Komme over utroskap

[AnonymDiskusjon]

Jeg fikk for ca 4-5 måneder siden vite av dama at hun hadde vært utro. Jeg hadde hatt mistanke en god stund og var så og si "forberedt på å høre det" da hun endelig innrømte det for meg. Vi pratet en god del rundt det og jeg fikk tenkt en del på hva jeg ville, og bestemte meg til slutt for at vi hadde det utrolig godt sammen og jeg ville ikke gi slipp på henne. Vi ble enige om at vi skulle prøve å legge det bak oss og hun lovte meg at det aldri skulle skje igjen. Hun var veldig redd for at jeg skulle bruke det mot henne i diskusjoner og lignende, og jeg ville at vi skulle ha et forhold som om det aldri hadde skjedd så jeg lovte henne at vi kunne legge det bak oss, prøve å glemme det og se fremover.

 

De siste månedene er det akkurat det vi har gjort, og jeg føler forholdet vårt er tilbake og vi har det stort sett fantastisk sammen. Problemet er bare det at selv om jeg vil glemme det mer enn noe annet klarer jeg bare ikke. Jeg stoler 100% på henne og er ikke sånn at jeg sitter og bekymrer meg når vi ikke er sammen og sånn, men med jevne mellomrom, omtrent 1 eller 2 ganger om dagen er det noe som minner meg om hendelsen. Det kan være alt fra noe i en film på TVen til noe som blir sagt og av og til også samleie. Det verste med disse påminnelsene er at jeg vet hvem personen det gjelder er, kjenner han ikke, men vet hvordan han ser ut og hva han heter. Hver eneste gang skaper det bilder i hodet mitt som jeg absolutt ikke vil ha der og det er utrolig slitsomt.

 

Vi har det kjempebra sammen på alle andre måter og hun gjør meg lykkelig og glad hver eneste dag. Vil derfor veldig gjerne klare å komme over dette slik at vi kan ha et normalt forhold igjen. Har vis noen har erfaring eller tips å dele hadde jeg satt stor pris på det. Mulig det eneste som hjelper er tid, men håper på å finne andre råd ved å spørre her.

 

Anonymous poster hash: 965d5...49d

[HaxyQ]

Fool me once..?

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

Fool me once..?

 

Det var det jeg skulle skrive!

 

Hvordan kan du vite at det ikke skjer igjen? Hvorfor skal hun respektere forholdet denne gangen?

[Pjuuok]

Nå kommer det jo til å skje igjen, det var jo greit for deg.

[AnonymDiskusjon]

Vil bare legge til at jeg har vært hele den runden der og vi har fått forholdet opp og fungerende igjen. Hadde blitt veldig langt å skrive i så detaljer så jeg tok med det viktigste for å svare på spørsmålet. Av ulike grunner jeg ikke går inn på her, er jeg 100% sikker på at dette ikke skjer igjen. Det jeg trenger råd om er å håndtere det jeg prater om i første innlegget. Vil gjerne høre om det er noen som har vært der før og om det går over etter hvert, evt om det er noen som har tips for å håndtere det.

 

Mvh TS

 

Anonymous poster hash: 965d5...49d

[MrL]

Av ulike grunner jeg ikke går inn på her, er jeg 100% sikker på at dette ikke skjer igjen.

Var du ikke 100% sikker på det før hun var utro også?

 

Kan jeg spørre om hvor utro hun var? Problemet med å gi deg råd er at historier som dine er standard smørje, og har sjeldent noen lykkerlig slutt.

[AnonymDiskusjon]

Hm skjønner hvis det høres litt happy go lucky ut så skal fylle inn litt til. Vi hadde inngått et avstandsforhold en stund før hun var utro og det tærte litt på forholdet. Det skjedde en dag hun var ute på byen med venner. Et par drinker for mye og hun ble med en venn hjem. Rett etter det begynte jeg å mistenke det blant annet fordi hun spurte meg hva jeg ville gjort hvis kjæresten min var utro. Svarte som jeg mente da, at jeg mest sannsynlig hadde gjort det slutt på stedet... Jeg merket flere andre tegn etter hvert men da jeg spurte henne da gråt og nektet hun. En stund senere endte vi opp med å flytte sammen på grunn av studieforhold og for å få slutt på avstandsforholdet. Når vi hadde bodd sammen et halvt år kom hun til meg og fortalte det frivillig. Når hun pratet med meg ble jeg overbevist om at dette var et engangstilfelle og jeg bestemte meg etter en god del tenking om å prøve å få forholdet vårt til å fungere igjen. I løpet av perioden som var gått etter episoden hadde vi fått et så sterkt bånd at jeg ville ikke kaste forholdet ut døra på grunn av noe jeg var overbevist om at ikke kom til å skje igjen. Derfor bestemte jeg meg for å prøve å redde forholdet. Nå har det gått noen måneder og jeg har tilgitt henne og vi har kommet oss forbi det. Jeg sliter i midlertid med overnevnte problem og søker derfor råd her. Jeg er bestemt på at jeg skal gjøre det jeg kan for å komme over det, for på den måten vil jeg ikke ha noe å angre på hvis resultatet skulle bli at det ikke går. Håper dette utdyper litt og gjør det lettere å svare.

