Føler at folk er dårlige

[AnonymDiskusjon]

Tror jeg har litt tvangstanker ellerno... nå føles det som folk der ute snakker om at jeg skrev dette her... identifisert ellerno... men hvem vet, det er ikke umulig.

Anonymous poster hash: 71c06...345

[rockPaperScissors()]

Vanskelig å si, men oddsen virker ikke så veldig stor. Du har jo ingen venner skriver du jo selv.

[AnonymDiskusjon]

Stemmer... uansett, det spiller vel ingen rolle. Det er jo bare bekymringer om hva andre måtte mene. Men det er det jo bare ødeleggende å bry seg om... altså spekulasjoner i hva alle andre kan mene... må jo selvsagt bry seg om hva venner bryr seg om, og bry seg om normale sosiale spilleregler.

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Horten Market]

Du har urealistiske ideer om at folk snakker om deg, du har forfølgelsestanker. Du klarer ikke helt å skille mellom disse ideene i ditt indre, og den ytre verden. Du trenger hjelp av en psykolog. Mitt generelle råd er at du avstår fra medikamentell behandling. Forlang terapi uten medisiner.

[Emancipate]

Mitt råd er at du skal ha vurdert medisiner mot dette av en spesialist på psykiske medisiner (dvs. psykiater, ikke psykolog eller fastlege). Det er urealistisk at en tilfeldig psykolog kan fikse dette uten medisiner. Start med å gå til fastlegen, som er den som henviser til spesialister.

Endret 2. august 2014 av Tåkelur

[AnonymDiskusjon]

Mitt generelle råd er at du avstår fra medikamentell behandling. Forlang terapi uten medisiner.

 

Hvorfor det, egentlig? Er medisiner skadelige? Har lurt på det samme selv, men jeg vet jo ikke... jeg er bare en mann. (Som gjør så godt han kan.)

 

Mitt råd er at du skal ha vurdert medisiner mot dette av en spesialist på psykiske medisiner (dvs. psykiater, ikke psykolog eller fastlege). Det er urealistisk at en tilfeldig psykolog kan fikse dette uten medisiner. Start med å gå til fastlegen, som er den som henviser til spesialister.

 

Bruker visst allerede medisiner. Fra spesialist... itte vet je. Har fortsatt fantasien min i (god) behold.

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Horten Market]

 

Mitt generelle råd er at du avstår fra medikamentell behandling. Forlang terapi uten medisiner.

Hvorfor det, egentlig? Er medisiner skadelige?

 

Medisinering bør anses som siste utvei. Du blir ikke frisk av medisiner for slike tilstander, men symptomene kan bli mindre og lettere å leve med. Isteden kan du få bivirkninger som kan være vel så ubehagelige. Det kan bli et valg mellom pest og kolera. Derfor bør alle muligheter for ikke-medikamentell behandling prøves først. Det bør også utredes om symptomene dine kan ha somatiske årsaker, for eksempel fysiske forandringer i hjernen eller mangler i kosthold.

 

Du skriver nå at du går på medisiner allerede. Kan du fortelle hvilke medisiner det er, og for hvilke diagnoser? Har de hjulpet?

[AnonymDiskusjon]

Medisinering bør anses som siste utvei. Du blir ikke frisk av medisiner for slike tilstander, men symptomene kan bli mindre og lettere å leve med. Isteden kan du få bivirkninger som kan være vel så ubehagelige. Det kan bli et valg mellom pest og kolera. Derfor bør alle muligheter for ikke-medikamentell behandling prøves først. Det bør også utredes om symptomene dine kan ha somatiske årsaker, for eksempel fysiske forandringer i hjernen eller mangler i kosthold.

 

Du skriver nå at du går på medisiner allerede. Kan du fortelle hvilke medisiner det er, og for hvilke diagnoser? Har de hjulpet?

 

Det er antipsykotika og stemningsstabiliserende... det har hjulpet, men jeg har mye fantasi og dårlig humør. Blir vel som du sier ja; mindre og lettere å leve med. Diagnoser er uvesentlig syns jeg, siden jeg har hatt sikkert 6.

 

Det var mer "futt" i meg tidligere...

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

[AnonymDiskusjon]

Hvis ikke medisinene du har funker kan du be om å få slutte eller bytte. Det er ikke noe vits i å gå på medisiner som ikke funker.

 

Funker de ikke om jeg ikke blir frisk? Kanskje det er sånn det egentlig er... eller burde være.

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Emancipate]

Jeg postet før jeg hadde lest svaret ditt. De kan funke uten at du blir helt frisk.

[AnonymDiskusjon]

Når man tilbyr "full pakke"; samtaleterapi, medisiner, innleggelse, økonomisk hjelp slik at man slipper å snylte på masete mødre... da er det litt vanskelig å si hva som har hjulpet.

 

For forverring ved seponering - det kan vel like gjerne være en form for abstinens som tilbakefall...?

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Emancipate]

For forverring ved seponering - det kan vel like gjerne være en form for abstinens som tilbakefall...?

Ja, abstinensene ("seponeringssymptomer") går gradvis over, de værste i løpet av den første uka-måneden, så bedre i løpet av et par måneder. Hvis man bare har tatt medisinen en kort tid får man ikke like mye seponeringssymptomer som hvis man har tatt den i lang tid.

[AnonymDiskusjon]

Frister å slutte. Men. Kan jo ikke bare slutte på dagen. Vi får se.

 

Jeg har prøvd tidligere. Slutte på dagen. Det har gått cirka 1 mnd hvor jeg har vært veldig aktiv. Fått gjort mye. Trent... men så har jeg fått veldig mye angst.

 

Kan vel gå bedre med gradvis nedtrapping over mange måneder...

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Horten Market]

Det er antipsykotika og stemningsstabiliserende... det har hjulpet, men jeg har mye fantasi og dårlig humør.

Er denne fantasien du snakker om en bivirkning av medisinene? Dette er jo en viktig del av temaet, hvis dine opplevelser av folk ikke er reelle, men stammer fra ditt eget hode, og kanskje er det bivirkninger fra medisiner.

[AnonymDiskusjon]

Er denne fantasien du snakker om en bivirkning av medisinene? Dette er jo en viktig del av temaet, hvis dine opplevelser av folk ikke er reelle, men stammer fra ditt eget hode, og kanskje er det bivirkninger fra medisiner.

 

Vet ikke jeg vel. Nei, orker ikke mer av disse tankene. Tråd slutt. Takk.

 

Anonymous poster hash: 71c06...345