Brudd med samboer, trenger noen gode råd!

[Xarus]

Heei, samboeren gjorde det slutt etter 6 år. Har vanskeligheter å forstå hvorfor eller hvorfor nå? Har siden desember slitt med daglig hodepine og ansiktsmerter. Skal ikke snakke mye om akk det men er under utredning, tror selv det er bihuler kanskje kjeve.. Har siden da blitt ganske deppa og det har gått veldig utover forholdet. Samtidig fikk vi beskjed om å flytte, fordi hun vi leier til hadde en syk tante som måtte ta seg av.. Vi har en hund ilag og hun mente vi kunne jo kjøpe selv siden det er vanskelig å finne noen som godtar det. Vi kjøpte leilighet og hun var glad og gira, jeg merka hvertfall ikke noe annet. Var å skrev under konntrakt for ei uke siden, på onsdag. Har hvert litt pengestyr fra hennes side, mye gjeld + at hun skylder meg masse penger. Men sa at hun ikke skulle tenke på det mere nå som vi kjøpte sammen. Hun har sagt tidligere at hun savnet intimitet fra min side, men har heller ikke gjort noe selv den siste tiden.

 

Lørdag var begge på hver sin fest, var en fin kveld og ingenting ille som skjedde. Hun dro hjem og jeg kom ganske fort hjem etter hun. Søndag merka jeg at hun var veldig rar, jeg spurte om det gikk bra og hun sa hun var fullsjuk. Senere uttpå dagen etter at vi hadde hvert på butikken satte hun seg bare ned og sa hun ikke orket mere, og at hun ville gjøre det slutt. Ikke noe krangel eller noe i forveien.. Ble jævlig sjokka, så den ikke komme i det heletatt. Hun slutta også på p-pillen og sa hun ville ha unge med meg for sånn 2 uker siden.. Og sa ofte at hun gledet å flytte ut.. Hun sa at hun hadde mistet følelsene for meg og at hu villa ha meg som venn. Noe jeg vet ikke er mulig. Fikk snakka litt men jeg tok med meg litt klær og ting og stakk hjem til foreldra. Som var riktig ting å gjøre.. Har ikke kontaktet henne siden. Hun mente selv athun kunne klare å bo der alene, noe jeg ikke tror siden hu alltid er avhengig av mi inntekt. Hun sa også at hun skulle betale meg det hun skyldte meg. Men har jeg lite trua på også, pg er egentlig ikke det jeg tenker på nå..

 

Nå lurer jeg på hvordan det blir i forhold til kontrakten hvis hun ikle klarer det?

 

Skjedde det noe på festen hun ikke vil fortelle? Sa selv hun ikke var utro eller at det ikke er en annen. Da tror jeg hun hadde sagt det.. Men hun sa også at jeg fortjene bedre? Er det mistenksomt?

 

Har fått lånt pcn hennes og har skrevet en side der om hva jeg føler, siden det var så mye jeg ikke fikk sagt til henne før jeg dro. ikke noe tigging om å få henne tilbake eller noe. Ei kjefting heller. Så tenker jeg hun ser det når jeg lever til tilbake pcn. Har på en måte godtatt at vi er over, men har en hund ilag som hun sier jeg skal få ha jeg også. Kan det bli vanskelig i lengen? Tenker at det er hun som får ta kontakt i forhold til det med leiligheten.

 

Er dette en dårlig eller bra idea?

 

Ble litt langt dette, ikke sikkert dere gidde å lese det.. Men setter pris på tilbakemld både fra jenter og gutter.

 

Og damer hadde dere satt pris på et slikt brev på pcn? Vær ærlige.. Selv føler jeg det er det rette men vil gjerne høre.

 

mvh peter

 

Edit: slått sammen dobbelpost.

