Føler at folk er dårlige

[AnonymDiskusjon]

De snakker nedsettende om meg når jeg er i nærheten. De parodierer meg. Folk jeg aldri har hatt en samtale med. Men de har likevel en mening om meg. Basert på rykter. Hvorfor kan de ikke passe sine egne saker. Jeg trenger mat, dermed må jeg gå for å handle, og da må jeg på en butikk.

 

Andre som er mer "nære" er heller ikke helt gode. Han ene er sånn at hver gang jeg har en mening om noe eller kommer med et poeng eller noe han ikke vet, så sier han bare "jahh" eller tier. Det er faen meg så irriterende å tenke på. Det er jo et forsøk på nedbryting. Kanskje ikke verdens mest alvorlige, men de tror jaggu de gjør mye for meg. Folk er utrolig selvgode og selvrettferdige.

 

Fakta er at jeg har mye kunnskap om forskjellig. Jeg har høyere IQ enn gjennomsnittet. Men likevel blir jeg behandlet som en som ikke kan noe som helst. Men som likevel er en jævla latsabb som ikke gidder å jobbe. Hva faen, bestem deg, hvis jeg ikke kunne noen ting hadde jeg vel i alle fall ikke klart å jobbe.

 

Jeg har ingen venner, men vet ikke om jeg ville hatt det engang. Syns ikke noen har noen god personlighet.

 

Så, det store spørsmålet. Er det en "feil" at jeg har det sånn? Er det noe som kan behandles, sett at det er feil? Hvordan behandler man det? Jeg bruker allerede medisiner.

 

Kanskje jeg bare ser litt vel svart på det nå...

Anonymous poster hash: 71c06...345

[FrihetensRegn]

Ikke tenk så mye over det, folk er ikke ute etter å ta deg. Men de liker heller ikke å bli fortalt ting eller bli belært av andre, inkl. av deg - selv om det kanskje er interessant for deg å nevne noen fakta. For de av oss som ser på oss selv som over gjennomsnittlig kunnskapsrike, så er det greit å holde det for oss selv og bare bruke kunnskapen om det blir spurt. Jeg har opplevd at folk rett og slett blir sure når de finner ut at jeg vet hva hovedstaden i Laos er eller folketallet i Argentina er, selv om det er helt relatert til samtalen. Mine næreste venner blir potte sure om jeg beviser at de tar feil om noe, om de taper en diskusjon, om de taper i poker, sjakk, FIFA 14 etc. Folk takler ikke å være dårligere enn deg. Det er som med janteloven, ingen skal tro at de er noe spesielt.

 

Spør også andre om hva de syns. Folk liker å bli involvert eller satt pris på at de eksisterer, og det er også den beste måten å få folk til å huske noe, samt at de kommer til å like deg bedre om du involverer dem i en samtale enn å belære dem. Det er et kinesisk idiom som går slik:

 

“Fortell meg, og jeg glemmer

Vis meg, og jeg husker det kanskje

Involver meg, og jeg vil forstå”

 

Venner er ikke viktig. Realiser heller målene dine i livet og venner kommer automatisk.

[Sectoid]

Når "alle" er slemme og "alle" tar feil av deg og "alle" er ute etter å ta deg... så er det som regel deg det er noe galt med. Har du vurdert at du kanskje har noen tvangstanker eller nevroser?

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke snakk om "belæring", det er jo ting som kommer opp naturlig... f.eks. når sikringen gikk så snakket vi om hvor mye kursen holdt. Jeg vet jo at hvis man tar antall ampere på sikringen og ganger med 230 (spenningen), så får man så mange watt kursen holder. Det er altså ikke snakk om "avanserte" ting! Men det virker jo som at når man ikke jobber så skal man ikke kunne noe som helst. Føler at jeg burde holdt meg borte fra slike folk, men jeg er nå selskapssjuk da... det er en i familien.

 

Er det nevrotisk at jeg tror de ansatte på kolonialen snakker nedsettende om meg? Når jeg er der begynner de å snakke om at de koser seg. Det har de gjort flere ganger! Kanskje de tror livet mitt er kos. Vel, det vet jeg lite om, siden jeg ikke vet hvordan andre har det. Men jeg lever i alle fall et patetisk liv som er en totalt failure ift. hvordan planen var.

