[Løst] Hvor gamle blir cellene?

[anonymc]

.

Endret 12. desember 2014 av anonymc

[Sectoid]

Cellene byttes ut hele tiden. Alle cellene i et gitt organ blir byttet ut på 10-20 år. Røde blodceller f.eks lever bare drøyt 80-150 dager avhengig av helsetilstander som diabetes.

[Paws]

Dette kommer også veldig an på cellene. Noen celler deler seg kjapt, for eksempel hudceller og blodceller, mens andre knapt deler seg, for eksempel muskelceller i hjertet. Så det varierer veldig fra celletype til celletype, noen påvirkes av for eksempel stråling, inntak av kjemikalier (mutagener, carcinogener), mens andre ikke er like påvirkelige.

[Andrull]

Mine tanker rundt dette, med teorien hentet litt løst fra det jeg husker fra skolebenken.:

 

Som sagt så deler celler seg, og trenger ikke å leve lenge, da de bare deler seg (kopierer seg selv), for å leve lenge.

Problemet er at DNAet i cellene noen ganger blir ødelagt/endret, og at det blir feil under kopieringen, som strengt talt ikke er perfekt. Feilene kan bla. komme av ionisering og eksitasjon hvor atomer blir endrer som følge av skadelig stråling. Og med skadelig stråling så har du da f.eks UV stråling som gir eksitasjon av atomer, og elektromagnetisk stråling med høyere frekvens (røntgen og gammastråling) som gir ionisering. Energinivåer under UV-stråling (altså synlig lys, Infrarødt lys, mikrobølger og aller svakest; radiobølger) vil ikke ha nok energi til å påvirke atomene, og er dermed mer eller mindre harmløse.

Uansett. Kroppen klarer som regel å fikse disse feilene, men ikke 100 %. Når feil hoper seg opp så kan det f.eks gi svulster, nedsatt/endret funksjon (mutasjon), celledød eller lignende. Kreft vil da være en samling av slike alvorlige feil som skaper problemer for kroppen. Mens andre mindre feil kan være rynker etc... (?). En person som har vært mye på solstudio eller ute i solen vil ofte ha vesentlig mer rynker, grunnet UV-strålene som påvirker da spesielt hudcellene.

Når vi blir eldre så vil ikke bare feilene hatt tid til å hope seg opp, men feilrettingssystemet blir også svakere. Så sånn sett så vil du over en lang nok periode måtte oppstå så mange feil at du til slutt dør.
Men teoretisk sett, med et godt nok system for feilretting, eller annen behandling av cellene, være mulig å leve "evig" (ikke dø av naturlige årsaker).

Noe som også blåser liv i slik teori er at det fortsatt finnes dyr som ikke har blitt observert å eldres eller dø av naturlige årsaker, og dermed kan tenkes å knekt denne koden. http://www.cracked.com/article_20055_6-unassuming-animals-that-are-secretly-immortal.html

På den andre siden. Lever egentlig ikke vi mennesker uendelig også? Ja, cellene i vår egen kropp tåler kanskje bare en gitt mengde kopieringer, men våre barn fører jo store deler av ditt DNA videre. Så kopieringen fortsetter i en annen kropp. En ny, forbedret revisjon av deg og din kjære.

Se på det som system som får en skikkelig vårrengjøring, som (forhåpentligvis) er enda bedre enn originalen. Ja, for poenget med å få barn med andre er jo nettopp for at avkommet skal være enda bedre rustet for nye miljøer og sykdommer, og derfor søker man ofte etter en god make.

Konklusjon:
I motsetning til visse organismer som baserer seg utelukkende på å kopiere/dele seg og sine celler til det uendelige, så er muligens kroppen for avansert til å utføre det på denne måten. Å få barn er nok derfor et "smart" trekk fra evolusjonen sin side. Kjipt at dine tanker og erfaringer ikke går direkte videre. Selv om du nok vil overføre mye indirekte til dine avkom. Som ja, også lærer mye annet som er mer relevant for den tidsalderen, kulturen og miljøet den vokser opp i.

Endret 28. juli 2014 av Andrull

[kendo]

I tillegg til det Andrull skrev, så er det andre teoretiske grenser for hvor mye menneske celler kan dele seg enn bare interaksjoner med omgivelsene.

