Skal til psykolog. Sosial angst. Litt tanker rundt dette.

[AnonymDiskusjon]

Hei !

 

Jeg er veldig deprimert om tiden. Jeg har sosial angst i tillegg til en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke klarer å fungere i arbeid. Jeg er i ferd med å bli naver, noe jeg selvsagt ikke er stolt over.

Jeg har nå gått i støttesamtaler hos sosionom en stund. Den siste tiden har vi hatt ukentlige avtaler.

Jeg har selv ordnet avtale hos psykolog hos bedrifthelsetjenesten. Jeg er veldig nervøs for å gå til psykolog.

Som nevnt har jeg sosial angst og er veldig mye ensom. Har ingen venner og klarer ikke å ta kontakt med folk eller delta i en samtale.

Jeg føler at alle hater meg og jeg ikke hører til her. Når jeg møter fremmede mennesker ute føler tror jeg at de misliker meg. Hvis jeg møter en pen jente tror jeg hun synes jeg stygg og ekkel, og kanskje en voldtektsmann.

Jeg har aldri hatt noen kjæreste, da jenter skyr meg som pesten.

Jeg har fortalt noe av dette til sosionomen min. Hun mener at jeg må endre måten jeg tenker på og tror jeg vil ha nytte av kognitiv terapi.

Dessverre har hun også sagt en del ting som har såret meg. For eksempel sa hun sist gang at når jeg begynner hos psykolog, kan vi avsluttte. Dette tok jeg veldig personlig, og nå tror jeg også hun hater meg.

Soionomen min er på min alder, og hun har et meget pent utseende.

For meg er det lettere å snakke med eldre folk, og folk som er mindre heldig med utseende. Jeg har allikevel forsøkt å åpne meg for soionomen min, bare for å finne ut at hun ikke vil ha noe mer med meg å gjøre.

Jeg føler at jeg trenger disse støttesamtalene hos henne, selv om jeg skal begynne hos psykolog. Men jeg vil ikke tvinge henne til å sitte å høre på meg, om hun ikke liker meg.

Jeg er ikke flink til noe og har ingen interesser. Det er ingenting i livet som gleder meg mer. Jeg tenker ofte på å ta mitt eget liv. Jeg føler meg som sagt så stygg og ekkel og at folk hater meg.

Jeg håper at psykologen kan hjelpe meg, men tror ikke det. Jeg kan dessverre ikke gjøre noe med utseende mitt og jeg kan ikke tvinge folk til å være sammen med meg.

På grunn av sykdommen min har jeg mye smerter og føler meg trett og sliten konstant. Dette gjør meg også deprimert.

 

Anonymous poster hash: ff5a9...d23

[AnonymDiskusjon]

Du vil nok ha godt av kognitiv terapi, ja.

Det vil få deg til å slutte å tenkje "sosionomen vil ikkje ha meg her fordi ho hater meg" og heller tenkje "sosionomen vil ikkje ha meg her fordi ho trur at ho ikkje er flink nok til å kunne hjelpe meg".

Anonymous poster hash: 46453...978

[sånn er det!]

Det ser hvertfall ut som du er over middels intelligent siden du formulerer deg ganske bra. Det er jo noe

Endret 29. juli 2014 av sånn er det!

[dag1234]

Jeg tviler sterkt på at sosionomen din avslutter fordi hun ikke liker deg.

I helsevesenet er hovedregelen at ingen pasienter skal gå til to behandlere samtidig. Det er dårlig helseøkonomi, og ofte gir ofte dårligere behandling enn om pasienten går til én behandler. Derfor er det faglig helt rett av henne å avslutte når du skal til annen behandler.

 

Jeg håper du ikke bare får kognitiv terapi, som har mye bra å gi mange, men også - og kanskje mest - psykodynamisk terapi.

Da kan du og behandleren sammen se på hva som gjør at du litt for lett tar slike hendelser personlig, og hvis dere får det til, kanskje finne andre og bedre måter å se deg selv og andre på. Det høres ut som om du trenger å arbeide en del med din selvoppfatning og ikke minst din selvfølelse.

 

Nei, du kan kanskje ikke endre på utseende ditt og sykdommen din, men du kan få et annet forhold til disse sidene i livet ditt, og du kan få øyne på sider ved deg selv som du overser i dag. Slik kan du, om du og psykologen gjør så godt dere kan, hente styrke til å bære de utfordringene du har fått å slite med.

 

Det ser ut som om du i forhold til sosionomen har utviklet det som i psykodynamisk terapi kalles 'overføring', dvs at følelser og oppfatninger om mennesker du møter er for sterkt farget av tidligere erfaringer. Disse erfaringene er gjerne negative, og ofte fortrengte. Det er fortidens skygger som kaster mørke over nåtidens følelser. Da trengs det sorteringsarbeid og tid nok til å bearbeide de erfaringene som har festet seg i deg på en negativ måte.