Endret 31. juli 2014 av Tvillingsjel

[AnonymDiskusjon]

Du kan søke etter en spesifikk grunn så mye du vil, men du vil aldri tjene på det. Hør på det hun har sagt og tro på det eller ikke tro på det. Til syvende og sist er det uansett slutt og det er ikke noe du kan gjøre med det akkurat nå. Kanskje har hun funnet en annen, kanskje har hun fått panikk over å flytte sammen, kanskje har hun mistet følelsene for deg, kanskje kanskje kanskje. Fokuser på at du skal komme deg bra ut av situasjonen på en så ryddig måte som mulig mtp leilighet og hun og slikt. Ikke bli bitter, det er det dummeste du gjør. Respekter henne valg og vis at du respekterer det. Å spørre og grave og presse henne opp i et hjørne vil bare tvinge frem usannheter og unnskyldninger. Har hun faktisk mistet følelsene så er det veldig vanskelig å svare på spørsmål, har gjort det selv en gang og det er ikke enkelt å forklare. Vær stabil, vær selvsikker, vær deg selv og prat normalt med henne. Hvis hun blir sammen med noen andre innen kort tid så ikke kommenter det, bare tenk at greit, hun løy men det spiller ingen rolle. Husk, hun kan ikke kontrollere sine egne følelser, hun kan ikke noe for at hun har mistet dem, eller for at hun liker en annen eller for at noen ting som helst. Det er bare sånn hun føler og det må du bare godta. Vær god mot henne og ikke bli desperat og ta offerrollen, da snur hun værtfall ikke. Hvis hun er litt shaky bare så vil hun ta til deg igjen rimelig raskt når hun ser hvor trygg du er i situasjonen. Du kommer best ut av alle overnevnte scenarioer ved å være rolig, respekterende og ikke starte en krangel, det vil føles som at du anklager henne for å ha mistet eller utviklet følelser, det er ikke noe hun kan noe for. Man mister ikke følelser for noen man vil være sammen med resten av livet og man utvikler ikke følelser for andre når man er sammen med noen man vil være sammen med resten av livet heller, sånn er det bare. Men det er ett lite håp, kanskje hun bare er litt paniced over utviklingen, dog lite sannsynlig dessverre.

 

my 2 cents....

Anonymous poster hash: 0c1a9...eac

[Xarus]

Setter veldig pris på innlegget. Har respektert valget hennes, og det sa jeg også. Ble ikke noe krangel, spurte bare en gang om skjedde noe på festen og om det var noen andre og hun sa nei. Vil avslutte på best mulig måte, og det har også hvert planen min. Finner hun en gang ut at hun har gjort feil, og vil prløve på nytt engang er jeg åpen for det. Savner jo henne og er glad i henne.. Men men, får kjenne med tiden jeg også hvordan det blir.

 

Hva tenker du i forhold til brevet på pcn hennes? Er jo ikke meningen at hun skal lese det eller vil ta meg tilbake. Vil bare skrive hvor fint jeg syns vi har hatt det, godt og vondt og at jeg kommer til å savne henne.

Er det på sin plass å gjøre det?

 

mvh peter

[Bytex]

Kanskje hun er skuffa over at du bare "aksepterte valget hennes" og stakk din vei..hvis du hadde kjempet bittelitt og vist litt motstand hadde dere kanskje fått diskutert dette, og kanskje kommet forbi det med en gang. Istedet for å springe avgårde med halen mellom beina og godta alt hun sa. Hvorfor skulle du bare respektere hennes "valg" uten å ha NOEN motsigelser? Dere har jo vært sammen i 6 år og snakket om å få barn og har tydeligvis kjøpt en leilighet. Du fortjener litt mere enne bare "jeg har tatt et valg for oss begge, det er slutt". Snakk med dama.

 

Du er mann, vis det, ikke kryp avgårde som en hund som fikk kjeft av eieren sin. Kanskje du får henne tilbake med det samme, nå som hun har gått og tenkt litt for seg selv.

 

Hun har sannsynligvis fått et anfall av kalde føtter og betrodd seg til fulle venninner som kom med "gode råd".

 

Hvis du er typen som alltid unngår konflikter og stikker hjemmefra uten å ringe på dagevis, er det kanskje derfor hun har fått kalde føtter. Hun vet rett og slett ikke hvor hun har deg?

Du lar henne jo tilogmed bo i leiligheten som du betaler for. Skjerpings.

 

Jeg synes det er rart at du bare backer unna etter 6 års samboerskap, det syns kanskje hun også, som forsterker følelsene enda mere.

