Råd i forbindelse med brudd med samboer

[Chipsmaster]

Hei.

Er i en litt vanskelig situasjon for tiden. Jeg er en gutt på 21 år som er sammen med ei på 29, vi har vært sammen i snart 3 år og vært så og si samboere siden dag 1.

 

For ett år siden flyttet vi ut av hennes leilighet og inn til mine foreldres nye leilighet som vi får leie av dem. I flyttingen kastet vi alle gamle ting (Møbler, seng, osv..) fordi vi ønsket å flytte inn i en splitter ny leilighet med kun splitter nye ting. Vi har også en hund som jeg tok med inn i forholdet da jeg har hatt henne siden hun var valp.

 

Så til saken:
Jeg har hatt en følelse på at jeg bør slå opp i mange måneder nå. Jeg har prøvd å slå opp før, spesielt ved perioder med mye krangling (Hun kan bli fort sint av små ting), da har hun alltid grått og vært helt på styr for at jeg ikke skulle slå opp og lovt hun skal forbedre seg, bare gi det litt tid. Og så svak som jeg er så klarer jeg ikke slå opp.

Kranglingen er forsåvidt bedre, men jeg har fortsatt aldri fått den samme følelsen for hu som jeg hadde.. Den har blitt mer og mer borte det siste året.
Så nå har jeg bestemt med for å kort bare ende det. Jeg vet det vil være utrolig fælt, men jeg vil ikke utsette hu noe mer når jeg vet det vil ende i fremtiden alikevel.

Dette med alderen har på ingen måte vært noe negativt, vi merker aldri noe til den. Verken vi eller noen av vennene våre, men alikevel har jeg begynt å føle "presset". Hun nærmer seg 30, hun har begynt å prate om å bygge hus, hun ønsker sikkert å få barn snart også.. Men for min del så er det alt for tidlig med barn. Har fortsatt ett år igjen på høyskolen og vil rett og slett bare ikke ha det ansvaret, i hvert fall ikke med ei jeg vet det ikke kommer til å vare med i lengden. Jeg ønsker å kunne ha frihet når jeg er ute blant annet. Kunne prate med jenter med et smil uten at det blir sure miner fra dama.

Hun tenner meg heller ikke lenger. I starten hadde vi som i alle andre nye forhold, masse masse sex, men de siste 2 årene omtrent har vi kanskje hatt sex en gang i måneden.. Jeg blir bare ikke tent lenger.

Har dere noen tips til hvordan jeg bør gjøre det slutt, for å minst mulig havne i en situasjon hvor hun kan "dra meg inn igjen i forholdet"? Offentlig er ikke vits da hun driter langt i hvem som er i nærheten (Kan kjefte høylydt blandt store mengder folk), Jeg er heller ikke så feig at jeg sender hun en SMS!

Del 2: Hvordan skal vi gjøre det med leiligheten? Vi leier som sagt fra mine foreldre, jeg ønsker da og selv leie leiligheten videre, men det er en del ting som gjør det vanskelig for henne å komme seg ut; Hva gjør vi med møblene? Hvem tar hva? Hun har ingen familie i nærheten her/av jobben hun kan bo hos, det er dårlig med leiligheter til leie osv.. Jeg har jo foreldrene mine en halv time unna som jeg kan bo hos, men ønsker ikke flytte ut alle tingene mine og bo der over lengre tid.

Ved tidligere forsøk har hun alltid sagt at hun ikke skal ha noen ting, og leter alltid opp passet sitt og sier at hun skal dra, driter i jobben og alt.. Veldig dramatisk og jeg finner det faktisk irriterende for jeg tror hun kun gjør det for å myke meg opp, for jeg bryr meg jo om hu og det vet hun. Vil jo ikke at hun verken skal havne noen farlige plasser eller miste jobben...

Så har dere noen tips?

Hunden beholder selvfølgelig jeg.

Vet dette ble et veldig langt innlegg så takk for at du tok deg tid til å lese igjennom.