 

TS

 

Anonymous poster hash: 965d5...49d

[Windoge]

Mest sannsynlig blir du aldri å komme over det. Jeg skjønner ikke hva hun har sagt for å overbevise deg om at dette ikke blir å skje igjen, men du må være forberedt på at det kan skje. Nå må du leve i usikkerhet.

[Malvado]

Mange uerfarne som kommenterer her.

Sannheten er at både menn og kvinner er utro, noen parforhold fungerer helt utmerket etterpå, andre kommer seg ikke over det.

 

Uansett du har bestemt deg for å gi forholdet en sjangse og du har tatt grep i de årsakene som kanskje forårsaket at det bare ble sånn.

 

Sånn jeg ser på det så var det en del usikkerhet og avstand mellom dere og det er aldri bra for forhold , ikke at det er en god unnskyldning men når du da i tillegg blander inn drikke blir det hele mer komplisert.

 

Nå har jeg erfart dette i et tidligere forhold som varte i ca 1 år, hun var aldri utro noe mer og vi avsluttet forholdet pga avtanden mellom oss (hun bodde i Spania og jeg i Norge) og det eneste jeg kan si er at det blir faktisk bedre men du må gi forholdet tid og stenge ute de onde tankene.

[Malvado]

Misbruk av anonym funksjonen er noe som ikke er greit.
Kommentarer på moderasjon skal også taes enten på PM eller via tilbakemeldinger til forumet.
Klage kan sendes til [email protected]

Videre off topic blir fjernet, innlegg som bruker anonym bruker og som har ingen årsak til det vil også bli fjernet.

[Leo_]

Jeg mener å ha lest at det i snitt tar rundt 12mnd før det verste gir seg, men det er garantert stort slingringsmonn. Ellers har jeg personlig erfaring med dette problemet og kjenner til det fra begge sider av gjerdet. Jeg tror at det verste er over etter ca. et år, neste fase er betydelig lettere, men varer fort 5-6 år. For meg gikk det 2 år før bruddet kom, deretter tok det rundt 10 år før jeg kunne si at det over hodet ikke plaget meg lenger. Men men, det verste er over etter et års tid tipper jeg.

Så, det som er viktigere... Hvordan du selv prosesserer dette som har skjedd og tankene rundt det. Jeg tror det viktigste du selv kan gjøre er å finne en tankemåte som du kan holde hodet litt i sjakk med, dog forutsatt at dere har snakka skikkelig ut og informasjonsmessig er ferdige med saken. Hva som fungerer for deg er vanskelig for andre å finne ut av, men vare en sånn liten ting som å si til seg selv at "dette får jeg ikke gjort mer med" kan faktisk hjelpe en del.

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Enten har man utro-genet i seg, eller ikke.

Dama til TS har dette genet og TS vet nå dette. Denne kunnskapen vil han aldri miste.

Så er spørsmålet. Vil TS kunne leve sammen med denne damen, når han vet hun har utro-genet i seg?

 

Selv har jeg erfaring med å hjelpe venner som velger å fortsette forholdet etter utroskap. Har også erfaring med å hjelpe venner ut av forhold der utroskap, til tross for mange år siden, ikke ble glemt og forholdene ble terminert....

 

Det er ingen regel som hvor, når og om. Spørsmålet er om man kan leve sammen med redusert sikkerhet.

Tilliten er skadet og vil aldri bli like blank igjen. Det blir som en bil som har vært krasjet og reparert. Den ser like fin ut, men man vet den har fått seg en smell. Man bare vet det....

[AnonymDiskusjon]

Jeg mener å ha lest at det i snitt tar rundt 12mnd før det verste gir seg, men det er garantert stort slingringsmonn.

Og hvor har du hørt dette? sorry men det er et helt tullete utsagt, det kommer helt an på personen. Noen kommer over det raskt, andre trengt og andre aldri. Men å komme HELT over det gjør man ikke, det er et veldig stort svik

 

Anonymous poster hash: 52025...e80

[Leo_]

 

Jeg mener å ha lest at det i snitt tar rundt 12mnd før det verste gir seg, men det er garantert stort slingringsmonn.

Og hvor har du hørt dette? sorry men det er et helt tullete utsagt, det kommer helt an på personen. Noen kommer over det raskt, andre trengt og andre aldri. Men å komme HELT over det gjør man ikke, det er et veldig stort svik

 

Anonymous poster hash: 52025...e80

 

Det var nok ikke veldig vitenskapelig, mener å ha lest det i en nettavis, men når jeg tenker over det gir det en slags mening. Uansett, som jeg poengterte er det garantert et stort slingringsmonn.

 

En annen ting er at slike innlegg som du kom med her ikke trenger å være anonym, det er bare tullete når man siterer anonymt, så den du siterer ikke vet hvem av de anonyme engang han diskuterer med.