 

Og et til spørsmål jeg har: "HVORFOR har dere ikke kranglet?" Det er 6 år av DITT liv også som bare forsvinner, og som du ikke får tilbake. Du virker som du er fornøyd bare fordi du unngikk en krangel. Dette er virkelig verdt å krangle over. Hvem vet, dere kan bli enige og hun ser en litt mandig side av deg og kommer tilbake.

 

Sånn det er nå gir du bare opp 6 år av ditt liv. Det er veldig feil.

Endret 31. juli 2014 av Bytex

[Lady_A]

Faen skjer med folk og å bare "gi opp" forholdet sitt så enkelt for tiden? Helt latterlig.. Jeg hadde ihvertfall krevd en grunn. Såpass fortjener du etter 6 år med vedkommende.
Hadde hun ikke hatt ansikt nok til å gi meg det engang, hadde jeg skjelt hu ut og aldri prata til kjerringa igjen.
Skal da være måte på.. latterlig.

[Xarus]

takk for svar. Tar alle synspunkt jeg:) Vi fikk prata men, jeg bad henne ikke om å ombestemme seg, vil hun ha meg er det hun selv som får finne ut av det. Tenkte jeg skulle gi henne litt plass og ikke vise noe svakhet og ringe henne. Hun tok tross alt et valg og tok den avgjørelsen. Hun har ikke prøvd å ta kontakt så hvorfor skal jeg gjøre det? Kompissene mine mener at jeg ikke burde ringe henne. Kommer jo ei tid vi må treffes, kanskje vi tar en prat da for å se hvor det ligger.. hvem vet.. Men akk nå får vi bare ta en pause fra hverandre å kjenne litt på savnet tror du ikke det?

 

mulig det med kalde føtter, og vet hun har ei veninne som gjorde det slutt litt pga samme opplegget. så kanj jo ha blitt påvirket. Hu sa liksom at livet vart fort kort og alt det der dritten man ser film..

 

Nei vanskelig det her, føler ikke jeg kan gjøre stort

[Bytex]

Det er masse du kan gjøre. Ikke bare "gi henne rom", mas litt på henne. Finn ut av hvorfor hun plutselig har ombestemt seg. Ikke behandle henne som kina-porselen umiddelbart for å unngå konflikt.

Det er veldig merkelig at du er så "casual" om å kaste vekk 6 år av livet ditt uten å kjempe overhodet for henne. Blir det krangel, og hun blir sinna, konfronter henne og vær der, kanskje hun bare trenger å skrike ut litt, så er det overstått. Nå går dere begge med masse inni dere uten å prate om det. Det kommer det hvertfall ingenting godt ut av, og hvertfall ikke for deg, som ikke får bo i huset du strengt tatt betaler for.

Endret 31. juli 2014 av Bytex

[Xarus]

heei lady og takk for svar. Vell fikk jo grunnen, på en måte men er jo det hvorfor nå jeg plages med? Er jo viktig og være venner også i et forhold etter min mening, vi har jo kost oss i finværet og hatt det ganske bra også Men mangel på intimitet og gnisten som ikke var der det svaret hun ga meg.

 

mvh peter

[Bytex]

Tanten min har en venninne som var på besøk i sommeren mens jeg var der. Hun har vært gift 4 ganger. hver gang har hun fått "kalde føtter" etter noen år fordi den store GNISTEN og STORMFORELSKELSEN ikke er der lengre. Nå giftet hun seg pånytt for et par år siden med en helt real og grei kar, og tror du jaggu ikke hun begynte på samme viset til tante igjen. Tante ble så forbanna at hun hadde lyst å hive henne ut av huset.

 

Det vil ikke bestandig være en gnist eller stormforelskelse, og særlig ikke etter 6 år. Det bruset der går over i ekte kjærlighet. Ikke bare vårkåthet.

Endret 31. juli 2014 av Bytex

[Xarus]

heei, er overhodet ikke casual. Men vil ikke rote det til noe mer ved å ringe evnt sende mld. Ville hun ha hatt en pause er jo det bedre å høre men var ikke det engang, det var slutt liksom. Hun sa tross alt at hun hadde mista følelsene for meg, og den svir jævlig. For mine er sterke enda. Føler ikke jeg har kasta bort noe som helst jeg egentlig. Har hvert mange fine år og har ikke gidd opp, men litt tid fra hverandre etter å ha gått oppå hverandre tror jeg neste bare er sunt. Gidder ikke å mase om hvorfor det og hvorfor det. Har ingen ting med at jeg ikne vil at det skal fugere igjen. vil ikke at hun skal ta meg tilbake hvis hun ikke føler noe for meg.

