Del gjerne dine tanker og bibelvers til glede for deg selv og andre her i denne tråden :)

[Sabell]

Jeg kan starte med dette...

 

Jesaia 53

 

Hvem trodde budskapet vi fikk?
Hvem ble Herrens arm åpenbart for?

2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt,
som et rotskudd av tørr jord.
Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på,
ikke et utseende vi kunne glede oss over.

3 Han var foraktet, forlatt av mennesker,
en mann av smerte, kjent med sykdom,
en de skjuler ansiktet for.
Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.

 

4 Sannelig, våre sykdommer tok han,
våre smerter bar han.
Vi tenkte: Han er rammet,
slått av Gud og plaget.

5 Men han ble såret for våre lovbrudd,
knust for våre synder.
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.

6 Vi gikk oss alle vill som sauer,
hver tok sin egen vei.
Men skylden som vi alle hadde,
lot Herren ramme ham.

7 Han ble mishandlet,
han ble plaget,
og han åpnet ikke munnen,
lik et lam som føres bort for å slaktes,
lik en sau som tier når den klippes,
og han åpnet ikke munnen.

8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort.
Men hvem i hans tid tenkte på
at han ble utryddet av de levendes land
fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?

9 Da han var død, fikk han sin grav
blant urettferdige og hos en rik,
enda han ikke hadde brukt vold
og det ikke fantes svik i hans munn.

10 Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom.
Når hans liv er gitt som skyldoffer,
skal han se etterkommere og leve lenge.
Ved hans hånd skal det lykkes, det Herren vil.

11 Etter sin nød skal han se *lys•,
han skal mettes ved sin innsikt.
Min rettferdige tjener
skal gjøre de mange rettferdige,
han har båret deres skyld.

12 Derfor gir jeg ham del med de mange,
med de mektige deler han bytte,
fordi han tømte ut sitt liv til døden
og ble regnet blant lovbrytere.
Han tok på seg de manges synd
og ble rammet i stedet for lovbrytere.

 

 

Paulus’ første brev til korinterne

Israel i ørkenen som advarende eksempel
10Jeg vil at dere skal vite dette, søsken: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, 3 og alle spiste de den samme åndelige mat 4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus. 5 Likevel forkastet Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen. 6 Disse hendelsene er advarende eksempler for oss. De skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, slik de hadde. 7 Bli ikke avgudsdyrkere slik som noen av dem! For det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og så sto de opp for å danse. 8 La oss heller ikke drive hor, slik som noen av dem gjorde, så tjuetre tusen mennesker falt på én dag. 9 La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene. 10 Og la oss ikke være misfornøyde og murre, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av ødeleggeren. 11 Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.
14 Derfor, mine kjære, hold dere langt borte fra avgudsdyrkelsen! 15 Jeg taler til dere som til forstandige mennesker. Bedøm selv det jeg sier! 16 Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? 17 Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød. 18 Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret? 19 Sier jeg med dette at avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? 20 Nei, slike offer blir ofret til onde ånder og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med de onde åndene. 21 Dere kan ikke drikke både Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke delta både ved Herrens bord og ved onde ånders bord. 22 Eller våger vi å utfordre Herren til harme? Er vi sterkere enn han?
Samvittighet og frihet
23 Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. 24 Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. 25 Alt kjøtt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. 26 For jorden og det som fyller den, hører Herren til. 27 Hvis en ikke-troende inviterer dere og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. 28 Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld. 29 Jeg mener da den andres samvittighet, ikke din! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? 30 Hvis jeg tar imot dette med takk, hvorfor skal jeg da klandres for det jeg takker Gud for? 31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! 32 La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! 33 Selv prøver jeg på alle måter å komme alle i møte. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.

Endret 26. juli 2014 av Sabell

[forkynn]

kristendommen Bibelen viser hva årsaken er til at menneskenes styre ikke har innfridd forventningene. Den gjør det klart at det aldri var Jehova Gud hensikt at menneskene skulle herske over jorden uavhengig av sin skaper. ( Jer 9: 23-24 )

 

Det var derfor Guds sønn , Jesus lærte menneskene å be til Gud : Komme ditt rike , skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden. ( Matt 6: 10 )

[Sabell]

JESUS HELBREDER FORSKJELLIGE SYKDOMMER

8 Store flokker fulgte etter Jesus da han kom ned fra fjellet.

² En spedalsk nærmet seg. Han knelte foran Jesus og sa: «Herre, hvis du vil, kan du helbrede meg.»

