Hva er synd?

[Siduction]

Det snakkes jo mye om synd i kristendommen, men hva er egentlig synd?

[Gjest Slettet+981234789]

at folk er kristene

[Quetzalcoatl]

Det snakkes jo mye om synd i kristendommen, men hva er egentlig synd?

Alt som er fyfy i GT og NT.

 

Problemet er at hverken GT eller NT er enige om hva synd er, og det samme gjelder innbyrdes i både GT og NT.

 

Sånn røffelig vil jeg påstå at begrepet "synd" er et skremselsmiddel for å skremme usikre sjeler inn i sekta.

 

Jo flere man bondefanget, jo bedre var det, og det er jo derfor kristninger har reist jorda rundt i århundrer for å misjonere (som de kaller det).

 

Jeg kaller det systematisert hjernevask av urbefolkninger, som de smittet til grunne med meslinger og kikhoste!

[Karl Skapeland]

Det snakkes jo mye om synd i kristendommen, men hva er egentlig synd?

 

Alt som gjør livet verdt å leve. Alt som er deilig.

[G]

Synd er et skremselsvirkemiddel. Er helt enig med innlegg #3 til Quetzalcoatl. Tråden er teknisk sett løst, men det var et artig spørsmål, som leder til mange gode kommentarer.

 

 

For å utdype litt. Mennesket har funnet på en imaginær gud, hvor konseptet til maktmennene (reelle mennesker - f.eks. prester, pave, biskop, en god del kristne som bygger opp under kirkemakten ...) - altså konseptet deres er å få deg til å føle at du gjør noe galt. Altså gi deg en skyldfølelse på en del områder der et normalt menneske ikke føler at handlingen er gal, men helt normal.

 

Kristne er spesiellt opptatt av seksuelle synder, og det er nok fordi det er et tabubelagt tema i utgangspunktet, så du vil ikke løpe til mor, far, bestemor, onkel for å rådføre deg når du kjenner noe er litt ullent omkring kristnes meninger om temaet. Det har gjerne derfor lettere for å passere klart ditt resonneringsfilter.

 

Å resonnere er det smarteste man som menneske kan bedrive, for å ha følere ute for å kunne orientere seg riktig. Der tar kirkemakten et stort standpunkt på dine vegne. De sier: "Stol på den imaginære guden og hans sønn, hellig ånd" - og det der. De sier til og med at det finnes en djevel som frister deg, så du attpåtil ikke kan stole på deg selv riktig til en hver tid.

 

Det finnes ingen slik djevel. Det er bare oppspinn for ytterligere å kunne manipulere deg til å bli en som følger deres (kirkens) rådgivning og diktatur.

 

Anbefales å se (video):

 

 

 

De forsøker å lage en imaginær djevel som hele tiden forsøker å villede deg, dersom du ikke fyller deg med ånden som påstås at finnes, og lever etter strikse leveregler som ikke leder deg i synd.

 

Kirken er et kontrollorgan, og ingen reell og god kilde for at man skal kunne vokse som menneske. Å være god mot andre er noe alle kan få til. Selvfølgelig kan det være vanskelig, men det er bare å begynne litt, så kommer man nok bedre på glid etterhvert. Med eller uten noe imaginær gud ved sin side.

 

Godess bless you (eller det som passer deg)

Endret 25. juli 2014 av G

[Aiven]

Det snakkes jo mye om synd i kristendommen, men hva er egentlig synd?

 

Synd er slikt som blir sett på som nedbrytende for sjela/personligheten. Mye av det som var synd før er i dag kriminelle handlinger. Andre ting, som at sex før ekteskapet var synd, blir regnet for å være hull i hodet blant mange ateister. De fleste kristne snakker lite om synd i dag.

Endret 25. juli 2014 av Aiven

[G]

@Aiven:

Vil absolutt ikke si meg helt enig i utsagnet ditt om at "De fleste kristne snakker lite om synd i dag".

 

Jeg har flere ganger hatt dialog med kristne hvor synd og djevel har vært to svært sentrale tema, for å formidle kirkens budskap.

Endret 25. juli 2014 av G

[Aiven]

@Aiven:

Vil absolutt ikke si meg helt enig i utsagnet ditt om at "De fleste kristne snakker lite om synd i dag".