Endret 27. juli 2014 av Chipsmaster

[#Kroenkeout]

Del 2: Samboerkontrakt

Del 1A: Si det som det er
Del 1B: Hun må flytte

[Windoge]

Om du gjør det slutt, så ta fordelingen av møbler osv. etter at hun har fått tid på å roe seg ned. Du bør kanskje planlegge å få deg et annet sted å bo midlertidig etter du har slått opp. Om du er redd for at hun ikke blir å takle dette på en god måte, så kan det være greit å ta avstand fra henne. Vær ærlig, og si at du selv ønsker å leie leiligheten, og at hun derfor må finne sin egen plass å bo.

[Chipsmaster]

Del 2: Samboerkontrakt

 

Del 1A: Si det som det er

Del 1B: Hun må flytte

Litt sent med samboerkontrakt nå..

Jeg tok det faktisk opp da vi flyttet inn i den nye leiligheten, også når vi kastet de gamle tingene at det kunne være en ide å spare på dem bare sånn "i tilfelle", men hver gang ble hun bare litt rar og spurte om jeg trodde det kom til å bli slutt. Jeg måtte jo selvfølgelig bare si Nei, selv om jeg heller ikke tenkte det den gangen.

[Windoge]

 

Del 2: Samboerkontrakt

 

Del 1A: Si det som det er

Del 1B: Hun må flytte

Litt sent med samboerkontrakt nå..

Jeg tok det faktisk opp da vi flyttet inn i den nye leiligheten, også når vi kastet de gamle tingene at det kunne være en ide å spare på dem bare sånn "i tilfelle", men hver gang ble hun bare litt rar og spurte om jeg trodde det kom til å bli slutt. Jeg måtte jo selvfølgelig bare si Nei, selv om jeg heller ikke tenkte det den gangen.

 

 

Dere diskutere det når hun har kommet over at du blir å gjøre det slutt.

[BuffyAnneSummers]

Sørg for at du har ett annet sted å bo før bruddet, ellers vil hun gjøre alt hun kan for å manipulere deg tilbake inn i forholdet.

[Chipsmaster]

Sørg for at du har ett annet sted å bo før bruddet, ellers vil hun gjøre alt hun kan for å manipulere deg tilbake inn i forholdet.

Jeg kan være hos foreldrene mine, men jeg vil ikke være der for lenge så jeg må på en eller annen måte få hun til å skjønne at hun bør flytte fortest mulig, og ikke bare bli værende der.

[BuffyAnneSummers]

 

Sørg for at du har ett annet sted å bo før bruddet, ellers vil hun gjøre alt hun kan for å manipulere deg tilbake inn i forholdet.

Jeg kan være hos foreldrene mine, men jeg vil ikke være der for lenge så jeg må på en eller annen måte få hun til å skjønne at hun bør flytte fortest mulig, og ikke bare bli værende der.

 

Det er vanskelig for oss å si noe om hvordan hun vil reagere, du vet det bedre enn oss. Kan hende at hvis du bor hos foreldrene dine i ett par uker og gjør det klinkende klart for henne at du IKKE vil ha henne lenger at hun flytter ut (og husk at du må være VELDIG KLAR på det punktet også, ikke noe sugar coating!), eller så kan hun jo fortsette å bo der på trass og foreldrene dine må finne en lur måte å få henne kastet ut på (de kan alltids si at hun må flytte fordi de har lyst til å bo i boligen selv, men jeg vet ikke hvor lovlig det er..)

[Chipsmaster]

 

 

Sørg for at du har ett annet sted å bo før bruddet, ellers vil hun gjøre alt hun kan for å manipulere deg tilbake inn i forholdet.

Jeg kan være hos foreldrene mine, men jeg vil ikke være der for lenge så jeg må på en eller annen måte få hun til å skjønne at hun bør flytte fortest mulig, og ikke bare bli værende der.

