer. Jeg vil ikke tro at lørdagen alene (festen) var det som fikk henne til å gjøre det slutt etter 6 år, om det er noen slags trøst i det hele tatt.

Dere ble sammen da hun var 16 - noen par klarer seg sammen resten av livet, men det skjer jo uendelig mye i livet mellom 16-22.

 

Mitt råd (jeg ble også dumpet av forrige samboer i fjor, etter tre år sammen) er at du IKKE skal la deg overkjøre i denne situasjonen. Jeg angrer på at jeg la meg helt flat og var ekstremt samarbeidsvillig og snill, det var sikkert en slags underbevisst greie for at han skulle fortsette å like meg. Det eneste jeg tjente på det var at jeg har mistet masse av tingene mine som ble igjen i England, og kom ut av hele samboerskapet med ca null ting i verdi. Jeg tenker konkret på at dere har underskrevet en kontrakt og plutselig kan bli sittende i en suppe av avdrag, renter, leie, krangel om hvem som skal betale osv. Mener ikke at du skal slå deg vrang og urimelig selvfølgelig, men at du skal tenke nøye over hva slags avtaler du går med på med det første.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Okey så skal komme med en liten update, har nå gått litt tid og fått ordna opp i det med kjøpet!:) Hun tok over leiligheta vi kjøpte og føler jeg kom godt ut av det i forhold til hun "økonomisk" hun var veldig lite gira på å betale tilbake det hun skyldte meg, invisterte en god del i bilen hennes og hun mente at jeg også brukte den så hborfor betale tilbake? Til slutt gikk hun med på å skrive under beløpet hun skyldte meg på en papirlapp (dette ble hun veldig fornermet over men jaja) Endte med at hun tok opp ekstra lån for å betale tilbake og det synes jeg var greit gjort av henne og det står det respekt i:)

 

Følte hun var veldig sint pga det og jeg nekta rett og slett å avslutte med en krangel så hu fikk kjefta ut og vi endte godt. Ga hverandre en klem og et kyss og gikk.

 

Har ikke hatt så mye kontakt nå etter kjøpet var ferdig, går mest i det med hunden som vi deler på for øyeblikket.. Ga henne til og med en liten bursdagsgave, nothing fancy eller la mye inn i det. Bare syntes det var på sin plass!

 

Kjenner jeg savner henne sikkelig, gjør vondt å se henne poste fullt av dritt på både instagram og facebook.. Tungt å se at hun har det så bra uten meg, hvertfall slik jeg føler det.. Har pp en måte akkseptert at det ikke ble oss og prøver å gå videre, men kjenner langt inne i rota at jeg vil ha henne tilbake.. Hun sitter nå i en helt ny leilighet, som hun knappt har råd til. Føler meg litt ekkel men håper faktisk hun kjenner litt på det:/ Og at hun kanskje savner meg?

 

Vurderer nå å bare la henne få ha hunden ei stund, kjøre no contact. Bare så kjipt jeg også vill ha hunden og da må jeg jo møte henne.

 

Noen gode råd?

Lenke til kommentar

I forhold til hunden, jeg har vel ingen rettigheter der og det er det eneste som knytter oss sammen.. Hun har sagt at hun ikke kommer til å ta fram meg hunden min, men hvordan vil det være etter 2 år? Har vanskeligheter for å tro at vi fortsatt deler på hunden etter 2 år men jeg må jo prøve? Eller bør jeg bare si bare ta han og bli ferdig med det uansett hvor jævlig det er?

Lenke til kommentar

Hmm hvert inne på tanken men er veldig vanskelig:s Er jo kjempeglad i hunden min, tenker jeg skal prøve å ikke ta kontakt på ei stund. Håper jo kanakje hun sender mld omjeg vil ha han? Vet ikke jeg nei, føler det er tomme ord når hun sier at hun ikke skal ta han fra meg. Ting vil jo forandre seg og vet ikke helt om hun skjønner det..

Lenke til kommentar

Jepp du er i en skadelig situasjon og burde absolutt kjøre no contact! Om du så må ofre en hund så får det være, det er viktigere at du lever godt enn at du får se en hund av og til.

 

La henne få føle på det å ikke ha noe som helst kontakt med deg, først da vil du merke om hun er klar for å bryte av. No contact!

Lenke til kommentar

Jaja var en annen fyr inn i bildet.. Som hun hadde møtt mens vi var sammen ( mens vi kjøpte leiligheten) hun påstår at hun ikke har hvert utro, men hva har det å si? Hun har preppet forholdet med han fyren så hun bare kan hoppe ut etter 5 år og inn i et nytt forhold.. Good game, hunden er hennes.

Lenke til kommentar

Ja darkness, følte jeg var på god vei helt til jeg fikk høre denne dritten fra henne igår.. Hu prøvde å ringe mange ganger, texte osv om at hun ville snakke ferdig, at jeg fortjente bedre osv. Men har ikke noe planer med å snakke med henne, er ikke mer jeg har å si til henne eller trenger å høre. Ble løyet til rett i trynet, krevde hvertfall å få sannheten. Spurte etter brudded om det var en annen inn i bildet eller om hun hadde følelser for noen andre. Men fikk som svar at nei, hun hadde bare mista følelsene. Han fyren hun er på G med er 3 år mindre og har laaangt hår, sånn gitar type. Ikke apessielt attraktiv ayns jeg og skjønner ikke hva greia er. Han er også lillebroren til bestevenninna hennes.. Ganske fucked up i mine øyne:s

 

Har klart å se hvilken person hun er, hun er rett og slett ei forholdshore som ikke tåler å være alene. Har ikke vist noe sinne ovenfor henne om dette, føler hun ikke er verdt det! Vet jeg ikke er den eneste, og at verden ikke går under, men det er sikkelig tøfft..

 

Ang hunden så er jeg veldig usikker, akk nå tenker jeg bare å drite i alt.. Vil nokk ikke gi fra seg hunden nei, så der kommer jeg ikke langt.

 

Slutta å følge henne på facebook og instagram, kanskje en god start:)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...