 

Jeg har flere ganger hatt dialog med kristne hvor synd og djevel har vært to svært sentrale tema, for å formidle kirkens budskap.

 

Ok. Ingen av de kristne jeg kjenner snakker om synd.

[Siduction]

jeg ble ikke så veldig mye klokere av svarene her, men men....

[G]

Da er vi vel til kjernen med hensyn på troen. At noen kristne er mindre evangeliserende enn andre. Den evangeliserende sorten vil som regel dra det fram, for ikke å skulle trå feil i forhold til skriften. For den kristne skal som hovedregel helst alltid følge skriftens bokstav, for viss ikke så risikerer man å bli satt i bås for å ikke være noen "ekte kristen".

 

Mulig dere sjelden snakker om troen da, eller at det er en så god venn du har, at vedkommende er på bølgelengde og kan snakke om alt mellom himmel og jord. Om vær og vind og slikt...

 

 

jeg ble ikke så veldig mye klokere av svarene her, men men....

Vær litt tålmodig da. Tråden har jo såvidt kommet i gang. Anbefaler deg å se videoen ovenfor som jeg la lenke til. Ja det er jo en hel dokumentar, men tar for seg tema synd ganske inngående, og setter den i relasjon til en imaginær djevel. Selvfølgelig vil ikke det som dekkes gi honnør til den kristne gjengen. Men, den avkler det nye testamentets budskap ganske så bra og fint.

Synd er: Å gi andre skyldfølelse, ved å kategorisere dem som syndere og ikke perfekte. Kun jesusen er visstnok perfekt i de kristnes øyne. Og per kristendefinisjon så klarer du deg da aldri uten jesusen. Det korrekte kristenuttrykket blir i forhold til dette da: Nådegaven.

Synd har ofte i fortiden, og gjerne litt i dag også blitt brukt til å stille andre til veggs. Og få tatt rotta på dem, enten ved å degradere dem til noe ubrukelig i forhold til religiøses samfunnsnormer - hvor man i det påfølgende opplever samfunnsutstøtelse, eller rett og slett å bli tatt livet av - jamfør hekseprosesser, inkvisisjonen og slike ufyseligheter.

Ihvertfall i gamle dager i disse større prosessene, så ble synd og ledtog med djevelen svært tett knyttet sammen. Hekseprosesser ble også benyttet av kirkemaktens menn til å stjele attraktive landeiendommer fra de noe velstående bøndene i samfunnet. Noe videoen gir en kommentar om. Så om noen måtte bøte med livet - pytt pytt for den griske og tyranniske typen menneskesinn.

Det finnes også svært brutale torturmetoder som man kan lese mye om fra den tiden.

I Norge har vi i dag religionsfrihet, og det er satt en stopper for å kunne bedrive svovelpredikering. Så den svovelpredikeringen som foregår i dag, er noe mer moderert enn den en gang i nær fortid var.

 

Nye landsmenn, les: gjerne muslimer. Vil endre norske lover, og innføre sharia. Da er vi tilbake til middelalderen straks igjen. Du må ikke tro at ikke også kristendommen kan bli pervertert på ny igjen. Det er bare å se seg litt over dammen, så har man et stjerneeksempel i George W. Bush sitt korstog.

 

Han drev ren politisk drakamp og korstog på samme vis som eldre kristne tradisjoner. Hovedbudskapet til Bush var hele tiden å fremme "axis of evil". At det er onde krefter å bekjempe. Slik stjal han altså til seg store oljeressurser, ikke særlig annet. Resten var jo skalkeskjul.

 

Saddam var en gedigen synder i øynene til Bush, og det var han jo egentlig også i virkeligheten, og få i vesten likte Saddam særlig. Men, han skapte ihvertfall en viss balanse og stabilitet i regionen. Nå har jo Bush ikke fått til noe annet enn anarki der nede, og er det så mye bedre at Iranerne tar over regionen med sine metoder?

 

Bush kom til makten ved å pleie å tale litt i kristenretoriske fraser. Gud er med oss og skal beskytte oss og alt det der.