 

ja bytex, kvinnfolk er vanskelig å forstå seg på.. Dem har mye større behov og virker som dem tror grasset er så mye grønnere på andre siden av gjerdet. Ka skje hun finner ut at det ikke er det av seg selv. Har alltid behandlet henne bra og hjulpet henne mye på ting jeg ikke har noe som helst med å gjøre. Betalt pp hennes billån, reperasjon osv. Håper hun holder ord da, sliter jo litt selv med pengene for tiden pga at hu har hvert blakk.

 

hun sendte faktisk mld nå, om jeg ville ha hunden og om det gikk bra.. Skrev at jeg savna dem tilbake.

 

tenker hun på meg? eller er det bare pity fordi hun føler hun er "skurken"?

 

Edit: flettet trippelpost

Endret 31. juli 2014 av Tvillingsjel

[g@bb@]

Kanskje hun er skuffa over at du bare "aksepterte valget hennes" og stakk din vei..hvis du hadde kjempet bittelitt og vist litt motstand hadde dere kanskje fått diskutert dette, og kanskje kommet forbi det med en gang. Istedet for å springe avgårde med halen mellom beina og godta alt hun sa. Hvorfor skulle du bare respektere hennes "valg" uten å ha NOEN motsigelser? Dere har jo vært sammen i 6 år og snakket om å få barn og har tydeligvis kjøpt en leilighet. Du fortjener litt mere enne bare "jeg har tatt et valg for oss begge, det er slutt". Snakk med dama.

 

Du er mann, vis det, ikke kryp avgårde som en hund som fikk kjeft av eieren sin. Kanskje du får henne tilbake med det samme, nå som hun har gått og tenkt litt for seg selv.

 

Hun har sannsynligvis fått et anfall av kalde føtter og betrodd seg til fulle venninner som kom med "gode råd".

 

Hvis du er typen som alltid unngår konflikter og stikker hjemmefra uten å ringe på dagevis, er det kanskje derfor hun har fått kalde føtter. Hun vet rett og slett ikke hvor hun har deg?

Du lar henne jo tilogmed bo i leiligheten som du betaler for. Skjerpings.

 

Jeg synes det er rart at du bare backer unna etter 6 års samboerskap, det syns kanskje hun også, som forsterker følelsene enda mere.

 

Og et til spørsmål jeg har: "HVORFOR har dere ikke kranglet?" Det er 6 år av DITT liv også som bare forsvinner, og som du ikke får tilbake. Du virker som du er fornøyd bare fordi du unngikk en krangel. Dette er virkelig verdt å krangle over. Hvem vet, dere kan bli enige og hun ser en litt mandig side av deg og kommer tilbake.

 

Sånn det er nå gir du bare opp 6 år av ditt liv. Det er veldig feil.

Ikke meninga å angripe innlegget ditt her - men når du skriver:

Kanskje hun er skuffa over at du bare "aksepterte valget hennes" og stakk din vei..hvis du hadde kjempet bittelitt og vist litt motstand hadde dere kanskje fått diskutert dette, og kanskje kommet forbi det med en gang. Istedet for å springe avgårde med halen mellom beina og godta alt hun sa. Hvorfor skulle du bare respektere hennes "valg" uten å ha NOEN motsigelser?

 

Hvilket kvinnemenneske utsetter en person for et slikt sjokk og påskjenning fordi de ville se om de kjempet litt tilbake og kanskje det ordnet seg ? Som en eller annen forbanna test ?!

Nei altså jeg dumpa deg for å se om du ble sur og mandig... Seriøst ?! Sorry ordbruken men Fuck that bitch hadde jeg planta i trynet på personen - snudd på en femøring og aldri - aldri sett tilbake på igjen. Hvis du tror at det å "leke" med mine reaksjoner og følelser fremmer sterkere følelser for deg så kan du pusse støvlene mine - bøy deg frem og motta dem inn der sola ikke skinner for min del.