³ Jesus rørte ved mannen. «Jeg vil,» sa han, «bli frisk.» Og straks ble mannen frisk.

⁴ Da sa Jesus til ham: «Stans ikke for å snakke med noen, men gå rett til presten for å bli undersøkt. Ta med deg det offer som etter Moseloven kreves for spedalske som blir friske. Det skal være et offentlig vitnesbyrd om at du er helbredet.»

⁵ Da Jesus kom til Kapernaum, kom en romersk kaptein fra hæren og bad at han måtte bli med hjem og helbrede tjeneren hans. Han lå lam i sengen og hadde fryktelige smerter.

⁷ «Ja,» sa Jesus, «jeg vil bli med og helbrede ham.»

⁸ Da sa offiseren: «Herre, jeg er ikke verdig til å ha deg i huset mitt, og det er ikke nødvendig for deg å bli med. Hvis du bare sier: 'Bli frisk!' så blir gutten frisk. Jeg vet det, for jeg har høyere offiserer som står over meg, og jeg har selv myndighet over mine soldater. Sier jeg til en: 'Gå!' så går han, og til en annen: 'Kom!' så kommer han og til slaven min: 'Gjør dette eller hint', så gjør han det. Jeg vet at du har myndighet til å befale denne sykdommen å forsvinne – og da forsvinner den!»

¹⁰ Jesus var helt forundret. Han vendte seg til flokken og sa: «Jeg har ikke sett en slik tro noe sted i hele Israels folk! ¹¹ Og jeg sier dere at mange hedninger (som denne romerske offiser) skal komme fra hele verden og sitte til bords i himmelriket med Abraham, Isak og Jakob. ¹² Og mangen israelitt – de som riket egentlig var tiltenkt – skal bli kastet ut i det ytterste mørke, på det sted der det er gråt og pine.»

¹³ Så sa Jesus til den romerske offiseren: «Gå hjem. Det du har trodd, er skjedd!» Og gutten ble helbredet i samme stund.

¹⁴ Da Jesus kom til Peters hus, lå Peters svigermor til sengs med høy feber. ¹⁵ Men da Jesus rørte ved hånden hennes, forlot feberen henne, og hun reiste seg og laget mat til dem.

¹⁶ Den kvelden ble flere åndsbesatte mennesker brakt til Jesus, og han sa ikke mer enn ett ord, så forsvant de onde åndene. Alle de syke ble helbredet. ¹⁷ Dette oppfylte profetien til Jesaja: «Han tok våre sykdommer og bar våre skrøpeligheter.»

PÅ BEGGE SIDER AV SJØEN

¹⁸ Da Jesus la merke til den store folkemengden som strømmet til, bad han disiplene at de skulle gjøre seg ferdige til å sette over til den andre siden av sjøen.

¹⁹ Akkurat da var det en av de jødiske religionslærerne som sa til ham: «Mester, jeg vil følge deg uansett hvor du går!»

²⁰ Men Jesus svarte: «Revene har huler og fuglene har reder, men jeg, Menneskesønnen, har ikke noe eget hjem – ikke så mye som et hvilested.»

²¹ En annen av dem som fulgte ham, sa da: «Herre, la meg først få gå og begrave min far.»

²² Men Jesus sa til ham: «Følg meg nå! La de som er åndelig døde, sørge for sine egne døde.»

²³ Så gikk han ut i båten for å seile over sjøen sammen med disiplene. ²⁴ Plutselig blåste det opp til en fryktelig storm. Bølgene var høyere enn båten. Men Jesus sov.

²⁵ Disiplene gikk til ham, vekket ham og de ropte: «Herre, frels oss! Vi synker!»

²⁶ Men Jesus svarte: «Å, dere har så liten tro! Hvorfor er dere så redde?» Så stod han opp og truet vinden og bølgene. Stormen la seg, og alt ble rolig. ²⁷ Disiplene satt bare der, slått av forundring. «Hva er dette for en?» spurte de hverandre, «Til og med vinden og sjøen er lydige mot ham.»

²⁸ Da de kom til den andre siden av sjøen til Gadarener-landet, kom to besatte menn imot Jesus. De bodde på en gravplass og var så farlige at ingen kunne gå gjennom dette området.