 

Og Bush sitt andre hovedbudskap, var alltid: "at den som ikke er med oss, han er i mot oss". Så enkelt var det. Og militærmakten var stor, og så skjedde det grusomme krigshandlinger i "kristen"-dommens navn. """AMEN"""

Endret 25. juli 2014 av G

[Karl Skapeland]

jeg ble ikke så veldig mye klokere av svarene her, men men....

Ingen av oss er skriftlærde

[Aiven]

Da er vi vel til kjernen med hensyn på troen. At noen kristne er mindre evangeliserende enn andre. Den evangeliserende sorten vil som regel dra det fram, for ikke å skulle trå feil i forhold til skriften. For den kristne skal som hovedregel helst alltid følge skriftens bokstav, for viss ikke så risikerer man å bli satt i bås for å ikke være noen "ekte kristen".

 

Mulig dere sjelden snakker om troen da, eller at det er en så god venn du har, at vedkommende er på bølgelengde og kan snakke om alt mellom himmel og jord. Om vær og vind og slikt...

 

 

Jeg er kristen selv og har tre gode venner som er prester. Ingen av dem snakker om synd. Har også flere venner som er kristne, ingen av oss snakker om synd. Dine fordommer om kristne stemmer desverre på endel, det er dem jeg også misliker, ikke minst fordi de gir oss alle et dårlig rykte.

 

Det blir feil å skylde på kristendommen for invasjonen av Irak, du sier jo selv at det var en undskyldning og der er vi helt enige. Kriger, som uten unntak handler om å stjele fra andre med makt, trenger et casus belli og kristendommen ble misbrukt i så henseende der.

Endret 26. juli 2014 av Aiven

[G]

Men, dere er jo kristne sammen, og kan nyte en rolig dialog, da dere er sånn relativt sett nokså "på samme side i boken".

 

Vil ikke også dine venner snu litt på det, når dere kommer i kontakt med folk dere vet med nokså stor sikkerhet at ikke er kristne? Hvilken evangeliseringsstil kjører dere da, av ren nysgjerrighet? For kristne vil jo forsøke å spre det gode budskap, siden bibelteksten har "pålagt" dem, eller om du liker oppfordrer bedre, så oppfordrer jo bibelen til evangelisering. Ihvertfall gjør DNT som er satt sammen av tidlig-kirkens menn dette.

 

Oppfordringen er jo så stor, at en dag skal ordet nå alle "verdens hjørner" sies (det også).

 

Jeg kan gjerne omgås kristne, men vil foretrekke om de også ser meg for de syn jeg også har om ting.

 

Mulig jeg har tilegnet meg en for negativ oppfatning, men så vil du se av mine diskusjoner her inne, at jeg også heller betydelig over på ateist-siden. Jeg kan ikke med sikkerhet kalle meg for ateist, men først må man få fram budskapet om all manipulasjon som har skjedd i de kristnes navn. Det er såpass viktig å holde fast ved, for kristne vil ofte overse den biten.

 

Det er gjerne lurt av dem det, for sin egen trosutvikling, det er ikke det jeg tenker på, men å skyve ting under teppe, som om det ikke har skjedd, det er noe jeg misliker.

 

Også vil man finne mange nok kristne, ihvertfall et knippe som skriver her på forumet, som forsvarer bibelteksten meget bokstavelig. Jeg synes jo det forsvaret er forkastelig, i og med all dritten som har vært for noen tusen år siden og opp til moderne tid. Det er jo f.eks. en artikkel som nylig ble postet på HW.no som forteller om kjemisk kastrering av en meget kjent personlighet innen datamaskinens utvikling. Turing heter han. Her:

 

http://www.hardware.no/artikler/na-kommer-filmen-om-datapioneren-alan-turing-med-norsk-regissor/161906

 

Så man skal ikke si at det ikke skjer ting lenger som er meget negative. Og det er jo kjent at kirken forsøker å både innføre mildhet overfor homofile, men også den andre leiren som ønsker dem vekk fra kirken. Også har man noen utrolige historier om ganske mange homofile+pedofile prester innen den katolske kirken. Jeg tipper at mange ikke tenker særlig over at å ha sex med et guttebarn også faller i kategorien homofili.