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Djn]

 

 

Er det nevrotisk at jeg tror de ansatte på kolonialen snakker nedsettende om meg? Når jeg er der begynner de å snakke om at de koser seg. Det har de gjort flere ganger!

 

For å være ærlig: Ja. At tilfeldige butikkfolk snakker om at de koser seg har trolig lite med deg å gjøre.

[Sectoid]

Dette høres ut som tvangstanker, for å være helt ærlig.

[AnonymDiskusjon]

Hm, ok, jeg vet egentlig at jeg har problemer på dette området. Men ta f.eks. hvis man tror all politikk rundt en er korrupt - noe det kanskje ikke er, men i en viss grad er det sannsynligvis korrupsjon.

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Emancipate]

Er det deg TLLM?

[Bytex]

 

Det er ikke snakk om "belæring", det er jo ting som kommer opp naturlig... f.eks. når sikringen gikk så snakket vi om hvor mye kursen holdt. Jeg vet jo at hvis man tar antall ampere på sikringen og ganger med 230 (spenningen), så får man så mange watt kursen holder. Det er altså ikke snakk om "avanserte" ting! Men det virker jo som at når man ikke jobber så skal man ikke kunne noe som helst. Føler at jeg burde holdt meg borte fra slike folk, men jeg er nå selskapssjuk da... det er en i familien.

 

Er det nevrotisk at jeg tror de ansatte på kolonialen snakker nedsettende om meg? Når jeg er der begynner de å snakke om at de koser seg. Det har de gjort flere ganger! Kanskje de tror livet mitt er kos. Vel, det vet jeg lite om, siden jeg ikke vet hvordan andre har det. Men jeg lever i alle fall et patetisk liv som er en totalt failure ift. hvordan planen var.

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

 

 

Jepp, du er spik galen hvis du går rundt og tror ALLE snakker nedlatende om deg. Inkludert oss. Du er bare en i mengden, ingen ser deg engang sannsynligvis.

[AnonymDiskusjon]

Jepp, du er spik galen hvis du går rundt og tror ALLE snakker nedlatende om deg. Inkludert oss. Du er bare en i mengden, ingen ser deg engang sannsynligvis.

 

Ikke alle, men alle på matbutikken f.eks... det har med at jeg ikke jobber å gjøre - og de følger nok med på livsstilen min, de rundt her... ser at jeg sitter oppe til langt på natt. Syns noen sa "forkastelig" tidligere i dag, men er ikke sikker. Men har ikke fått det ordet ut før nå. Det har også med hvordan jeg har oppført meg tidligere å gjøre, jeg har nok dritt meg ut skikkelig. Dette syns de er festlig å snakke om... stakkars meg som må leve i sånn skam, men det er vel ikke noe å gjøre noe med så det er bare å prøve og glemme det.

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

[sedsberg]

Og det er ikke tull!

[rockPaperScissors()]

Det er ikke logisk at de på nærbutikken skal mene noe som helst om deg. Om dine tanker ikke er til å stole på, så vær åpen for at det du tenker ikke stemmer med virkeligheten. Jeg for min del tenker ofte det verste, men logisk sett så erfarer jeg samtidig at hva jeg tenker på forhånd ikke stemmer med mine opplevelser. Så dermed må jeg stille spørsmålstegn med måten jeg tenker på. Er man i tvil om det man tenker er "normalt" så skal man være ydmyk for at verden ser litt annerledes ut enn slik enn selv oppfatter den. Men det er nå min mening.

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke logisk at de på nærbutikken skal mene noe som helst om deg. Om dine tanker ikke er til å stole på, så vær åpen for at det du tenker ikke stemmer med virkeligheten. Jeg for min del tenker ofte det verste, men logisk sett så erfarer jeg samtidig at hva jeg tenker på forhånd ikke stemmer med mine opplevelser. Så dermed må jeg stille spørsmålstegn med måten jeg tenker på. Er man i tvil om det man tenker er "normalt" så skal man være ydmyk for at verden ser litt annerledes ut enn slik enn selv oppfatter den. Men det er nå min mening.

 

Jeg er helt enig i dette altså... det er sånn jeg stort sett tenker, og. At jeg ikke kan stole på meg selv. Altså ikke mtp. handlinger, for jeg er fornuftig sånn sett. Men tankemessig.