 

DNAet hos mennesker, og andre dyr samt planter, består av lineære DNA molekyler, i motsetning til de fleste bakterier som ar et sirkulært DNA molekyl. Dette medfører problemer når DNA skal replikeres, ved at enzymene (biologiske katalysatorer) som replikerer DNA molekylet ikke klarer å replikere de ytterste endepunktene, kalt telomerer, på det lineære DNAet. Derfor vil lineært DNA bli kortere etterhvert som det blir replikert under celledeling. Etter et vist punkt, når DNAet har blitt for kort, vil cellen stoppe å repilkere seg og dø. Så teknisk sett finnes det altså en grense for hvor mange ganger en vanlig celle kan dele seg. Ut i fra det jeg har hørt vil det ta omlag 50 generasjoner av celler før denne grensen møtes.

Men det finnes et gen i genomet vårt som koder for et enzym kalt telomerase som kan forlenge disse endepunktene, med andre ord, motvirke at det lineære DNAet blir kortere. Dette genet blir uttrykt i stamceller og celler involvert i reproduksjon, for ellers ville vi ha dødd ut. Det blir også, mest sannsynlig, uttrykt i de fleste former av kreft, for ellers ville også kreften ha dødd ut av seg selv. I kroppen din, har du som regel en populasjon av stamceller som kan fornye gamle, vanlige celler som dør ut, som f.eks. røde blodceller eller hudceller som må fornyes ofte og ville ellers ha møtt denne tekniske grensen. Men jeg antar at de fleste cellene dine dør av andre grunner enn ved at de når denne grensen for hvor mye de kan dele seg, f.eks. er hudcellene normalt døde ytterst ute i huden som en beskyttende biologisk funksjon.

 

Kilde: BSc i Molekylærbiologi

Endret 28. juli 2014 av kendo

[Djn]

Og sekundært: Ikke overdriv virkningen av "stråling". Ikke all stråling har nok energi til å skade en celle eller DNA. Radiobølger har mindre energi per foton enn synlig lys - så hvis de fraksjonene av en Watt du får fra radiobølger var farlige, burde lyspærer være direkte dødelige.

 

Såvidt jeg kan se får et typisk moderne menneske per år omtrent halvparten av den totale stråledosen fra naturlige kilder (som har vært ca like så lenge moderne mennesker har eksistert), omtrent halvparten fra medisinske kilder (røntgen, CT, strålebehandling), og noen få prosent fra alle andre menneskeskapte kilder. Jeg ville ikke sett på "stråling" som noen viktig begrensning på hvor lenge vi kan leve - sånn med unntak av hudkreft forårsaket av UV-lys.

 

edit: FN har en tabell her, som mener den totale dosen fra menneskelige aktiviteter er omtrent en fjerdedel av den naturlige. Jeg antar det er fordi verden totalt har mye dårligere medisinske tilbud (og dermed mindre medisinsk stråling) enn de amerikanske tallene jeg så på tidligere. De er uansett enige i at de ikke-medisinske ikke-naturlige kildene er så små at det nærmer seg avrundingsfeil, og nevner at mange bor i områder hvor den naturlige bakgrunnsstrålingen er markant høyere.

Endret 28. juli 2014 av Djn

[AnnonymG]

Celler har i utgangspunktet ikke en fast livslengde. Hvor lenge en celle lever kommer an på hvor "frisk" den er. Celler som har inntatt fremmedstoffer, har mutasjon i DNA etc. vil trigge programmert celledød. Men, det er begrenset på hvor mange ganger cellene kan dele seg. Stamceller, noen hvite blodceller, germ celler og kreftceller kan ha ubegrenset celledeling blant annet fordi enzymet "telomerase" er aktivt og syntetiserer telomer på endene av kromosomene. I andre celler utenom disse nevnte, er ikke dette enzymet aktivt, og cellene kan dele seg omlag 50-80 ganger.

 

Noen celler deler seg lite/ikke som f.eks. nerveceller. De nervecellene vi har når vi er ferdig utviklet har vi resten av livet, og hvis disse skades, vil vi miste funksjonen nerven(e) hadde.

[rockPaperScissors()]

Cellene byttes ut hele tiden. Alle cellene i et gitt organ blir byttet ut på 10-20 år. Røde blodceller f.eks lever bare drøyt 80-150 dager avhengig av helsetilstander som diabetes.

Så kroppen er altså yngre enn antall leveår? Herlig.

[Djn]

 

Cellene byttes ut hele tiden. Alle cellene i et gitt organ blir byttet ut på 10-20 år. Røde blodceller f.eks lever bare drøyt 80-150 dager avhengig av helsetilstander som diabetes.

Så kroppen er altså yngre enn antall leveår? Herlig.

 

 

For det meste - som sagt, nerveceller er for det meste et unntak.

 

Men joda, det er mye som det klassiske filosofiske problemet: Hvis du tar en båt, og bytter ut alle bitene etterhvert som de blir slitt - er det fortsatt den samme båten?