Hvilken utdanning skal bli godtgjort for med lønn?

[medlem-165337]

Hei

 

Hvilken type utdanninger skal bli godtgjort med lønn?

 

Vennligst gi eksempel.

[sdfsdfjk]

Et eksempel kan være realfagtunge studier som f.eks. medisin, sivilingeniør, høgskoleingeniør, odontologi, informatikk, elektronikk, biologi, osv.

 

Jeg er utdannet dataingeniør (bachelor i dataingeniør) og har nybegynnerlønn på 435 000 (gjennomsnittet er 450 000). Nå har jeg takket nei til tilbudet da jeg skulle studere videre.

 

Hvis jeg tar mastergrad (sivilingeniør) vil jeg tjene rundt 240 000 kr mer.

 

Kilde: http://www.studenttorget.no/index.php?show=3439&expand=4631,3439&artikkelid=12115

 

Når dette er sagt, bør du generelt fokusere på hva du liker, ikke hva du tjener.

[Zepticon]

Et eksempel kan være realfagtunge studier som f.eks. medisin, sivilingeniør, høgskoleingeniør, odontologi, informatikk, elektronikk, biologi, osv.

 

Jeg er utdannet dataingeniør (bachelor i dataingeniør) og har nybegynnerlønn på 435 000 (gjennomsnittet er 450 000). Nå har jeg takket nei til tilbudet da jeg skulle studere videre.

 

Hvis jeg tar mastergrad (sivilingeniør) vil jeg tjene rundt 240 000 kr mer.

 

Kilde: http://www.studenttorget.no/index.php?show=3439&expand=4631,3439&artikkelid=12115

 

Når dette er sagt, bør du generelt fokusere på hva du liker, ikke hva du tjener.

 

Den statistikken der er søppel Jeg har drevet å sjekket opp dette med lønn, og NHO sin statistikk er håpløs i forhold til Tekna og NITO sin mtp datagrunnlag. Og årsaken til den økte lønnen er ikke utdannelsen, men typen jobb. Sivilingeniører får mer ansvar og dermed mer lønn. Når du er kommet så langt at det er snakk om hundretusner i lønnsforskjell så er det fordi sivilingeniørern er avdelingsleder, mens en vanlig ingeniør er mellomleder, teamleder eller bare vanlig arbeidende.

Endret 28. juli 2014 av Zepticon

[sdfsdfjk]

 

Et eksempel kan være realfagtunge studier som f.eks. medisin, sivilingeniør, høgskoleingeniør, odontologi, informatikk, elektronikk, biologi, osv.

 

Jeg er utdannet dataingeniør (bachelor i dataingeniør) og har nybegynnerlønn på 435 000 (gjennomsnittet er 450 000). Nå har jeg takket nei til tilbudet da jeg skulle studere videre.

 

Hvis jeg tar mastergrad (sivilingeniør) vil jeg tjene rundt 240 000 kr mer.

 

Kilde: http://www.studenttorget.no/index.php?show=3439&expand=4631,3439&artikkelid=12115

 

Når dette er sagt, bør du generelt fokusere på hva du liker, ikke hva du tjener.

 

Den statistikken der er søppel Jeg har drevet å sjekket opp dette med lønn, og NHO sin statistikk er håpløs i forhold til Tekna og NITO sin mtp datagrunnlag. Og årsaken til den økte lønnen er ikke utdannelsen, men typen jobb. Sivilingeniører får mer ansvar og dermed mer lønn. Når du er kommet så langt at det er snakk om hundretusner i lønnsforskjell så er det fordi sivilingeniørern er avdelingsleder, mens en vanlig ingeniør er mellomleder, teamleder eller bare vanlig arbeidende.

 

 

Realfagstudie gir høye lønninger. Hvis du har mastergrad er det større sjanse for at du blir avdelingsleder enn en med bachelorgrad . Dermed høyere lønn som TS spør etter!

Endret 28. juli 2014 av ingenior

[medlem-165337]

Men hva er en teknisk mastergrad? Er det det samme som en vanlig mastergrad (5 år)?

[sdfsdfjk]

Men hva er en teknisk mastergrad? Er det det samme som en vanlig mastergrad (5 år)?

 

Det er en mastergrad som du oppnår ved å gjennomføre ett realfagsstudie/teknologistudie. Eks. dataingeniør, sivilingeniør (bygg, marin, data, elektro, bio osv..), legestudie (medisin), tannlege.

[Horrorbyte]

 

 

 

Men hva er en teknisk mastergrad? Er det det samme som en vanlig mastergrad (5 år)?

 

Det er en mastergrad som du oppnår ved å gjennomføre ett realfagsstudie/teknologistudie. Eks. dataingeniør, sivilingeniør (bygg, marin, data, elektro, bio osv..), legestudie (medisin), tannlege.

 

Teknisk studie betyr, i det minste ved NTNU, sivilingeniør og sivilarkitekt. Høgskoleingeniører vil naturligvis også falle under betegnelsen, men vi har ikke slike studier her på haugen. Realfagstudier går ikke under teknisk studie, men er såkalte frie studier. De omtales som nettopp realfag. En teknisk mastergrad ved NTNU kvalifiserer til tittelen siv.ing eller siv.ark., mens en master i realfag ikke gjør det. Forskjellen ligger i hovedsak på innholdet av matematikk, statistikk og fysikk de første to årene. De siste to årene (masteren) kan gjerne være helt identisk med siv.ing. uten at det i seg selv gjør det til en teknisk mastergrad. Dette er altså formaliteter, og et resultat av at NTNU tviholder på siv.ing. grunnet tradisjonene fra NTH.