 

Men det er vanskelig å leve sånn. Alle søker det å vite ting. Føle at noe stemmer. Har man ikke det, blir det vel mer eller mindre eksistensiell angst - eller hva man skal kalle det.

 

Det verste jeg vet er når folk skal si noe personlig og går veldig "rundt grøten". Fordi jeg blir fryktelig usikker på hva de mener. Jeg klarer som regel å tolke det på en ganske ille måte, noe som gir meg angst - samtidig som jeg har tvil om at det sammensuriet de snakker om faktisk betyr noe.

 

Jeg er litt handicappet sosialt sett, sånn.

 

Jeg vet ikke hva som kan gjøres? Det hjelper i alle fall ikke å undersøke ting. Blir vel mer som "sedsberg" over her sier, ja. Tenke "hva så". Det har jeg blitt oppfordret til veldig lenge, dog...

 

Noen ganger føler jeg meg misfornøyd, som ikke har oppnådd mer i livet, men andre ganger føler jeg meg heldig bare som er født i Norge - født med sølvskje i rævva, ja.

 

Det er noe som heter "de gærne har det godt", og. Jeg slipper f.eks. kjærlighetssorg. Jeg slipper sosiale drama. Jeg slipper kranglefanter på by'n. Aldri så gærnt at det ikke er godt for noe.

 

Dessuten var jeg mye mer ensom tidligere. Da skreik det i meg hver dag. Nå har jeg lært meg å bli mer komfortabel med det. Selv om det ikke bare er en god ting, for da blir man lat/inaktiv i forhold til å utfordre seg ift. det.

 

Men livet er uten mening uansett. Den dagen man ligger i grava spiller det ingen rolle fra eller til om man var sprøytenarkoman eller nobelprisvinner. Mtp. hvor fornøyd man føler seg.

 

Men kanskje når man ligger på dødsleiet. :-/

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Sectoid]

"The less you give a fuck"

Skulle være "The more you give a fuck"

[rockPaperScissors()]

 

Det er ikke logisk at de på nærbutikken skal mene noe som helst om deg. Om dine tanker ikke er til å stole på, så vær åpen for at det du tenker ikke stemmer med virkeligheten. Jeg for min del tenker ofte det verste, men logisk sett så erfarer jeg samtidig at hva jeg tenker på forhånd ikke stemmer med mine opplevelser. Så dermed må jeg stille spørsmålstegn med måten jeg tenker på. Er man i tvil om det man tenker er "normalt" så skal man være ydmyk for at verden ser litt annerledes ut enn slik enn selv oppfatter den. Men det er nå min mening.

Jeg er helt enig i dette altså... det er sånn jeg stort sett tenker, og. At jeg ikke kan stole på meg selv. Altså ikke mtp. handlinger, for jeg er fornuftig sånn sett. Men tankemessig.

 

Men det er vanskelig å leve sånn. Alle søker det å vite ting. Føle at noe stemmer. Har man ikke det, blir det vel mer eller mindre eksistensiell angst - eller hva man skal kalle det.

 

Det verste jeg vet er når folk skal si noe personlig og går veldig "rundt grøten". Fordi jeg blir fryktelig usikker på hva de mener. Jeg klarer som regel å tolke det på en ganske ille måte, noe som gir meg angst - samtidig som jeg har tvil om at det sammensuriet de snakker om faktisk betyr noe.

 

Jeg er litt handicappet sosialt sett, sånn.

 

Jeg vet ikke hva som kan gjøres? Det hjelper i alle fall ikke å undersøke ting. Blir vel mer som "sedsberg" over her sier, ja. Tenke "hva så". Det har jeg blitt oppfordret til veldig lenge, dog...

 

Noen ganger føler jeg meg misfornøyd, som ikke har oppnådd mer i livet, men andre ganger føler jeg meg heldig bare som er født i Norge - født med sølvskje i rævva, ja.

 

Det er noe som heter "de gærne har det godt", og. Jeg slipper f.eks. kjærlighetssorg. Jeg slipper sosiale drama. Jeg slipper kranglefanter på by'n. Aldri så gærnt at det ikke er godt for noe.

 

Dessuten var jeg mye mer ensom tidligere. Da skreik det i meg hver dag. Nå har jeg lært meg å bli mer komfortabel med det. Selv om det ikke bare er en god ting, for da blir man lat/inaktiv i forhold til å utfordre seg ift. det.