²⁹ De begynte å skrike: «Hva vil du med oss, du Guds Sønn? Du har ingen rett til å plage oss ennå.»

³⁰ En flokk med griser beitet et stykke unna, ³¹ og de onde åndene bad: «Hvis du kaster oss ut, send oss da inn i den griseflokken.»

³² «Vel,» sa Jesus, «dra dit!»

Og de fór ut av mennene og inn i grisene, og hele flokken styrtet ut over en klippe og druknet i vannet under. ³³ Gjeterne løp til nærmeste by og fortalte det som var hendt, ³⁴ og hele befolkningen kom styrtende ut for å se Jesus. De bad ham dra vekk og la dem være i fred.

 

Profetens sønn som tegn
8Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.» 2 Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja. 3 Så var jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. 4 For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.»
Siloa eller Storelven
5 Herren talte til meg igjen og sa:

6 Fordi dette folket forakter
Siloas vann, som renner så stille,
og mister motet for Resin og Remaljas sønn,

7 se, derfor lar Herren
Storelven stige over dem
med veldige vannmasser
– assyrerkongen og all hans makt.
Den skal stige over alle sine elveløp
og gå over alle sine bredder,

8 den kommer inn over Juda,
oversvømmer og brer seg utover
til den når opp til halsen.
Med sine utspente vinger fyller den landet ditt,
så vidt som det er, Immanuel!

9 La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk!
Lytt, alle fjerne land!
Rust dere til strid og bli slått av skrekk,
rust til strid og bli slått av skrekk!

10 Legg en plan, den skal slå feil!
Si et ord, det skal ikke slå til!
For Gud er med oss.
Herrens advarsel
11 For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg fast og han advarte meg mot å gå dette folkets vei:

12 Dere skal ikke si «sammensvergelse»
om alt som dette folket kaller sammensvergelse.
Det de frykter,
skal dere ikke frykte og ikke skjelve for.

13 Herren over hærskarene,
ham skal dere holde hellig.
Ham skal dere frykte,
og ham skal dere skjelve for.

14 Han skal være en helligdom,
en snublestein og en klippe til fall
for Israels to hus,
en snare og en felle
for dem som bor i Jerusalem.

15 Mange av dem skal snuble,
de skal falle og skamslå seg,
gå i snaren og bli fanget.
Vitnesbyrd og forventning
16 Jeg vil binde inn vitnesbyrdet
og forsegle loven hos disiplene mine.

17 Så vil jeg vente på Herren,
som skjuler ansiktet for Jakobs hus,
og sette mitt håp til ham.

18 Se, jeg og barna som Herren har gitt meg,
er tegn og varsler i Israel
fra Herren over hærskarene,
han som bor på Sion-fjellet.

19 Men når de sier til dere:
«Spør gjenferd og spådomsånder til råds,
slike som hvisker og mumler!
Skal ikke et folk spørre sine guder,
spørre de døde til råds for de levende

20 om lov og om vitnesbyrd?»
Sannelig, for dem som sier slikt,
går ikke solen opp mer!

21 Forkommen og sulten skal han dra omkring.
Når han sulter, blir han harm
og forbanner sin konge og sin Gud.
Enten han vender seg mot det høye

22 eller ser utover jorden,
er det nød og natt, trengsel og mørke.
I mørket er han jaget ut.

 

Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.
Fredsfyrsten
2 Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram.

3 Du lot dem juble høyt
og gjorde gleden stor.
De gledet seg for ditt ansikt
som en gleder seg over kornhøsten,
som en jubler når krigsbytte deles.

4 For åket som tynget,
stokken over skuldrene
og staven til slavedriveren
har du brutt i stykker som på Midjans dag.

5 Ja, hver støvel som trampet,
og hver kappe tilsølt med blod
skal brennes og bli til føde for ilden.

6 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.

7 Så skal herreveldet være stort
og freden uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og for alltid.
Herren over hærskarene skal gjøre dette
i sin brennende iver.
Guds hånd er løftet
8 Et ord har Herren sendt mot Jakob,
det har slått ned i Israel.

9 Og de har fått kjenne det, hele folket,
Efraim og de som bor i Samaria,
de som stolte og hovmodige sa:

10 «Teglsteiner har falt,
vi bygger opp igjen med tilhugget stein.
Morbærtrær er felt,
vi planter sedertrær i stedet.»

