Gjøre det slutt, eller prøve mer?

[AnonymDiskusjon]

Hei, jeg er i en litt kjip situasjon. For litt over ett år siden, møtte jeg en fantastisk jente. Hun ble min første kjærste og vi har hatt et fantastisk år sammen. Vi er begge 19 år gamle og skal starte å studere til høsten.

Det siste halvåret har vi hatt litt problemer. Hovedsaken er vel det at hun har store humørsvigninger og kan bli sur ut av det blå, dette ender som regel med at jeg har blitt sur. Ene grunnen er at hun ikke vil si hvorfor hun plutselig er sur, andre er at jeg er en veldig positiv person som alltid prøver å se det positive i ting, og når jeg skal treffe kjærsten etter en lang uke med skole og jobb, og hun er sur, blir jeg sur.

Andre er sjalusien hennes. Jeg kan ikke se på porno (Greit nok), jeg kan ikke sosialisere meg med kjæresten til bestekompisen min fordi jeg som hun sier i starten av forholdet oppførte meg ´´flørtete´´ mot henne. Jeg synes dette er helt idiotisk da det er kjæresten til bestekompisen min og jeg aldri har vært sammen med henne uten han tilstede. På den andre siden har kjæresten min mest guttevenner og jeg lar henne være så mye hun vil med dem uten å stille spørsmål, dette er fordi jeg stoler på henne.

De største problemene startet for 2 mnd siden, da flyttet vi sammen. Vi kjenner ingen her og er sammen 24/7, dette fører til at vi går hverandre på nervene. Nå i helga dro vi hjem til hjemstedet vårt, og avtalte at vi er sammen på fredag, og på lørdag drar jeg på byen med kompisen min som jeg ikke har sett på lenge. Vi gjorde også sånn at hun skulle bli hos foreldrene sine til onsdag så vi fikk litt alenetid. Vel, igår ble hun plutselig sur igjen og jeg slo nesten opp. Vi fikk snakke litt ut og oppklart en del ting. Hun skal (igjen) prøve å være mer glad, ikke nagge så mye, hjelpe til mer hjemme og jeg skal være mer ærlig om hva jeg mener om ting. Men jeg sa at dette er siste gang jeg gidder dette, neste gang er det ut. Så idag kom jeg til hun for å hente tingene mine og si hadet. Hadde overnattet hos kompisen min etter byen. Fortalte om kvelden, at jeg og han hadde dratt dit og dit, der møtte vi et par jenter fra ungdommsskolen og snakket litt med dem, senere kom dama til kompisen min (Dette viste ikke jeg, trodde det bare ble oss to). Da begynte hun å grine, lurte på om jeg hadde vært utro osv. Førte til at jeg bare dro hjem og sa jeg skulle tenke på saken til tirsdag.

Jeg føler ikke at jeg får noe ut av dette forholdet. Jeg har invistert så mye tid (og penger) i dette forholdet. Jeg tok oss med på ferie i sommer der jeg betalte alt (Hun har ikke så mye penger), jeg har arvet 50% av en leilighet som jeg skal kjøpe ut andre parten av nå (Her vi bor nå). Pga dette, kunne hun få bo for 2k hele studietiden. Jeg tenner ikke på hun lenger, sex 4-5 ganger i uka var standaren for noen mnd siden, nå er det max 1 gang, hvis jeg i det hele tatt gidder.

Er så utrolig trist, hun er en herlig jente når hun er i godt humør. Som hun sier, alle er sure noen ganger. Det er helt normalt osv. Vel, det kan jeg tro, men 4 ganger i uken kan ikke være normalt. Jeg vet hun er litt nede, det er jeg og. Vi ser nesten aldri vennene våre og får ikke alenetid. Hadde håpet at vi skulle klare oss til studiestart, men jeg lurer nesten på om jeg bare skal gjøre det slutt og starte helt på blanke ark. Men er samtidig veldig redd jeg aldri skal finne meg dame igjen, jeg er ikke den mest atteraktive fyren.

Noen råd?

Anonymous poster hash: 88939...2e1

[Leo_]

For meg virker det som du egentlig har bestemt deg. Les innlegget ditt en gang og spør deg selv, hvilket råd ville du gitt om noen andre hadde skrevet det.

Av egen erfaring vil jeg si at det er ekstremt sjeldent at folk endrer seg ovenfor værandre. Med det mener jeg at det denne jenta over tid kan vokse til og bli kjæresteemne, men at jeg tviler sterkt på at hun vil endre seg varig ovenfor deg. Jeg oppfatter det du beskriver som sykelig sjalusi og sterkt herskebehov. JEG tror du kommer best fra det med å avslutte forholdet.

[€uropa]

Jeg føler ikke at jeg får noe ut av dette forholdet. Jeg har invistert så mye tid (og penger) i dette forholdet. Jeg tok oss med på ferie i sommer der jeg betalte alt (Hun har ikke så mye penger), jeg har arvet 50% av en leilighet som jeg skal kjøpe ut andre parten av nå (Her vi bor nå). Pga dette, kunne hun få bo for 2k hele studietiden. Jeg tenner ikke på hun lenger, sex 4-5 ganger i uka var standaren for noen mnd siden, nå er det max 1 gang, hvis jeg i det hele tatt gidder.

Anonymous poster hash: 88939...2e1

 

Jeg studerer økonomi. Noe viktig som man lærer på det studiet, er at en dårlig investering ikke blir bedre om man fortsetter å investere mer i prosjektet. Uansett hvor mye mer tid og krefter du fortsetter å bruke på dette forholdet, vil du ikke få uttelling for tida, kreftene og pengene du allerede har brukt. Det er på tide å realisere tapet.

[AnonymDiskusjon]

Det du sier gir helt klart mening. Sa i utganspunktet at jeg skulle gi henne svar i morgen, men greier ikke. Sitter her og kaldsvetter og vet ikke hva jeg vil. Jeg kan se for meg og starte studielivet i en ny by, singel og med blanke ark. Samtidig elsker jeg denne jenta veldig høyt, tror vi kan få en bra fremtid sammen hvis hun tar seg sammen. Også var det dette med å få seg noe igjen da. Kan jo gå mnd og år før jeg får meg noe igjen.

Anonymous poster hash: 88939...2e1

[War]

Som student kommer dere til å mæte nye mennesker og nye forhold vil oppstå