 

Det er vanskelig for oss å si noe om hvordan hun vil reagere, du vet det bedre enn oss. Kan hende at hvis du bor hos foreldrene dine i ett par uker og gjør det klinkende klart for henne at du IKKE vil ha henne lenger at hun flytter ut (og husk at du må være VELDIG KLAR på det punktet også, ikke noe sugar coating!), eller så kan hun jo fortsette å bo der på trass og foreldrene dine må finne en lur måte å få henne kastet ut på (de kan alltids si at hun må flytte fordi de har lyst til å bo i boligen selv, men jeg vet ikke hvor lovlig det er..)

 

Ja, du har selvfølgelig rett og jeg vet det egentlig selv, men det er bare veldig vanskelig for meg å være rett på sak, og virkelig stå igjennom det hele.. Jeg blir alltid pushet tilbake, men får vel bare bite tennene sammen. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal "starte" samtalen.. Hun tror jo vi har det helt bra for tiden.

[BuffyAnneSummers]

 

 

 

Sørg for at du har ett annet sted å bo før bruddet, ellers vil hun gjøre alt hun kan for å manipulere deg tilbake inn i forholdet.

Jeg kan være hos foreldrene mine, men jeg vil ikke være der for lenge så jeg må på en eller annen måte få hun til å skjønne at hun bør flytte fortest mulig, og ikke bare bli værende der.

 

Det er vanskelig for oss å si noe om hvordan hun vil reagere, du vet det bedre enn oss. Kan hende at hvis du bor hos foreldrene dine i ett par uker og gjør det klinkende klart for henne at du IKKE vil ha henne lenger at hun flytter ut (og husk at du må være VELDIG KLAR på det punktet også, ikke noe sugar coating!), eller så kan hun jo fortsette å bo der på trass og foreldrene dine må finne en lur måte å få henne kastet ut på (de kan alltids si at hun må flytte fordi de har lyst til å bo i boligen selv, men jeg vet ikke hvor lovlig det er..)

 

Ja, du har selvfølgelig rett og jeg vet det egentlig selv, men det er bare veldig vanskelig for meg å være rett på sak, og virkelig stå igjennom det hele.. Jeg blir alltid pushet tilbake, men får vel bare bite tennene sammen. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal "starte" samtalen.. Hun tror jo vi har det helt bra for tiden.

 

Bare ta det rolig. Fortell om hva du har tenkt, hva du føler (eller mangel på sådan) og vær ærlig. Gi henne rom for å gråte, bli lei seg, gi trøst HVIS du føler deg komfertabel med det, men IKKE ''gi etter'' for hennes manipulering. IKKE HA BREAK UP SEX! Keep it casual, som du hadde behandlet en kompis.

 

edit: Ikke prøv å ''være venner'' imiddelbart etterpå heller, det vil aller mest sannsynlig bare gjøre det vanskeligere for dere begge å gå videre.

Endret 27. juli 2014 av BuffyAnneSummers

[Windoge]

Bo hos foreldrene dine en periode, og ikke ha kontakt med henne i mellomtiden. Om hun ringer eller oppsøker deg, så ignorerer du henne. Forhåpentligvis forstår hun innen kort tid at du mener alvor, og da kan dere begynne å diskutere det praktiske.

[Chipsmaster]

 

 

 

 

Sørg for at du har ett annet sted å bo før bruddet, ellers vil hun gjøre alt hun kan for å manipulere deg tilbake inn i forholdet.

Jeg kan være hos foreldrene mine, men jeg vil ikke være der for lenge så jeg må på en eller annen måte få hun til å skjønne at hun bør flytte fortest mulig, og ikke bare bli værende der.