11 Da ga Herren motstanderen deres, Resin, makt over dem
og hisset opp fiendene deres,

12 arameerne fra øst
og filisterne fra vest.
De fortærte Israel med vidåpen munn.
Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
hånden er fremdeles løftet.

13 Men folket vendte ikke om
til ham som slo det,
de søkte ikke Herren over hærskarene.

14 Da hogg Herren av Israel både hode og hale,
palmegrein og siv på én dag.

15 Den eldste og den fornemme er hodet,
halen er profeten som lærer bort løgn.

16 De som ledet dette folket,
førte dem vill,
de som skulle ledes, ble villedet.

17 Derfor sparte ikke Herren de unge mennene deres,
mot farløse og enker var han ikke barmhjertig.
For alle var ugudelige og onde,
hver munn talte dårskap.
Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
hånden er fremdeles løftet.

18 Ja, uretten brant som en ild
og fortærte torn og tistel,
den satte tetteste skogen i brann,
røyken steg høyt til værs.

19 Landet er satt i brann
fordi Herren over hærskarene er harm,
og folket er blitt til føde for ilden.
Det er ingen som sparer sin bror.

20 De bet til høyre, men var sultne,
og åt til venstre, men ble ikke mette.
Hver mann eter sin neste,

21 Manasse eter Efraim, og Efraim eter Manasse.
Sammen går de mot Juda.
Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
hånden er fremdeles løftet.

Endret 7. august 2014 av Sabell

[forkynn]

Guddommelig legemlig helbredelse finner ikke sted i dag etter som de spesielle gaver opphørte etter apostlenes død. ( 1.kor : 13: 8-12 )

 

Guddommelig helbredelse ved Kristus Jesus skal finne sted i full utstrekning i løpet av hans tusenårige regjering. Og ingen innbygger skal si :Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt. ( Es 33: 24 ) Se, jeg legger forbinding og legdom på den og leger dem og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet. ( Jer 33:6 )

[Sabell]

1Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver; 2men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde. 3For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. 4Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst; 5men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. 6Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

7Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene. 8Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem. 9Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde. 10Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

11Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. 12Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre; 13for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte. 14Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, 15likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. 16Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde. 17Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. 18Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

19Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord, 20og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham? 21Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

22Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter, 23og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang. 24Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut! 25Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig; 26men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får. 27Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig, 28og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd; 30jeg og Faderen, vi er ett.

31Jødene tok da atter op stener for å stene ham. 32Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for? 33Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud. 34Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? 35Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig - 36sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? 37Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke; 38men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham! 39De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

40Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der. 41Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant. 42Og mange trodde på ham der.

[forkynn]

Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike ( Matt 24: 7 )

 

Det skal være hungersnød ...mange steder ( Matt 24: 7 )

 

Mange steder pest ( Lukas 21: 11 )

 

Økt lovløshet samtidig med at kjærligheten skulle bli kald hos de fleste . ( Matt 24: 11-12 )

 

Det skal bli kraftige jordskjelv ( Lukas 21: 11 )

 

Mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord. ( Luk 21: 25:26 )

[Sabell]

Gud sårer og forbinder
5Rop bare! Er det noen som svarer?
Til hvem av de hellige vender du deg?

2 Uro tar livet av den dumme,
sinne dreper den godtroende.

3 Jeg så den dumme slå rot,
men brått måtte jeg forbanne hans bolig.

4 Barna hans var vergeløse,
knust i porten, og ingen hjalp dem.

5 De sultne spiste opp avlingen hans,
tok den, selv blant torner;
og de tørste grep etter hans gods.

6 For ulykke skyter ikke opp av støvet,
og lidelse gror ikke opp av jorden.

7 Men mennesket er født til lidelse,
gnister som flyr høyt i været.

8 Selv ville jeg heller ha vendt meg til Gud,
ja, til ham ville jeg ha overgitt min sak,

9 han som gjør storverk ingen kan granske,
og under ingen kan telle.