Endret 26. juli 2014 av G

[Aiven]

Men, dere er jo kristne sammen, og kan nyte en rolig dialog, da dere er sånn relativt sett nokså "på samme side i boken".

 

Vil ikke også dine venner snu litt på det, når dere kommer i kontakt med folk dere vet med nokså stor sikkerhet at ikke er kristne? Hvilken evangeliseringsstil kjører dere da, av ren nysgjerrighet? For kristne vil jo forsøke å spre det gode budskap, siden bibelteksten har "pålagt" dem, eller om du liker oppfordrer bedre, så oppfordrer jo bibelen til evangelisering. Ihvertfall gjør DNT som er satt sammen av tidlig-kirkens menn dette.

Det tviler jeg sterkt på. De jeg kjenner er ikke spesielt opptatt av å evangelisere som jeg har sett, men å leve som gode mennesker, vise nestekjærlighet osv.

 

Oppfordringen er jo så stor, at en dag skal ordet nå alle "verdens hjørner" sies (det også).

 

Jeg kan gjerne omgås kristne, men vil foretrekke om de også ser meg for de syn jeg også har om ting.

Der har vi omtrent felles syn. Min erfaring er at mange ateister blir svært aggresive og personlige når teisme nevnes. Jeg var ateist før og har ingen problemer med å se ting fra en ateists perspektiv. Som regel kommer jeg til samme konklusjon i ulike problemstillinger uansett. Men det er unntakene som skal løftes fram og henges ut. Heldigvis er det bedre afk enn her på forumet

 

Mulig jeg har tilegnet meg en for negativ oppfatning, men så vil du se av mine diskusjoner her inne, at jeg også heller betydelig over på ateist-siden. Jeg kan ikke med sikkerhet kalle meg for ateist, men først må man få fram budskapet om all manipulasjon som har skjedd i de kristnes navn. Det er såpass viktig å holde fast ved, for kristne vil ofte overse den biten.

Jeg tar avstand fra all manipulasjon. Samtidig er det heller regelen enn unntaket i menneskelige maktforhold. Kirken er knapt alene i så måte, hverken for 400 år siden eller i dag.

 

Det er gjerne lurt av dem det, for sin egen trosutvikling, det er ikke det jeg tenker på, men å skyve ting under teppe, som om det ikke har skjedd, det er noe jeg misliker.

Jeg står ikke ansvarlig for det andre kristne gjør, eller har gjort, med mindre jeg kjenner dem og vet om noe. Ingen forskjell fra ateister der.

 

Også vil man finne mange nok kristne, ihvertfall et knippe som skriver her på forumet, som forsvarer bibelteksten meget bokstavelig. Jeg synes jo det forsvaret er forkastelig, i og med all dritten som har vært for noen tusen år siden og opp til moderne tid. Det er jo f.eks. en artikkel som nylig ble postet på HW.no som forteller om kjemisk kastrering av en meget kjent personlighet innen datamaskinens utvikling. Turing heter han. Her:

 

http://www.hardware.no/artikler/na-kommer-filmen-om-datapioneren-alan-turing-med-norsk-regissor/161906

Dette må selvsagt tas et oppgjør med. Jeg tror kirken i Norge er på god vei.

 

Så man skal ikke si at det ikke skjer ting lenger som er meget negative. Og det er jo kjent at kirken forsøker å både innføre mildhet overfor homofile, men også den andre leiren som ønsker dem vekk fra kirken. Også har man noen utrolige historier om ganske mange homofile+pedofile prester innen den katolske kirken. Jeg tipper at mange ikke tenker særlig over at å ha sex med et guttebarn også faller i kategorien homofili.

Ærlig talt, dette tenker de over. Det der er selvsagt totalt forkastelig. Forøvrig har jeg liten kjennskap til den katolske kirken, da jeg tilhører den protestantiske. Kjenner noen katolikker som er bra folk.

Endret 26. juli 2014 av Aiven

[limahc]

Nå ser jeg at tråden "teknisk sett er løst" fordi synd er alt som er "fyfy i GT og NT", men er ikke hvordan man forstår mennesket, menneskenaturen, det overnaturlige (i klassisk forstand), Gud, o.l. ganske avgjørende for hvordan man også forstår synd-begrepet?