 

Men livet er uten mening uansett. Den dagen man ligger i grava spiller det ingen rolle fra eller til om man var sprøytenarkoman eller nobelprisvinner. Mtp. hvor fornøyd man føler seg.

 

Men kanskje når man ligger på dødsleiet. :-/

 

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

 

Vet ikke hvor gammel du er, men her snakker jeg bare om min egen erfaring. Det surrehodet man er født med blir som regel litt lettere å leve med når man blir eldre - når man kjenner seg selv bedre. Å gjøre ett eller annet fysisk som man liker, gjør at hodet roer seg. Å gjøre noe sammen med andre synes å hjelpe (meg) også. Å holde seg unna rusmidler er en meget (meget!) god idé, med mindre du foretrekker å dyrke paranoiaen.

 

Hodet og tankene er en rar greie. Til tross for at man føler seg handikappet som du sier, så har man samtidig fantastiske ressurser som gjør akkurat deg unik. Kanskje du bare behøver å finne en måte å få utnyttet potensialet ditt på? Selv har jeg f.eks. anlegg for å uttrykke meg på lerret, fotografi, og forstå datasystemer. Dette er mye takket være "surrehodet". Ulempene kommer aldri uten fordeler.

 

Å gi "faen" som andre foreslår fungerer ikke for meg i det hele tatt. Jeg kan ikke slå av det indre følelseslivet. Det er ingen "bryter" som kan slås av hos meg. Men det er ok det også.

 

Vet ikke om det jeg skriver gir noen mening for noen andre enn meg selv. YMMV (your milage may vary)!

[sedsberg]

"The less you give a fuck"

 

Skulle være "The more you give a fuck"

"To give a fuck" betyr "å bry seg". Det er derfor de sier "I don't give a fuck" når de driter i noe, eller når de ikke bryr seg.

 

Så nei, det skal være "the less you give a fuck".

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke hvor gammel du er, men her snakker jeg bare om min egen erfaring. Det surrehodet man er født med blir som regel litt lettere å leve med når man blir eldre - når man kjenner seg selv bedre. Å gjøre ett eller annet fysisk som man liker, gjør at hodet roer seg. Å gjøre noe sammen med andre synes å hjelpe (meg) også. Å holde seg unna rusmidler er en meget (meget!) god idé, med mindre du foretrekker å dyrke paranoiaen.

Hodet og tankene er en rar greie. Til tross for at man føler seg handikappet som du sier, så har man samtidig fantastiske ressurser som gjør akkurat deg unik. Kanskje du bare behøver å finne en måte å få utnyttet potensialet ditt på? Selv har jeg f.eks. anlegg for å uttrykke meg på lerret, fotografi, og forstå datasystemer. Dette er mye takket være "surrehodet". Ulempene kommer aldri uten fordeler.

 

Å gi "faen" som andre foreslår fungerer ikke for meg i det hele tatt. Jeg kan ikke slå av det indre følelseslivet. Det er ingen "bryter" som kan slås av hos meg. Men det er ok det også.

 

Vet ikke om det jeg skriver gir noen mening for noen andre enn meg selv. YMMV (your milage may vary)!

 

Ja! Det må jeg. Utnytte potensialet mitt... blir bare så demotivert, men jeg må skjerpe meg! Da blir det nok bedre.

 

(Enig at rusmidler bare er tull, ja.)

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

[AnonymDiskusjon]

Er noen utenfor leiligheten som sa: "Arbeidsfolk! Det er bra!"

 

Får bare drite i det. Det hjelper ikke meg at folk syns jeg burde leve i skam.

Anonymous poster hash: 71c06...345

[Djn]

 

Er noen utenfor leiligheten som sa: "Arbeidsfolk! Det er bra!"

 

Får bare drite i det. Det hjelper ikke meg at folk syns jeg burde leve i skam.

 

Anonymous poster hash: 71c06...345

 

 

Bare ignorer det - det var ikke til deg. Husk at du ikke er verdens sentrum - det meste som skjer, selv i nærheten av deg, har ingenting med deg å gjøre.

Endret 28. juli 2014 av Djn

[AnonymDiskusjon]

Urf... Er bare så misfornøyd med livet... :-/

 

Anonymous poster hash: 71c06...345