 

Vil ikke si at han kryper vekk som en hund - han aksepterer hennes valg. Noe som er mer enn hva jeg kan si for andre jeg kjenner.

 

Og hadde han hatt motsigelser - hva skulle det ha forandret? De hadde kanskje fortsatt å være sammen men i bakhodet så vet han at hun faktisk har dumpet ham tidligere for å se om han ville jobbe hardere for forholdet. Hvem vet hva slags andre "tester" hun vil utsette ham for fordi hun ikke syns han gjør nok ? Han kan uansett ikke tvinge den andre til å forandre seg eller noe slikt. Har hun bestemt seg så er det jo rett og rimelig at han respekterer hennes valg og hun får ihvertfall respektere hans reaksjon uten å bli sur fordi han reagerte annerledes enn hva hun trodde!

 

Muligens bare jeg som har oppfatningen av at dersom en dame sier til meg "nei, dette funker ikke så bra så jeg vil avslutte det" - vet du hva ? Da går jeg så får heller den personen sitte igjen alene og angre på at hun forsøkte å teste meg - men faen heller - du sier ikke sånn bare fordi du vil at den andre skal reagere og kjempe for forholdet. Da tar du det heller opp i en ordentlig setting - og forklarer hvordan du eller hun opplever ting og hva du savner/ønsker.

 

Ja, det er kjipt - ja det er urettferdig at du har "kastet bort" 6 år på dette - men om du jager henne og tvinger ut et svar - vel det går veldig veldig dårlig. Ihvertfall nå. Kanskje om 1 års tid ? 2 ? 3? Hvem vet.

Kanskje dere trenger å krangle om ting - skrike - få det ut - kaste glass i vegger - eller sprekke bobleplast - men hva skal det forandre om du krangler fordi hun har bestemt seg ? Hun tapte på å gå fra deg - Hun kommer til å angre - Hun kommer helt sikkert til å reagere på at du ikke ble sint eller skrek.

Du har fått 6 år med samliv, oppturer, nedturer, overraskelser og vaner - gleder og sorger. Ikke ødelegg det minne du har om dere ved å krangle så hybelkaninene flytter ut og det eneste du tenker på er hvor dårlig brudd det var.

 

Om du vil prate med henne om det - la det gå tid, ikke tving deg innpå henne. Prater av egen erfaring der - jeg var den som gikk og jeg klarer enda ikke synet på den personen jeg gikk ifra - fordi hun gjorde stikk imotsatt av deg. Hun skrek og kastet ting og truet meg på livet og godtok ingen grunn jeg sa og så kun treflisa i mitt øye når hun hadde en forbanna skog i sitt eget. Dette er 6 måneder siden og hun holder ennå på med dette og har skapt stor splid i sin egen familie som hun mener er min feil men familien hennes sier noe annet.

 

Forstå innlegget mitt korrekt her:

Dersom min samboer hadde tatt opp problemer og forklart meg hva som skaper en utrygg/savn/mangler mellom oss så er jeg mer enn villig til å jobbe for det med nebb og klør og svette og tårer dersom jeg elsker dama - men kommer hu og sier "det funker bare ikke - jeg vil gå fra deg" - og har bestemt seg - den mangelen på kommunikasjon og gjensidig respekt hadde tatt kaka for meg og jeg hadde gått uten å snudd meg eller tenkt meg om to ganger.

[Pop]

Forbered deg på at det er flere fisk i havet. Det er godt mulig at hun vil savne deg etter hvert, men det betyr ikke at dere får det bra ved å fortsette når det høres ut til at hun rett og slett ikke finner glede i forholdet deres lenger.

Du sier ikke hvor gamle dere er, men dere kan utvikle dere i ulike retninger uansett alder.

 

Du er mann, vis det, ikke kryp etter henne men vis deg som en som kan stå på egne ben og se fremover i livet uavhengig av hva hun vil. Kommer hun tilbake etter en måned eller tre, får du vurdere om du vil ha henne tilbake da. Frem til da er det i så fall slutt. Sånn er det bare.

[Xarus]

takk for at dere gir meg erfaringer og svar! det blir satt pris på ja, er fullt klar over at hun hadde bestemt seg for det og fortsatt står ved sitt valg, hørte liksom alvåret i stemmen.. Skal i møte med banken neste uke, får vi se..

er kanskje litt slemt å si det, men jeg vil at hun skal få se hvor tøft det skal bli for hun å ha den leiligheten alene..