[G]

hehe. slik jeg ser det da. Kjør på videre, tråden er jo åpen for alle vinklinger og syn på spørsmålet om "Hva er synd?". Selv om trådstarter så ut til å ligge godt til "venstre" for jesusen, himmelrikets konge. Altså en kristen, om jeg gjetter rett da.

 

Så å forstå mennesket, menneskenaturen og diverse, er forbeholdt kristne, eller har andre folk også noe å tilføye der?

 

@Aiven:

Du svarer svært godt for deg.

 

Om noen tror jeg har noe i mot homofili, siden det ikke nødvendigvis gikk klart fram i mitt forrige innlegg, så er jeg veldig åpen for at homofile skal få delta i samfunnet uten alle skrupler fra både kristne og de ikke kristne.

 

Likevel vil jeg nok synes det virker litt snålt å se to mannfolk kysse. Det er liksom ikke det man er vokst opp med kan en vel kanskje si. Mulig at folk har et mer naturlig forhold til det fra en del andre miljø. Samt hathetskretser med det negative og destruktive perspektivet i motsetning.

 

Jeg har blitt sjekket opp av homofile tre ganger minst. Samt en gang blitt stalket på et bibliotek i løpet av mitt livsløp. To av de oppsjekkingene var mens jeg var ganske ung, så det var pedohomofile muligens disse sin bås var i. Jeg takket nei, og de var ikke noe problem. En gang kom far min bort fordi den ene var litt pågående. Så forsvant han.

Endret 26. juli 2014 av G

[Fustasjeopphengsforkobling]

Nå ser jeg at tråden "teknisk sett er løst" fordi synd er alt som er "fyfy i GT og NT", men er ikke hvordan man forstår mennesket, menneskenaturen, det overnaturlige (i klassisk forstand), Gud, o.l. ganske avgjørende for hvordan man også forstår synd-begrepet?

Jeg mener at tradisjonelt har begrepet synd vært definert som "å bryte Guds bud". Slik sett er vel "fyfy i GT og NT" kanskje et slags forsøk på å forstå det på en pop-ish måte. Uheldigvis stanser folk opp etter en slik pop-ish forklaring idag, og tror at da er den saken biff, ferdig snakka, hva skal vi finne på nå? Men Bibelen er jo et helt fantastisk stykke tekst. Man kan gå så dypt ned i tekstene, og likevel fremdeles ha lenger igjen til bunns, eller man kan også forstå den ganske så overfladisk dersom man ikke har fått så mye tildelt mellom ørene f.eks. Det er jo noe av det fantastiske med den etter min mening, og sånn mener nå jeg at den også må være dersom den skal være inspirert av Gud. Det kan jo ikke være sånn at den kun er ment for de dype. Ei heller kun for de mer enkle. Den bør passe for alle.

 

Men tilbake til tema om synd definert som "å bryte Guds bud", eller popularisert som "fyfy i GT og NT". Det å bryte Guds bud kan jo ikke være helt bra, men om Guds bud er absolutt skrevet i stein til alle tider og steder etc overses vel f.eks. da. Det er jo ikke slik at man absolutt alltid skal overholde budene i GT om å ikke lyve, eller drepe, eller bryte ekteskapet f.eks. - samme hva. Det finnes rett og slett gode grunner for å ikke alltid overholde noe sånn, også bibelsk sett. Moralen er nok objektiv (Dvs at noe er riktig eller galt uavhengig av menneskers mening), selv om den ikke eventuelt også skulle være absolutt. Og det synes jeg er litt interessant fordi det skulle bety at ting kan forandre seg etterhvert (og det gjør det jo i denne kontingente verden). F.eks. vil det kunne sammenlignes med når et barn vokser opp og lærer seg mer og mer hva som er riktig og galt, hva som er god og dårlig oppførsel. Man forventer ikke det samme av en 2-åring som 3, 4, 5 eller en 6-åring. Man forandrer seg som menneske. Man lærer mer, man forstår mer undervegs. Man gis oppgaver man kan hanskes med sett i relasjon til hva man kan forvente. Etterhvert kan man forvente mer og mer av et etter som tiden går. Slik ser jeg for meg Gud og mennesker også. Gud er vår Far.