10 Han gir regn over jorden,
sender vann ut over markene.

11 Han reiser de nedbøyde opp,
redder de sørgende i sikkerhet.

12 Han knuser de listiges planer,
deres verk lykkes ikke.

13 Han fanger de vise i deres list,
snedige planer er forhastet.

14 Om dagen møter de mørke,
ved middagstid famler de som om natten.

15 Så redder han den fattige
fra de mektiges sverd, munn og hender.

16 Da blir det håp for den svake.
Ondskapen lukker sin munn.

17 Salig er den som Gud viser til rette.
Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige!

18 For han sårer, og han forbinder.
Han knuser, og hans hånd leger.

19 Gjennom seks trengsler berger han deg,
og i den sjuende skal ulykken ikke nå deg.

20 I uår frir han deg fra døden
og i krig fra kvasse sverd.

21 Du er trygg for stikkende tunge
og frykter ikke kommende ulykke.

22 Du ler av ulykke og hungersnød
og frykter ikke dyrene på jorden.

23 For du har en pakt med steinene på marken.
Villdyrene holder fred med deg.

24 Du får oppleve fred i dine telt,
når du går over eiendommen, mangler du ingenting.

25 Du får oppleve at ætten vokser,
dine etterkommere blir som gress på jorden.

26 Du går i grav i moden alder
slik kornbånd samles i rett tid.

27 Ja, dette har vi gransket, og slik er det.
Hør det og ta det til deg!

[Gjest Bruker-95147]

A Tendency to shine

If you prefer smoke over fire
then get up now and leave.
For I do not intend to perfume
your mind's clothing
with more sooty knowledge.

No, I have something else in mind.
Today I hold a flame in my left hand
and a sword in my right.
There will be no damage control today.

For God is in a mood
to plunder your riches and
fling you nakedly
into such breathtaking poverty
that all that will be left of you
will be a tendency to shine.

So don't just sit around this flame
choking on your mind.
For this is no campfire song
to mindlessly mantra yourself to sleep with.

Jump now into the space
between thoughts
and exit this dream
before I burn the damn place down.

[Sabell]

http://youtu.be/zWttoZQjcHI

[Sabell]

Jesus taler om sin død og oppstandelse
31 Jesus begynte å lære dem: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp.» 32 Dette sa han i åpenhet. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham. 33 Men Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Å følge etter Jesus
34 Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Og hva kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? 38 For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet sammen med de hellige engler.»

 

Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.»
Disiplene får se Jesu herlighet
2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, 3 og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. 4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 6 Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. 7 Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» 8 Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. 10 De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. 11 Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» 12 Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? 13 Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.»

Endret 5. september 2014 av Sabell

[Sabell]

Frihet i Kristus
5Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. 2 Hør hva jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. 3 Jeg erklærer igjen: Hver den som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. 4 Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden. 5 Men vi venter i Ånden, ved tro, på den rettferdigheten som er vårt håp. 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet. 7 Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? 8 Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! 9 Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen. 10 Men i Herren stoler jeg på at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg gjør. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem det så er. 11 Hvis jeg fremdeles forkynner omskjærelsen, søsken, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er ikke korset lenger noen snublestein. 12 Må de bare skjære av seg alt sammen, disse som sprer uro blant dere!
13 Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. 14 For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. 15 Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp!
Livet i Ånden
16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. 17 For kjøttets begjær står imot Ånden, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil. 18 Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. 19 Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, 21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven! 24 De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. 25 Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i Ånden. 26 La oss ikke være drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre.

 

Ansvar for andre og for seg selv
6Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du også blir fristet. 2 Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. 3 De som tror de er noe selv om de ingenting er, bedrar seg selv. 4 Hver og en skal bedømme det han selv har gjort, og få ros for sin egen innsats, ikke for det andre har gjort. 5 For enhver skal bære sin egen bør. 6 Den som får opplæring i Ordet, skal dele alt godt med sin lærer. 7 Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 8 Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. 9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. 10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.
Avslutning
11 Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere: 12 De som vil tvinge dere til å omskjæres, er slike som vil ta seg godt ut blant mennesker, så de slipper å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. 13 De som lar seg omskjære, holder ikke selv loven. Likevel vil de at dere skal bli omskåret, så de kan være stolte av det som er gjort med kroppen deres. 14 Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. 15 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. 16 Alle som følger denne rettesnoren – fred og barmhjertighet være med dem og med Guds Israel! 17 Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min. 18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, mine søsken! Amen.