 

jeg er 24 og hun 22, vet vi er unge og har livet foran oss. Men hadde jo tenkt mange ganger det skulle bli oss to.

[Pop]

For såpass unge går utviklingen fort i litt ulike retninger. Been there, tried that. Heldigvis var havet full av fisk. Det er bare en tung periode når "det blir nok oss to" skal endres til "hvem skal jeg leve med nå da?".

[g@bb@]

takk for at dere gir meg erfaringer og svar! det blir satt pris på ja, er fullt klar over at hun hadde bestemt seg for det og fortsatt står ved sitt valg, hørte liksom alvåret i stemmen.. Skal i møte med banken neste uke, får vi se..

er kanskje litt slemt å si det, men jeg vil at hun skal få se hvor tøft det skal bli for hun å ha den leiligheten alene..

 

jeg er 24 og hun 22, vet vi er unge og har livet foran oss. Men hadde jo tenkt mange ganger det skulle bli oss to.

Ja, det er en omfattende prosess det der med samlivsbrudd og økonomi - spesielt når dere eier sammen og slikt.

 

Beste for deg er kanskje å tenke litt egoistisk fremover og gjøre det som er best for deg. Bruk tiden på å komme i kontakt med familie og venner og gjør ting du ikke vanligvis gjør. Hjelper alltid å få tankene vekk og inn på andre ting.

 

Tro meg - det er andre fisk i havet men hvis du ikke for napp - kan du alltid dra din egen laks.

[Xarus]

hahahaha takk for den gabba:D lo godt, kanskje jeg går til innkjøp av en sånn fleshlight? hehe nei fra spøk til alvor.

Føler det er litt extra tungt når jeg slet litt fra før av, pga helsa. Prøver å ut å gå, delvis jogge men er liksom ikke noe ventilasjon oppe i nesa og blir fort klar og vondt i hodet og trynet. Har jo blitt litt suttrete og det ble hun nokk sliten av.. Hadde også kyssesyken, sykt fælt at alt skal komme på en gang. Har mange gode venner, familie og søsken som gjør det enklere.

 

Vil ikke at hun skal finne seg en ny en med en gang, hun har liksom alltid hvert en forholdsperson. Bør jeg virkelig dra ut på byn å flørte? Kommer hun til å gjøre det ?

Jeg vet selv at hun kommer til å sammenligne meg med andre, jeg har god selvtilitt både ovenfor utsenede og mine ferdigheter i senga. Godt utstyrt og flink med tunga hehe:) Er det slik jeg bør tenke? At jeg var bra for henne. og at hun skal lete lenge for å finne en som er så bra som meg. at det var hun som tok det valget og at det er hennes tap.. godt å dele litt tanker å følelser med fremmede, syns faktisk dere har kommet med mange gode råd..

 

men fortsatt, hva mener dere i forhold til brevet pp pcn hennes? Er det feil av meg å legge igjen tanker og følelser, takke for gode og ikke så gode stunder på pcn hennes? kanskje hun ser det etter 1 mnd eller 5 ikke vet jeg.. Har ikke tenkt å fortalt henne at det ligger der, om hun kommer til å lese det eller ikke får jeg jo heller aldri vite. Hva tror dere om det? kan ei jente svare på dette? hadde du lest det? satt pris på noen fine ord og tanker?

[g@bb@]

hahahaha takk for den gabba:D lo godt, kanskje jeg går til innkjøp av en sånn fleshlight? hehe nei fra spøk til alvor.

Føler det er litt extra tungt når jeg slet litt fra før av, pga helsa. Prøver å ut å gå, delvis jogge men er liksom ikke noe ventilasjon oppe i nesa og blir fort klar og vondt i hodet og trynet. Har jo blitt litt suttrete og det ble hun nokk sliten av.. Hadde også kyssesyken, sykt fælt at alt skal komme på en gang. Har mange gode venner, familie og søsken som gjør det enklere.

 

Vil ikke at hun skal finne seg en ny en med en gang, hun har liksom alltid hvert en forholdsperson. Bør jeg virkelig dra ut på byn å flørte? Kommer hun til å gjøre det ?