 

Det er vanskelig for oss å si noe om hvordan hun vil reagere, du vet det bedre enn oss. Kan hende at hvis du bor hos foreldrene dine i ett par uker og gjør det klinkende klart for henne at du IKKE vil ha henne lenger at hun flytter ut (og husk at du må være VELDIG KLAR på det punktet også, ikke noe sugar coating!), eller så kan hun jo fortsette å bo der på trass og foreldrene dine må finne en lur måte å få henne kastet ut på (de kan alltids si at hun må flytte fordi de har lyst til å bo i boligen selv, men jeg vet ikke hvor lovlig det er..)

 

Ja, du har selvfølgelig rett og jeg vet det egentlig selv, men det er bare veldig vanskelig for meg å være rett på sak, og virkelig stå igjennom det hele.. Jeg blir alltid pushet tilbake, men får vel bare bite tennene sammen. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal "starte" samtalen.. Hun tror jo vi har det helt bra for tiden.

 

Bare ta det rolig. Fortell om hva du har tenkt, hva du føler (eller mangel på sådan) og vær ærlig. Gi henne rom for å gråte, bli lei seg, gi trøst HVIS du føler deg komfertabel med det, men IKKE ''gi etter'' for hennes manipulering. IKKE HA BREAK UP SEX! Keep it casual, som du hadde behandlet en kompis.

 

Vel tusen takk for svar.. Vi får se hvordan det blir, får bare håpe jeg ikke feiger ut igjen

[Windoge]

Hvorfor feige ut? Tror du hun kommer og tar deg?

[BuffyAnneSummers]

Ikke feig ut! Si ifra til foreldrene dine at du må bo hos dem en liten stund til ting kjølner litt, fortell dem om planene dine, så må du ikke gå igjennom det alene. Litt støtte fra mor og far eller venner kommer man langt med

[Chipsmaster]

Hvorfor feige ut? Tror du hun kommer og tar deg?

Hehe, nei, men jeg er bare altfor svak når det kommer til dette. Jeg hater å se hun trygle om å fortsette.

 

[Windoge]

 

Hvorfor feige ut? Tror du hun kommer og tar deg?

Hehe, nei, men jeg er bare altfor svak når det kommer til dette. Jeg hater å se hun trygle om å fortsette.

 

 

 

Gjør det seg en tjeneste og ikke bry deg om dette. Du er i en forbanna fin alder med tanke på å kunne oppleve nye ting, og sjekke opp eventuelle andre damer.

[Leo_]

Jeg ser du har fått mange gode tilbakemeldinger her. Det JEG vil poengtere, som kan være litt vanskelig å forholde seg til er ditt ansvar ovenfor henne etter bruddet. Rettere sagt, det at du IKKE har ansvar for henne. Dette er et voksent menneske, det er ikke ditt ansvar om hun dummer seg ut med jobben eller liknende. Om hun reiser til utlandet så er egentlig det bare fint. Et rent brudd med avstand. Bryter hun opp med jobben kan også det være til hjelp for at hun skal kunne flytte til et sted der hun har et nettverk rundt seg.

Ellers vil jeg si at slik jeg oppfatter deg gjør du rett i å avslutte forholdet. Jeg har vært i en veldig lik situasjon selv, der forholdet ble halt ut og vi endte opp med felles barn før det uunngåelige bruddet kom. Ha i bakhodet hva en desperat kvinne kan finne på å gjøre for å holde på en mann.

[hean]

Etter du har slått opp så be foreldrene gi en formell oppsigelse... med spesifisert oppsigelsestid, 3 mnd er vel standard og burde være mer enn nok tid til å finne en ny plass.

 

Som grunn vil jeg tro at leiligheten skal brukes av nærmeste familie (som er deg) være en gyldig grunn... kan også opplyse i oppsigelsen at hun kan flytte tidligere og dermed slipper leie den perioden hun ikke bor der, det vil gjøre det enklere for henne.

 

Før du drar til foreldrene dine så ta med alt ditt...

[danielnk]

heisann, ser dette er en EKSTREMT gammel post.. men er i veldig lignedne situasjon selv.. noe imot å fortelle kort hvordan du gikk frem og hvordan det gikk?