 

 

 

 

Kirkens enhet
4Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, 2 i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. 3 Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:

4 én kropp, én Ånd,
slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,

5 én Herre, én tro, én dåp,

6 én Gud og alles Far,
han som er over alle
og gjennom alle og i alle.
7 Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. 8 Derfor heter det:
Han steg opp i det høye
og bortførte fanger,
til menneskene ga han gaver.
9 At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden. 10 Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt. 11 Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, 12 for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, 13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.
14 Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep. 15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 16 Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Det gamle og det nye mennesket
17 Så ber jeg dere inntrengende i Herren: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, 18 deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet. 19 Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør.
20 Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus. 21 Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. 22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. 23 Bli nye i sjel og sinn! 24 Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.
25 Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre! For vi er hverandres lemmer. 26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Gi ikke djevelen rom. 28 Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.
29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. 30 Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. 31 Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Endret 17. september 2014 av Sabell

[Sabell]

Fra død til liv
2Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. 2 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 3 Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.
4 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 5 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 7 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.
Kristus forener hedninger og jøder
11 Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. 12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp 15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. 16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. 17 Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. 18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd. 19 Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.

Endret 17. september 2014 av Sabell

[Imlekk]

Ikke fra Bibelen, men fra The Bonehunters av Steven Erikson:

 

“Show me a god that does not demand mortal suffering.

Show me a god that celebrates diversity, a celebration that embraces even non-believers, and is not threatened by them.

Show me a god that understands the meaning of peace. In life, not in death.”

[Sabell]

Jesus var en sånn Gud tror jeg som Steven Erikson vil se

 

 

"Herre, du min styrke, jeg har deg kjær.

3 Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
min Gud er klippen der jeg søker tilflukt.
Han er mitt skjold og min frelse,
min styrke og mitt vern.

4 Jeg ropte til Herren, han som får lovsang,
og jeg ble frelst fra mine fiender.

5 Dødens bånd snørte seg om meg,
malstrømmene skremte meg.

6 Dødsrikets bånd ble spent om meg,
dødens snarer ventet meg.

7 I min nød kalte jeg på Herren,
jeg ropte til min Gud.
Han hørte meg fra sitt tempel,
mitt rop nådde hans øre.

8 Da skalv og skaket jorden,
fjellenes grunnvoller ristet,
de skalv fordi han var harm.

9 Røyk steg opp fra hans nese,
fortærende ild fra hans munn,
gnister flammet opp fra ham.

10 Han bøyde himmelen og steg ned,
under føttene hans var mørke skyer.

11 Han red på kjeruben, han fløy
og stupte ned på vindens vinger.

12 Han gjorde mørket til sitt skjulested,
et telt av svarte, regntunge skyer.

13 Fra stråleglansen foran ham fór hagl,
fra skyene kom glødende kull.

14 Herren tordnet i himmelen,
Den høyeste lot røsten lyde.
Hagl og glødende kull!

15 Han skjøt sine piler og spredte dem,
han skremte dem med lyn.

16 Havbunnens renner kom til syne,
og jordens grunnvoller ble blottlagt
da du truet, Herre,
da du fnyste av vrede.

17 Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg,
dro meg opp av veldige vann.

18 Han berget meg fra min mektige fiende
da de som hatet meg, var for sterke.

19 På ulykkesdagen kom de imot meg,
men Herren var min støtte.

20 Han førte meg ut i åpent land
og fridde meg ut, for han har sin glede i meg.

21 Herren ga meg igjen for min rettferd,
han lønnet meg, for mine hender var rene.

22 Jeg hadde holdt meg til Herrens veier
og ikke gjort meg skyldig i urett mot min Gud.

23 Alle hans lover hadde jeg for øye,
hans forskrifter støtte jeg ikke fra meg.

24 For ham var jeg hel i min ferd,
jeg voktet meg vel for å synde.

25 Herren lønnet meg for min rettferd
da han så at hendene mine var rene.

26 Du er trofast mot den som er tro,
og helhjertet mot den som er hel.

27 Du viser deg ren mot den som er ren,
men vrang mot den som farer med svik.

28 Du frelser et folk i nød,
men ydmyker stolte øyne.

29 Herre, du tenner min lampe,
min Gud lyser opp mitt mørke.

30 Med deg kan jeg storme mot en krigerflokk,
med Guds hjelp kan jeg springe over murer.

31 Guds vei er fullkommen, Herrens ord er rent.
Han er et skjold for alle som søker tilflukt hos ham.

32 For hvem er Gud om ikke Herren,
hvem er en klippe om ikke vår Gud,

33 den Gud som kler meg i styrke
og gjør min ferd hel.