Vi har utviklet og forbedret moralen opp igjennom tiden sier vi. Da må moralsk utvikling og vekst være mulig. Etterhvert som vi lærer og forstår mer kan også Gud øke våre "utviklingsmål" mer og mer, og forvente mer og mer av oss. Kristendommen og kirkefedre har selvsagt være gode bidragsytere til våre moralske fremskritt, men samtidig kan vi selvsagt også lære mangt og meget av dyktige ikke-troende filosofer o.l. Vi tråkker i salaten i ny og ne alle mann (troende som ikke-troende). Det er jo bare en del av det å være menneske. Samtidig har alle noe vi kan bidra positivt med.

 

Søren Kierkegaard mente at "å bryte Guds bud" ikke kunne være noen god definisjon på begrepet synd. Dette mye pga fariseerne (de lærde på Jesu tid). De som gikk rundt med pekefingeren og "opphøyet seg selv". Gud måtte jo frelse dem fordi de aldri brøt Guds bud sett i deres egne øyne, men Jesus var dem ikke nådig. Fordi de var så høye på seg selv, sin egen status, å se "fine ut for andre". Det som betydde mest for dem, det de virkelig levde for var egentlig ikke Gud, men sin egen selvhøyhet. Derfor er egentlig det en langt dypere synd enn en enkel forbrytelse f.eks. Fordi det er enklere for forbryteren å vende om enn for den som tror han ikke har gjort noe galt. Den som "er så god" at Gud bare "har med å frelse ham" har et mye større problem enn hva vi tradisjonelt tenker på som synd tror jeg. Kierkegaard definerte derfor synd som det "å bygge sin identitet på alt annet enn Gud", og der tror jeg Kierkegaard har et veldig godt poeng.

 

En helt fantastisk video rundt disse tema, og Jobs bok finnes her: http://m.youtube.com/watch?v=kZKuixGmiMw

 

:-)

[Aiven]

En helt fantastisk video rundt disse tema, og Jobs bok finnes her: http://m.youtube.com/watch?v=kZKuixGmiMw

 

:-)

Takker. Dynnamitt!

Endret 26. juli 2014 av Aiven

[G]

 

...

Men tilbake til tema om synd definert som "å bryte Guds bud", eller popularisert som "fyfy i GT og NT". Det å bryte Guds bud kan jo ikke være helt bra, men om Guds bud er absolutt skrevet i stein til alle tider og steder etc overses vel f.eks. da. Det er jo ikke slik at man absolutt alltid skal overholde budene i GT om å ikke lyve, eller drepe, eller bryte ekteskapet f.eks. - samme hva. Det finnes rett og slett gode grunner for å ikke alltid overholde noe sånn, også bibelsk sett. Moralen er nok objektiv (Dvs at noe er riktig eller galt uavhengig av menneskers mening), selv om den ikke eventuelt også skulle være absolutt.

 

Og det synes jeg er litt interessant fordi det skulle bety at ting kan forandre seg etterhvert (og det gjør det jo i denne kontingente verden). F.eks. vil det kunne sammenlignes med når et barn vokser opp og lærer seg mer og mer hva som er riktig og galt, hva som er god og dårlig oppførsel. Man forventer ikke det samme av en 2-åring som 3, 4, 5 eller en 6-åring. Man forandrer seg som menneske. Man lærer mer, man forstår mer undervegs. Man gis oppgaver man kan hanskes med sett i relasjon til hva man kan forvente. Etterhvert kan man forvente mer og mer av et etter som tiden går. Slik ser jeg for meg Gud og mennesker også. Gud er vår Far.

Vi har utviklet og forbedret moralen opp igjennom tiden sier vi. Da må moralsk utvikling og vekst være mulig. Etterhvert som vi lærer og forstår mer kan også Gud øke våre "utviklingsmål" mer og mer, og forvente mer og mer av oss.

 

...Samtidig har alle noe vi kan bidra positivt med.