Jeg vet selv at hun kommer til å sammenligne meg med andre, jeg har god selvtilitt både ovenfor utsenede og mine ferdigheter i senga. Godt utstyrt og flink med tunga hehe:) Er det slik jeg bør tenke? At jeg var bra for henne. og at hun skal lete lenge for å finne en som er så bra som meg. at det var hun som tok det valget og at det er hennes tap.. godt å dele litt tanker å følelser med fremmede, syns faktisk dere har kommet med mange gode råd..

 

men fortsatt, hva mener dere i forhold til brevet pp pcn hennes? Er det feil av meg å legge igjen tanker og følelser, takke for gode og ikke så gode stunder på pcn hennes? kanskje hun ser det etter 1 mnd eller 5 ikke vet jeg.. Har ikke tenkt å fortalt henne at det ligger der, om hun kommer til å lese det eller ikke får jeg jo heller aldri vite. Hva tror dere om det? kan ei jente svare på dette? hadde du lest det? satt pris på noen fine ord og tanker?

Glad du klarer å se humor også men fra spøk til revolver - det er ikke en lett omvelting. Det beste er nok om du ikke går å tenker "gjør hun dette nå?" "Vil hun reise ut å flørte?"

Å gå å tenke over hva andre gjør med sitt liv og sin fritid gir deg nada tilbake. Konsentrer deg heller om deg selv.

 

Såklart kommer mennesker til å sammenligne hverandre - jeg gjør det - du gjør det- kongen av Norge gjør det - hun pene som jobber i kassa på Meny gjør det. Alle gjør det.

 

At du klarer å se at det er hennes tap er bra - viser at du ikke lar deg selv bli tynget av situasjonen. Jeg mener ikke at du skal gå ut og være byens største Don Juan - men ta ting med "ro" og ikke stress for å finne en "ny" en.

 

Jeg hadde nok personlig aldri lagt igjen et brev på pc'en hennes - selv om jeg følte det var ting som var usagt. Hadde hun ikke hatt respekten til å ville høre på meg når jeg pratet så kan hun se langt etter et brev fra meg. Men er det mine 2 cents da. Du kjenner nok henne best og vet om hun ville satt pris på det eller ikke.

[Xarus]

hehe jeg skjønner hva du mener, skal prøve å bare tenke på meg selv og være sosial. Har på ingen måte noe hastverk med å finne noen ny, føler meg jo tom uten henne men håper jeg etter hvert klarer å gjøre det om til noe positivt, det å være singel:) Ja det med brevet, hun ville gjerne høre på meg men var litt i sjokk og klarte liksom ikke si noe. Har aldri hvert spessielt flink til å utrykke med ord. har alltid skrevet små lapper som jeg ofte henger litt sånn rundt omkring.. Føler nesten at jeg ikke kjenner henne lengre, og har ikke muligheten for å få sagt det jeg vil nå. Brevet er ikke for hennes skyld men min, men vil jo også at hun skal synes det er litt fint.

[g@bb@]

Høres ihvertfall ut som om det er best for deg å skrive det brevet. Da slipper du ihvertfall å la ting gå "usagt" mellom dere hvis du skjønner ?

 

Som en fyr sa en gang: Life is to boring to not take a chance.

 

Ikke at du skal satse på at den lappen forandrer alt - men om den hjelper deg for å få en avslutning kjør på - men dersom du skriver den for å få en reaksjon eller tilbakemelding fra henne så er det nok ikke så lurt - tenker at om du går å venter på et svar tilbake liksom.

 

Men om det hjelper deg for å "få henne ut av systemet" så hvorfor ikke ?

 

(er du heldig så finner hun den ikke og hennes neste kjæreste finner den isteden og de slår opp på grunn av den og hun kommer løpende tilbake til deg - hvorpå du bare er helt "Bitch Please - the Xarus Train left your Station"

[Xarus]

hahaha du får sagt det! ja nei er for min sin del og forventer ikke noe som helst svar tilbake. Jeg tror og vet at hun det vil være ubetydelig for henne, og ikke vil forandre noe som helst. Syns jo hun ga opp velsig lett, og innerst inne vill jeg prøve å jobbe med forholdet. Men det mp jo gp begge veier:)