34 Han gir meg føtter som en hind
og lar meg stå på høydene.

35 Han lærer opp hendene mine til krig,
armene spenner buen av bronse.

36 Du gir meg din frelse til skjold,
med din høyre hånd støtter du meg.
Du bøyer deg ned og gjør meg stor.

37 Du baner vei for mine skritt,
anklene mine vakler ikke.

38 Jeg jager mine fiender og tar dem igjen,
jeg snur ikke før jeg har gjort ende på dem.

39 Jeg knuser dem så de ikke kan reise seg,
men ligger falne under mine føtter.

40 Du kler meg med styrke til krigen
og tvinger mine motstandere i kne.

41 Du slår mine fiender på flukt,
jeg utrydder dem som hater meg.

42 De roper, men det er ingen frelser,
de roper til Herren, men han svarer dem ikke.

43 Jeg knuser dem til støv for vinden,
jeg tråkker dem ned som søle i gaten.

44 Du berger meg fra folk i strid.
Du setter meg til høvding over folkeslag.
Folk jeg ikke kjente, må tjene meg.

45 De adlyder bare de hører om meg.
Fremmede kryper for meg.

46 De fremmede visner,
skjelvende kommer de ut av sine borger.

47 Herren lever!
Velsignet er min klippe!
Opphøyd er Gud, min frelser.

48 Gud lar meg få hevn,
han legger folkeslag under meg.

49 Han frir meg fra mine fiender.
Du løfter meg over dem som står imot meg,
og berger meg fra voldsmenn.

50 Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre,
og lovsynge ditt navn.

51 Han gir sin konge store seire,
han viser miskunn mot den han har salvet,
mot David og hans ætt til evig tid."

Endret 19. september 2014 av Sabell

[Gjest Bruker-95147]

Do not go gentle into that good night,
Old age should burn and rave at close of day;
Rage, rage against the dying of the light.

Though wise men at their end know dark is right,
Because their words had forked no lightning they
Do not go gentle into that good night.

Good men, the last wave by, crying how bright
Their frail deeds might have danced in a green bay,
Rage, rage against the dying of the light.

Wild men who caught and sang the sun in flight,
And learn, too late, they grieved it on its way,
Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight
Blind eyes could blaze like meteors and be gay,
Rage, rage against the dying of the light.

And you, my father, there on that sad height,
Curse, bless, me now with your fierce tears, I pray.
Do not go gentle into that good night.
Rage, rage against the dying of the light.

 

- Dylan Thomas

 

[Sabell]

"The whole world is word bound. Nobody gets past word; but resist words and you`ll get past words"

 

"Dont be confuzed about other and self: all are uncesingly Buddha; Thats is the stainless utmost place, mind quite naturally pure."

 

"A single God is seen in the many scriptures; by it`s own will alone it clearly appears"

 

Endret 21. september 2014 av Sabell

[Sabell]

Likt som stjernene på himmelen er vi en del av Guds skapninger

[Sabell]

Fullkommen kjærlighet og glede

 

"Slik som min far har elsket meg, på samme måte har også jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, på samme måte som jeg har holdt min fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg talt til dere for at min glede skal bli i dere, og for at deres glede skal bli fullkommen. Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner. Dere er mine venner, hvis dere gjør alt det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lengre tjenere, for en tjener vet ikke hva hans herre gjør.Dere har jeg kallt venner, for alt det jeg har hørt av min far. Har jeg gjort kjent for dere. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, slik at alt det dere ber min far om i mitt navn, skal han gi dere. Dette befaler jeg dere, for at dere skal elske hverandre."

 

Johannes evangelium 15. Vers 9-17

Endret 13. mars 2015 av Sabell

[Abigor]

Hatets gud, vredens gud, folkemordets gud:

 

Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft?

- Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.

Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen?
-Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt.

For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet;
og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig;

da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig,
og jeg tråkket ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden.

Herrens miskunnhet vil jeg forkynne, Herrens pris efter alt det Herren har gjort mot oss, og hans store godhet mot Israels hus, fordi han gjorde imot dem efter sin barmhjertighet og efter sin store miskunnhet.

[Sabell]

Jesus sier: " Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett"

Matteus 11. 29-30