 

 

Søren Kierkegaard mente at "å bryte Guds bud" ikke kunne være noen god definisjon på begrepet synd. Dette mye pga fariseerne (de lærde på Jesu tid). De som gikk rundt med pekefingeren og "opphøyet seg selv". Gud måtte jo frelse dem fordi de aldri brøt Guds bud sett i deres egne øyne, men Jesus var dem ikke nådig. Fordi de var så høye på seg selv, sin egen status, å se "fine ut for andre". Det som betydde mest for dem, det de virkelig levde for var egentlig ikke Gud, men sin egen selvhøyhet. Derfor er egentlig det en langt dypere synd enn en enkel forbrytelse f.eks. Fordi det er enklere for forbryteren å vende om enn for den som tror han ikke har gjort noe galt. Den som "er så god" at Gud bare "har med å frelse ham" har et mye større problem enn hva vi tradisjonelt tenker på som synd tror jeg. Kierkegaard definerte derfor synd som det "å bygge sin identitet på alt annet enn Gud", og der tror jeg Kierkegaard har et veldig godt poeng.

 

En helt fantastisk video rundt disse tema, og Jobs bok finnes her: http://m.youtube.com/watch?v=kZKuixGmiMw

 

:-)

 

 

 

 

Gud er per kristen definisjon uforanderlig, men allmektig. Kanskje et kontrovers det sett med menneskeøyne. Oj to ting på en gang!

 

Jesusen har alltid eksistert per definisjon i "Genesis" - altså startkapittelet av bibelen. Han blir gjenfødt, og endrer en hel masse. Men, bibelen unngår å gjøre guden uforanderlig ved å introdusere jesusen for massene, i og med at han alltid har eksistert.

 

Skal man pirke på ting, så må jo begrepet synd da også være uforanderlig om man er bokstavtro. Du kan ikke da tillate deg at en synd som er skrevet ned i bibelen skal bli mildere og fjernes med tiden.

 

Personlig synes jeg synd er et maktverktøy ment for å kontrollere en befolkningsmasse. Nok om det for dette innlegget ihvertfall. Jeg har sikker ytret det til dels mange ganger i flere andre tråder allerede.

 

Jeg tror med andre ord, at synd er et begrep som enkelt og greit er oppdiktet av mennesket. Ikke noen gud som har fortalt at slikt eller slikt er syndig og ikke syndig..

 

Om det du skriver om "våre utviklingsmål" som du kaller det:

Det betinger at guden finnes. Det er fremdeles kun en påstand de kristne kommer med. Derfor må de kristne klamre seg til troen.

 

Jeg synes også det om troen kan virke som et maktverktøy fra kirkemakten. Jeg kunne for eksempel latt det skure, men skal man ikke kunne forvente en dialog da, mellom denne "fantastiske kjærligheten" og deg og meg? Jeg synes det gjerne er rimelig taust. Bortsett fra en del kristne som sier de snakker og møter "vedkommende" hyppig. jaja. Vi får kanskje ikke vite noe i dette livet, eller kanskje heller aldri. Nok om det ..

 

Hva er så fantastisk med bibelmoral da? Jeg synes det er finere med kjærlighetsavsnittene jeg. Moralen står lagelig til for å misbrukes den. Kjærligheten vet du med sikkerhet at er ekte om du opplever den mellom medmennesker. Den lar seg vanskelig forfalske, for jeg tror mennesker har gode antenner for slikt. Selvfølgelig finnes det en fase som kalles forelskelse, som gjør blind. Men, den går jo over til slutt.

 

Er dere forelsket i jesusen?

Endret 26. juli 2014 av G

[Romeren]

jeg ble ikke så veldig mye klokere av svarene her, men men....

Jesus definerer vel greit det som er syndens natur og "ramme": "Synden er at de ikke tror på meg." Så enkelt og så dyptgripende. Av dette følger brudd på budene, ukjærlighet mot andre og andre detaljer vi saktens kan diskutere.

 

Det originale greske ordet som brukes for "synd" i det nye testamente kommer fra bueskytternes verden og betyr "å bomme på målet". Overført til troen kan vi si at å ikke tro på Gud og Jesus er å bomme på vår hensikt som menneske, det vi er skapt til. Resten følger av dette.